Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen Adresse: Bråtevangveien 2, 1970 Hemnes. E-post: brate.skole@ahk.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Bråte skole gikk fra å være to virksomheter, én barneskole og én ungdomsskole, til å bli en 1-10 skole høsten Skolen har totalt 362 elever og har kommunens største ungdomstrinn med 214 elever. Bråte skole ligger på Hemnes øst i Aurskog-Høland kommune og denne delen av kommunen grenser til Østfold fylke. Elevtilgangen til skolens ungdomstrinn kommer også fra Løken/Momoen. Skolen har 58 ansatte fordelt på ca. 48 årsverk. Ledelsesressurs på 300 % er fordelt på rektor og inspektør ungdomstrinn med 100% hver og inspektør barnetrinn 100 %. I inspektørressursen ligger vikarordning, elevrådskontakt og sosiallærertimer. Merkantil ressurs er 143% Skolefritidsordningen for 1.-4.trinn benyttes av ca 60 barn og har tilbud også i ferier. Lokaliteten er i barnetrinnets avdeling. Bygningsmassen er delt i to enheter og det er også et samfunnshus bestående av gymsal, garderober, basseng og vestibyle. Uteområdene ved skolen er store og åpne med nærhet til naturen. Skoleplassen har utstyr og apparater til ulike aktiviteter. Skolen har et nært brukersamarbeid med anlegget til Søndre Høland idretts- og ungdomslag, SHIUL. All kroppsøving på skolen foregår i den nye Søndrehallen

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene trives på skolen, er motiverte og lykkes i læringsarbeidet Lærerne er bevisste på å utvikle elevenes digitale ferdigheter i alle fag Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis elevene er motiverte for læring elevene deltar aktivt i eget læringsarbeid elevene får oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger i arbeidet elevene benytter digitale verktøy målrettet i opplæringen lærerne har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet lærerne reflekterer jevnlig over egen praksis og justerer den om nødvendig lærerne gir den enkelte elev oppgaver tilpasset sitt nivå lærerne gir jevnlig konkrete framovermeldinger til elevene forventninger mellom skole og hjem er avklart foresatte kjenner elevenes læringsmål og vet hvordan de kan støtte sitt barn i læringsarbeidet foresatte kjenner til hva grunnleggende ferdigheter er elevens utvikling av digitale ferdigheter er også tema i utviklingssamtaler ledelsen legger til rette for systematisk erfaringsdeling og kompetanseheving det er en felles forståelse i personalet hva digitale ferdigheter i alle fag innebærer skolen har system for bruk av digital teknologi på alle trinn beslutninger som fattes følges opp av alle ansatte - 4 -

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

6 Kvalitetsmål: Elevene trives på skolen, er motiverte og lykkes i læringsarbeidet elevene er motiverte for læring Elevene uttalte at de har lyst til å lære. Når lærerne er åpne for innspill fra elevene, er dette en ekstra motivasjon. De var helt klare på at det er viktig å lære for å kunne bruke kunnskapen når de blir voksne og for å kunne få seg en god jobb. Lærerne var bevisste på ulike måter å motivere elevene på. De nevnte bl.a. viktigheten av en god tone i klassen, elevenes nysgjerrighet, muligheter for valg, bekreftelse av den enkelte elevs innsats, variasjon og elevens deltagelse i planlegging. Vurderernes observasjon bekrefter engasjerte elever i de klassene som ble besøkt. elevene får oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger i arbeidet 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 65,8% 34,2% 0,0% I ståstedsanalysen vurderer lærerne god praksis på dette feltet. I samtale med vurdererne bekreftet de at de prøver å differensiere så godt som mulig. Det ble vist til eksempel på tilrettelegging i kroppsøving og til ulike grupper i norsk. Elevene fortalte om ulike oppgavetyper og ulik vanskegrad. Noen nevnte at lærer gir dem oppgaver ut fra sitt nivå. De sa også at elevene selv kan velge oppgaver. Noen sa at det er motiverende å mestre vanskelige oppgaver. Elever som strever faglig, får mye hjelp. Foresatte opplever individuell tilpasning både for elever som trenger faglige utfordringer og for elever som strever i faget. Under observasjon så vurdererne at de voksne i klasserommet gikk rundt og veiledet og oppgaver var tilpasset elevene

