VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse Drag

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider 2

3 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommuner vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderere? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen. 3

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen Drag skole er lokalisert i ett skolebygg. Fra skolestart august 2012 ble det tatt i bruk ny avdeling for 1.-4.klasse i tillegg til nye arbeidsrom, personal og møterom. Elevtallet skoleåret er 110 fordelt på årstrinn. Inneværende skoleår begynte det 10 elever i 1.klasse. Drag skole underviser etter K -06 samisk. 4

5 Det gis tilbud om undervisning i lulesamisk som første eller andrespråk. 18 elever har lulesamisk som førstespråk. 3 Valg av hovedutfordring Drag skole startet våren 2012 arbeidet med overgangen for elever og personalet til ett skolebygg med felles arenaer, ute og inne. Drag skole ble høsten 2012 samlet i ett skolebygg. Det var første gang hele skolen, elever og kollegaer var samlet under ett tak. Ståstedsanalysen ble gjennomført høsten 2012 og spørsmål relatert til områder som gjaldt skole og læringsmiljø viste seg nødvendig å drøfte. Med bakgrunn i de funn og drøftinger som ble gjort valgte skolen området for vurdering til å være: På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Kriterium og tegn på god praksis i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. 5

6 Kriterium Alle elevene i grunnskolen har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Tegn på god praksis - Elevene trives på skolen - Elevene kjenner reglene og rutinene på skolen - Elevene løser konflikter på en konstruktiv måte - Elevene diskuterer regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø - Lærerne tar et felles ansvar for alle elevene - Lærerne legger systematisk til rette for aktiviteter som stimulerer til sosial læring hos elevene - Lærerne gir elevene tilpassede oppgaver som fremmer sosial læring - Personalet har ens praksis i håndtering av brudd på ordensreglene - Det er god kontakt mellom skole hjem - Skolemiljøet er tema på foreldreog kontaktmøter - De foresatte vet hvordan de kan påvirke for å få et godt miljø på skolen - De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø - Skolen har en felles plattform for hvordan drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme et godt sosialt miljø - Skolen har faste rutiner for å reflektere over egen og hverandres samhandlingspraksis - Skolen har rutiner/ system for å forebygge mobbing/ trakasering - Skolen har rutiner for å følgje opp saker som kommer inn under 9-A i Opplæringsloven 6

7 5 Tegn på god praksis Kriterium: Alle elevene i grunnskolen har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene trives på skolen. I opplæringsloven 9a-1 heter det at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososaialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Av intervjuene vi har hatt med elevene kommer det klart frem at de trives jevnt over godt på skolen. De gir også uttrykk for at de ikke tror at alle trives like godt som dem, uten at de kan konkretisere dette nærmere. Lærerne mener også at elevene trives ganske godt på skolen. Kriterium: Alle elevene i grunnskolen har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 7

8 Elevene kjenner reglene og rutinene på skolen. Elevene svarer at de kjenner til reglene på skolen og at disse tas opp hver høst rett etter skolestart og minst en gang til i løpet av skoleåret. Dette bekreftes også av lærerne. Kriterium: Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene løser konflikter på en konstruktiv måte. I opplæringsloven 9a-5 heter det at «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna». Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Våre undersøkelser gir ikke et entydig svar på denne problemstillingen. Elevene hevder at konflikter blir tatt tak i og forsøkt løst, men at det er lærerne som har regien på dette området og elevene følger det som lærer sier. Dette understrekes av lærerne og det fremgår også av ståstedsanalysen at her er det et mulig forbedringspotensial. Kriterium: Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene diskuterer regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø. Elevene sier at dette blir diskutert av og til og særlig dersom det har skjedd noe uønsket. De sier også at det ikke til nå har vært tema i elevrådet, men de tror at det kommer til å bli det senere. Lærerne sier at dette er problemstillinger som diskuteres en del i klassene men ikke nødvendigvis som en del av en helhetlig plan for skolen. Kriterium: Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene. 8

9 I opplæringsloven 9a-4 heter det «Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane». Lærerne legger systematisk til rette for aktiviteter som stimulerer til sosial læring hos elevene. Lærerne gir elevene tilpassede oppgaver som fremmer sosial læring Både elevene, lærerne og foresatte fremhever at skolen er god til å arrangere både lange og korte friluftslivturer. Dette er noe som oppfattes som positivt på elevenes sosiale læring. Skolen bruker også undervisningsopplegget «det er mitt valg» som er et opplegg for å trene sosiale ferdigheter. Her fremkommer det at programmet ikke blir brukt like systematisk i alle klasser selv om virksomhetsplanen legger opp til dette. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. Det er god kontakt mellom skole hjem De lovpålagte treffpunktene og rutinene for samarbeidet mellom skolen og heimen er nedfelt i skolens virksomhetsplan under overskriften Samarbeid og vurdering. På dette punktet mangler skolen data fra analyseverktøyet Ståstedsanalysen, men både foreldre, elever og lærere hevder det er god kontakt mellom skolen og heimen. Kontakten utøves på ulike måter som gjennom foreldre- og kontaktmøter, kvartallsrapport, SMS og telefonisk direktekontakt. Fra elevhold hevdes det litt spøkefullt at kontakten mellom skolen og heimen noen ganger kan føles litt for god. For enkelte elever kan de også ta direktekontakt med lærere etter skoletid om det skulle være noe. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Skolen har rutiner/ system for å forebygge mobbing/ trakasering Skolen har rutiner for å følgje opp saker som kommer inn under 9-A i Opplæringsloven Opplæringslovens 9a-3, 1., 2. og 3. avsnitt Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for

10 Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen Opplæringslovens 9a-3, 1. avsnitt presiserer at skolen skal ha rutiner/ system for å forebygge mobbing/ trakasering. 2. og 3. avsnitt skisserer hva ansatte ved skolen og/ eller skolen som organisasjon skal foreta seg dersom det oppdages mobbing/ trakasering ved skolen. Skolen gjennomfører hvert år mobbeundersøkelser. Disse er både av den anonymiserte og ikke anonymiserte sorten. I samtale med lærerne fremkommer det at skolen har egen utarbeidet plan for både å forebygge og håndtere mobbesaker dersom de skulle oppstå. Planen har fått tittelen Trygghet og trivsel i skolemiljøet forebygger mobbing. Planen har en god struktur som gjør den lett anvendelig i skolehverdagen. 6 Praksis som kan bli bedre 10

11 Kriterium: Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene. Lærerne tar et felles ansvar for alle elevene. Personalet har ens praksis i håndtering av brudd på ordensreglene. Personalet er noe delt i synet på hvorvidt alle tar et felles ansvar for alle elevene. Det som synes klart er at praksisen på dette området har blitt mye bedre dette skoleåret. Noe som forklares med at skolen har tatt noen organisatoriske grep ved blant annet at trinnene har byttet plass på skolen. Eleven er veldig tydelige på at reglene på skolen ikke håndteres likt av lærerne på skolen. Personalet sier at dette har blitt mye bedre etter at rutinene for anmerkninger har blitt mer skriftliggjort dette skoleåret. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. 11

12 Skolemiljøet er tema på foreldre- og kontaktmøter Hentet fra Ståstedsanalysen 2013: Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Skolens virksomhetsplan skisserer/ beskriver ikke hva som skal være innholdet/ tema på skolens årlige foreldre- og kontaktmøter. I enkelte klasser tas skolemiljøet opp som tema på foreldremøtene, men dette er opp til hver enkelt klassestyrer å avgjøre. Derimot synes skolemiljøet å være fast tema på alle kontaktmøter. Dette hevdes både av foreldre og lærere. Figuren over berører ikke direkte hvorvidt en diskuterer skolemiljøet på foreldremøtene, men gir en indikasjon på at slike faglige utfordringer kanskje bør vurderes tatt opp på foreldremøtene som fast tema. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. De foresatte vet hvordan de kan påvirke for å få et godt miljø på skolen I LK-06-Lærinsplakaten heter det at skolen skal leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/ føresette får medansvar i skolen. Ut fra læringsplakaten har skolen et hovedansvar for å ta initiativ til samarbeid med heimen, der heimen får et medansvar i arbeidet med å fremme et godt skolemiljø. Ut fra samtalene en har hatt med partene, har nok ikke foreldrene/ de foresatte nok kjennskap til hvordan de kan påvirke og fremme et godt miljø på skolen. Foreldrene og lærerne har noe ulike synspunkter på dette området. Lærerne tror ikke foreldrene er så engasjerte i det felles arbeidet, men mest opptatt av sitt eget barn. Foreldrene derimot innrømmer å ha vist liten interesse på fellesområdet, men mener heller ikke de har fått en klar invitasjon til å bidra under medansvar. 12

13 Dersom foreldre og lærere har noe uklare forventninger til hverandres, er det kanskje verdt å gå noen runder for å få til en felles miljøbygging for elevene/ skolen. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet. De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø I Opplæringslovens 11 4 står det at På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og Opplæringslovens 11 4 pålegger på mange måter foreldrene/ de foresatte til å ta aktivt del å arbeidet med å fremme et godt skolemiljø gjennom konkrete tiltak. Elevene hevder foreldrene/ de foresatte aldri arrangerer sosiale aktiviteter for skolens elever, men kan være passive støttespillere/ deltakere. Foreldrene sier at de nok er for passive på dette området. Skolen bør kanskje reflektere over hvordan de kan invitere foreldrene/ de foresatte til et konstruktivt samarbeid som fremmer elevenes skolemiljø gjennom konkrete tiltak. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Skolen har en felles plattform for hvordan drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme et godt sosialt miljø Skolen har faste rutiner for å reflektere over egen og hverandres samhandlingspraksis I Opplæringslovens 9a-4 står følgende: Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helse, miljøet og tryggleiken til elevane, Lovens 9a-4 poengterer at arbeidet med skolemiljøet skal være et kontinuerlig arbeid ved skolen som skal settes i system. De underliggende data er hentet fra Organisasjonsanalysen 12/13 hvor lærere, ledere og andre ansatte ved skolen har svart på en del spørsmål ang. skolen som organisasjon og arbeidsplass. 13

