Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Skolen er en fireparallellers ungdomsskole med 304 elever. Ansatte teller 32 lærere inklusive administrasjonen og 5 barne- og ungdomsarbeidere. Skolen ble bygd i 1971 og på bygd med to nye fløyer i 1981 og Skolen ligger på Sørborgen-området i Klæbu. Der ligger også Sørborgen skole (barneskole) og Klæbuhallen. Skolen mangler grupperom og/kantine/fellesareal for å samle store grupper av elever. For å kunne samle slike grupper må den låne gymnastikksalen på Sørborgen skole eller benytte Klæbuhallen. Et pre for skolen er at den kan benytte kunstgressbane både til undersvisning og til andre fornål. Skolen har også et fantastisk nærområde i form av skog og mark som kan benyttes. Likeledes er nærhet til Vassfjellet skisenter et pre. Skolen deltar for tida i prosjektet Respekt gir respekt - 3 -

4 II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Klæbu ungdomsskoles valg: Læringsmiljøet III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: - 4 -

5 Kriterium Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen Foresatte er deltakende i utviklinga av læringsmiljøet ved skolen Skolen er en lærende organisasjon Skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisninga Tegn på god praksis Elevene får trening i samarbeid med ulike medelever Elevene har venner og trives på skolen Elevene behandler medelever og ansatte med respekt Elevene kommer presis til timene Elevene er kjent med skolens regler for ønsket og uønsket adferd og konsekvensene ved brudd på disse De ansatte er enige om hva som er akseptabel og uakseptabel elevadferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler Skolens sosiale læringsplan og handlingsrekke ved mobbing er godt kjent blant elever, foreldre og ansatte De ansatte benytter konkrete strategier og tilnærminger for å forebygge og redusere adferdsproblemer hos elevene De ansatte er til stede og synlige i friminuttene De ansatte kommer presis til timene Foresatte er orientert om skolens regler for ønsket og uønsket adferd, og konsekvensene ved brudd på disse, og de blir tidlig informert om uønsket atferd Ved uønsket atferd tar foresatte ansvar for å få til en forbedring Foresatte tar aktivt ansvar for å utvikle og beholde et godt klassemiljø i samarbeid med skolen Skolen trekker inn foresatte i diskusjoner om elevenes sosiale utvikling og gjennomfører planlagte utviklingssamtaler med foresatte og elev og eleven alene Foresatte deltar aktivt i skolens råd og utvalg Skolen har et velfungerende elevråd og system for elevmedvirkning Skolen har satt av tid til samarbeid om utvikling av læringsmiljøet ved skolen Skolen har system og rutiner der fagmiljøer (for eksempel PPT) er med på å løse utfordringer knyttet til elevenes adferd og sosiale kompetanse Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin og bruker analyseresultatene som utgangspunkt for endring av praksis Det er god kommunikasjon og informasjon mellom ledelse og andre ansatte Alle elever som er på skolen er til stede i undervisninga Skolens rutiner for dette er kjent for, og følges, av alle ansatte - 5 -

6 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø Tegn: Elevene får trening i samarbeid med ulike elever Både elever og ansatte sier at elevene får trening i å samarbeide med ulike elever. Dette foregår f. eks. ved at elevene sitter i grupper, jobber 2 og 2, jobber med prosjektarbeid, skuespill, rollespill, pardans, lagspill, naturfagforsøk og elevbedrift. Tegn: Elevene har venner og trives på skolen På elevundersøkelsen for 10.trinn våren 2012 svarer 74 av 74 at de trives svært godt eller godt. 76 av 87 svarer at de trives svært godt eller godt sammen med elevene i gruppa/klassen sin. Når vi spør elever, ansatte og foreldre sier de at de har inntrykk av at ca 95 % av elevene har venner og trives på skolen. Tegn: Elevene kommer presis til timene Vi har observert, og fått bekreftet av elevene og de ansatte at de aller fleste elevene kommer presis til timene. Tegn: Elevene er kjent med skolens regler for ønsket og uønsket adferd og konsekvensene ved brudd på disse Elever og ansatte er enig i at skolens regler (ordensreglement og regler etter Respekt-programmet ) er lest opp for elvene. Vi har også observert at de henger opp i noen av klasserommene. Kriterium: De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen - 6 -

