Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport Sørborgen skole Klæbu kommune, uke 38/2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport Sørborgen skole Klæbu kommune, uke 38/2012"

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport Sørborgen skole Klæbu kommune, uke 38/2012

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Sørborgen skole er en barneskole med 425 elever fordelt på 1.-7.trinn. Skolen har opprettholdt det gamle klassesystemet og har i dag 21 klasser. Personalet er organisert i trinn og trinnene er fordelt på 3 team. Skolen har pr. dato 32 årsverk til pedagogisk personale,rektor i 100% stilling, 2 avdelingsledere i til sammen 175% stilling og en barnevernspedagog og en vernepleier i til sammen 120% stilling. I tillegg har skolen 5 årsverk til skoleassistenter og 1,4 årsverk til merkantilt personale. Sørborgen skole har SFO- ordning for alle som ønsker det fra 1.-4.trinn. I dag er det 173 barn som benytter seg av dette tilbudet. Skolen ble bygd i 1967, men i løpet av 1996 ble skolen utbygd og rehabilitert. Høsten 2003 fikk vi satt opp en paviljong ved siden av skolen for å avlaste trangboddheten. Sørborgen skole er en delvis åpen skole der hver klasse har sitt eget hjemmeareal, og hvert trinn har et fellesareal. Arbeidspultene til elevene er plassert i fellesarealet. Hjemmearealet blir mest brukt til muntlige aktiviteter. Skolen ligger fint til med tanke på tur og aktivitetsdager. Nærmiljøet brukes som læringsarena for alle elevene ved skolen.1.trinnet har fast uteskoledag hver uke, og trinnet har uteskole minimum en dag i måneden. Visjon: Skolens visjon skal prege arbeidet vårt. Vennskap står først fordi skolen er en arena for å knytte vennskap og utvikle elevenes sosiale ferdigheter sammen med andre barn. Skolens personale, foreldre og elever skal sammen jobbe for at skolen blir det beste stedet å være for å lære. Alle barn trenger å føle mestring. Det skal skolen legge til rette for. Mye av vår selvtillit bygges ved å føle mestring. På Sørborgen skole har vi som standard at alle skal i løpet av en skoledag føle mestring både faglig og sosialt. Læring henger nært sammen med mestring. Målet er å gi elevene en god faglig og sosial opplæring tilpasset den enkelte. Læringsmiljøet er i fokus gjennom prosjektet «Bedre læringsmiljø». Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever skaper et godt læringsmiljø som igjen gir motivasjon og legger til rette for mestring. Variasjon i undervisninga, ulike arbeidsmåter og god klasseledelse er et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring

4 Gjennom kollegalæring og eksterne kurs har personalet blitt skolert i varierte arbeidsmåter. Storyline, smartboard, stasjonsundervisning, uteskole, IKT i alle fag og veiledet lesing brukes gjennomgående på alle trinn. Skolens sterke sider ligger i personalets kompetanse og engasjement. Personalet har variert og god kompetanse, og er flinke til å utfylle hverandre på trinn/team. Høy kollegial trivsel gir kreativitet og innsatsvilje. Fellestid og trinntid blir brukt til planlegging, kollegalæring, refleksjon og faglig utvikling. Både medarbeiderundersøkelsen og elevundersøkelsen gir uttrykk for god trivsel ved Sørborgen skole II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Sørborgen skole har vært med i prosjektet; Bedre læringsmiljø som er initiert av Utdanningsdirektoratet i Skolen har derfor valgt dette området: Skolens læringsmiljø med fokus på relasjonsbygging Hvilke kjennetegn på elev-lærer og elev-elev relasjonen kan identifiseres ved Sørborgen skole? - 4 -

5 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Eleven opplever et godt og trygt læringsmiljø Opplæringsloven kap 9A Læreplanen 06 Generell del Virksomhetsplan Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Opplæringsloven kap 9A Læreplanen 06 Generell del Skolen som lærende organisasjon Opplæringsloven Læreplanen 06 - Generell del Hjem/skole samarbeidet støtter oppunder skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Opplæringsloven Forskrifter til opplæringslov Læreplanen 06 Generelle del Tegn på god praksis Eleven opplever trygghet og tillit Eleven blir sett av læreren Elevene opplever et positivt læringsfellesskap Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Elevene får ta aktiv del i utviklingen av et positivt læringsmiljø Læreren er positiv og støttende i sin relasjon til den enkelte elev Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring Læreren viser den enkelte elev at han har betydning Læreren er tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene i forhold til læringsmiljøet Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelse Skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til eleven Skolen og hjemmet har avklart forventninger til hverandre Foreldre har reell medvirkning i sitt barns faglige og sosiale utvikling - 5 -

