Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Ungdomsskole 8-10 på Vikhammer i Malvik kommune. Mottar elever fra Saksvik skole og Vikhammer skole. Skoleåret 2013/ 2014 (pr ) har skolen 313 elever fordelt på 3 trinn (4 klasser på hvert trinn). Ca. 45 ansatte, alle inkludert. Mottaksskole for to barnevernsinstitusjoner. En av disse en akuttinstitusjon. Skolebygg fra 1985 (tidligere Malvik vgs sine lokaliteter, ungdomsskole fra 1990). Bygget gir både praktiske og pedagogiske utfordringer i skolehverdagen. Relativt små klasserom og få grupperom. Ledermodell: Lederteam med rektor og 3 undervisningsinspektører (sistnevnte leder hvert sitt trinn/team). II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Vikhammer ungdomsskole ønsker ekstern vurdering høsten 2013 innenfor følgende tema: Lesing i alle fag Bakgrunn for valg av tema er: Vikhammer ungdomsskole har valgt følgende tema: Lesing i alle fag

4 Vikhammer ungdomsskole var med i piloten Skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/ I tillegg har skolen over år satset på lesing som grunnleggende ferdighet. Skoleåret 2013/ 2014 ble vi med på første trinn i satsinga på ungdomstrinnet: «Ungdomstrinn i utvikling». Vi er glade for det, for det var viktig for oss å fortsette det gode arbeidet som over tid er lagt ned på lesing. Vi antar at vi etter hvert er blitt gode på lesing. Det vil da være en unik mulighet for oss, gjennom den eksterne vurderinga, å få noen utenfor oss til å vurdere om vår antagelse holder stikk; Har arbeidet vi har lagt ned hatt noen effekt i organisasjonen, i klasserommet? Og hvor kan vi eventuelt bli enda bedre? III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartsprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: - 4 -

5 Kriterium Tegn på god praksis Skolen er en lærende organisasjon Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del Læringsplakaten Opplæringslova Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag Læreplanverket for kunnskapsløftet Læringsplakaten Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag Læreplanverket for kunnskapsløftet Læringsplakaten Pilot fra ståstedsanalysen 2013 Skole og hjem samarbeider om leseopplæringen. Det er satt av tid og arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen har en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen har en felles plan for leseopplæring, og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak av alle elever. Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev og i planleggingen av det videre læringsarbeidet. Lærerens vurderingspraksis bidrar til å fremme elevens læring. Lærerne motiverer og forklarer den enkelte elev hva som kreves for å nå læringsmålene i lesing. Lærerne har gode rutiner for lesing i klasserommet, og leseglede og leselyst blir satt i fokus. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing. Elevene får lesetrening på et mangfold av tekster og sjangere både papirbaserte og digitale Elevene får opplæring i, og bruker, ulike læringsstrategier og leseteknikker Elevene viser engasjement for egen leseutvikling. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut i fra. Elevene får være med på å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing Foreldrene er kjente med hvordan skolen arbeider med utvikling av leseferdigheter

6 Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del Læringsplakaten Foreldrene får opplæring i hvordan de best mulig kan motivere og støtte elevene med leseopplæringen og involveres i ulike leseprosjekt. Foresatte orienteres og veiledes om resultat etter kartlegging og nødvendige tiltak. Leseferdighet er tema på møter mellom skole og hjem. Opplæringslova 1-2 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre

7 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon - Det er satt av tid og arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen har i flere år vært opptatt av lesing og hatt engasjerte ressurspersoner i staben. I 2010 ble lesing et tema som kom med i utviklingsplanen og hele personalet ble involvert. Midler ble avsatt og eksterne foredragsholdere ble knyttet til skolen. Personalet sier at det har gitt skolen en felles plattform og et felles løft uavhengig av fag. Det har vært satt av fellestid til både å legge planer og erfaringsutveksling på trinn og i de ulike fag. Enkelte faggrupper har hatt samarbeid med eksterne miljøer der det har blitt lagt opp til forelesning, diskusjon og refleksjon som har gitt mye faglig påfyll. En ser av høstens fellestidsplan at skolen har satt fokus på lesing i alle fag med påfølgende kollegaobservasjon. - Skolen har en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Vi har sett undervisning og lest i planer at skolen har en felles forståelse for lesing som en grunnleggende ferdighet. Elevene underbygger med sitt syn at lesing er kommet mer i fokus i alle fag, på ulike måter. Personalet sa at prosjektet hadde ført til endring i hele personalet, og at de hadde fått en felles forståelse for hvor viktig lesing er i alle fag. Kriterium: Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på -alle trinn i alle fag. - Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing. I Læringsplakaten står det at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Organisasjonsanalysen viser at personalet mener de har stor innflytelse på arbeidsmåter brukt i egen undervisning