7 Tegn: De ansatte er enige om hva som er akseptabel og uakseptabel elevadferd. Gjennom respektprogrammet har skolen arbeidet med og blitt enige om hva som er akseptabel og uakseptabel atferd. I respektprogrammet og i ordensreglementet kommer det fram hva som er konsekvensene ved regelbrudd. Det er enklere å få til likhet på trinn enn for hele skolen. Tegn: De ansatte benytter konkrete strategier og tilnærminger for å forebygge og redusere atferdsproblemer hos elevene. Dette er noe ulikt belyst på de tre klassetrinnene. Det pekes på at respektreglene forebygger og reduserer en del atferdsproblemer. I løpet av skoledagen tas det en rekke pedagogiske grep i klasserommet med tanke på å få læringsmiljøet til å fungere bedre for elevene. Man for eksempel bytter/justerer sitteplasser, lærer deler inn grupper ved gruppearbeid, bruker logg, tar tak i negativ språkbruk. Tegn: De ansatte er til stede og synlige i friminuttene. De som går inspeksjon er lett synlige med sine gule vester. Det er to på hvert trinn som har inspeksjon samtidig, i tillegg kan det være fagarbeidere som følger opp enkelt elever. Tegn: De ansatte kommer presis til timene. De ansatte er for det meste presise til timene, men peker selv på at om de har inspeksjon så kan det bli en glippe. Kriterium: Foresatte er deltakende i utviklinga av læringsmiljøet ved skolen Tegn: Foresatte er orientert om skolens regler for ønsket og uønsket atferd, og konsekvensene ved brudd på disse, og de blir tidlig informert om uønsket atferd. Skolens ordensreglement og respektreglene blir tatt opp på høst-foreldremøtet. Vi ser at det er grundigst gjennomgang på åttende trinn. Informasjon er lagt ut på Fronter. Om elever har fått 5 anmerkinger for glemming eller uønsket atferd, blir det sendt brev hjem. Det tas direkte og raskt kontakt med heimen om noe spesielt har skjedd. Skolen og de foresatte har noe ulik oppfatning av hva som er raskt. Tegn: Ved uønsket atferd tar foresatte ansvar for å få til en forbedring. Både de foresatte og ansatte sier at de aller fleste forsøker å ta grep når de får informasjon om uønsket atferd. Tegn: Foresatte tar aktivt ansvar for å utvikle og beholde et godt klassemiljø i samarbeid med skolen. De foresatte mener at de deltar på de møter og arrangementer som de får innkalling til og følger opp arrangement/tiltak som kommer fram på den sosiale læreplanen

8 Tegn: Skolen trekker inn foresatte i diskusjoner om elevenes sosiale utvikling og gjennomfører planlagte utviklingssamtaler med foresatte og elev og elevene alene. Det gjennomføres to årlige utviklingssamtaler med foresatte og elev. Elevsamtale skal også gjennomføres 2 ganger i året, den skal legges i sammenheng med foreldresamtalen. Fylkesmannen tolker dette som at man ikke behøver å ha en egen samtale med eleven alene. Fylkesmannen påpeker imidlertid viktigheten av å påse at det som skal behandles i elevsamtalen kommer med i foreldresamtalen hvis man ønsker å slå disse to samtalene sammen. Jfr Rundskriv Udir 1/2010. Tegn: Foresatte deltar aktivt i skolens råd og utvalg. Foreldrerepresentanter deltar i både FAU og SU. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har et velfungerende elevråd og system for elevmedvirkning Vi har hørt av elever og ansatte at elevrådet fungerer godt med regelmessige møter. Siste skoleår har rektor deltatt på møtene, og noen ansatte mener han har gitt elevrådet opplevelse av å ha medvirket. Tegn: Skolen har satt av tid til samarbeid om utvikling av læringsmiljøet ved skolen De ansatte sier at det er satt av tid til dette gjennom Respekt-programmet og kursdager. Det er brukt fellestid på å utarbeide sosial læreplan, og det diskuteres rundt temaet på fellestid. Det settes av tid til kollegaveiledning gjennom Respekt-programmet, og det synes de ansatte er bra. Noen etterlyser imidlertid gode råd i tillegg til refleksjonen som gjøres i dette forumet. Tegn: Skolen har system og rutiner der fagmiljøer (for eksempel PPT) er med på å løse utfordringer Skolen har et ressursteam (deltakere) som møtes. ganger i semesteret. PPTkontakt har fast oppmøte på skolen hver 14.dag. Det er bygd ansvarsgrupper rundt enkeltelever. Sosiallæreres arbeidsinstruks? Tegn: Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin og bruker analyseresultatene som utgangspunkt for endring av praksis Skolen er med på en ordning i Nea-regionen med ekstern vurdering hvert år. Det foregår vurdering på hvert team hver vår. Skolen gjennomfører også den lovpålagte elevundersøkelsen på 10.trinn hver vår. V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø Tegn: Elevene behandler medelever og ansatte med respekt Selv om alle informanter er enig om at de fleste elever behandler de andre i skolesamfunnet med respekt, sier både elever og ansatte på alle trinn at det finnes miljø på skolen der det er vanskelig å få innpass og der det er vanlig å tøffe seg for andre ved ikke å vise medelever og ansatte respekt. Fra elevundersøkelsen på 10.trinn i 2012: - 8 -

