SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Læringsledelse Herefoss skole rektor: Jarle Tommy Hansen Adresse: Torsbumoen, 4766 Herefoss e-post:

2 INNHOLDSLISTE 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Refleksjonsspørsmål 8. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga! 2

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Region Kristiansand: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Region Kristiansand. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har lang erfaring med ekstern skolevurdering både lokalt og i regi av Utdanningsdirektoratet. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis et framtidsbilde. Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kvalitetsmål og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på. Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives! 3

4 ! Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Region Kristiansand Åse Paulsen Koordinator! 4

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Herefoss skole og SFO 2017/2018 Herefoss skole er en offentlig, fådelt barneskole. Det er 35 elever på skolen. Skolen er tredelt: klasse (9 elever), klasse (7 elever) og klasse (19 elever) klasse har 19 undervisningstimer a 60 minutter pr. uke klasse har 22 undervisningstimer a 60 minutter pr. uke. Skolen har i underkant av 4 lærerårsverk samt 0,6 årsverk til administrasjon, og 0,4 assistentårsverk til SFO. Skolen har et flott uteområde: Lekeplass, stor fotballbane, ballbinge, skog, bekk, asfaltplass og gressplener til lek. Et skrånende jorde rett ved skolen er perfekt til aking og ski-aktiviteter om vinteren. Bygdas lysløype ligger bare 100 meter fra skolen. Skolen også egen lavvo. Skolen har valgt vurderingstemaet Læringsledelse fordi vi ønsker, og ser at det er nødvendig å forbedre oss på dette området. Over tid har det vært det vært utfordringer med uro i undervisningen. Skolen har prøvd ut ulike metoder for å bedre dette, men har opplevd liten effekt. Det har vært utfordrende å ha et godt læringstrykk som fremmer læring og trivsel for alle. Skolen har hatt et stort prosentvis fravær som har gjort dette arbeidet ekstra krevende. For å få hjelp til å endre rutiner/holdninger i forhold til læringsledelse ønsket vi å få en ekstern vurdering på dette området.! 5

6 3 VURDERING! Skolevurdering Endring av praksis! 6

7 Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Tema:Læringsledelse 4 FRAMTIDSBILDE Kvalitetsmål Elevperspektiv Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Tegn på god praksis 1.1. Elevene har gode relasjoner til medelever og de voksne 1.2. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 1.3. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring 1.4. Elevene vurderer eget og medelevers arbeid Lærerperspektiv De voksne har god kompetanse i læringsledelse og god forståelse av sin lederrolle. Foreldreperspektiv Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Organisasjonsperspektiv Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse 2.1. Læreren jobber aktivt med å bygge relasjoner til elevene Lærerne har sammen med elevene innarbeidet tydelige og rutiner for elevgruppa 2.3. Lærerne er tydelige ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning av læringsøkten Det er sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet i læringsøktene Foreldre kjenner til hva elevene skal lære og hvordan de lærer 3.2. Foreldrene får konkrete tilbakemelding om sitt barns læringsutbytte Foreldrene får tydelige tilbakemelding på hva sitt barn må gjøre for å utvikle seg i faget 3.4. Forventningene mellom skolen og foreldre er avklart og foreldrene bidrar positivt til elevens læring og utvikling Organisasjon 4.1. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse 4.2. Skolen har en felles forståelse av, og retningslinjer for, god læringsledelse 4.3. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte.! 7

8 !! 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Kvalitetsmål: Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Kvalitetsmål: De voksne har god kompetanse i læringsledelse og god forståelse av sin lederrolle. Tegn på god praksis: 1.1. Elevene har gode relasjoner til medelever og de voksne Læreren jobber aktivt med å bygge relasjoner til elevene. Fra ståstedsanalysen: 40. Lærerne viser interesse for hver enkelt elev 100,0% 0,0% 0,0% 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev 80,0% 20,0% 0,0% 42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene 100,0% 0,0% 0,0%! Fra elevundersøkelsen: Snitt Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4,3 Lærerne vektlegger gjennom samtaler og ståstedanalysen at de har et sterkt fokus på å bygge gode relasjoner. Elevene sier at de opplever at det er gode relasjoner og bekrefter dette i elevundersøkelsen. Foreldrene fremsnakker skolen og opplever at læreren bryr seg om elevene. Skolen har innarbeidet en rutine som de kaller, Skalaen. Læreren samler elevene i klassen og spør hver enkelt om hvordan de har det på en skala fra 0-10 hvor 10 er best. Videre stiller lærerne oppfølgingsspørsmål til hver enkelt elev for å spørre om det er noe de ønsker å snakke om eller dele med gruppa. Læreren gir også elevene tilbud om samtale etter timen om det er noe de ikke ønsker å dele med gruppa. Læreren på skolen noterer ned hva elevene sier fra gang til gang slik at de kan følge utviklingen til hver enkelt elev og fort fanger opp om det er elever som mistrives. Gjennom samtaler med elevene kommer det tydelig frem at de setter pris på Skalaen som en oppstarten av dagen og elevene opplever at lærerne bryr seg om de.! 8

