VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ"

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse Drag

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider 2

3 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommuner vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderere? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen. 3

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen Drag skole er lokalisert i ett skolebygg. Fra skolestart august 2012 ble det tatt i bruk ny avdeling for 1.-4.klasse i tillegg til nye arbeidsrom, personal og møterom. Elevtallet skoleåret er 110 fordelt på årstrinn. Inneværende skoleår begynte det 10 elever i 1.klasse. Drag skole underviser etter K -06 samisk. 4

5 Det gis tilbud om undervisning i lulesamisk som første eller andrespråk. 18 elever har lulesamisk som førstespråk. 3 Valg av hovedutfordring Drag skole startet våren 2012 arbeidet med overgangen for elever og personalet til ett skolebygg med felles arenaer, ute og inne. Drag skole ble høsten 2012 samlet i ett skolebygg. Det var første gang hele skolen, elever og kollegaer var samlet under ett tak. Ståstedsanalysen ble gjennomført høsten 2012 og spørsmål relatert til områder som gjaldt skole og læringsmiljø viste seg nødvendig å drøfte. Med bakgrunn i de funn og drøftinger som ble gjort valgte skolen området for vurdering til å være: På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Kriterium og tegn på god praksis i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. 5

6 Kriterium Alle elevene i grunnskolen har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Tegn på god praksis - Elevene trives på skolen - Elevene kjenner reglene og rutinene på skolen - Elevene løser konflikter på en konstruktiv måte - Elevene diskuterer regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø - Lærerne tar et felles ansvar for alle elevene - Lærerne legger systematisk til rette for aktiviteter som stimulerer til sosial læring hos elevene - Lærerne gir elevene tilpassede oppgaver som fremmer sosial læring - Personalet har ens praksis i håndtering av brudd på ordensreglene - Det er god kontakt mellom skole hjem - Skolemiljøet er tema på foreldreog kontaktmøter - De foresatte vet hvordan de kan påvirke for å få et godt miljø på skolen - De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø - Skolen har en felles plattform for hvordan drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme et godt sosialt miljø - Skolen har faste rutiner for å reflektere over egen og hverandres samhandlingspraksis - Skolen har rutiner/ system for å forebygge mobbing/ trakasering - Skolen har rutiner for å følgje opp saker som kommer inn under 9-A i Opplæringsloven 6

7 5 Tegn på god praksis Kriterium: Alle elevene i grunnskolen har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene trives på skolen. I opplæringsloven 9a-1 heter det at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososaialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Av intervjuene vi har hatt med elevene kommer det klart frem at de trives jevnt over godt på skolen. De gir også uttrykk for at de ikke tror at alle trives like godt som dem, uten at de kan konkretisere dette nærmere. Lærerne mener også at elevene trives ganske godt på skolen. Kriterium: Alle elevene i grunnskolen har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 7

8 Elevene kjenner reglene og rutinene på skolen. Elevene svarer at de kjenner til reglene på skolen og at disse tas opp hver høst rett etter skolestart og minst en gang til i løpet av skoleåret. Dette bekreftes også av lærerne. Kriterium: Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene løser konflikter på en konstruktiv måte. I opplæringsloven 9a-5 heter det at «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna». Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Våre undersøkelser gir ikke et entydig svar på denne problemstillingen. Elevene hevder at konflikter blir tatt tak i og forsøkt løst, men at det er lærerne som har regien på dette området og elevene følger det som lærer sier. Dette understrekes av lærerne og det fremgår også av ståstedsanalysen at her er det et mulig forbedringspotensial. Kriterium: Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene diskuterer regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø. Elevene sier at dette blir diskutert av og til og særlig dersom det har skjedd noe uønsket. De sier også at det ikke til nå har vært tema i elevrådet, men de tror at det kommer til å bli det senere. Lærerne sier at dette er problemstillinger som diskuteres en del i klassene men ikke nødvendigvis som en del av en helhetlig plan for skolen. Kriterium: Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene. 8