9 Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Tegn: Elevene er kjent med skolens regler for ønsket og uønsket adferd og konsekvensene ved brudd på disse Selv om ordensreglene er kjent for de aller fleste, sier både foreldre og elever at mange ikke er klar over konsekvensene ved brudd på reglene. Det er viktig å ofte gjenta både regler og konsekvenser for elevene og foreldrene. Kriterium: De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen Tegn: De ansatte er enige om hva som er akseptabel og uakseptabel elevadferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler Elevene uttrykker at det er ulikhet i forhold til de ansattes håndheving av skolens ordensreglement og at det kan være stor forskjell på hvilke konsekvenser brudd på reglementet kan få for elevene. Dette stemmer godt overens med både det lærerne sier og det vi har sett. Vi har observert at det både kan være ulik praksis på de ulike trinnene og innad på trinn. Kan det store antall regler være med på å vanskeliggjøre lik håndheving? Tegn: Skolens sosiale læringsplan og handlingsrekke ved mobbing er godt kjent blant elever, foreldre og ansatte Skolens personale har utarbeida en sosial læreplan. I denne læreplanen finner vi en tiltaksplan som har som mål å sikre elevene et trygt læringsmiljø og å utvikle deres sosiale kompetanse. I denne planen finner vi også skolens handlingsplan mot mobbing. Denne viser en handlingsrekke for hva som skal skje om det avdekkes mobbing ved skolen. Både elever og foresatte sier at de ikke kjenner til at skolen har en sosial læringsplan. Noen flere mener å ha kjennskap til hva som skal skje om det avdekkes mobbing. Planen er nettopp revidert og det vil være naturlig at den på nytt gjennomgås på foreldremøter. Tegn: De ansatte benytter konkrete strategier og tilnærminger for å forebygge og redusere atferdsproblemer hos elevene. Også på dette punktet har vi sett og hørt om ulikhet blant de ansatte. Slik vi ser det handler dette mye om å være i forkant for å avverge. Hva er utfordringa vår? Hva er løsninga på utfordringa? Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har et velfungerende elevråd og system for elevmedvirkning Elevmedvirkning er et tema som både elever, foreldre og lærere peker på som utviklingsområde for skolen. Fra elevundersøkelsen på 10.trinn i 2012: - 9 -

10 I hvor mange fag får du være med på å I alle eller de fleste fag i mange fag I noen fag Få fag Ingen fag lage arbeidsplaner velge mellom oppgavetyper velge arbeidsmåter Tegn: Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin og bruker analyseresultatene som utgangspunkt for endring av praksis Ingen av ansattegruppene mener at det skjer endring etter vurderingene som har blitt foretatt, verken ved ekstern vurdering eller etter den årlige teamvurderinga som foretas på våren. Tegn: Det er god kommunikasjon og informasjon mellom ledelse og andre ansatte Noen ansatte mener at det har skjedd endringer til det bedre på dette feltet høsten 2011, bla ve at rektor kommer in og observerer undervisningen. Andre mener imidlertid at informasjon ikke alltid når fram, ting ikke er klart i god tid, at det blir litt kaotisk at to personer i ledelsen jobber med oppdekking av fravær. Det påpekes også at det synes som kommunikasjonen ledelsen i mellom har forbedringspotensiale. Det nevnes til slut at det er for dårlig informasjonsflyt mellom trinnene. Kriterium: Skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisninga Tegn: Alle elever som er på skolen er til stede i undervisninga Elever og ansatte er enig om at dette ikke er tilfelle. Vi har også, på alle trinn, truffet på elever i garderoben som ikke har hatt lovlig ærend der. Tegn: Skolens rutiner for dette er kjent for, og følges, av alle ansatte Dette er et felt skolen har brukt mye tid og ressurser i inneværende skoleår. På spørsmål om hvilke rutiner skolen har, svarer de ansatte noe ulikt. Det sies også på noen trinn at nyansatte ikke har fått konkret informasjon om skolevegringsteamet. Oppsummering: På feltet læringsmiljø mener vi skolens viktigste utfordringer den nærmeste tida er: Opprydning og prioritering av regler i ordensreglementet Lik håndtering av konsekvenser av brudd på ordensreglement Strategier for løsninger på utfordringer Vurdere kompetanseheving i klasseledelse (erfaringsdeling, kurs, litteratur: Inger Bergkastet: Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter) Tiltak for å ivareta elever og ansatte på trinn med elever som ikke deltar i undervisninga Diskutere forventninger til elevmedvirkning Oppfølging av vurderinger/undersøkelser Diskutere hvordan forbedre informasjon og kommunikasjon mellom ledelsen og andre ansatte