9 ! Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse Tegn på god praksis: 4.1. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Fra ståstedsanalysen: 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse 100,0% 0,0% 0,0%! Gjennom samtale med lærerne kommer det frem at skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. Dette bekrefter også lærerne gjennom ståstedsanalysen. På grunn av sykefravær i personalet har rektor en periode blitt nødt til å undervise mer og har derfor ikke kunnet jobbe like mye med pedagogisk utvikling. Dette er nå ordnet, slik at alt ligger til rette for å kunne jobbe mer med skoleutvikling fremover. Rektor på skolen underviser 40% og har 60% administrasjon. Tegn på god praksis: 4.3. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Slik svarer lærerne i ståstedsanalysen: 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte 80,0% 20,0 % 0,0% 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring 100,0% 0,0% 0,0%! Ledelsen legger til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i personalet. Dette bekreftes av lærerne. Skolen har strukturert fellestiden med faste møter onsdager og torsdager til pedagogisk utviklingsarbeid. I fellestiden har lærerne brukt tid på å diskutere både oppstart og avslutning av timer. Lærerne har i fellesskap gått gjennom heftet Klasseledelse fra Pedlex. Lærerne forteller at de jevnlig drøfter både undervisningsopplegg og elevenes utvikling. I tillegg til dette er det er satt av tid til dette i fellestiden på skolen.! 9

10 Tegn på god praksis: 4.4. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. Fra ståstedsanalysen: 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte 100,0% 0,0% 0,0%! I samtale med lærerne kommer det tydelig frem at samtlige er lojale til felles beslutninger og følger dette opp i sitt daglig arbeid. Dette bekreftes av rektor og underbygges av ståstedsanalysen.! 10

11 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kvalitetsmål: Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Tegn på god praksis: 1.2. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Fra ståstedsanalysen: 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 40,0 % 60,0 % 0,0%! Vi har ikke funnet tegn på at elevene er godt innforstått med kompetansemålene de arbeider mot. Læringsmål brukes delvis på skolen, men vi har sett at disse sjelden er tett knyttet opp mot kompetansemålene i læreplanen. Kompetansemålene i seg selv er ikke i bruk hos elevene. Ukebrev brukes på alle trinn. Disse sendes med elevene hjem og/eller legges ut på skolens hjemmeside. Ukebrevene inneholder læringsmål for uka, men når elevene forteller om bruken av mål beskriver de som regel heller gjøre-mål som «gjør 8 oppgaver videre» enn mål om å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Dette bekreftes av lærerne, som sier at dette er et av områdene de er ganske «blanke» på. De forteller at de bruker læringsmål ved en del anledninger, men at dette ikke er en innarbeidet rutine. Lærerne opplever at læringsmålene som er i bruk, gjenspeiler kompetansemålene. Videre forteller lærerne at de ofte ender opp med å bruke læringsmål fra læreverket til de ulike fagene. Etter en gjennomgang av et utvalg av skolens års-/halvårsplaner og ukebrev finner vi at læringsmålene i planene kun til en viss grad dekker kompetansemålene fra L-06. Ingen av elevene er kjent med begrepet kompetansemål eller at disse finnes. Foreldrene er også ukjente med begrepet kompetansemål.! 11