7 Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling forventninger mellom skole og hjem er avklart 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 79,5% 20,5% 0,0% I ståstedsanalysen vurderer personalet at forventningene mellom skole og hjem er avklart. I samtale med vurdererne nevnte de at skolen har struktur på sine kommunikasjonskanaler. De fortalte at det er godt oppmøte på innkalte møter og spesielt på utviklingssamtaler. Foresatte bekreftet at de er bevisste på skolens forventninger knyttet til elevenes læring. Dokumentanalyse viser fyldige ukeplaner på alle trinn og spesifikke informasjonsskriv på de fleste trinn. foresatte kjenner elevenes læringsmål og vet hvordan de kan støtte sitt barn i læringsarbeidet Elevene fortalte at foresatte får informasjon om læringsmål ved å lese ukeplanen. På noen trinn skal elever og foresatte lese planen sammen og foresatte skal underskrive at dette er gjort. Foresatte kjenner ukeplanene. Disse sendes hjem i papirform, men finnes også på It s learning. De nevnte også målark og kriterier. Individuelle mål settes opp i utviklingssamtaler. I ståstedsanalysen vurderer lærerne at skolen har god praksis på at foresatte blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot. I samtale fortalte de at dette gjøres gjennom bl.a. ukeplan og periodeplan. Dokumentanalyse i form av eksempler på ukeplaner, bekrefter dette

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene trives på skolen, er motiverte og lykkes i læringsarbeidet elevene benytter digitale verktøy målrettet i opplæringen I samtale med elevene kom det fram at digitale verktøy sjelden blir brukt i det daglige arbeidet. På noen trinn legges det opp til timer på datarommet én gang i uka eller annenhver uke. De øver da ferdigheter i bruk av PC. Maskiner som ikke fungerer som de skal, ble omtalt av flere elever. På spørsmål om de kan velge bruk av digitale verktøy som arbeidsredskap, sa flere at det er det sjelden de kan. Gjennomgående sa elevene at bruk av digitale verktøy er læreravhengig. 6. Elevene utvikler digitale ferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 28,2% 64,1% 7,7% - 8 -

9 I ståstedsanalysen vurderer lærerne at nåværende praksis ikke er tilfredsstillende. I samtale med vurdererne bekreftet de at bruken av digitale verktøy er personavhengig. De påpekte bl.a. at en hindring kan være manglende tilgang på maskiner, at de ikke alltid virker og at påkobling til nett er tidkrevende. Dokumentanalyse av ukeplaner vi fikk tilgang til, viser at bruk av datateknologi ikke er synlig på de fleste av trinnene. Under observasjon ble det på ett trinn benyttet ipad, PC og smart-telefon i arbeidet med et tema. Læreren fortalte at elevene hadde med eget utstyr til denne timen. Elevene var engasjerte og ivrige i arbeidet. På et annet trinn ble Kahoot på egen smart-telefon brukt som oppsummering av timens lærestoff. Elevene var ivrige. Øvrige observasjoner viste ikke at elever brukte dataverktøy. Skolen bør se på eksisterende system for bruk av IKT-utstyr, slik at nevnte utfordringer ikke fortsetter å være et hinder for planlagt bruk av digitale verktøy for elevene i læringsarbeidet. Kvalitetsmål: Lærerne er bevisste på å utvikle elevenes digitale ferdigheter i alle fag lærerne har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet I samtale med vurdererne uttalte både elever og foresatte at de opplever ulik kompetanse i bruk av digitale verktøy i skolens personale. Ståstedsanalysen bekrefter også dette. 92. Lærerne ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i daglig læringsarbeid Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 51,3% 41,0% 7,7% Lærerne påpekte at det må til en forventningsavklaring i forhold til når og hvordan kompetanse skal bygges. De sa også at en plan for hva elevene skal mestre på ulike trinn, vil gi retning for hvilken kompetanse den enkelte lærer må ha. De mente at ledelsen må ta tak i dette. Tid er en sentral faktor. Skolen har en utfordring i å enes om nødvendige kompetansehevingstiltak for personalet og å fordele tidsbruken til kompetanseheving gjennom fellestid og egentid til faglig ajourføring

10 Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling elevens utvikling av digitale ferdigheter er også tema i utviklingssamtaler Elever, personalet og foresatte bekrefter i samtale med vurdererne at elevenes utvikling av digitale ferdigheter ikke er tema i utviklingssamtaler. Denne grunnleggende ferdigheten skal, etter læreplanen, utvikles gjennom arbeid med de ulike fagene. Foresatte ønsker informasjon om sitt barns utvikling og mål for videre arbeid med digitale ferdigheter, slik at de kan støtte opp om læringsarbeidet. På hvilken måte kan skolen ivareta dette ønsket fra foresatte? Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon skolen har system for bruk av digital teknologi på alle trinn Elevene fortalte at det er viktig å kunne data. Lærerne deres sier at det får de bruk for på ungdomstrinnet. Elevene på de høyere trinnene opplever imidlertid ikke at denne kompetansen videreutvikles og brukes som forventet. På noen av de laveste trinnene, drives det systematisk opplæring i bruk av datamaskin. På spørsmål om hvordan de kan få bedre digitale ferdigheter, nevner alle både mer opplæring og bruk. Lærerne bekrefter at skolen ikke har et system for dette, og at det er personavhengig. Imidlertid fortalte noen lærere som hadde arbeidet på skolen i flere år, at det i sin tid ble laget en steg-modell for digital kompetanse ved Bråte skole. Denne er lite kjent i dagens personale og er ikke i bruk. På forespørsel fikk vurdererne se dette dokumentet. For å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes digitale ferdigheter gjennom hele grunnskolen, er denne grunnleggende ferdigheten integrert i kompetansemålene i læreplanen. Skolens utfordring ligger i å utforme en forpliktende plan som sikrer at alle elever utvikler sin digitale kompetanse og at ferdigheten brukes på alle trinn i tråd med kompetansemålene i alle fag

11 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Vi ser at punktene som har kommet fram i ekstern vurdering som praksis som kan bli bedre er i tråd med det ledelsen i samarbeid med personalet selv har plukket ut som forbedringsområder gjennom arbeid med SWOT-analyse. Tiltak videre etter ekstern vurdering blir derfor i tråd med arbeidet som allerede er planlagt på skolen. Praksis som kan bli bedre Elevene benytter digitale verktøy målrettet i opplæringen o Lage gode systemer for bruk av IT-utstyret vi har. o Ansatte og elever må få et eierskap til IT-utstyret, slik at utstyret til enhver tid er ryddig og i orden. o Skolens it-ansvarlige må fortsette å melde avvik i forhold til utfordringer og mangler. o Skolens ledelse jobber for å forbedre digitalt utstyr. Lærerne har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglige læringsarbeidet o Kartlegging av lærernes digitale kompetanse slik at man kan foreta kompetanseheving ved å bruke interne krefter. o Vi må vurdere hvilke muligheter vi har for å hente inn ekstern kompetanse, evt. delta på eksterne kurs. o I samarbeid med de tillitsvalgte må vi se på tidsbruk til kompetanseheving gjennom fellestid og egentid til faglig ajourføring. Elevenes utvikling av digitale ferdigheter er også tema i utviklingssamtaler. o Dette sees i sammenheng med allerede påbegynt arbeid med årshjul for halvårsvurderinger. Skolen har system for bruk av digital teknologi på alle trinn o Lage en lokal læreplan for digitale ferdigheter. o Sikre at digitale ferdigheter er en del av de lokale læreplanene for fag

12 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og rektor Eksterne: Torun H. Skrimstad, Elisabeth Fossum og Gro Bakseter (hospitant) Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foresatte og pedagogisk personale. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tirsdag 12.april Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Intervju 6-8 elever trinn Intervju 6-8 elever 1.-3.trinn Intervju 6 elever 7.trinn Lunsj Observasjon ute Intervju 6-8 elever 8.-9.trinn Intervju 6 elever 10.trinn

13 Intervju lærere 1.-7.trinn Intervju lærere trinn Informasjon til ledelsen Møte med foreldre (rom 1) Onsdag 13.april Møte med ledelsen Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Lunsj Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Torsdag 14.april Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 1 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1 og