9 I opplæringsloven 9a-4 heter det «Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane». Lærerne legger systematisk til rette for aktiviteter som stimulerer til sosial læring hos elevene. Lærerne gir elevene tilpassede oppgaver som fremmer sosial læring Både elevene, lærerne og foresatte fremhever at skolen er god til å arrangere både lange og korte friluftslivturer. Dette er noe som oppfattes som positivt på elevenes sosiale læring. Skolen bruker også undervisningsopplegget «det er mitt valg» som er et opplegg for å trene sosiale ferdigheter. Her fremkommer det at programmet ikke blir brukt like systematisk i alle klasser selv om virksomhetsplanen legger opp til dette. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. Det er god kontakt mellom skole hjem De lovpålagte treffpunktene og rutinene for samarbeidet mellom skolen og heimen er nedfelt i skolens virksomhetsplan under overskriften Samarbeid og vurdering. På dette punktet mangler skolen data fra analyseverktøyet Ståstedsanalysen, men både foreldre, elever og lærere hevder det er god kontakt mellom skolen og heimen. Kontakten utøves på ulike måter som gjennom foreldre- og kontaktmøter, kvartallsrapport, SMS og telefonisk direktekontakt. Fra elevhold hevdes det litt spøkefullt at kontakten mellom skolen og heimen noen ganger kan føles litt for god. For enkelte elever kan de også ta direktekontakt med lærere etter skoletid om det skulle være noe. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Skolen har rutiner/ system for å forebygge mobbing/ trakasering Skolen har rutiner for å følgje opp saker som kommer inn under 9-A i Opplæringsloven Opplæringslovens 9a-3, 1., 2. og 3. avsnitt Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for

10 Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen Opplæringslovens 9a-3, 1. avsnitt presiserer at skolen skal ha rutiner/ system for å forebygge mobbing/ trakasering. 2. og 3. avsnitt skisserer hva ansatte ved skolen og/ eller skolen som organisasjon skal foreta seg dersom det oppdages mobbing/ trakasering ved skolen. Skolen gjennomfører hvert år mobbeundersøkelser. Disse er både av den anonymiserte og ikke anonymiserte sorten. I samtale med lærerne fremkommer det at skolen har egen utarbeidet plan for både å forebygge og håndtere mobbesaker dersom de skulle oppstå. Planen har fått tittelen Trygghet og trivsel i skolemiljøet forebygger mobbing. Planen har en god struktur som gjør den lett anvendelig i skolehverdagen. 6 Praksis som kan bli bedre 10

11 Kriterium: Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene. Lærerne tar et felles ansvar for alle elevene. Personalet har ens praksis i håndtering av brudd på ordensreglene. Personalet er noe delt i synet på hvorvidt alle tar et felles ansvar for alle elevene. Det som synes klart er at praksisen på dette området har blitt mye bedre dette skoleåret. Noe som forklares med at skolen har tatt noen organisatoriske grep ved blant annet at trinnene har byttet plass på skolen. Eleven er veldig tydelige på at reglene på skolen ikke håndteres likt av lærerne på skolen. Personalet sier at dette har blitt mye bedre etter at rutinene for anmerkninger har blitt mer skriftliggjort dette skoleåret. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. 11

12 Skolemiljøet er tema på foreldre- og kontaktmøter Hentet fra Ståstedsanalysen 2013: Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Skolens virksomhetsplan skisserer/ beskriver ikke hva som skal være innholdet/ tema på skolens årlige foreldre- og kontaktmøter. I enkelte klasser tas skolemiljøet opp som tema på foreldremøtene, men dette er opp til hver enkelt klassestyrer å avgjøre. Derimot synes skolemiljøet å være fast tema på alle kontaktmøter. Dette hevdes både av foreldre og lærere. Figuren over berører ikke direkte hvorvidt en diskuterer skolemiljøet på foreldremøtene, men gir en indikasjon på at slike faglige utfordringer kanskje bør vurderes tatt opp på foreldremøtene som fast tema. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. De foresatte vet hvordan de kan påvirke for å få et godt miljø på skolen I LK-06-Lærinsplakaten heter det at skolen skal leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/ føresette får medansvar i skolen. Ut fra læringsplakaten har skolen et hovedansvar for å ta initiativ til samarbeid med heimen, der heimen får et medansvar i arbeidet med å fremme et godt skolemiljø. Ut fra samtalene en har hatt med partene, har nok ikke foreldrene/ de foresatte nok kjennskap til hvordan de kan påvirke og fremme et godt miljø på skolen. Foreldrene og lærerne har noe ulike synspunkter på dette området. Lærerne tror ikke foreldrene er så engasjerte i det felles arbeidet, men mest opptatt av sitt eget barn. Foreldrene derimot innrømmer å ha vist liten interesse på fellesområdet, men mener heller ikke de har fått en klar invitasjon til å bidra under medansvar. 12