11 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre, ledelse ved Klæbu ungdomsskole Eksterne: Bodil Gullseth, Meråker kommune og Frode Gjengaar, Malvik kommune Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 32 Informasjon ut til Reg.kons. kommunene/skolene Uke 47 Melde inn Rektor vurderingsområde Uke 50 Overlevering av Rektor dokumentasjon Uke 50 Valg av vurderere Reg.kons. Uke 50 Kontakt med skolen Vurdererne Uke 1 Utarbeidelse av Vurdererne glansbilde Uke 1 Utarbeidelse av Vurdererne framtidsplan med innhold Uke 5 Godkjenning av Rektor/lærere glansbilde Uke 7 Skolen ferdigstiller framtidsplanen for vurderingsuka Rektor

12 Vurderingsuka: Mandag: 08.00: Møte med kollegiet : Observasjon på 9.trinn : Samtale med elever på 10.trinn : Samtale med elever på 8.trinn : Samtale med elever på 9.trinn : Observasjon på 10.trinn : Oppsummering av dagen med ledelsen : Samtale med foreldrekontakter på alle trinn Tirsdag: : Observasjon på 8.trinn : Observasjon på 10.trinn : De ansatte svarte på spørsmål fra samtaleguide trinnvis : Oppsummeringssamtale med ledelsen Ettermiddag/kveld: Arbeid med rapporten Onsdag: : Observasjon på 9.trinn : Observasjon på 9.trinn : Oppsummeringssamtale med ledselsen Ettermiddag/kveld: Arbeid med rapport Torsdag: Formiddag: Arbeid mede rapport : Framlegg for ledelsen : Framlegg for de ansatte Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon

13 Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen/barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Observasjon Logg Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elevene Hva er bra med Klæbu ungdomsskole? Hva kan bli bedre med skolen? Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen Hvordan får elevene trening i samarbeid med ulike medelever? I hvor stor grad har elevene venner? I hvor stor grad trives de på skolen? Behandler elevene medelever og ansatte med respekt? På hvilken måte? Hvor stor del av elevene kommer presis til timene? Hvordan er elevene blitt kjent med skolens regler for ønsket og uønsket adferd og konsekvensene ved brudd på disse? I hvor stor grad er de ansatte enige om hva som er akseptabel og uakseptabel elevadferd? Reagerer de på samme måte ved brudd på skolens regler? Er skolens sosiale læringsplan og handlingsrekke ved mobbing er godt kjent blant elever, foreldre og ansatte? På hvilken måte er de gjort kjent? Er de ansatte til stede og synlige i friminuttene? I hvor stor grad kommer de ansatte presis til timene?

14 Foresatte er deltakende i utviklinga av læringsmiljøet ved skolen Skolen er en lærende organisasjon Skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisninga Gjennomfører skolen planlagte utviklingssamtaler med foresatte og elev og eleven alene? Har skolen et velfungerende elevråd og system for elevmedvirkning? Er alle elever som er på skolen til stede i undervisninga? Hva skjer i forhold til den som ikke møter til timene? Samtaleguide for lærerne og assistenter/barne- og ungdomsarbeiderne Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen Foresatte er deltakende i utviklinga av læringsmiljøet ved skolen Hvordan får elevene trening i samarbeid med ulike medelever? I hvor stor grad har elevene venner? I hvor stor grad trives de på skolen? Behandler elevene medelever og ansatte med respekt? På hvilken måte? Hvor stor del av elevene kommer presis til timene? Hvordan er elevene blitt kjent med skolens regler for ønsket og uønsket adferd og konsekvensene ved brudd på disse? I hvor stor grad er de ansatte enige om hva som er akseptabel og uakseptabel elevadferd? Reagerer de på samme måte ved brudd på skolens regler? Er skolens sosiale læringsplan og handlingsrekke ved mobbing er godt kjent blant elever, foreldre og ansatte? På hvilken måte er de gjort kjent? Benytter de ansatte konkrete strategier og tilnærminger for å forebygge og redusere adferdsproblemer hos elevene? Er de ansatte til stede og synlige i friminuttene? I hvor stor grad kommer de ansatte presis til timene? Hvordan er foresatte orientert om skolens regler for ønsket og uønsket adferd, og konsekvensene ved brudd på disse? Blir de tidlig informert om uønsket atferd? Tar foresatte ansvar for å få til en forbedring ved uønsket atferd? På hvilken måte tar foresatte aktivt ansvar for å utvikle og beholde et godt klassemiljø i samarbeid med skolen? Trekker skolen inn foresatte i diskusjoner om elevenes sosiale utvikling? Gjennomfører skolen planlagte utviklingssamtaler med foresatte og elev og eleven alene? Deltar foresatte aktivt i skolens råd og utvalg?

15 Skolen er en lærende organisasjon Skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisninga Har skolen har et velfungerende elevråd og system for elevmedvirkning? Har skolen satt av tid til samarbeid om utvikling av læringsmiljøet ved skolen? Når og på hvilken arena? Hvilket system og rutiner har skolen der fagmiljøer (for eksempel PPT) er med på å løse utfordringer knyttet til elevenes adferd og sosiale kompetanse? Hvor jevnlig vurderer skolen virksomheten sin? Bruker den analyseresultatene som utgangspunkt for endring av praksis? I hvor stor grad er det god kommunikasjon og informasjon mellom ledelse og andre ansatte? Er alle elever som er på skolen til stede i undervisninga? Hvilke rutiner har skolen for oppfølging av elever som ikke møter til timene? Er skolens rutiner for dette gjort kjent for alle ansatte? Følges de av alle ansatte? Samtaleguide for foresatte Hva er Klæbu ungdomsskole flinke til? Hva kan skolen bli flinkere til? Hva er dere som foreldre flinke til? Hva kan dere som foreldre bli flinkere til? Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen Foresatte er deltakende i utviklinga av læringsmiljøet ved skolen Skolen er en lærende organisasjon Skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisninga Har dere inntrykk av at elevene har venner og trives på skolen? Er elevene kjent med skolens regler for ønsket og uønsket adferd og konsekvensene ved brudd på disse? Er skolens sosiale læringsplan og handlingsrekke ved mobbing godt kjent blant elever, foreldre og ansatte? På hvilken måte er de gjort kjent? Hvordan er foresatte orientert om skolens regler for ønsket og uønsket adferd, og konsekvensene ved brudd på disse? Blir de tidlig informert om uønsket atferd? Tar foresatte ansvar for å få til en forbedring ved uønsket atferd? På hvilken måte tar foresatte aktivt ansvar for å utvikle og beholde et godt klassemiljø i samarbeid med skolen? Trekker skolen inn foresatte i diskusjoner om elevenes sosiale utvikling? Gjennomfører skolen planlagte utviklingssamtaler med foresatte og elev og eleven alene? Deltar foresatte aktivt i skolens råd og utvalg?

16 Observasjonsmal for undervisningsøkter og friminutt Elevene bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø De ansatte formidler skolens verdigrunnlag og etterlever det i skolehverdagen Foresatte er deltakende i utviklinga av læringsmiljøet ved skolen Skolen er en lærende organisasjon Skolen har rutiner for å hindre at enkelte elever melder seg helt ut av undervisninga Elevene får trening i samarbeid med ulike medelever Elevene behandler medelever og ansatte med respekt Elevene kommer presis til timene De ansatte er enige om hva som er akseptabel og uakseptabel elevadferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler De ansatte er til stede og synlige i friminuttene De ansatte kommer presis til timene Det er god kommunikasjon og informasjon mellom ledelse og andre ansatte Alle elever som er på skolen er til stede i undervisninga Skolens rutiner for dette er kjent for, og følges, av alle ansatte