12 ! Kvalitetsmål: De voksne har god kompetanse i læringsledelse og god forståelse av sin lederrolle. Tegn på god praksis: 2.3. Lærerne er tydelige ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning av læringsøkten. Slik svarer lærerne i ståstedsanalysen: 20. Det er god arbeidsro i undervisningsøktene på vår skole 0,0% 60,0 % 40,0 % Vi har sett få tegn på tydelige rammer rundt læringsøktene. Både lærere og elever forteller om rutiner ved begynnelsen og avslutningen av en dag. Disse rutinene er stort sett bygget opp rundt klasseadministrasjon. Rutinen for de andre læringsøktene i løpet av skoledagen handler om at lærer gir beskjed om hva det skal arbeides med denne timen. Hverken lærere, elever eller ledelsen kan vise til faste rutiner knyttet til elevenes læring. Dette støttes av de observasjoner vi har gjort. Elever og lærere kan ikke vise til nevneverdige eksempler på at elevene får medvirke i egen læring, hverken i innhold, arbeidsmåter eller vurdering.! 12

13 ! Kvalitetsmål: Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Tegn på god praksis: 3.2. Foreldrene får konkrete tilbakemelding om sitt barns læringsutbytte Foreldrene får tydelige tilbakemelding på hva sitt barn må gjøre for å utvikle seg i faget Fra ståstedsanalysen: 7. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling 20,0% 80,0% 0,0% 10. På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever 0,0% 100,0% 0,0%! Fra elevundersøkelsen: Snitt Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 2,8 Skolen gjennomfører planlagte foreldremøter og konferanser. Foreldrene etterlyser konkrete faglige tilbakemeldinger som forteller hva deres barn mestrer i hvert fag. De får sjeldent eller aldri konkrete faglige tilbakemeldinger som forteller hva deres barn må gjøre for å forbedre seg i faget. Dette bekreftes i samtale med lærerne og rektor. Elevene bekrefter gjennom samtaler og elevundersøkelsen, at de sjeldent får konkrete fremovermeldinger. Foreldrene utrykker at de er usikre på hva skolen forventer av dem i oppfølging av elevens faglige utvikling. Gjensidige forventinger er ikke tydelig avklart. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse Tegn på god praksis: 4.2. Skolen har en felles forståelse av, og retningslinjer for, god læringsledelse Skolen har ikke etablert en felles forståelse av, og retningslinjer for, god læringsledelse. At skolen har valgt emnet «læringsledelse» for denne rapporten, når de vet at en felles forståelse ennå ikke er etablert, vitner om stort mot fra skolens side.! 13

14 7 REFLEKSJONSSPØRSMÅL 8 VIDERE ARBEID En tid etter at skolevurderinga er gjennomført, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/ skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering. Herefoss Ole Martin Kyllo Skolenettverket ekstern vurdering Region Kristiansand Erling Bjørnholmen Skolenettverket ekstern vurdering Region Kristiansand! 14

15 Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, rektor, lærere og foresatte Eksterne vurderere: Ole Martin Kyllo og Erling Bjørnholmen Begrunnelse for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Når Hva Hvem Forberedende møte mellom rektor og vurderere Skolen sender i etterkant av møtet dokumentasjon som, Ståstedsanalysen, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og annen relevant dokumentasjon. Rektor/Vurdererne Uke 5 Skolen får tilsendt fremdriftsplanen Vurdererne Uke 5 Rektor inviterer sektorsjef, representanter fra FAU og eventuelt andre til rapport presentasjon torsdag kl Rektor Uke 6 Frist for oversendelse av fremtidsbildet til skolen Vurdererne Uke 6-7 Skolen gjennomfører ståstedsanalysen Rektor Uke 7 Skolen drøfter resultater av ståstedsanalysen Rektor Uke 7 Uke 9 Skolen drøfter fremtidsbildet og oversender merknader til vurdererne Vurdererne sender endelig utkast til fremtidsbilde til skolen Rektor Vurdererne Uke 9 Vurdererne utarbeider samtaleguider og oversender skolen Vurdererne! 15

