Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Ørmelen skole i uke 39/2008 Kunnskapsløftet fra ord til handling

2 I. Forord Kunnskapsløftet fra ord til handling Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Kunnskapsløftet fra ord til handling er en ny satsing som skal sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for sine elever. Forbedringsprosjektene skal bidra til å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Kjernen i alle prosjektene skal være en konkret utfordring i arbeidet med elever og lærlinger. Deltakerne har selv valgt tema for sitt prosjekt, men valget skal underbygges og begrunnes med lokale kvalitetsvurderinger. Alle prosjekter knytter til seg et eller flere kompetansemiljøer som ønsker å jobbe praksisnært med pedagogikk og organisasjonsutvikling. Et utviklingsprogram for alle typer skoler Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på at utviklingsprogrammet skal favne alle skoler, ikke utelukkende bidra til at de de beste blir enda bedre. Gjennom den åpne utlysningen hvor alle skoleeiere kan søke om støtte til sitt prosjekt, sikres et bredt engasjement i sektoren og et stort tilfang av gode prosjektsøknader til programmet. Samtidig ble det lagt ned mye arbeid overfor utvalgte skoler og skoleeiere i veiledet runde. Dette ble gjort for å sikre en bredere mobilisering av deltakere, også skoler som vanligvis ikke deltar i slike statlige satsinger. Oppstartsprosess for å komme i gang med prosjektet For å komme godt i gang med utviklingsarbeidet har en del av søkerne bedt om å få oppstartsprosess med ekstern skolevurdering høsten Dette arbeidet er en hjelp for skolene til å øke presisjonsnivået, knytte det til organisasjonslæring og sette fokus på elev- og foreldremedvirkning. I oppstartvurderingen har erfarne skolevurderere samarbeidet med skoleeiers valgte kompetansemiljø. Skoleeier har hatt mulighet til å delta med hospitanter for å skaffe seg kunnskap om vurderingsmetodikken. Målet er en solid her-og-nå-vurdering av skolens fokusområde, som selvsagt er ment å være verdifull for skolen. Men spredning av metode og resultater til andre skoleeiere i regionen/landet er også et anliggende for Kunnskapsløftet fra ord til handling. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne og skolens valgte kompetansemiljø har brukt denne metodikken i sitt arbeid. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordring (pkt. 5). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter har uttalt seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. God lesing! - 2 -

3 II. Fakta om skolen Ørmelen skole er en barneskole i Verdal kommune. Skolen har 265 elever hvorav 31 er fremmedspråklige. Skolen har 46 ansatte (inkl. SFO), hvorav 27 er pedagogisk ansatt. Skolen har SFO-tilbud til og med 4. trinn. Skolen har 2 klasser på hvert trinn. Skolen disponerer et stort uteområde (30 mål) som elevene bruker aktivt. Elevene på skolen har faste utedager hvor man bruker nærområde til skolen. III. Valg av hovedutfordring I Kunnskapsløftet fra ord til handling er det skolen selv som sitter i førersetet for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal gjøre skolen bedre. Tiltakene skal være knyttet mot det praktiske arbeidet med elevene og ses sammenheng med skolen som organisasjon. Resultater av ståstedsanalyser ved alle skoler og barnehager (i kommunen) viser at det er et avvik mellom strategiplanens mål (kommunens plan) og de resultatene som fremkommer i ståstedsanalysen. I skolens inntaksområde er det bosatt flere minoritetsspråklige familier. Personalet har uttrykt et behov for å øke skolens kompetanse for å ivareta disse. Den overordnede intensjonen i prosjektet er å utvikle et flerkulturelt læringsfellesskap med minoritetsinkluderende perspektiv. Dette gjelder også Ørmelen skole hvor personalet setter fokus på tilpasset opplæring og vurdering. Dette gjelder alle elever. Skolen har behov for en gjennomgang av systemrettet arbeid for å oppnå mer likeverdig opplæring. IV. Glansbilde Å sammenstille og se mønster vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tekn på god praksis på nettopp deres skole: TEMA: Flerkulturelt læringsfellesskap Ørmelen barneskole er deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt Fra ord til handling gjennom det lokale prosjektet KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål særlig med fokus på et helhetlig og likeverdig tilbud til fremmedspråklige elever som skolen har mange av. Kriterium Organisasjon og struktur: Skolen har en helhetlig organisasjonsmodell som ivaretar et flerkulturelt læringsperspektiv Tegn på god praksis Skolen har et systematisk planverk Skolen har definert et felles syn på hva som er et trygt og inkluderende læringsmiljø Planverket er kjent og brukt av alle parter Roller og ansvar er tydelig fordelt Skolen har teamorganisering som arbeidsmåte Skolen er en lærende organisasjon: Skolen har en pedagogisk praksis som bidrar til et flerkulturelt læringsfellesskap Ledelsen legger til rette for fellesarenaer for personalet Ledelsen har utarbeidet strukturer som medvirker til en kontinuerlig vurdering av egen virksomhet Ledelsen tar initiativ til kunnskapsdeling/ Metodedrøfting på team og på tvers av teamene Skolene bruker skolevandring som systematisk utviklingsverktøy - 3 -