8 Uenig Enig 5 Snitt Jeg har innflytelse på arbeidsmåter på dette trinnet. 0,0% 0,0% 11,1% 59,3% 29,6% 4,2 Ståstedsanalysen viser at personalet i stor grad legger til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen. Elevene bruker jevnlig digitale verktøy i alle fag Ståstedsanalysen 12/13 73,1% 26,9% 0,0% Ståstedsanalysen 08/09 75,0% 25,0% 0,0% I vår observasjon fikk vi se bruk av Smartboard, gruppearbeid, ulike læringsstrategier i forbindelse med å tilegne seg nytt stoff, begrepsavklaringer og stasjonsarbeid. På elevenes arbeidsplan kunne en se i enkelte fag henvisninger til nettsteder som ville hjelpe eleven til en annen innfallsvinkel til lærestoffet. Personalet sa også at de la opp til undervisning der elevene fikk lenkehenvisninger og kunne selv bestemme hva som skulle benyttes. Kriterium: Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag. - Elevene får opplæring i, og bruker ulike læringsstrategier og leseteknikker. Begreper som står sentralt i Kunnskapsløftet er læringsstrategier, det er strategier som er fremgangsmåter for å bedre selve læringsprosessen. Elevene må bruke det for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå kompetansemålene. Elevene sier i samtaler at det er stort fokus på dette temaet ved skolen. Det legges spesielt vekt på det i oppstarten av 8. trinn. Elevene i 9. og 10. sier at de etterhvert selv får velge strategier som passer hver enkelt best. Vi har sett at på arbeidsplaner gis det tips om hvilke teknikker som kan brukes. Personalet sier det samme som elevene at på 8. trinn legges det opp til opplæring og bruk av ulike strategier og teknikker i de fleste fag og i forkant av nasjonale prøver. Personalet sier at de har blitt mer bevisst på å forklare ulike begreper, å få elevene til å bruke egne ord på faglige begrep

9 Annet: -høflige og informative elever -ærlige og engasjerte lærere -positive og engasjert foreldre -interessert og lyttende ledelse -god tilrettelegging av vurderingsuka V. Praksis som kan bli bedre Her har dere funnet avvik fra tegn på god praksis. Her kan skolen utvikle seg. Begrunn disse funnene. Hvilke konsekvenser må dette få for skolens praksis? Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon - Skolen har en felles plan for leseopplæring, og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak av alle elever Kriterium: Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn - 9 -

10 - Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev og i planleggingen av det videre læringsarbeidet Skolene bruker resultater fra kartleggingen i planlegging av undervisning Ståstedsanalysen 12/13 44,0% 52,0% 4,0% Ståstedsanalysen 08/09 46,9% 46,9% 6,3% Gjennom Stortingsmelding 31 om Kvalitet i skolen ( ) ble bruk av obligatoriske kartleggingsprøver utvidet. Kartleggingsverktøyene skal, ifølge meldingen, brukes til å gi tilbakemelding til elever og foreldre, dette for å sikre en systematisk oppfølging av hver elev. Nasjonale prøver ble innført av samme grunn, og er nå utviklet til å bli et godt verktøy for lærerne. Resultat av ståstedsanalysen viser at praksis er svært ulik ved skolen. Samtaler med lærere og ledere viser at skolen ikke har et felles system for bruk av kartlegging og nasjonale prøver. Mange av lærerne uttrykker likevel at de bruker resultatene aktivt for å tilpasse undervisningen til elevene. Et felles system for bruk av resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver vil sikre at alle elevene får oppfølging i tråd med intensjonene i Stortingsmeldingen. Skolen må derfor få på plass et helhetlig system, inkludert en felles plan for leseopplæringen, som de ansatte forplikter seg på å følge. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon - Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs Ståstedsanalysen Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 12/13 38,5% 53,8% 7,7% Ståstedsanalysen 08/09 43,8% 53,1% 3,1% Analysen viser at aktiv bruk av skolebiblioteket ikke har endret seg stort siden skoleåret 08/

11 Skolen hadde i et prosjekt: Biblioteket- skolens nye kunnskapshage der det ble brukt både tid og penger for å gjøre biblioteket i samsvar med intensjonene. Men allerede da så en utfordringene ved å ha bibliotek og kantine i samme rom, i tillegg til at det ble mye brukt til spesialundervisning. Sitat fra Sluttrapporten: Bibliotekets særpreg som et rom for studier, stilleområde og dempede samtaler forsvinner. Dette er vi bevisst på, og tenker å løse denne utfordringen. Vurdererne finner at utfordringen ikke er løst. Under samtaler med personalet kom det frem at de aller fleste lærerne ikke var komfortable med å bruke biblioteket i læringsarbeidet. Noen klarte det, men det måtte nøye planlegges og avtales på forhånd. Vikhammer ungdomsskole har satset mye og er kommet langt når det gjelder lesing i alle fag. Det er derfor svært viktig at skolen har et bibliotek som aktivt kan brukes i læringsarbeidet. Utfordringen må derfor løses, finne et egnet rom på skolen eller gjøre avtaler med nærliggende bibliotek. Sett på bakgrunn av tiden som har gått, diskusjonene som har vært, ville det være naturlig at ledelsen snarlig tok en beslutning. Kriterium: Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag - Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Fra ståstedsanalysen: Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 12/13 60,0% 40,0% 0,0% Ståstedsanalysen 08/09 28,1% 56,3% 15,6% Kl06 har målrelaterte læreplaner som fordrer at kompetansemålene skal være kjent for elever og foreldre. Vurderingsforskriften sier også at elevene skal arbeide mot kjente læringsmål og blir vurdert opp mot disse. Elevene, foreldrene og lærerne sier at læringsmålene er kjent, de står på arbeidsplanene

12 Kompetansemålene fra kunnskapsløftet er mål for kunnskap etter trinn, og må konkretiseres ned til læringsmål for kortere perioder, for uker, dager eller for timer. Ståstedsanalysen for skolen viser at tilsatte vurderer at dette har blitt bedre siden 08/09, Gjennom samtalene med elevene kom de fleste til, etter litt nøling, at målene sto på arbeidsplanene. Elevene sa også at de i varierende grad ble snakket om læringsmålene, og at de hadde størst fokus på hva og hvor mye som skulle gjøres! Ved gjennomgang av arbeidsplanene til elevene fant vurderene at kvaliteten på læringsmålene var svært varierende. Enkelte mål var rene gjøremål,mens andre var gode læringsmål. Det er også ulik praksis ved skolen om læringsmålene står på tavla, eller om det er hva som skal gjøres som står der. Kompetansen om hva som er læringsmål finnes ved skolen, men her må det ryddes! Skal læringsmål ha noen hensikt, må de uttrykke hva elevene skal kunne når målperioden er over. De må også få vite om de har nådd målene, og hva som skal til for måloppnåelse. Det skader heller ikke at elever på ungdomstrinnet får vite hva som er kompetansemålene i ulike fag etter 10. trinn, og at læringsmålene på arbeidsplanene er skritt som skal føre dem fram til kompetansemålene. Dette bør personalet drøfte! Kriterium: Skole og hjem samarbeider om leseopplæringen - Foreldrene får opplæring i hvordan de best mulig kan motivere og støtte elevene med leseopplæringen og involveres i ulike leseprosjekt På foreldremøter og i konferansetimer diskuterer vi ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene Ståstedsanalysen 12/13 30,8% 61,5% 7,7% Ståstedsanalysen 08/09 35,5% 58,1% 6,5% Vi møtte positive og engasjerte foreldre som gjerne ville være mer støttende i elevenes læringsarbeid

13 På spørsmål om de visste hva som ble forventet av dem ble svaret nei, forventninger mellom hjem og skole var ikke avklart. Utviklingssamtalene var de fornøyd med, da de her fikk vite hvordan barnet klarte seg på skolen, både sosialt og faglig. Ståstedsanalysen viser også at det i liten grad blir diskutert måten det undervises på, og hva som fører til god læring. Personalet sier også i samtaler at de i liten grad har brukt foreldrene som en ressurs. Foreldrene skal også kjenne elevenes læringsmål, og vet at de står på arbeidsplanene. Men også de fokuserer på hva elevene skal gjøre, lekser. Arbeidsplanene framstår for oss som noe uklare på hva som skal gjøres hjemme og hva som skal gjøres på skolen. I samtale med elevene kommer det frem at noen klasser får jobbe med oppgaver fra arbeidsplanen på skolen, andre ikke. Mengder lekser blir da også ulikt. Her må ledelse og personalet ta en opprydding! Hva er en arbeidsplan, hva er en ukeplan/periodeplan, en lekseplan? Dere bør også ta en runde på hvor mye lekse elevene skal ha, dette er både elever og foreldre opptatt av. Hvor mange oppgaver må gjøres før eleven har nådd læringsmålet, og hvor er grensen for bruk av tid på lekser før elevenes lærelyst blir borte? Det er bra at dette står på planen for bruk av fellestid!

14 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Ledelsen (rektor,3 trinnledere) personalet(20) elever (16) og foresatte ( 9 alle trinn representert) Eksterne: Turid Solberg Mykkeltvedt og Turid Dragsten Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartsprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tidsplan for forberedelsene Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 25 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 25 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 34 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 34 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema

15 Uke 35 Kontakt med skolen utsending av glansbilde og Vurderere infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 37 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 37 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 40 Vurderingsuka Tidsplan for vurderingsuka: Mandag Møte med ledelsen Rektors kontor Møte med kollegiet Personalrommet Observasjon på 8. Trinn Samfunnsfag Intervju elever fra 8. Trinn (to fra hver klasse; Tillitsvalgte) Møterommet Observasjon 9. Trinn Matematikk Intervju elever 9.trinn (to fra hver klasse; Tillitsvalgte) Møterommet Intervju personalet 8. Trinn Personalrommet Møte med ledelsen Rektors kontor Foreldremøte Personalrommet Tirsdag Observasjon på 10. Trinn Samfunnsfag Intervju elever på 10. Trinn (to fra hver klasse; Tillitsvalgte) Møterommet Dybdeintervju Ressursperson Møte med ledelsen Rektors kontor Intervju personalet 9. Trinn Personalrommet Intervju personalet 10. Trinn Personalrommet Onsdag Dybdeintervju Ressursperson Intervju ledelsen/møte ledelsen Rektors kontor Torsdag Rapportskriving Fremlegging av rapport til ledelsen Rektors kontor Personalmøte med presentasjon av rapporten Personalrommet Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartsprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues

16 Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuken. Det har blitt gjennomført gruppeintervju og dybdeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen/barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen ble gjennomført i fellestid, hele det pedagogiske personalet svarte på skjemaene. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel utviklingsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser på skolen, handlingsplan mot mobbing, ordensreglementet, diverse skjema. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Det gjennomføres formøte og oppsummeringsmøter med ledelsen slik at ledelsen er orientert om prosessen. Observasjon Vurdererne har utarbeidet observasjonsguider som benyttes under observasjon i alle trinn. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide ledelsen KRITERIUM Tegn på god praksis: Det er satt av tid til kompetanseheving og Skolen er en lærende organisasjon Dette sa ledelsen:

17 erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og lærerne har høy kompetanse innen leseopplæringen. a) På hvilke måter gjennomføres kompetanseheving for personalet i leseferdigheter som grunnleggende ferdighet i alle fag? b) Hvordan utveksler personalet erfaringer med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? c) Hvilke arenaer for kunnskapsutveksling og erfaringsutveksling har personalet? d) Er det en delingskultur blant personalet? e) Opplever du at skolen er oppdatert på forskning og tilgjengelige ressurser? f) Opplever dere personalet som endringsvillige og på hvilke måte? Skolen har en felles forståelse av lesing grunnleggende ferdighet i alle fag. a) På hvilke måter arbeides det med å skape en felles forståelse for lesing som en grunnleggende ferdighet. b) Er arbeidet med dette systematisert? Skolen har en felles plan for leseopplæring, og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak av elever på alle nivå. a)har dere et felles system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak av elever på alle nivå? Hvordan fungerer dette? b)hvordan gir dere oppfølging på alle nivå? c)følges dette opp av hele det pedagogiske personalet?

18 Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs. a) Hvor viktig er biblioteket i skolehverdagen? b) På hvilke måter blir biblioteket brukt i opplæringa? c) Finnes det et hensiktsmessig samarbeid med offentlig bibliotek? Samtaleguide for elevene KRITERIUM Tegn på god praksis Elevene får lesetrening på et mangfold av tekster og sjangere både papirbaserte og digitale a) Leser dere mye på skolen? Hva leser dere? b) Hvor motivert er klassen din når det gjelder å lese? Elevene benytter og trener på lesing i alle fag. Dette sa elevene: Elevene får opplæring i, og bruker, ulike læringsstrategier og leseteknikker a) Kan dere gi eksempler på ulike læringsstrategier og leseteknikker? b) Er disse til god hjelp i arbeidet med en tekst? Elevene har funksjonell leseforståelse og leseteknikk og viser engasjement for lesing a) Synes dere det er kjekt å lese? Hvorfor/hvorfor ikke? b) Er det noen tekster dere synes er spesiell lett eller vanskelig? c) Hvor lenge leser du hver dag Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra, a) Kjenner dere kompetansemålene dere arbeider mot og vurderes ut fra? Beskriv de. b) Hvordan blir dere kjent med