13 Dersom foreldre og lærere har noe uklare forventninger til hverandres, er det kanskje verdt å gå noen runder for å få til en felles miljøbygging for elevene/ skolen. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø I Opplæringslovens 11 4 står det at På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og Opplæringslovens 11 4 pålegger på mange måter foreldrene/ de foresatte til å ta aktivt del å arbeidet med å fremme et godt skolemiljø gjennom konkrete tiltak. Elevene hevder foreldrene/ de foresatte aldri arrangerer sosiale aktiviteter for skolens elever, men kan være passive støttespillere/ deltakere. Foreldrene sier at de nok er for passive på dette området. Skolen bør kanskje reflektere over hvordan de kan invitere foreldrene/ de foresatte til et konstruktivt samarbeid som fremmer elevenes skolemiljø gjennom konkrete tiltak. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Skolen har en felles plattform for hvordan drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme et godt sosialt miljø Skolen har faste rutiner for å reflektere over egen og hverandres samhandlingspraksis I Opplæringslovens 9a-4 står følgende: Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helse, miljøet og tryggleiken til elevane, Lovens 9a-4 poengterer at arbeidet med skolemiljøet skal være et kontinuerlig arbeid ved skolen som skal settes i system. De underliggende data er hentet fra Organisasjonsanalysen 12/13 hvor lærere, ledere og andre ansatte ved skolen har svart på en del spørsmål ang. skolen som organisasjon og arbeidsplass. 13

14 Spørsmålene fra organisasjonsanalysen gir en indikasjon på hvorvidt skolen har en omforent plattform til å arbeide med å forbedre praksis og hvorvidt en setter av tid til samarbeid. Ut fra data i organisasjonsanalysen, dokumentstudier (virksomhetsplanen for skolen) og etter samtalene med skoens lærere, mener vi skolen her har et klart forbedringspotensial hva angår både organisatorisk tilrettelegging og metodiske valg. Forutsetningene for å bli omforent mener vi å anspore i den positive viljen hos personalet. Arena og metode for refleksjon over egen og hverandres praksis i et fellesskap hvor en også deler erfaringer, er viktige pedagogiske redskaper i et kvalitetsutviklingsløp. Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Elever, foreldre/ foresatte, lærere og rektor Eksterne: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik 14

15 Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Vurderingspar: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik TID AKTIVITET ANSVAR April/Mai 2013 Gjennomføring av ståsteds og organisasjonsanalyser Rektor Juni 2013 Valg av vurderingsområde. Rektor September 2013 Utarbeidelse av glansbilde. Utarbeide forslag til tidsplan. Vurderere Vurderere Uke Tidsplan og utkast til glansbilde sendes til skolen. Utkast til glansbilde diskuteres i personalet Skolen sender tilbakemelding på glansbilde og tidsplan. Skolen kan komme med innspill / forslag til endring eller tillegg Intervjuguider til personalet, elevene og foreldrene blir utformet og sendt til skolen. Intervjuguidene deles ut til intervjugruppene slik at de er forberedt på hva de blir spurt om. Vurderer Rektor Vurderere Rektor Tidsplan for uke 45/ 46 Tid Aktivitet Ansvar Mandag Info til ansatte Koordinering med rektor Vurderere og rektor 15

16 Intervju med 10. klasse RKK Ofoten Intervju med 8. og 9. klasse Intervju med 6. og 7. klasse Intervju med 4. og 5. klasse Vurderere Tirsdag Onsdag Torsdag Møte med foreldre/foresatte Samtale med rektor Intervju med 3. og 2. klasse Observasjon i klassene Intervju med lærergruppe, 1-4 team Samtale med rektor Observasjon/arbeid med rapport Intervju med lærergruppe, 5-7 team Intervju med lærergruppe, 8-10 team Eventuell samtale med rektor Presentasjon av funn for rektor Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU Vurderere Vurderere Vurderere Vurderere 16

17 Vedlegg 3 METODER Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER Dette sa elevene Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger. - Kjenner elevene læringsmålene og hva som skal til for å nå disse? - Får elevene velge ulike oppgaver for å nå læringsmålene? - Hvordan foregår valgene? 17

18 - Får elevene ta i bruk ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene? - Deltar elevene i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene? Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn og i alle fag - Diskuterer elevene resultatene fra kartleggingsprøvene med lærer? - Gir lærerne tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til læringsmålene i fagene? Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene? - Får hjemmet får informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Dette kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Er foreldrene er kjent med begrepet tilpasset opplæring og innholdet i dette? - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse? - Får hjemmet informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? - Er det en god dialog mellom skole og foreldre/ foresatte? 18

19 Dette sa lærerne 19

20 Alle elevene i grunnskolen har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Trives elevene på skolen? Hvordan vet dere det? Kjenner elevene reglene og rutinene på skolen? Hvordan blir de gjort kjent med disse? Løser elevene konflikter på en konstruktiv måte? Gi eksempler! Diskuterer elevene regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø? Tar dere et felles ansvar for alle elevene? Legger dere systematisk til rette for aktiviteter som stimulerer til sosial læring hos elevene? Gir dere elevene tilpassede oppgaver som fremmer sosial læring? Har dere ens praksis i å håndtere brudd på ordensreglene? Er det god kontakt mellom skole hjem? Er skolemiljøet tema på foreldre- og kontaktmøter? Vet de foresatte hvordan de kan bidra til å få et godt miljø på skolen? Er de foresatte aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø? Har skolen en felles plattform for å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid som fremmer et godt sosialt miljø? Har skolen faste rutiner for å reflektere over egen og hverandres samhandlingspraksis? Har skolen rutiner/ systemer for å forebygge mobbing/ trakasering? Har skolen rutiner for å følgje opp saker som kommer inn under 9-A i 20 Opplæringsloven?