4 Kriterium Den profesjonelle lærer: Lærerne har kultur for å dele kunnskap og erfaring som bidrar til å sikre et flerkulturelt læringsfellesskap Den aktive elev: Eleven har et trygt og inkluderende læringsmiljø Tegn på god praksis Personalet tar ansvar i utviklingsprosesser Personalet er åpne for endringer Personalet reflekterer over egen praksis Personalet er raus til å dele gode ideer og erfaringer med sine kolleger Det er aksept i personalet for å prøve og feile Lærerne legger til rette for at elevene kan lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo Lærerne er tydelige modeller i læringsprosessen Lærerne oppmuntrer elevene og gir dem tro på egne evner Lærerne gir fortløpende vurdering som del av elevenes læringsprosesser Lærerne hjelper elevene med å vurdere eget arbeid Elevene er trygge på hverandre Elevene kjenner regler og rutiner på skolen Elevene er trygge på de voksne Elevene arbeider etter og er kjent med læringsmål Elevene er ressurser i hverandre sitt læringsarbeid Elevene er høflige mot alle på skolen Elevene har venner på skolen Elevene vurderer regelmessig hva han/hun gjør for å bidra til et trygt og inkluderende miljø Elevene har en arena for å vise positive ferdigheter Elevene har trening i å gi hverandre ros Elevene kan fortelle hva de er flinke til Samarbeid hjem/skole De foresatte er aktive medspillere i arbeidet for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø (flerkulturelt fellesskap) Helhetlig læringsløp barnehage / skole Læringsmiljøet er tema når foresatte /elev/ lærer møtes til dialog om læringsarbeidet til eleven Foresatte opplever skole-hjem-samtalen som nyttig Foresatte er kjent med læringsmålene Foresatte vet hva eleven skal gjøre for å bidra til et trygt og inkluderende læringsmiljø Foresatte har en reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt Skole og heim har lav terskel for å ta kontakt med hverandre Skole og barnehage har felles strategi i arbeidet for å skape et trygt og inkluderende (lærings)miljø Skole/barnehage samarbeider om felles satsingsområder Skolen ivaretar sin rolle i overgang barnehage/skole Skole og barnehage har kunnskap om hverandres praksis Styrerne og rektorene har faste møter med fokus på ped. ledelse og org.utv. med fokus på inkluderende læringsmiljø - 4 -