19 kompetansemålene? c) Bidrar kompetansemålene til å tydeliggjøre læringsprosessen? d) Hvordan blir du vurdert i lesing, når og hvordan. Elevene får være med på å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing a) På hvilke måter deltar dere i vurderingen av egen utvikling og måloppnåelse i lesing? b) På hvilke måte får dere fremover melding på lesingen. Samtaleguide for personalet KRITERIUM Tegn på god praksis: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev, og i planleggingen av det videre læringsarbeidet. a) Hva slags kartlegging gjennomføres på de ulike trinnene? b) Hvordan bruker de enkelte lærerne kartleggingen i planlegging av læringsarbeidet? c) En elev scorer dårlig på kartlegging og prøver hvordan følges den da opp? d) Hva med en elev som scorer bra? Lærerens vurderingspraksis bidrar til å fremme elevens læring. a) Hvordan skaper dere motivasjon og leseglede gjennom vurderingspraksisen? b) Hvordan vurderer dere leseferdighet i alle fag. Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag Dette sa det pedagogiske personalet: Lærerne motiverer og forklarer den enkelte elev hva som kreves for å

20 nå læringsmålene i lesing. a) Er elevene på Vikhammer ungdomsskole motivert for lesing? b) Hvordan jobbes det med de elevene som evt. ikke er motiverte? c) Hvordan jobbes det med å skape leselyst og leseglede? d) Hvordan drives leseopplæring og plan for det? e) Hvordan bruke dere lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? f) Hvordan blir læringsmålene i lesing formidlet og tilpasset til elevene? a) Lærerne har gode rutiner for lesing i klasserommet og at leseglede og leselyst blir satt i fokus. a) Hvordan brukes lesing i den travle skolehverdagen? b) Er det satt av tid til lesing hver og hvis ja, i et fast fag? b) Hvilke rutiner finnes i klasserommet i forhold til lesing? Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing. a) Hvordan brukes IKT i leseopplæringen? b) Hvordan drives erfaringsutveksling blant lærerne? c) Opplever dere en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. d ) Hvordan brukes biblioteket som en læringsarena og ressurs d) Er lesing et tema på møte mellom skole og hjem Samtaleguide for foresatte KRITERIUM Skole og hjem samarbeider om

21 leseopplæringen. Tegn på god praksis: Foreldrene er kjente med hvordan skolen arbeidet med utvikling av leseferdigheter a) Hvordan blir hjemmet kjent med skolens arbeid med utvikling av leseferdigheter? b) Hva opplever dere er god leseferdigheter? c) Er hjemmet informert om hvordan skolen jobber med leseferdigheter Foreldrene får opplæring i hvordan de best mulig kan motivere og støtte elevene med leseopplæringen og er involverte i ulike leseprosjekt. a) Uttrykker skolen forventinger til deg som foreldre om hvordan du kan støtte ungdommen i leseutviklingen. b) Hvordan motiverer du din elev i forhold til lesing? c) En umotivert elev hvordan kan den støttes videre? d) Hvilke leseprosjekt har du vært involvert i? Foresatte orienteres og veiledes om resultat etter kartlegging og nødvendige tiltak a) Hvordan får hjemmet informasjon om resultat på kartlegging og prøver? b) Dersom det er behov for tiltak, hvordan får hjemmet informasjon og veiledning? Leseferdighet er tema på møter mellom skole og hjem. a) Hvordan fokuseres det på lesing på møter mellom skole og hjem? Dette sa de foresatte: Observasjonsguide KRITERIUM Tegn på god praksis: Det er satt av tid til kompetanseheving og Skolen er en lærende organisasjon Dette så vi:

22 erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen har en felles forståelse og en gjennomgående plan som viser undervisningsmetoder og opplæring for hvert trinn. Skolen har system for kartlegging og dokumentasjon. Det er avsatt ressurser til utvikling av bibliotektilbudet ved skolen, og samarbeid med offentlig bibliotek. KRITERIUM Tegn på god praksis: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev og på ulike nivå. Leseopplæringa bidrar til å motivere elevene i det faglige arbeidet. Lærerne forklarer den enkelte elev hva som kreves for å nå læringsmålene i lesing. Lærerne har gode rutiner for lesing i klasserom og det blir satt av tid til lesing hver dag. Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag Dette så vi: