Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Fossen skole ligger flott til øverst i Vadsø, med kort avstand til friluftsområde. Skolen har ca 130 elever som er fordelt på 1.-4.trinn og har egen skolefritidsordning. Enhetsleder ved skolen er Arne Leikvoll. Fagleder er Eva Fiskebeck. Skolen har 31 ansatte

4 III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Vadsø kommune er med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Som følge av det samt resultatene i Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene har utbytte av vurderingen Lærernes vurdering stimulerer til læring og utvikling Foreldrene er involvert i elevenes læring og utvikling Tegn på god praksis Elevene er kjent med sine læringsmål Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut fra Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til sine mål Eleven er bevisst på hvordan de best lærer Læreren tydeliggjør læringsmål for elevene Læreren gir den enkelte elev begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger Lærerne gir oppgaver tilpasset elevenes nivå Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Foreldrene kjenner elevenes læringsmål Foreldrene/foresatte er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i læringsarbeidet I foreldrekonferansen mellom elev/lærer/foreldre blir det lagt vekt på dialog rundt elevens utvikling og læring - 4 -

5 Skolen er en lærende organisasjon Foreldrene blir orientert om resultater på kartleggingsprøver Skolen har felles forståelse av vurderingsbegrepet Skolens ansatte er bevisste på hvordan gi gode tilbakemeldinger Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon rundt vurderingspraksisen ved skolen Resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av læringsarbeidet V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene har utbytte av vurderingen Elevene er kjent med sine læringsmål Kriterium: Lærernes vurdering stimulerer til læring og utvikling Læreren tydeliggjør læringsmål for elevene Både elever og lærere forteller at det er mål på ukeplanen. Vi så læringsmål på ukeplaner fra alle trinn. Alle lærere skriver mål på tavlen og/eller gjennomgår målene muntlig for hver time. I flere klasserom så vi målene fra ukeplanen forstørret opp og hengt på veggen. Vi observerte altså både mål for den enkelte time og mål for uken. Fra Ståstedsanalysen ved Fossen skole: Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 12/13 85,7 % 14,3 % 0,0 % - 5 -

6 Kriterium: Foreldrene er involvert i elevenes læring og utvikling Foreldrene kjenner elevenes læringsmål Foreldrene er informert om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn videre i læringsarbeidet I samtale med foreldrene forteller de at de kjenner til elevenes læringsmål fra ukeplanen. Foreldrene forteller også at de blir informert på foreldrekonferansen og på foreldremøtene om hvordan de kan hjelpe og motivere sitt barn i læringsarbeidet. Lærerne bekrefter også dette. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har satt av tid til systematisk erfaringsdeling og refleksjon av vurderingspraksisen ved skolen I samtale med ledelsen og lærerne kommer det frem at det er satt av ukentlig møtetid til erfaringsdeling og refleksjon rundt temaet vurdering. Skolene i Vadsø kommune er med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring og også fra kommunalt hold er det satt av felles tid slik at skolene kan møtes til erfaringsdeling og refleksjon rundt temaet vurdering. I skolens egen tiltaksplan er det satt opp milepæler og tiltak for skoleåret Fra Organisasjonsanalysen ved Fossen skole Lærerne bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan nye undervisningsmetoder kan innarbeides på hele skolen. Uenig Enig Snitt 0,0 % 21,4 % 42,9 % 28,6 % 7,1 % 3,2 Vi ser at det har skjedd en tydelig endring i oppfatningen av hvordan fellestiden brukes ved Fossen skole fra Organisasjonsanalysen ble tatt vinteren 2013 og frem til nå

7 VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene har utbytte av vurderingen Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger i forhold til sine mål I samtale med elevene kommer det frem at de får tilbakemeldinger i form av ros, stjerner, stempel og lignende. De sier de får tilbakemelding om å øve mer og ikke slurve. Kriterium: Lærernes vurdering stimulerer til læring og utvikling Læreren gir den enkelte elev begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger I samtale med lærerne kommer det frem at de gir både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger til den enkelte elev. Tilbakemeldinger gis også til hele klassen. I samtalene med lærerne kommer det også fram at de ønsker å øke kvaliteten på tilbakemeldingene. Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å være mangelvare i grunnopplæringen. (St.meld. nr. 31) Evalueringen av Reform 97 viste at elever ofte er usikre på hva de skal lære og at lærerne ikke gir nok læringsstøttende tilbakemeldinger. 3-1 Forskrift til opplæringsloven Rett til vurdering Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering. Link til vurderingsverktøy om tilbakemeldinger: Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolens ansatte er bevisste på hvordan gi gode tilbakemeldinger Resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse og brukes til forbedring av læringsarbeidet Skolen har utarbeidet en tiltaksplan og satt som fokusområde det 3.prinsippet i Vurdering for læring. Elevene skal få råd om hvordan de skal forbedre seg. Både ledelsen og lærerne uttrykker at de er i startgropa og har en vei å gå for å øke kvaliteten på tilbakemeldingene. Resultatet fra Ståstedsanalysen viser også at en stor del av kollegiet mener de kan bli bedre på å gi gode tilbakemeldinger. Lærerne og ledelsen sier at bevisstheten rundt hva som er en god tilbakemelding har økt etter at de startet utviklingsarbeidet Vurdering for læring. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 12/13 57,1 % 42,9 % 0,0 % - 7 -

8 I samsvar med resultatet på organisasjonsanalysen og etter samtale med lærere og ledelse kommer det frem at skolen har manglet et system for drøfting og oppfølging av resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. I følge ledelsen er dette nå satt fokus på. Fra Organisasjonsanalysen Resultatene fra elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig brukes som utgangspunkt for endringer av undervisningspraksis på denne skolen. Resultater fra kartleggingsprøver drøftes av lærere og ledelse. Resultater fra nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse. Uenig Enig Snitt 57,1 % 7,1 % 21,4 % 7,1 % 7,1 % 2,0 42,9 % 14,3 % 21,4 % 14,3 % 7,1 % 2,3 57,1 % 14,3 % 21,4 % 0,0 % 7,1 % 1,9 Utdanningsdirektoratet har lagd veiledninger til nasjonale prøver både for lærere, skoleledere og skoleeier. Her finner man tips og råd til hvordan man følger opp resultatene på alle nivå. I tillegg har Utdanningsdirektoratet materiell knyttet til kartleggingsprøver og bruken av disse. Aktuelle refleksjonsspørsmål til veien videre: Hvordan kan skolen i fellesskap få et felles vurderingsspråk som øker kvaliteten på tilbakemeldingene til elevene? Hvordan kan skolen knytte læringsfremmende tilbakemeldinger opp mot de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter? Hvordan kan skolen utvikle en felles praksis på gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver med tiltak og evaluering av igangsatte tiltak? Hvordan kan skolen systematisk bruke resultater fra nasjonale prøver for å forbedre læringsarbeidet på alle trinn ved skolen? - 8 -

9 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Skolens ledelse, skolens lærere, utvalg av elever på alle trinn og utvalg av foreldre fra alle trinn. Eksterne: Sonja Helen Næss og Kristin Maria Myrland Skibenes Begrunnelse for valg av informanter Disse informantene ble valgt siden vurderingstemaet angår både elever, lærere, foreldre og ledelse. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Uke 38 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Tirsdag : Møte med rektor/presentasjon for personalet : Observasjon (Intervju elever) 1. trinn : Lunsj : Observasjon 3.trinn : Intervju elever 3.trinn : Intervju ansatte 1. trinn : Intervju ansatte 3.trinn : Møte intervju rektor : Møte med foreldrekontaktene Onsdag : Observasjon (Intervju elever) 2. trinn : Intervju/ Lunsj - 9 -

10 : Observasjon 4.trinn : Intervju elever 4.trinn : Intervju ansatte 2. trinn : Intervju ansatte 4. trinn : Møte ledelse Torsdag : Fremlegging av rapport for ledelse : Fremlegging av rapport for personalet, foreldrekontakter og representanter fra skoleeier Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Gjennomføring av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen tidlig på våren Kjørte prosess hvor kollegiet så på læringsresultater og tidligere gjennomført Ståstedsanalyse. Ansatte ble forberedt på spørsmålene i del D av Ståstedsanalysen samt at man snakket om hva ståstedsanalysen er og hvorfor tar vi den. Brukte fellestid i forkant og til gjennomføring. Ståstedsanalysen tok de pedagogisk ansatte og Organisasjonsanalysen tok alle ansatte, inkludert SFO. Prosessen etterpå ble kjørt i utviklingsteamet og i hele kollegiet. Hva ser vi? Brukte vurderingskrysset i etterkant på hva vi skulle jobbe videre med. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse fikk vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel utviklingsplan, ukeplaner, osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre, lærere og ledelsen på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis

11 Møte For å innhente informasjon fra foreldrene har vi hatt foreldremøte med foreldrekontaktene. Her arbeidet foreldrene i grupper og svarte på spørsmål fra samtaleguidene. Det møtte 11 av 16 foreldrekontakter. Observasjon For å se planer i praksis er observasjon en metode som er valgt brukt. Må presisere at det bare observeres 1,5 time på hvert trinn, og det er på bakgrunn av denne observasjonen vi kan si noe om hva vi ser av praksis i klasserommet. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elever Hva er bra med Fossen skole? Får dere vite hva dere skal lære i alle fag? Hvordan får dere vite det? Vet dere hva dere blir vurdert på i skolen? Hvordan får dere vite dette? Vet dere hva læreren ser etter i arbeidet deres for at de skal mene/vurdere at det er bra? Hvordan får dere vite dette? Får dere vite hvordan dere kan bli bedre i de ulike fagene? Gi eksempler. Vet du hvordan du best lærer? Hvordan har du fått kjennskap til det? Samtaleguide for lærere Hva er bra med Fossen skole? Hvordan får elevene kjennskap til læringsmålene i de ulike fagene? Får alle elevene begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger? Hvordan gjøres det? Når? Hvordan tilpasser dere oppgavene til elevenes nivå? Hvordan får foreldrene kjennskap til læringsmålene? Hvordan blir foreldrene orientert om resultater på kartleggingsprøver? Hva legges det vekt på i foreldrekonferansen? Hvordan bruker dere resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge undervisningen best mulig? Har skolens ansatte en felles forståelse av vurderingsbegrepene? Hvordan har dere arbeidet med å få dette? Er skolens ansatte bevisste på hvordan gi gode tilbakemeldinger?

12 Samtaleguide for foreldre Hva er bra med Fossen skole? Får dere informasjon om hva elevene skal lære i alle fag? Hvordan? Hvordan blir hjemmet informert om hvordan foreldre kan hjelpe og motivere sine barn i læringsarbeidet? Hvordan deltar dere foreldre rundt elevens utvikling og læring? Er foreldrekonferansen mellom hjem/skole preget av dialog rundt elevens utvikling og læring? Hvordan informeres foreldre om resultater fra kartleggingsprøver? Samtaleguide for skolens ledelse Hva er bra med Fossen skole? Hvordan har ledelsen lagt opp til at skolens ansatte har fått en felles forståelse av vurderingsbegrepet? Hvordan og hvor ofte har skolens ledelse lagt opp til erfaringsdeling og refleksjon rundt vurderingspraksisen på skolen? Hvordan har skolens ledelse lagt opp til kompetanseheving og erfaringsdeling på hva gode tilbakemeldinger innebærer? Hvor ofte diskuteres resultatene av kartleggingsprøver og nasjonale prøver (NP) av lærerkollegiet? Drøftes resultatene på NP for skolens tidligere elever på 5. trinn? Nevn eksempler på tiltak dere har blitt enige om å forbedre i undervisningen. Vedlegg E. Tomt observasjonsskjema Trinn: Elevene har utbytte av vurderingen Elevene er kjent med sine læringsmål Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut fra Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til sine mål

13 Eleven er bevisst på hvordan de best lærer Lærernes vurdering stimulerer til læring og utvikling Læreren tydeliggjør læringsmål for elevene Læreren gir den enkelte elev begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger Lærerne gir oppgaver tilpasset elevenes nivå Lærerne benytter resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver for å tilrettelegge læringsarbeidet Skolen er en lærende organisasjon Skolen har felles forståelse av vurderingsbegrepet Skolens ansatte er bevisste på hvordan gi gode tilbakemeldinger