5 V. Deltakere i oppstartsprosessen I program for skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldra, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Oppstartprosessen sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. T tillegg til Ørmelen skoles elever, lærere, foreldre o skolens ledelse var følgende personer med i uke 39. For utvalg og metode se punkt 7. Skolevurderere: Gunnar Standal og Tove Thommesen Hospitant: Venke Krogstad Nome Kompetansemiljø: HINT Kirsten Lauritsen VI. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve oppstartprosessen på skolen, har det vært kontakt mellom vurderer, kompetansemiljø og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse som vurderer(e) har oppsummert. (Elevene har kanskje svart på et spørreskjema som også er oppsummert og analysert.) Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og kompetansemiljø møtes, samt å møte rektor/ledelse for første gang. De neste 3 dagene henter vurderer(e) og kompetansemiljø inn mer data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) og kompetansemiljø leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tid Tiltak Ansvar Juni Vurderere lager forslag til glansbilde og Vurderere og skolen sender skolen til gjennomgang Uke skolene gjennomfører organisasjonsanalysen Rektorer som direktoratet sender Uke 36 Arbeid med glansbilde på skolen og Rektorer og prosjektledelse eventuelle kommentarer/innspill sendes Vurderere innen Uke 37 Om innspill, reviderer vurdererne glansbildet Vurderere Uke 38 Lage samtaleguider for møter og intervju Gjøre seg kjent med skolens planverk og resultatet av ståstedsanalyse og Vurderere organisasjonsanalysen Uke 39 Vurderingsuke Mandag Kl Kl Møte mellom vurderere og kompetansemiljø Møte med rektor/skolen Gjennomgå dagsplan og ansvar Samtale med kontaktlærere og timelærere 2. Vurderere/rektor/ Kompetansemiljø Vurderere og kompetansemiljø - 5 -

6 og 3. trinn Kl Kl Kl Kl Samtale med kontaktlærere og timelærere 6. og 7. trinn Samtale med plangruppa Samtale med tillitsvalte/vara Møte med FAU og klassekontakter Vurderere og kompetansemiljø Tirsdag Kl : Kl Kl Oppsummering av samtaler og møter. Møte mellom Rektor og Tove rundt det tekniske med rapporten. Observasjon 1., 2. og 3. trinn Samtale med kontaktlærere og timelærere 4. og 5. trinn Møte med rektor og prosjektleder Observasjon 6. trinn og 7B Oppsummering av samtaler og observasjoner Vurderere og kompetansemiljø Onsdag Kl Kl Kl Møte med elevrådet Observasjon 4. trinn og 7A Observasjon 5. trinn Kl Kl Torsdag Kl Kl Kl Kl Samtale med kontaktlærere og timelærere 1. trinn Oppsummering og konklusjoner. Start på rapporten. Samkjøring med vurderingsteam Verdal ungdomsskole. Gjennomgå dagsplan og ansvar Skrive rapport Presentere rapporten for rektor Presentere rapporten for kollegiet Vurderere og kompetansemiljø Vurderere og kompetansemiljø - 6 -

7 VII. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurderer(e) som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselisten, tre faglærere i praktisk-estetiske fag, tre kontaktlærere på trinn sju, hele elevrådet osv. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Begrunnelse for valg av informanter Prosjektets oppgave og innhold gjorde at det var nødvendig med intervju av skoleledelse. Vi valgte å intervjue alle lærere fordelt på team. Begrunnelsen for dette er at et av satsningsområdene i prosjektet er teamutvikling. Plangruppa er viktig fordi plangruppeledere er teamleder og viktig for skolens utviklingsarbeid. Tillitsvalgte er gode medspillere og viktig for demokratisk forankring. Ørmelen skole er en barneskole. Derfor bruker vi ikke påstandsskjema, men ivaretar elevene gjennom intervju med elevråd og observasjon på alle trinn. I tillegg bruker vi elevundersøkelsen. Observasjon av elever er gjort med utgangspunkt i Glansbildet: Eleven har et trygt og inkluderende arbeidsmiljø Det ble gjennomført et arbeidsmøte med FAU og foreldrekontakter for klassene med fokus på skolens sterke sider og utfordringer som er i tråd med prosjektbeskrivelsen. Foreldreundersøkelsen er kun besvart av 12,38% av foreldrene. Det er derfor begrenset i hvor stor grad denne kan brukes. Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen ble gjennomført digitalt av alle pedagogisk ansatte. Resultatene ble først presentert i plangrupper og teamledere tok dette med seg til teamene. Resultatet ble diskutert i personalet i ettertid. Dokumentanalyse I tillegg til søknadsinformasjon, ståstedsanalyse, organisasjonsanalysen, foreldre- og elevundersøkelsen, har vi fått interne skriv om overgang barnehage/skole og overgang b-trinn/utrinn og eksempler på arbeidsplaner. Organisasjonsanalyse Personalet på skolen har svart på en undersøkelse om hvordan skolen fungerer som organisasjon. Vurderer og kompetansemiljø analyserer resultatet. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper og ulike grupper lærere på skolen. Se vedlegg. Møte Møte med FAU og foreldrekontakter for klassene se tidsplan. Observasjon Observasjon på alle trinn se tidsplan

8 VIII. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) og kompetansemiljø analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens satsingsområde og sider som bør utvikles for å bli bedre. 1. Organisasjon og struktur: Skolen har en helhetlig organisasjonsmodell som ivaretar et flerkulturelt læringsperspektiv Det er et godt arbeidsmiljø på Ørmelen skole. Dette kommer frem i samtale med både lærere, foreldre og ledere. Samspillet mellom lærere og skoleledelse er godt. Dette opplevde vi også som veldig positivt i møte med skolen. Lærerpersonalet har kommet godt i gang med å utvikle velfungerende team. Ansvarlige teamledere er gode bindeledd til plangruppa. 2. Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en pedagogisk praksis som bidrar til et flerkulturelt læringsfellesskap Skolen har faste møtestrukturer som i varetar plenumsmøter, teammøter og trinnmøter. Lærerne uttrykker at de har godt læringsutbytte av pedagogisk team hvor det samarbeides med instanser som PPT, BUP og barnevern. Lærerne på skolen har en kultur for å hjelpe hverandre, dele god praksis og videreformidle kunnskap. Lærerne opplever at de har et godt kurstilbud. 3. Den profesjonelle lærer: Lærerne har kultur for å dele kunnskap og erfaring som bidrar til å sikre et flerkulturelt læringsfellesskap Lærerne er positive og har stor respekt for elever ved Ørmelen skole. Både lærer og elever opplever dialogen som god i læringssituasjonen. De tar ansvar både i arbeid med sosial utvikling og faglig utviklingsarbeid, f. eks arbeid med Mill-program. 4. Den aktive elev: Eleven har et trygt og inkluderende læringsmiljø. Elevene på Ørmelen skole har et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Elevene har gode relasjoner til voksne på skolen. De er kjent med trivselsreglement, arbeidsplanen og målene i læringsarbeidet. Elevene får også tilbakemelding på arbeidet. Elevene liker å samarbeide og hjelpe hverandre. 5. Samarbeid hjem/skole De foresatte er aktive medspillere i arbeidet for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø (flerkulturelt fellesskap) I vårt arbeidsmøte med FAU og klassekontakter 22. september ble det uttrykt stor tilfredshet med skolen. Dette ble særlig fremhevet: - Foreldre opplever at elevene har det bra på skolen og at de er informert om elevenes faglige og sosiale utvikling - Det er lav terskel for å ta kontakt med skolen/lærerne - Verdsetter lærernes arbeid, nevner spesielt inkluderende arbeidsmiljø og flerkulturelt arbeid. 6. Helhetlig læringsløp barnehage / skole Skolen bruker de kommunale prosedyreplanene for overgang barnehage/skole og b-trinn/u-trinn. Lærerne og foreldre referer til at overgangene er blitt bedre

9 IX. Praksis som kan bli bedre 1. Organisasjon og struktur: Skolen har en helhetlig organisasjonsmodell som ivaretar et flerkulturelt læringsperspektiv 2. Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en pedagogisk praksis som bidrar til et flerkulturelt læringsfellesskap Skolen har enkeltplaner for oppfølging av områder, men mangler så vidt vi kan se en helhetlig plan for organisasjon og innhold. Plangruppa kan ha en rolle i å utvikle en helhetlig plan: de fleste puslespillbrikkene er der, men hele bilder mangler. Skolen er godt i gang med teamutvikling. Dette feltet blir viktig å holde oppe og videreutvikle (kompetansemiljø). Det kan tyde på at teamene kan komme lenger når det gjelder systematisk arbeid med kompetansemålene. Rektor får en viktig rolle i arbeidet med å følge opp teamene. 3. Den profesjonelle lærer: Lærerne har kultur for å dele kunnskap og erfaring som bidrar til å sikre et flerkulturelt læringsfellesskap Den enkelte lærer og det enkelte trinn har mange gode undervisningsopplegg som det er klima for å dele. Strukturer som allerede eksisterer (f. eks deling i fellestid) må følges opp. Dette arbeidet kan videre struktureres ved at man f. eks oppretter en metodebank som alle har tilgang på og ansvar for å følge opp. Videre må det brukes erfaringsutveksling i undervisning og opplæring av minoritetsspråklige elever. 4. Den aktive elev: Eleven har et trygt og inkluderende læringsmiljø Elevene formidler at de ønsker å være ressurser i hverandres læringsarbeid. For å utnytte dette potensialet ennå bedre kan man f. eks vurdere videreutvikling av Mill- programmet på Ørmelen skole. Elevene formidler også at mobbing kan skje uten at lærer blir informert (det ble spesielt nevnt mobbing grunnet hudfarge, klær og hår). Elevene sier videre at de er trygge på de voksne. For å fange opp f. eks mobbing kan systematisk bruk av elevsamtale, med felles mal for innholdselementer, være et verktøy. 5. Samarbeid hjem/skole De foresatte er aktive medspillere i arbeidet for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø På møtet med FAU og klassekontakter kom det blant annet frem forslag fra foreldrene på følgende: Trygge elevene på at det er voksne til stede i utetiden. Vi er informert fra skolen om at det er mange voksne ute i friminuttene. Skolens og rektors utfordring er å gjøre de voksne synlige for elevene. Lærere ønsker å styrke samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Det er behov for å utvikle dette arbeidet. (Foreldrene var i tillegg opptatt av det fysiske miljøet ved skolen (vedlikehold av bygningsmasse), men dette er på siden av prosjektet og blir derfor ikke behandlet videre). 6. Helhetlig læringsløp barnehage / skole Eksisterende planer må gjøres kjent for alle brukere, og inn i en helhetlig plan for organisasjon og innhold

10 X. Veien videre Tema: Flerkulturelt læringsfellesskap Den overordnede pedagogiske ideen med prosjektet (jf søknaden) er å utvikle flerkulturelt læringsfellesskap. Alle kriteriene og tegn på god praksis i glansbildet skal kunne speiles gjennom denne pedagogiske ideen. Her har kommunen og skole en vei å gå sammen. Prosjektet må forankres på alle nivåer og hos alle aktører som skal bidra i prosjektet. Lærerne på Ørmelen skole formidler at de har behov for kompetanse på feltet flerkulturelt læingsfellesskap. Ørmelen skole er en fokusskole for NAFO, og har muligheter for kompetanseutviking i forbindelsen med det. Samtidig har kommunen opprettet et ressurssenter for fremmedspråklige som også kan bistå skolen. I tillegg er HINT knyttet til prosjektet som kompetansemiljø. Disse ressursene bør ses på i sammenheng i den videre planleggingen av prosjektet. Organisering og gjennomføring: Prosjektbeskrivelsen peker på viktige elementer. For å lykkes i gjennomføringen er det viktig at det er struktur og sammenheng i planene for prosjektet. Roller og ansvar må være klart definert og gjøres kjent. For at prosjektet skal falle på plass på skolen og ikke bli en løs brikke til er det viktig at skolen, under ledelse av rektor, arbeider med å lage en helhetlig plan. Denne planen bør lenkes opp mot prosjektet, både lokalt og kommunalt. Videre ser vi det som viktig at både kommunen og skolen(e) arbeider med delplan for prosjektet med konkrete mål og praktisk gjennomføringsplan. For å lykkes med gjennomføring er følgende faktorer viktig: tydelig organisasjonstruktur i prosjektet forpliktende ledelse (på flere nivå) horisontalt og vertikalt tiltak i forhold til kompetanseheving om minoritetsspråklige barn. Konkret: hvordan bruke NAFO og ressurssenteret? Hvordan kan dette samkjøres i prosjekt KULT Å KUNNE? I det videre arbeidet bør skolen være med og definere hvilke behov de har for kompetanseheving. Hvordan måle positiv utvikling: bruke elevundersøkelsen på hele mellomtrinnet (event. mobbeundersøkelse) lærerundersøkelse motivere foreldre (foreldreundersøkelse) og bruke resultatene sammen med foreldrene for å øke engasjement. KULT Å KUNNE er et spennende prosjekt som vil utvikle skolen og gi mer og bedre læring til alle elever. Vi ønsker Ørmelen skole og Verdal kommune lykke til i prosjektet

11 Vedlegg A. Intervjuguider: Intervjuguide for Ørmelen barneskole Skolens lærere Kartleggingsuke på bakgrunn av prosjektdeltakelsen i Utdanningsdirektoratets Fra ord til handling Navn på intervjuer: Prosjekttittel KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål Dato: Navn på respondent: Stilling/rolle:

12 Kommentar til alle Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. Oppsummeringer av resultater vil kun skje på variabelnivå, og det vil ikke være mulig å tilbakeføre resultater til enkeltpersoner. Vi har full taushetsplikt! Ørmelen barneskole er deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt Fra ord til handling gjennom det lokale prosjektet KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål særlig med fokus på et helhetlig og likeverdig tilbud til fremmedspråklige elever som skolen har mange av. Formålet med intervjuet kan oppsummeres i følgende punkter: Vi har som mål å si noe om målene i prosjektet er gjennomførbare med utgangspunkt i skolens forandringsevne. Vi har som mål å si noe om sammenheng i overganger, lavterskeltiltak, vurderingspraksis og motivasjon for læring slik praksis er nå. Vi har som mål å si noe om skolens sterke sider og skolens utfordringer på vei mot å utvikle en lærende organisasjon. Resultatene fra evalueringsuka vil bli oppsummert i en rapport som overleveres skolens ledelse torsdag 25. september. Organisasjon og struktur 1 Hvordan ble prosjektet KULT Å KUNNE til? 2 Hva er de (to - tre) viktigste tegnene på et trygt og inkluderende læringsmiljø? 3 Hvordan er teamet organisert med hensyn til roller og ansvar? Hvordan følges dette opp av ledelsen? Skolen som lærende organisasjon 4 Hva gjør skolens ledelse for å sikre kunnskapsdeling og skoleutvikling? 5 Hvordan blir det lagt til rette for at du/dere skal spille en viktig rolle i dine kollegaers læringsprosesser? 6 Hvordan vurderer dere egen virksomhet/eget arbeid? 7 Hvordan bruker dere evalueringsresultater i praktisk arbeid og i utviklingsprosesser? Den profesjonelle lærer 8 Hva er dette teamets ansvar i utviklingsprosesser? (I KULT Å KUNNE?) 9 Erfaringsutveksling: Hvordan deler dere erfaringer fra kurs og praksis, samt gode ideer, praksis med kollegene?

13 10 Hvordan legger dere til rette for at elevene kan lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo? 11 Hvordan vurderer dere elevarbeid og hvordan får elevene målrettet tilbakemelding? Den aktive elev 13 Hvordan bruker dere kartleggingsresultatene? 14 Hvordan sikrer dere at elevene kjenner og respekterer regler og rutiner? 15 Hvordan lærer elevene å løse konflikter på en konstruktiv måte? 16 Hva er deres viktigste utfordringer for å få til tilpasset opplæring? 16 Hvordan kan dere si at elevene er ressurser i hverandre sitt læringsarbeid? Samarbeid hjem/skole 17 Hvordan blir de foresatte inkludert i arbeidet med å skape et trygt og inkluderende miljø? 18 Hva er tema på skole-hjem samtalen, og hvordan oppleves samtalen for partene? Helhetlig læringsløp 19 Hvordan sikrer dere at skole og barnehage har kunnskap om hverandres praksis?

14 Intervjuguide for Ørmelen barneskole Skolens ledelse Kartleggingsuke på bakgrunn av prosjektdeltakelsen i Utdanningsdirektoratets Fra ord til handling Navn på intervjuer: Prosjekttittel KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål Dato: Navn på respondent: Stilling/rolle: Kommentar til alle Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. Oppsummeringer av resultater vil kun skje på variabelnivå, og det vil ikke være mulig å tilbakeføre resultater til enkeltpersoner. Vi har full taushetsplikt!

15 Ørmelen barneskole er deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt Fra ord til handling gjennom det lokale prosjektet KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål særlig med fokus på et helhetlig og likeverdig tilbud til fremmedspråklige elever som skolen har mange av. Formålet med intervjuet kan oppsummeres i følgende punkter: Vi har som mål å si noe om målene i prosjektet er gjennomførbare med utgangspunkt i skolens forandringsevne. Vi har som mål å si noe om sammenheng i overganger, lavterskeltiltak, vurderingspraksis og motivasjon for læring slik praksis er nå. Vi har som mål å si noe om skolens sterke sider og skolens utfordringer på vei mot å utvikle en lærende organisasjon. Resultatene fra evalueringsuka vil bli oppsummert i en rapport som overleveres skolens ledelse torsdag 25. september. Organisasjon og struktur 1 Hvordan ble prosjektet KULT Å KUNNE til? 2 Hvordan legger skolens ledelse til rette for at større utviklingsprosjekter ivaretar prosessdeltakelse fra elever, lærere og foresatte? 3 Hvordan er teamet organisert med hensyn til roller og ansvar? Skolen som lærende organisasjon 4 Hva gjør skolens ledelse for å sikre at organiseringen fremmer samarbeid og skaper rom for refleksjon over egen praksis? 5 Hvordan blir det lagt til rette for at lærerne skal spille en viktig rolle i sine kollegaers læringsprosesser? Ny kurskompetanse? 6 Hvordan vurderes planverk og prosesser? 7 Hvordan brukes evalueringsresultater i praktisk arbeid og utviklingsprosesser? Den profesjonelle lærer 8 Hva er ledelsens ansvar i utviklingsprosesser? (I KULT Å KUNNE?) 9 Hvordan legger ledelsen til rette for deling av gode ideer, gode erfaringer og eksempel på god praksis i kollegiet? 10 Hvordan legger ledelsen til rette for at elevene kan lære på ulike måter,

16 til ulik tid og i ulikt tempo? 11 Hvordan vurderes elevarbeid og hvordan får elevene målrettet tilbakemelding? Den aktive elev 12 Hva gjør ledelsen for at kartleggingsresultater av elevenes ferdigheter blir et viktig grunnlag for tilpasset opplæring? 13 Hvordan sikrer ledelsen at personale og elevene kjenner og respekterer regler og rutiner? 14 Hva er skolens strategi for å lære elevene å løse konflikter på en konstruktiv måte? Samarbeid hjem/skole 15 Hvordan blir de foresatte inkludert i arbeidet med å skape et trygt og inkluderende miljø? 16 Hvem bestemmer tema på skolehjem samtalen? Helhetlig læringsløp 17 Hvordan sikrer dere at skole og barnehage har kunnskap om hverandres praksis? 18 Hvordan utvikler skole og barnehage felles satsingsområder?

17 Intervjuguide for Ørmelen barneskole Skolens elevråd Kartleggingsuke på bakgrunn av prosjektdeltakelsen i Utdanningsdirektoratets Fra ord til handling Navn på intervjuer: Prosjekttittel KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål Dato: Navn på respondent: Stilling/rolle: Kommentar til alle Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. Oppsummeringer av resultater vil kun skje på variabelnivå, og det vil ikke være mulig å tilbakeføre resultater til enkeltpersoner. Vi har full taushetsplikt!

18 Ørmelen barneskole er deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt Fra ord til handling gjennom det lokale prosjektet KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål særlig med fokus på et helhetlig og likeverdig tilbud til fremmedspråklige elever som skolen har mange av. Formålet med intervjuet kan oppsummeres i følgende punkter: Vi har som mål å si noe om målene i prosjektet er gjennomførbare med utgangspunkt i skolens forandringsevne. Vi har som mål å si noe om sammenheng i overganger, lavterskeltiltak, vurderingspraksis og motivasjon for læring slik praksis er nå. Vi har som mål å si noe om skolens sterke sider og skolens utfordringer på vei mot å utvikle en lærende organisasjon. Resultatene fra evalueringsuka vil bli oppsummert i en rapport som overleveres skolens ledelse torsdag 25. september. Organisasjon og struktur 1 Hva vet dere om prosjektet KULT Å KUNNE? Hva er elevenes ansvar? Hva har elevene bestemt? Skolen som lærende organisasjon 2 Hvordan hjelper dere elevene hverandre? Hjelper dere andre elever? Fadderordning? Aldersblanding? Ressursgrupper? Den profesjonelle lærer 3 Når dere skal lære/gjøre arbeid, kan dere velge sted, arbeidsmåte? Gjøre ulike ting på ulike rom? 4 Hva gjør lærerne med arbeidet deres? Kontrollerer de at alt er gjort? Hvordan vurderes arbeidet? 5 Hvordan gir lærerne dere tilbakemelding på det dere gjør? Rette? Prøve? Snakke? Den aktive elev 6 Hvordan vet dere hvor gode dere er til lesing, skriving og rekning?

19 7 Hvilke felles regler og rutiner har skolen? 8 Hvem bestemmer regler og rutiner? 9 Hvordan lærer dere å løse konflikter uten å krangle eller sloss? 10 Hvordan vet dere hva dere skal lære når dere får ny plan? (Læringsmål) Samarbeid hjem/skole 11 Når dere snakker med foreldrene om skolen, hva snakker dere om? Fag? Oppførsel? Lærerne? Ukeplanen? 12 Hva snakker dere om på kontaktmøtet der foreldrene er med? Helhetlig læringsløp 13 Hva skjer når dere skal begynne på ungdomsskole? Har dere møte med ungdomsskolen før dere begynner? 14 Hva er det kjekkeste ved å være elev ved Ørmelen skole?

20 Vedlegg B. FAU-møte Problemstillinger til FAU og klassekontakter Rektor kaller inn til møte mandag 22/9 TEMA: Flerkulturelt læringsfellesskap Ørmelen barneskole er deltaker i Utdanningsdirektoratets prosjekt Fra ord til handling gjennom det lokale prosjektet KULT Å KUNNE fra lappea til vitnemål særlig med fokus på et helhetlig og likeverdig tilbud til fremmedspråklige elever som skolen har mange av. Kommunens og skolens mål er å skape god tilpasset undervisning og et trygt læringsmiljø for alle, noe som videre skaper motivasjon til å lære og fører til gode læringsresultater for elevene. Stikkord her er tidlig bruk av kartleggingsverktøy, systematisk vurdering og tilbakemelding, tidlig innsats og gode overganger mellom barnehage/skole og barneskole/ungdomsskole. Hva synes dere Ørmelen skole er god til med hensyn til tilpasset undervisning og godt læringsmiljø Idemyldring Prioritering Felles presentasjon Sammendrag Hva fungerer mindre godt Idemyldring Prioritering Felles presentasjon Sammendrag Vi trenger: Rom Flippover Tusjer - Tape