16 Uke 9 Skolen forbereder vurderingen. Alle ansatte, elever og foresatte skal få innsyn i fremtidsbildet og tilsendte samtaleguider. Rektor Uke 10 Uke 11 Utarbeidelse av timeplan for vurdereruka: Mandag: Møte personalet for en kort presentasjon mandag morgen. Møte med ledelse mandag morgen rett etter morgenmøtet. Samtale med alle elevene fra 5-7 trinn Samtale med ledergruppa /rektor på slutten av hver arbeidsdag. Samtaler med lærere og fagarbeidere. Observasjon. Foreldremøte. Tirsdagen: Samtale med alle elevene fra 1-4 trinn Samtale med ledergruppa /rektor på slutten av hver arbeidsdag. Observasjon. Rapportskriving Onsdag: Samtale med ledergruppa /rektor på slutten av hver arbeidsdag. Observasjon. Rapportskriving Torsdag: Kl Presentasjon av rapporten for rektor Kl Presentasjon for personalet og inviterte. Endelig rapport oversendes skolen og Ped senter Frist Rektor og Vurdererne Vurdererne! 16

17 Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kvalitetsmål og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside Vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i (f.eks) samtlige klassetrinn ved skolen (kan endres ved behov).! 17

18 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Samtaleguide Elever, Herefoss skole Hva er bra ved å være elev på Herefoss skole? Hvordan har du det sammen med dine medelever? Tror du lærerne liker deg? Hvordan vet du det? Hva betyr det at læreren er streng? Er lærerne på Herefoss strenge? Vet du hva du skal lære? Hvordan vet du det? Får du være med å bestemme hva dere skal lære? Får du være med å bestemme hvordan dere skal lære? Pleier dere å jobbe mye likt, eller jobber dere på mange ulike måter? Hvordan får du vite om du har gjort et bra arbeid? Hvordan ser/høres det ut når du får vite om du har gjort et bra arbeid? Får du være med å si noe om hvor bra du har arbeidet? Hvordan? Får du være med å si noe om hvor bra medelever har arbeidet? Hvordan? Er det noe dere alltid gjør i en time eller i løpet av en dag? Hvordan pleier en time å starte? Hvordan pleier en time å slutte? Snakker du med foreldrene dine om hva du lærer og hvordan dere arbeider på skolen?! 18

19 Samtaleguide Foreldre, Herefoss skole Kjenner dere begrepet kompetansemål? Hva menes med konkrete tilbakemeldinger? Hva er bra ved å være forelder på Herefoss skole? Har dere inntrykk av at lærerne har gode relasjoner til elevene? Har dere inntrykk av at elevene forstår hva de skal lære? Har dere inntrykk av at elevene er engasjerte og får være med å bestemme over egen læring? Har dere inntrykk av at elevene får vurdere eget og medelevers arbeid? Har dere inntrykk av at lærerne har gode rutiner for læringsarbeidet? Har dere inntrykk av at elevene får bruke ulike arbeidsmåter i læringsarbeidet? Kjenner dere til hva elevene skal lære? Kjenner dere til hvordan deres barn lærer best? Får dere konkrete tilbakemeldinger om læringsutbyttet til deres barn? Hvordan? Får dere vite konkret hva deres barn må gjøre for å utvikle seg i faget? Opplever dere at forventningene mellom skole og hjem er avklart? På hvilke måter bidrar dere til deres barns læring og utvikling? Har dere inntrykk av at beslutninger som fattes på skolen blir lojalt fulgt opp av alle ansatte?! 19

20 Samtaleguide Ansatte, Herefoss skole Hva er bra ved å være ansatt på Herefoss skole? I hvilken grad stemmer det at Elevene har gode relasjoner til medelever og de voksne? Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot? Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring? Elevene vurderer eget og medelevers arbeid? Læreren jobber aktivt med å bygge relasjoner til elevene? Lærerne har sammen med elevene innarbeidet tydelige rutiner for elevgruppa? Lærerne er tydelige ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning av læringsøkten? Det er sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet i læringsøktene? Foreldre kjenner til hva elevene skal lære og hvordan de lærer? Foreldrene får konkrete tilbakemelding om sitt barns læringsutbytte? Foreldrene får tydelige tilbakemelding på hva sitt barn må gjøre for å utvikle seg i faget? Forventningene mellom skolen og foreldre er avklart og foreldrene bidrar positivt til elevens læring og utvikling? Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse? Skolen har en felles forståelse av, og retningslinjer for, god læringsledelse? Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanse-utvikling i arbeidet med læringsledelse? Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte?! 20