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE 20. 27.04 2015 legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien 9 8540

Detaljer

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT

RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT VURDERINGSRAPPORT 03. 06.06 2013 På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Rektor: Evald Skogvoll Adresse: Åsveien 47-51, 8520 Ankenesstrand E-post:evald.skogvoll@narvik.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE

VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE 09. 12.02 2015 Elevene ved gis medvirkning i sin egen læringsprosess og utformingen/ utviklingen av eget skolemiljø. Rektor: Ulla-Britt Sørensen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter

VURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter VURDERINGSRAPPORT Innhavet Oppvekstsenter Periode for vurderingen: uke 14-2014 (31.03.-02.04.2014) vurderingstema: Elevvurdering Innhavet oppvekstsenter rektor::anne Berntzen epost-adresse:anne.berntzen@hamaroy.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

TILSYNSRAPPORT DEL - B

TILSYNSRAPPORT DEL - B TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE 9.-11. april 2013 Elevenes fysiske og psykososiale abeidsmiljø ved Beisfjod skole. rektor:stein Roald Jakobsen Kvanta 25 8522 Beisfjord e-post:beisfjord.skole@narvik.kommune.no

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE Vurderingsuke: 27.-30.04.2015. Vurderingstema: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» rektor: Anne Reiten Adresse:

Detaljer

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars - 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet 9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet Rutinebeskrivelse med vedlegg for Nes skolene Innholdsfortegnelse: Utdrag fra opplæringsloven og forvaltningsloven...

Detaljer

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Overordnet bestemmelse Opplæringsloven 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

FORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011

FORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011 FORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011 Hjemmeside Ny hjemmeside fra august Ny adresse: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/ avdelinger/skoler/kaland-skole Legg som favoritt Her vil vi legge informasjon,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Velkommen til foreldremøte trinn høst Vesterskaun skole

Velkommen til foreldremøte trinn høst Vesterskaun skole Velkommen til foreldremøte 1. 4. trinn høst 2016 Vesterskaun skole Agenda Velkommen Info fra rektor Hvordan bidra til et positivt klassemiljø Hvordan følge opp lekser/ barnets læring Info fra FAU Klassevis

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst mai 2016

Velkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst mai 2016 Velkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst 2016 3. mai 2016 Saksliste: Nye Berg skole Arbeid med klasse/læringsmiljøet En vanlig skoledag på Berg Lese og skriveopplæringen Aktivitetsskolen

Detaljer

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Oslo kommune Utdanningsetaten Skøyenåsen skole Revidert 15.02.17 splan for et trygt, godt og inkluderende miljø MÅL: Antall elever på Skøyenåsen skole som uttrykker at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

FAU KFU skole. Forpliktende og gjensidig samarbeid til elevenes beste

FAU KFU skole. Forpliktende og gjensidig samarbeid til elevenes beste Oslo kommune FAU KFU skole. Forpliktende og gjensidig samarbeid til elevenes beste Torsdag 19. oktober, Oslo VO Helsfyr Petter Hagen, områdedirektør 184 undervisningssteder 143 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013 PRIVATSKOLESAMLING Stavanger 7.mars 2013 1 Tilsyn 2010-2013 Felles nasjonalt tilsyn 2010-2013: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 2010: Rogaland fylkeskommune, Haugesund, Hå (6 skoler)

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Foreldremøter september 2013

Foreldremøter september 2013 Foreldremøter september 2013 En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner til å lage varme skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte 1 Pedagogisk plattform

Detaljer

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.

Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen. Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Et trygt og godt skolemiljø for alle

Et trygt og godt skolemiljø for alle Et trygt og godt skolemiljø for alle Hva kjennetegner et godt skolemiljø: - Respekt for alle - Trygghet for alle - Verdighet for alle - Forståelse for hverandre - Nulltoleranse mot krenkende atferd Innhold

Detaljer

Skolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE

Skolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE Skolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE 19.-22.nov 2007 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer ungdomsskole/malvik kommune Elevvurdering Uke 43 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis. Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel

Detaljer

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010 Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Opplæringsloven kap. 9A

Opplæringsloven kap. 9A Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet

Detaljer