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever -Hva er det beste ved å være elev på Bråte skole? -Hva gjør at dere trives? -Har dere lyst til å lære? -Hvorfor? -Bruker dere ulike arbeidsmetoder i timene? -Får dere velge selv? -Får dere være med å vurdere skolearbeidet? -Er dere med på å sette opp mål og kriterier for fag? (5.-10.tr) -Får dere både lette og vanskelige oppgaver? -Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? - På hvilken måte får dere vite hvordan dere kan bli bedre i fagene? -Har dere elevsamtaler? -Hva snakker dere om da? -Hvor ofte bruker dere digitale verktøy i skolearbeidet? -Hvordan arbeider dere for å bli bedre i bruken av digitale verktøy? -Har dere regler for bruk av digitale verktøy på skolen? -Hvis ja, blir disse fulgt? -I hvilke fag brukes digitale verktøy? -Kjenner foresatte læringsmålene? -Hvordan får de vite det? -Får dere hjelp med skolearbeidet hjemme? -Er dere med på utviklingssamtaler? -Hva snakker dere om da? -Snakker dere også om dine digitale ferdigheter? -Gjør dere avtaler for både elev, foresatte og lærer om hva dere skal arbeide videre med? -Hva tenker dere kan gjøres for at elevene ved Bråte skole skal bli bedre i bruk av digitale verktøy?

15 Intervjumal personalet Elevene trives på skolen, er motiverte og lykkes i læringsarbeidet Lærerne er bevisste på å utvikle elevenes digitale ferdigheter i alle fag Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling Skolen er en lærende organisasjon -Hva er det beste ved å være lærer på Bråte skole? -Hvordan motiverer dere elevene i læringsarbeidet? -På hvilken måte er elevene aktivt med i eget læringsarbeid? -Får elevene oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? -Kjenner og forstår elevene læringsmålene? -Hvordan får elevene vite hvordan de skal jobbe for å nå målene? -Hvordan konkretiseres framovermeldingene til elevene? -Hva mener dere må til for å øke elevenes digitale ferdigheter? -Hva må til for å gi lærerne tilstrekkelig kompetanse til å bruke digitale verktøy i det daglige læringsarbeidet? -Er det naturlig for deg å planlegge bruk av digitale verktøy i alle fag? -Når og hvordan reflektere du over egen praksis i forhold til bruk av digitale verktøy? -Ligger dette til grunn for justering av praksis? -Er forventningene mellom hjem og skole avklart? -På hvilken måte får foresatte kjennskap til elevenes læringsmål? -Følger de opp sitt barns læringsarbeid? -Hvordan gjøres foresatte kjent med de grunnleggende ferdighetene? -Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? -Er elevens utvikling av digitale ferdigheter tema i utviklingssamtaler? -Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva digitale ferdigheter i alle fag innebærer? -Hvilket system har skolen for erfaringsdeling og kompetanseheving? -Er dette tilfredsstillende? -Hvilket system har skolen for å sikre bruk av digital teknologi på alle trinn? -Er dette tilfredsstillende? -Hvor fattes felles beslutninger? -Hvordan gjøres disse kjent for alle? -Følges beslutningene lojalt opp av alle?

16 -Evaluerer skolen jevnlig egen praksis? -På hvilke arenaer gjøres dette? -Hva tenker dere kan gjøres for at elevene ved Bråte skole skal få bedre digitale ferdigheter? Spørsmål til foresatte: -Hva er bra med læringsarbeidet ved Bråte skole? -Kjenner dere barnas læringsmål? -Opplever dere at undervisningen er tilpasset elevene? -På hvilken måte kan dere støtte i læringsarbeidet? -Vet dere hva grunnleggende ferdigheter er? -Hvis ja, hvordan har dere fått den kjennskapen? -På hvilken måte blir dere informert om eget barns faglige utvikling? -Blir dere informert om barnets utvikling av digitale ferdigheter? -Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler? -Hvilket inntrykk har dere av skolens digitale utstyr? -Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt? -Er det godt oppmøte på innkalte møter? -Er forventninger mellom hjem og skole om elevenes læring avklart? -Hva kan Bråte skole gjøre for å bli bedre i sitt læringsarbeid med fokus på utvikling av digitale ferdigheter? -Hva kan dere som foresatte bidra med i det arbeidet?