6 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Opplæringsloven 9a omhandler elevenes skolemiljø, og sier: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Denne paragrafen gir eleven rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ved Sørborgen skole er det over tid jobbet med elevenes læringsmiljø i et utviklingsperspektiv. Bl.a er en sosial læreplan utarbeidet hvor en kan finne ordensreglement. Planen gir retning for både elever, foreldre og ansatte. Planen skal oppfylle kravene til Opplæringsloven 9a. Kriterium: Eleven opplever et godt og trygt læringsmiljø Tegn på god praksis: Eleven opplever trygghet og tillit Eleven blir sett av læreren Eleven opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Elevene har mulighet til å ta aktiv del i utviklingen av et positivt læringsmiljø Etter å ha vært observatører i 3 dager har vi sett, hørt i formelle og uformelle samtaler at elevene ved Sørborgen skole har et godt og trygt læringsmiljø. En opplever en skole og en skolegård som er preget av høy aktivitet enten det gjelder elever i leik eller elever i undervisningssituasjon. Elevene sier at friminuttene er noe av det beste ved skolen og de uttaler at de synes de har et flott uteområde med mange muligheter. Her har de mulighet til aktiv leik, være sammen med venner og de har voksne som ordner opp om det skulle være behov for det. Enkelte mener nok at det av og til kan være vanskelig å se og finne de voksne som er ute. Både elever, voksne og ledelse gir uttrykk for at skolen har nulltoleranse for krenkende ord og handlinger. Elevene selv sier at det kan forekomme at elever bruker ord og kallenavn som ikke oppleves positivt. Ut fra det elevene har observert er det lite erting og mobbing ved skolen, men at det kan forekomme. De er blitt oppfordret til å si i fra om de ser eller hører noe som kan tyde på at noen ikke har det bra. De sier også at voksne er flinke til å gå inn i situasjoner og hjelpe til når det er behov for det. Skolen har også utarbeidet et inspeksjonsreglement som sier noe om hva som forventes av de voksne ved inspeksjon og hvilke regler og rutiner som gjelder. Elevene selv uttrykker under samtalene at de har en skole som de trives i. De har voksne og medelever som de føler seg trygge på både i opplæringssituasjonen og i utetid. Vi ser - 6 -

7 elever som tar kontakt med de voksne, og vi ser voksne som oppsøker elever som trenger det. Lærere sier også at de bruker tid på å se den enkelte elev, skape relasjon og trygge rammer for elevene. Våre observasjoner støtter også dette. Vi ser lærere som tar kontakt med elever, møter elevene når de henvender seg, bruker blikk og anerkjennelse i møtet med elevene. De voksne bruker også elevens navn ved tiltale eller henvendelse. Vi observerer også at lærere og ledelse sørger for at elever får trygge rammer når den vante situasjonen endrer seg. Elevene forteller at de har mulighet til aktivt å ta del i utviklingen av et positivt læringsmiljø både gjennom elevrådet og arbeid på trinn/klasse. Alle trinn jobber ut klasseregler som skal skape trivsel og trygghet i læringsmiljøet. Disse henger godt synlig på trinnarealene. Noen av trinnene får i følge elevene også lov til påvirke hvilke aktiviteter og arbeidsmåter trinnet skal bruke. Skolens sosiale læreplan beskriver og er klar på hvilke trivselsfremmende tiltak skolen skal benytte. For Sørborgen skole blir det viktig å fortsette arbeidet med læringsmiljøet. Skolen har satt fokus på å skape et godt læringsmiljø slik at det blir det beste stedet å være og lære for elevene. Det blir viktig å gjøre en evaluering på hvor man er og hvor kan man finne de videre forbedrings- og utviklingsområdene. En må da ta utgangspunkt i egenpraksisen ved skole og speile dette opp mot ønsket praksis. Kriterium: Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn på god praksis: Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring Læreren viser den enkelte elev at han har betydning Gjennom perioden har vi kunnet observere at flere av lærerne byr på seg selv, er kreative og bruker varierte undervisningsformer for å øke motivasjon og engasjement hos elevene. Elevene uttrykker at de har flinke lærere, som er interessert i at de skal lære mest mulig. De legger til rette for et godt læringsmiljø med mye ros og støtte. Foreldrene bekrefter også dette med å si at de opplever at lærene ved skolen er engasjerte og har fokus på læringsmiljøet. En av elevene sier det slik: Hun har tro på at jeg greier det. Vi har sett flere tegn som tyder på at elevene blir sett av lærerne ved skolen. Vi registrerer en utstrakt bruk av navnene til elevene ved kommunikasjon mellom lærer og elev. Vi ser også at der læreren har muligheter for det, tar seg tid til å lytte til hva eleven har å si, for deretter å gi anerkjennelse ved å svare eller bekrefte eleven ved for eksempel kroppsspråk. Gjerne ved å stille oppfølgingsspørsmål. I boka Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter omtaler Inger Berkastet,m.fl., elevenes behov for tilhørighet, trygghet, anerkjennelse og det å bli akseptert. For å oppnå dette må eleven bli sett. Dette skjer ved at eleven blir anerkjent og bekreftet. Det er læreren og medelevene som kan gi eleven denne følelsen. Gjennom speiling av omgivelsenes reaksjoner og respons vil elevens egen oppfatning av seg selv bygges opp