14 Spørsmålene fra organisasjonsanalysen gir en indikasjon på hvorvidt skolen har en omforent plattform til å arbeide med å forbedre praksis og hvorvidt en setter av tid til samarbeid. Ut fra data i organisasjonsanalysen, dokumentstudier (virksomhetsplanen for skolen) og etter samtalene med skoens lærere, mener vi skolen her har et klart forbedringspotensial hva angår både organisatorisk tilrettelegging og metodiske valg. Forutsetningene for å bli omforent mener vi å anspore i den positive viljen hos personalet. Arena og metode for refleksjon over egen og hverandres praksis i et fellesskap hvor en også deler erfaringer, er viktige pedagogiske redskaper i et kvalitetsutviklingsløp. Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Elever, foreldre/ foresatte, lærere og rektor Eksterne: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik 14

15 Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Vurderingspar: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik TID AKTIVITET ANSVAR April/Mai 2013 Gjennomføring av ståsteds og organisasjonsanalyser Rektor Juni 2013 Valg av vurderingsområde. Rektor September 2013 Utarbeidelse av glansbilde. Utarbeide forslag til tidsplan. Vurderere Vurderere Uke Tidsplan og utkast til glansbilde sendes til skolen. Utkast til glansbilde diskuteres i personalet Skolen sender tilbakemelding på glansbilde og tidsplan. Skolen kan komme med innspill / forslag til endring eller tillegg Intervjuguider til personalet, elevene og foreldrene blir utformet og sendt til skolen. Intervjuguidene deles ut til intervjugruppene slik at de er forberedt på hva de blir spurt om. Vurderer Rektor Vurderere Rektor Tidsplan for uke 45/ 46 Tid Aktivitet Ansvar Mandag Info til ansatte Koordinering med rektor Vurderere og rektor 15

16 Intervju med 10. klasse RKK Ofoten Intervju med 8. og 9. klasse Intervju med 6. og 7. klasse Intervju med 4. og 5. klasse Vurderere Tirsdag Onsdag Torsdag Møte med foreldre/foresatte Samtale med rektor Intervju med 3. og 2. klasse Observasjon i klassene Intervju med lærergruppe, 1-4 team Samtale med rektor Observasjon/arbeid med rapport Intervju med lærergruppe, 5-7 team Intervju med lærergruppe, 8-10 team Eventuell samtale med rektor Presentasjon av funn for rektor Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU Vurderere Vurderere Vurderere Vurderere 16

17 Vedlegg 3 METODER Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER Dette sa elevene Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger. - Kjenner elevene læringsmålene og hva som skal til for å nå disse? - Får elevene velge ulike oppgaver for å nå læringsmålene? - Hvordan foregår valgene? 17

18 - Får elevene ta i bruk ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene? - Deltar elevene i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene? Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn og i alle fag - Diskuterer elevene resultatene fra kartleggingsprøvene med lærer? - Gir lærerne tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til læringsmålene i fagene? Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene? - Får hjemmet får informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Dette kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Er foreldrene er kjent med begrepet tilpasset opplæring og innholdet i dette? - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse? - Får hjemmet informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? - Er det en god dialog mellom skole og foreldre/ foresatte? 18

19 Dette sa lærerne 19

20 Alle elevene i grunnskolen har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme miljøet til elevene Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen arbeider for å fremme et godt sosialt miljø og tar også aktivt del i dette arbeidet Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til arbeidet med å utvikle et godt sosialt miljø for elevene Trives elevene på skolen? Hvordan vet dere det? Kjenner elevene reglene og rutinene på skolen? Hvordan blir de gjort kjent med disse? Løser elevene konflikter på en konstruktiv måte? Gi eksempler! Diskuterer elevene regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø? Tar dere et felles ansvar for alle elevene? Legger dere systematisk til rette for aktiviteter som stimulerer til sosial læring hos elevene? Gir dere elevene tilpassede oppgaver som fremmer sosial læring? Har dere ens praksis i å håndtere brudd på ordensreglene? Er det god kontakt mellom skole hjem? Er skolemiljøet tema på foreldre- og kontaktmøter? Vet de foresatte hvordan de kan bidra til å få et godt miljø på skolen? Er de foresatte aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø? Har skolen en felles plattform for å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid som fremmer et godt sosialt miljø? Har skolen faste rutiner for å reflektere over egen og hverandres samhandlingspraksis? Har skolen rutiner/ systemer for å forebygge mobbing/ trakasering? Har skolen rutiner for å følgje opp saker som kommer inn under 9-A i 20 Opplæringsloven?