8 Elevene ved skolen uttrykker at de blir sett av læreren sin. Dette er gjennomgående i alle trinn. De begrunner dette med at læreren snakker mye med dem, er interessert i det driver med, også på fritiden, og de får hjelp og støtte når de trenger det. Lærerne uttrykker at de er opptatt av å møte elevene der de er, være tydelig, tilstede i samspillet med elevene og å gi fysisk oppmerksomhet der det er naturlig. (For eksempel med et klapp på skuldra). Kriterium: Hjem/skole-samarbeidet støtter oppunder skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Tegn på god praksis: Skole og hjem har avklarte forventninger til hverandre Foreldre har reell medvirkning i sitt barns faglige og sosiale utvikling Opplæringsloven 1-1 første ledd slår fast at det skal være samarbeid mellom skole og hjem. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Nordahl understreker at samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. Hattie (2009) sier at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Foreldrenes oppfølging utgjør en forskjell for barn og unge sin skolegang, og foreldrene bør oppmuntres til engasjement og støtte overfor skolen. Sørborgen skolen har i sitt arbeid lagt stor vekt på samarbeidet med hjemmet for å skape et godt læringsmiljø (jf skolens sosiale læreplan). Skolen og foreldre har vært med å utarbeide forventninger til hverandre, og disse er nedfelt i skolens sosiale læreplan. Dette arbeidet kan være av stor betydning når det gjelder å avklare forventninger til hverandre, og kan være en døråpner til det videre samarbeidet. I møtet med foreldre kom det fram at forventningene skolen har satt til foreldre er noe man har tatt inn. Foreldre var innom de fleste av punktene i sin oppramsing av hvilke forventninger skolen har satt. Foreldrekontaktene viser også med sitt frammøte på foreldremøtet at de har forstått forventningene om at foreldre deltar aktivt på skolens møtepunkter. Foreldre gir tilbakemelding på at de har reell medvirkning i sitt barns faglige og sosiale utvikling. Ut fra utsagn som kommer fra foreldre, kan man nok se at foreldre føler at de har mer innflytelse på elevens sosiale utvikling, og de mener at de har større ansvar og medvirkning på dette området. Det er viktig at foreldre engasjerer seg i dette allerede fra 1.klasse. Når det gjelder den faglige utviklingen mener mange foreldre at dette er knyttet spesielt opp mot leksegjøring. En har også gjennom utviklingssamtalen en mulighet til å medvirke, men noen foreldre mener at det ikke alltid er like lett å bli hørt under disse samtalene. Foreldre mener at det er lett å ta kontakt med skolen om de ønsker det. Gjennom det vi hører kan vi se at det er bygget opp en samarbeidsrelasjon med foreldre hvor forventninger er avklart. Det blir viktig at skolen bygger videre på denne relasjonen - 8 -

9 og får foreldre med i samarbeidet om den faglige utviklingen rundt eleven. En bør da avklare hvilke realistiske forventninger man kan ha til hverandre i dette arbeidet. V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Læreren legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn på god praksis: Læreren er positiv og støttende i sin relasjon til hver enkelt elev Læreren er tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene i forhold til læringsmiljøet Vi kan betrakte læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer eller opplever på skolen.(skaar, Viblemo & Skaalvik 2008). Gjennom observasjoner og samtaler har vi sett og hørt mange gode eksempler på relasjonsbygging mellom lærer og elev, og mellom elev og elev. Vi ser gode pedagogiske metoder i lærernes praksis i klasserommet, som vi mener er med på å bygge gode relasjoner. Vi hører også at lærerne reflekterer over egen praksis på området og at de har god motivasjon for å opptre støttende og positiv overfor elevene. Enkelte elever uttrykker derimot at de ganske ofte føler seg oversett i læringssituasjoner. Andre at dette skjer noen ganger. Disse elevene mener seg forbigått når de rekker opp hånden for å be om hjelp, og at de ikke blir sett når de ønsker å svare på spørsmål fra læreren. Noen forklarer dette med at de sitter på plasser der de ikke blir sett av voksne, andre mener at de bevisst blir oversett. Vi har også observert at dette forekommer. Krav og forventninger blir tydeliggjort i de fleste klassene i følge elevene vi snakket med. De sier at trinnene arbeider med regler for et godt læringsmiljø ved skolestart hver høst. Ordensreglementet gås i gjennom i lag med foreldrene. Vi har sett at reglene henger på alle rom. Vi hører at elevene har forståelse for nødvendigheten av å ha regler og rutiner. Vi har sett at terskelen for uro stort sett er lav, men variabel. Vi ser og hører at reglene er ulike og at konsekvenser blir fulgt opp forskjellig, alt etter alder på elevene og behov det enkelte trinn har, men også forskjellig fra lærer til lærer. Lærerne mener også at reglene blir tatt ned forskjellig i forhold til klassetrinn og hvilke rom det enkelte trinn benytter. Vi ser og hører at det på flere trinn er større uro på hjemmeområdet enn i arbeid/fellesområdet. I tiden før oppstart, , har vi gjennom samtaler med lærerne, fått god informasjon om målet med denne økta. Bl.a. skal det være med å skape gode relasjoner til eleven, gi en god start på dagen, skape ro og orden og forberede eleven til undervisning. Vi ser eksempler på at elever får tid med voksne, blir hørt og viet oppmerksomhet. Vi synes imidlertid det kan være vanskelig å se at alle målene for økta blir nådd. Her har vi observert at det i noen grad forekommer at enkelte elever springer i arealet og dette ser ut til å føre til en del uro. Det er også uklart for oss hvor stillesonen starter i det elevene kommer inn i garderober/undervisningsarealer. Dette er en periode på dagen, som både lærerne og enkelte elever sier, er en god mulighet for relasjonsbygging, men vi ser også at dette kan være et område for videre refleksjon og utvikling

10 Ordensreglementet innholder sanksjoner som bør kvalitetssikres i forhold til felles forståelse og håndtering. Skolens verdigrunnlag må også ivaretas i forhold til eventuelle sanksjoner. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn på god praksis: Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelse Skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring opplæring for elevene. Hensikten med en lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgavene det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring. Ved Sørborgen skole kan det se ut som at det er jobbet godt med å bedre læringsmiljøet ved skolen. De fleste lærere vi har snakket med virker fornøyd med det arbeidet som er lagt ned. Likevel ytrer noen bekymring for at trinnenes arbeid ikke må skape små trinnøyer i skolen. En må sørge for at skolen beholder sin VI- skole identitet. Skolens ordensreglement er kjent for elever, foreldre og ansatte. Trinnene har gjort en stor innsats i forhold til å ta ned reglementet i sine trinnregler/klasseregler. Klare forventninger fra ledelse er kommunisert på dette området sier lærerne. En ser at trivselsreglene på de ulike trinn er tatt ned forskjellig, og at dette har vært et viktig ledd for at reglene skulle tilpasses elevgruppene på trinnene. En må likevel stille spørsmål om system for tilbakemelding, evaluering og deling er godt nok i varetatt. I møte med ledelse får en inntrykk av at ledelsen selv er noe usikker på hvor klare krav og forventninger som er blitt stilt ovenfor de ansatte. I stor grad blir det kommunisert og ikke skriftliggjort. Ansatte selv sier at det blir stilt krav og forventninger, men de klarer ikke alltid å gi konkrete tilbakemeldinger på hva som er stilt av krav og forventninger. Det er noe vi bare vet sier de. Arbeidsmiljøet for ansatte ved Sørborgen skole er unikt mener mange. De har en støttende og hjelpsom holdning, og man har tid til hverandre. I det som er blitt fortalt kan en se at utviklingsarbeidets prosess er tuftet på elementene som beskriver en lærende organisasjon. Det en kan registrere er at skolen har en begynnende delingskultur som ennå ikke er fullt utnyttet. Her ligger nok det største potensialet til skolen; en må søke å sette dette arbeidet i system. Hverdagspraksisen i skolen må fram og muligheten til å korrigere og utvikle egen praksis vil være gevinsten i dette arbeidet. Sørborgen skole er en stor skole som vil kreve mye av organisasjonen og dens medlemmer når en skal jobbe etter prinsippene for en lærende organisasjon. Det er

11 viktig at ledergruppen tar styringen i den videre utviklingsprosessen. En må kartlegge skolens kapasitet og muligheter, og vise vei også i det videre arbeidet. En kan gjennom virksomhetsplanen se at Sørborgen skole har mange satsingsområder og ønsker om utviklingsområder. Skolen må ta en grundig diskusjon på hvilke fokusområder organisasjonen har kapasitet til å jobbe med, og se det i lys av den kartleggingen skolen må gjøre. Utviklingsarbeid og endring av praksis er langsiktige prosesser og det handler om å forbedre og endre skolens kultur. En vil sjelden lykkes om fokusområdene blir for mange. Slik vi ser det er arbeidsmiljøet ved skolen, den enkeltes kompetanse, motivasjon og engasjement et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet ved Sørborgen skole. Nå gjelder det å få satt det videre utviklingsarbeidet i system og få implementert arbeidet inn i skolens praksis slik at Sørborgen skolen blir en skole preget av vennskap, mestring og læring

12 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever ved Sørborgen skole Lærere ved Sørborgen skole FAU og foreldrekontakter på trinnene Ledergruppa ved skolen Guri Bade Nilsen og Helle Vollan Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for forberedelsene: Samarbeidsmøte med ledelse torsdag 14.juni og 31.august Tidsplan for vurderingsuka: Mandag 17.september Tirsdag 18.september Onsdag 19.september : Møte med kollegiet :Observasjon 3.og4.trinn :Observasjon utetid :Samtale elever 4.trinn : Samtale med : Observasjon på 1.og2.trinn :Samtale lærer 2.trinn : Observasjon utetid :Samtale lærer 2.trinn :Samtale lærer :Observasjon på 6.og 7.trinn :Observasjon utetid :Samtale elever 7.trinn :Samtale elever 6.trinn

13 elever :Observasjon 5.trinn :Samtale lærere på 4.trinn : Samtale med lærer på 5.trinn :Samtale lærer 5.trinn 15.45:Samtale rektor Samtale med klassekontaktene og FAU 7.trinn :Samtale lærer 7.trinn :Samtale lærer 3.trinn :Samtale lærer 3.trinn :Samtale lærere 6.trinn 16.00:Samtale rektor :Samtale elever 2.trinn :Samtale elever 5.trinn :Samtale lærer :Samtale lederteam Torsdag 20.september 13.00: Framlegg av rapport for ledergruppa 14.30: Framlegg av rapport for kollegiet Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor for også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Ståstedsanalysen er brukt våren Dokumentanalyse Virksomhetsplan, skolens sosiale læreplan, årsrapport for prosjektet; Bedre læringsmiljø, enkelte ukeplaner, maler for utviklingssamtale I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv

14 Organisasjonsanalyse Personalet på skolen svarer på en undersøkelse om hvordan skolen fungerer som organisasjon. Vurderer og kompetansemiljø analyserer resultatet. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Det er gjennomført 6 intervju med grupper av barn, 11 intervju med lærer hvor noen har vært gruppeintervju og andre har vært mer dybdeintervju men enkelt lærere. Et intervju med ledergruppa. Møter med ledelsen Det har vært avholdt 2 møter med ledelsen i forkant av vurderingsuka. Observasjon En har gjennomført observasjoner på alle trinn, men ikke alle grupper har fått besøk. I tillegg har det vært gjort observasjon i utetid

15 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevene Tegn på god praksis Dette sa elevene Hva liker du best ved Sørborgen skole? Hvordan trives du med gruppa di? Hvordan trives du med elevene i gruppa: - Når du skal lære? - Når du er ute? Hvordan trives du med læreren/lærerne dine: - Når du skal lære? - Når du er ute? Opplever du å bli sett og hørt av læreren/lærerne dine? Er det slik på skolen at ingen bruker ekle/krenkende ord eller gjør ting som oppleves ekkelt/krenkende? - Elever - Voksne Kan du gi eksempler på hvordan dere får være med på å skape et godt og trygt miljø på - Skolen - I gruppa Er det andre ting du vil fortelle om Sørborgen skolen?

16 Samtaleguide lærerne Tegn på god praksis Hva er bra med Sørborgen skole? Dette sa lærerne Hvordan jobber du for å få en positiv og støttende relasjon til den enkelte elev? Hvordan skaper du engasjement og motivasjon for læring? Hvordan viser du at den enkelte elev har betydning? Hvordan tydeliggjør du krav og forventninger til elevene i forhold til læringsmiljøet? - Hvilke krav og forventinger stiller du? - Hvorfor stiller du akkurat disse kravene/ forventningene? - Har dere et felles ordensreglement som er kjent for ansatte, elever og foreldre? - Stiller skolen klare og tydelige mål og forventninger til deg? Hvilke arena har du for å skape gode relasjoner med medarbeidere? - Kolleger - Ledelse Hvordan samarbeider du med hjemmet i forhold til de krav og forventninger som stilles til eleven/elevene? - Hvordan er foreldres reelle mulighet til medvirkning? Har du synspunkt på andre ting med Sørborgen skole?

17 Samtale med ledergruppa Tegn på god praksis Hva er bra med Sørborgen skole? Dette sa ledergruppa Hva legger dere som skole i at elevene skal ha et godt og trygt læringsmiljø? - Hvordan følger dere opp dette som ledergruppe? Hvordan legger dere til rette for arbeidet med læringsmiljøet? - Systematisk arbeid i forhold til utviklingsarbeidet? - Hvordan støtter dere den enkelte lærer i arbeidet? Hvilke krav og forventninger stiller dere til ansatte? - Hvor og når stilles disse kravene? - Oppfølging av disse? Har dere et ordensreglement som blir brukt og som gjennomføres i praksis? Hva/hvilke forventninger er avklart med hjemmet? - I hvilken grad formidler skole og hjemmet krav og forventninger til elevene? Når/hvor får foreldre mulighet til medvirkning når det gjelder sitt barns faglige og sosiale utvikling? Har du synspunkt på andre ting med Sørborgen skole?

18 Gruppeoppgaver til foreldremøte 1. Hva er bra med Sørborgen skole? 2. Hvilke krav og forventninger stiller skolen til dere som foreldre? 3. Det er viktig for eleven at skolen og hjemmet stiller krav og forventninger. I hvilken grad mener dere at Sørborgen skolen og du/dere som foreldre at dere har avklart krav og forventninger som stilles til eleven? 4. Hvor og når kan du som foreldre medvirke til ditt barns faglige og sosiale utvikling? 5. Har skolen et ordensreglement som er kjent for dere som foreldre? Hvordan er det blitt gjort kjent?

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Relasjon elev - lærer I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013

Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Elevvurdering I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Sentrum skole og kulturskole i uke 17/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Sentrum skole og kulturskole i uke 17/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sentrum skole og kulturskole i uke 17/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen

Detaljer

Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016. Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.

Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016. Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016 Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. Rektor: Svein Gullerud Adresse: Kinnveien 56,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016 Tema: Vurdering for læring Rektor: Ole Martin Øyen Adresse: Toreidvegen 19, 1925 Blaker E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016

Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016 Tema: Kvalitet i klasseledelsen Virksomhetsleder: Torunn Marie Marigård Adresse: Magnus Sørlis veg 1, 1920 Sørumsand

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

Vurderingsrapport Frogner skole og kultursenter uke 47/2017. Tema: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.

Vurderingsrapport Frogner skole og kultursenter uke 47/2017. Tema: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Frogner skole og kultursenter uke 47/2017 Tema: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. Rektor: Rita Hellesjø Orderud Adresse: Trondheimsvegen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på.skole i uke./2014 Tema: Læringsmiljøet Vurderere: I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport Fra Saksvik skole i uke 40/2014. Vurderere:Elin Skrødal og Margrethe Taule

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport Fra Saksvik skole i uke 40/2014. Vurderere:Elin Skrødal og Margrethe Taule Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport Fra Saksvik skole i uke 40/2014. Vurderere:Elin Skrødal og Margrethe Taule om i gang med skoleutvikl in Vurderingstema: KLASSELEDELSE

Detaljer

TILSYNSRAPPORT DEL - B

TILSYNSRAPPORT DEL - B TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling

Detaljer

Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring?

Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring? REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Riddersand skole uke 14/2017 Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring? Rektor: Wenche Richardsen Adresse: Kirkeveien

Detaljer

Tema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling?

Tema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling? REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bjørkelangen skole uke 13/2017 Tema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling?

Detaljer

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Løken skole Hofmoen skole Rektor: Roger Evjen Adresse: Løken skole,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017

Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017 Tema: Tilpasset opplæring Rektor: Helge Lillekvelland Adresse: Vendom, 1920 Sørumsand E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sinnes skule i uke 42 / 2017 Vurderingstema: KLASSELEDELSE med fokus på voksenrollen og underveisvurdering Innhold

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vurderingsrapport Østersund ungdomsskole uke 46/2016. Tema: Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring.

Vurderingsrapport Østersund ungdomsskole uke 46/2016. Tema: Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring. REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Østersund ungdomsskole uke 46/2016 Tema: Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring. Rektor: Britt Eva S. Fløisbonn Adresse: Kirkeveien

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole i uke 38/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Orkanger barneskole i uke 49/2015 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Vurderingsrapport Aursmoen skole uke 45/2016. Tema: Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring.

Vurderingsrapport Aursmoen skole uke 45/2016. Tema: Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring. REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Aursmoen skole uke 45/2016 Tema: Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring. Rektor: Grazyna Saxegaard Adresse: Aurveien

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordkjosbotn skole i uke 43/2016 KULTUR FOR LÆRING, ROM FOR ALLE, BLIKK FOR DEN ENKELTE Skoleutvikling I. Forord Ekstern skolevurdering et

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Ørmelen skole i uke 39/2008 Kunnskapsløftet fra ord til handling I. Forord Kunnskapsløftet fra ord til handling Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter

VURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter VURDERINGSRAPPORT Innhavet Oppvekstsenter Periode for vurderingen: uke 14-2014 (31.03.-02.04.2014) vurderingstema: Elevvurdering Innhavet oppvekstsenter rektor::anne Berntzen epost-adresse:anne.berntzen@hamaroy.kommune.no

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017. Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.»

Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017. Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.» REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017 Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.» Styrer: Mona Bråtasæter Adresse: Frognerveien 14

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Hommelvik skole i uke 10/2012 Skoleutvikling I. Forord Læreplanen Kunnskapsløftet 06 Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Vestre Jakobselv skole i uke 43/2013 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2022 «Med fokus på elevens evner og talenter!» kommune Postadresse: Postboks 94 2230 Skotterud Besøksadresse: Rådhusvegen 11 2230 Skotterud Telefon: 62 83 36 00 Faks: 62 83 36 05 Org.nr:

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sula ungdomsskule i Sula kommune, uke 17-2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Kjøllefjord skole i uke 37/2008 I. Forord Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Skoleutvikling i Fosen-regionen

Skoleutvikling i Fosen-regionen i Fosen-regionen Rapport fra ekstern vurdering ved Vallersund oppvekstsenter i uke 14/2017 Vallersund oppvekstsenter 03.-06. april 2017 Vurderingstema: Lesing i alle fag I. Forord Ekstern skolevurdering

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Vadsø ungdomsskole i uke 40/2013 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis. Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel

Detaljer

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Fredheim skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 123 2013 121 2014 117 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT VURDERINGSRAPPORT Tema: Vurdering for læring 8. - 11. mai 2017 rektor: Bjørn Vidar Andersen Adresse: Strømmeveien 95, 4638 Kristiansand e-post: stromme.skole@kristiansand.kommune.no Innholdsliste: 1. Forord

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Meråker skole i uke 4/2018 Skoleutvikling Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer