Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt og trygt sosialt læringsmiljø for elevene

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. I. Fakta om skolen Tydal barne- og ungdomsskole er en 1-10-skole med visjonen om at elevene skal være en aktiv del av lokalsamfunnet, der de går ut av skolen med håp for framtida og tro på seg selv. Skolen ligger midt i fjellbygda Tydal med nær kontakt til store friluftsområder og idrettsanlegg. Skolens styrke er aktive elever som får prøve seg både i praktiske og teoretiske fag. Det er et tett samarbeid mellom grunnskolen og lokale ressurspersoner og organisasjoner. I en liten kommune som Tydal er det viktig å utnytte alle ressurser som kan bidra til læring og utvikling for elevene. Tydal barne- og ungdomsskole har skoleåret 2013/2014, 79 elever og 28 ansatte i del- og helstillinger. Skolen har gode rammevilkår både når det gjelder bemanning, skolebygg og utstyr. Tydalshallen ligger like ved skolen og brukes nesten daglig av våre elever. Vi har også ei skiløype rett ved som brukes i perioder i kroppsøving og uteskole. En trelavvo har vi også til disposisjon i vårt nærområde. Skolen kan tilby mange ulike aktiviteter og en tett oppfølging av den enkelte elev. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Tydal barne- og ungdomsskoles valg av tema: Plangruppa diskuterte først og ga deretter trinnene i oppgave å se på aktuelle tema vi ønsket å bli vurdert på. Temaene ble valgt blant områder vi driver utviklingsarbeid på/har - 3 -

4 behov for å videreutvikle. Dette ble så tatt videre tilbake til plangruppa som ble stående igjen med to aktuelle områder (arbeidet med sosial kompetanse og lesing som grunnleggende ferdighet). Litt om bakgrunn for at vi tror at disse temaene kom opp: Vi hadde kurs i Det er mitt valg 2012/2013 (før jul), med oppfølgingskurs høst Vi hadde før kurset ytret et ønske/behov for et program som vi kunne bruke i forhold til arbeidet med sosial kompetanse. Lesing har vi hatt som fokusområde, og skal også ha det videre. Deretter fikk hvert trinn i oppgave å prioritere mellom de to foreslåtte/selvvalgte temaene. Alle trinn hadde sosial kompetanse som første prioritet. Dette i og med at vi gjennom ungdomsskolesatsingen hadde valgt lesing som tema. Glansbildet ble gjennomgått i plangruppa og deretter tatt opp på hvert trinn. Forslag til endringer ble deretter gitt til rektor som videreformidlet dette. III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Tegn på god praksis Eleven opplever et godt og trygt læringsmiljø Opplæringsloven kap 9A Læreplanen 06 Generell del Virksomhetsplan De voksne på skolen tar ansvar og aktivt del i å utvikle et godt læringsmiljø Eleven opplever vennskap Eleven opplever tilhørighet med andre elever og voksne på skolen Eleven føler seg verdsatt og respektert av voksne på skolen og av medelever Eleven opplever et positivt læringsfellesskap Eleven opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Eleven er medvirkende og aktiv i utviklingen av et godt og trygt læringsmiljø Læreren er positiv og støttende i sin relasjon til den enkelte elev Læreren er tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene i forhold til læringsmiljøet - 4 -

5 Opplæringsloven kap 9A Læreplanen 06 Generell del Virksomhetsplan Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø Hjem/skole samarbeidet støtter oppunder skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Opplæringsloven Forskrifter til opplæringslov Læreplanen 06 Generelle del Virksomhetsplan Skolen som lærende organisasjon Opplæringsloven Læreplanen 06 - Generell del Virksomhetsplan/plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø Læreren jobber aktivt med Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø, og bruker programmet Det er mitt valg systematisk Læreren er en god rollemodell for elevene Skolen og hjemmet har avklarte forventninger til hverandre Skolen informerer om at Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til eleven i forhold til læringsmiljøet Foreldre har reell medvirkning når det gjelder skolens arbeid med barnets faglige og sosiale utvikling Foreldre får mulighet til medvirkning og brukes som en positiv ressurs i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø Skolen har en avklart handlingsplan for arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø Skolen jobber systematisk for å utvikle et godt læringsmiljø Skolen har arena/rom der ansatte kan utvikle kompetanse og verktøy for det systematiske arbeidet Skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte jfr. «Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø Skolen har system for oppfølging av skolebaserte undersøkelser IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. 1. Et trygt og godt sosialt læringsmiljø Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. I dette er det fem forhold som er grunnleggende for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev. 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. 4. Godt samarbeid mellom skole/hjem. 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. ( ) - 5 -

6 I denne vurderinga har det blitt lagt vekt på enkelte områder innenfor et læringsmiljø. Vi har denne gang sett på det å skape et godt og trygt sosialt læringsmiljø. Kriterium: Elevene opplever et godt og trygt læringsmiljø Tegn: Eleven opplever vennskap Tegn: Eleven opplever tilhørighet med andre elever og voksne på skolen Tegn: Eleven opplever et positivt læringsfellesskap Elevene sier i samtale med oss at de har venner på skolen. Mange av elevene påpeker at de har flere venner også utenfor egen klasse. De sier også at de vet om og kjenner navnet på de som går på skolen. De minste kjenner de som går på trinnet. I observasjon i utetid ser vi at elevene leiker sammen på tvers av klasser. Det reflekteres også over at det kan være barn på skolen som er ensomme og har få venner. Elevene sier de opplever tilhørighet med medelever, og dette kommer tydeligere fram jo eldre elevene blir. De eldste beskriver det slik: Vi er som en stor familie som kjenner hverandre. Det observeres både i undervisningssituasjoner og i utetid at elevene lett tar kontakt med voksne, og at de ikke er redde for å ta fysisk kontakt med voksne. I samtalen med elevene får vi lite svar på hvordan de opplever læringsfellesskapet. De forteller at det er arbeidsro i klassen, men den varierer ut fra hvilken lærer de har. Vi observerer også at det er store variasjoner fra time til time, klasse til klasse, fra lærer til lærer. Vi ser også gode eksempler på lærere som opptrer støttende og motiverende overfor elevene, lærere som gode klasseledere, lærere som korrigerer uønsket atferd på en positiv, støttende og respektfull måte. I mange situasjoner ser vi lærere som er gode rollemodeller for elevene. Kriterium: De voksne på skolen tar ansvar og aktivt del i å utvikle et godt læringsmiljø Tegn: Læreren er positiv og støttende i sin relasjon til den enkelte elev Tegn: Læreren jobber aktivt med Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø, og bruker programmet Det er mitt valg systematisk I samtale med lærere hører vi at de har fokus på relasjon og relasjonsbygging. Trinnene har også hatt fokus på dette. Lærere forteller om positive erfaringer i forhold til å bygge relasjoner i forbindelse med aktiviteter og turdager sammen med elevene. Vi observerer at det finnes situasjoner som kan utnyttes enda bedre, f.eks kantine, fysak, overganger i garderobe. Vi opplever i samtale med lærere at Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø ikke er i aktiv bruk. De sier at deler av planen brukes, som f.eks samværsreglene, og de har kjennskap til at bl.a handlingsplan mot mobbing finnes der. Ledelsen bekrefter dette. Programmet Det er mitt valg jobbes det aktivt med. Lærere forteller om trinnets og egen praksis. Lærerne sier de er positive til programmet, og de virker motivert for jobbingen. Vi har ikke sett klasser som har jobbet med programmet, men sett at 5.-7.trinn og trinn har lagt planer for arbeidet. Kriterium: Hjem/skole samarbeidet støtter oppunder skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Tegn: Skolen og hjemmet har avklarte forventninger til hverandre - 6 -

7 Tegn: Foreldre har reell medvirkning når det gjelder skolens arbeid med barnets faglige og sosiale utvikling Tegn: Foreldre får mulighet til medvirkning og brukes som en positiv ressurs i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø Foreldrene sier at skolen har avklart sine forventninger til dem gjennom foreldremøter, kontaktmøter og ukeplaner. Ledelsen sier det ikke er et system i dette arbeidet. Lærerne forteller at dette blir gjort slik foreldrene beskriver det. Gjennom samtalene med foreldrene kommer det fram at de synes de har reell mulighet til medvirkning. De sier det er lett å ta kontakt med skolen, og forteller at de ønsker å bidra positivt i skolens arbeid. De kan ta kontakt med skolen og komme med sine forslag og synspunkter, og de føler at skolen tar disse på alvor. Lærer på 1.-4.trinn sier at de kan være enda flinkere til å bruke foreldrene som en ressurs. Ledelsen forteller at de oppfatter foreldrene som en positiv, støttende og aktiv ressurs for å utvikle et godt læringsmiljø. 2. Skolen som en lærende organisasjon Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn: Skolen har arena/rom der ansatte kan utvikle kompetanse og verktøy for det systematiske arbeidet Skolen har fokus på å få gitt ansatte kompetanse innenfor klasseledelse. De forteller at de over tid har hatt kursing på området. Lærerne forteller at de gjennom kurset Klasseledelse har fått mange verktøy de kan bruke. Etterarbeidet av kurset har skjedd på trinn, og de har brukt tid til å diskutere, dele erfaringer og prøve ut verktøy i klassene. De har også observert hverandre, gitt tilbakemelding, støtte og veiledning på enkelte områder innenfor klasseledelse. Alle voksne ved skolen har hatt kursing i programmet Det er mitt valg. Programmet er tatt ned på trinn. Ledelsen forteller at programmet skal brukes i alle klasser. Lærerne bekrefter at de gjør det. Ukeplaner og andre planer bekrefter også dette. Praksis som kan bli bedre 1. Et trygt og godt sosialt læringsmiljø Kriterium: Eleven opplever et godt og trygt læringsmiljø Tegn: Eleven føler seg verdsatt og respektert av voksne på skolen og av medelever Tegn: Eleven opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Tegn: Eleven er medvirkende og aktiv i utviklingen av et godt og trygt læringsmiljø I samtale med elevene beskriver de et miljø preget av negative kommentarer fra medelever og en verbal røff tone mellom elevene. De gir eksempler på en språkbruk som ikke bør være akseptabel. De forteller at elevene synes dette er greit, og at de skjønner at det bare er tull. Når vi ettergår med spørsmål kommer det likevel fram at det er en - 7 -

8 språkbruk som de ikke synes er ok. De mener også at det er medelever som ikke forstår at det ikke er vondt ment, og at noen kan bli lei seg. Lærere og ledelse bekrefter også i sin tilbakemelding at språkbruk er en utfordring, og lærere sier at det er jobbet med dette. Gjennom våre observasjoner kan vi ikke se et utpreget røft miljø slik elevene beskriver det, men vi kan høre kommentarer mellom elever som vi oppfatter som røffe og lite respektfulle. Dette ser vi også tendenser til under samtalene vi hadde med elevene. Vi ser også en tendens til at kommentarene øker når voksne ikke er tilstede, som f.eks overgangssituasjoner. Elevene selv sier de er lite medvirkende og aktive i utviklingen av læringsmiljøet. De sier de av og til kan få være med å bestemme når det gjelder turer og fysisk aktivitet, og lite medvirkende når det gjelder arbeidsmetoder. Vi hører om et lite aktivt elevråd, og klasseråd har de ikke et forhold til. Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø beskriver grundig både hvordan elev- og klasseråd skal gjennomføres. I følge skolens felles trivsels- og ordensregler skal hvert klasse/trinn utarbeide ordensregler for arealet. Slike regler kan vi bare finne igjen på 3./4. trinn, og på 5.-7.trinns arealet. Også i skolens ståstedanalyse kan vi finne funn som viser at skolen har områder innenfor elevatferd det bør jobbes videre med. Kriterium: De voksne tar ansvar og aktivt del i å utvikle et godt læringsmiljø Tegn: Læreren er tydelig på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene i forhold til læringsmiljøet Lærerne sier de stiller krav og forventninger til elevene. Det varierer hvor tydelig disse blir stilt. Vi ser i våre observasjoner at praksis varierer. Noen lærere er mer tydelig på krav og forventninger enn andre, og vi ser også stor variasjon i forhold til oppfølging av reglene. Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø har en delplan, som omhandler en handlingsplan for sosiale kompetanse, hvor mål og tiltak er satt ned. Planen er ikke aktiv i dag, og bør absolutt tas fram og vurderes om den faktisk kan være et nyttig verktøy. Kriterium: Hjem/skole samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et trygt og godt læringsmiljø Tegn: Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til eleven i forhold til læringsmiljøet Foreldre gir ikke direkte svar på dette. Ved nærmere utspørring kommer de fram til at de stiller samme krav og forventninger som skolen. De sier de bruker bl.a ukeplanene, og at de sosiale målene på disse følges opp. Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø innbefatter også et kapittel om hjem/skole samarbeidet. Her beskrives rolle- og ansvarsfordelingen mellom hjem/skole, og skolens - 8 -

9 rutiner ved eventuelle henvendelser og klager fra foreldre er beskrevet. Vi kan ikke se at denne er i aktiv bruk. 2. Skolen som lærende organisasjon I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring av opplæringa for elevene. Hensikten med en lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgavene det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har en avklart handlingsplan for arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø Tegn: Skolen jobber systematisk for å utvikle et godt læringsmiljø Tegn: Skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte jfr. Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø Gjennom samtale med lærere og ledelse får vi forståelse for at Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø ikke blir brukt, men at deler av planen er mer i bruk. Når man nå snakker om handlingsplan, trekker de fram programmene Det er mitt valg (for ) og MOT (for ). I planen er MOT nevnt som et tiltak. Tiltaket Steg for steg er nå byttet ut med Det er mitt valg. Ledelsen sier at ansvar for gjennomføring av programmet Det er mitt valg, er lagt ut til trinnene og den enkelte klasse. Vi kan ikke se at det er laget en helhetlig oversikt og plan for arbeidet med programmet fra Skolen bør vurdere om Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø kan være en plan som skal revideres eller eventuelt være et grunnlag for arbeidet med en ny plan. I forhold til om skolen har kommunisert klare og tydelige mål og forventninger til alle ansatte, oppfatter lærerne dette ulikt. Noen sier det er kommunisert, andre sier det ligger i kulturen/veggene, noen sier det er nedfelt i mange forskjellige planer, andre sier at de er ukjent med dem. Ledelsen sier det er kommunisert muntlig. Vi hører om at det jobbes godt med å utvikle et godt læringsmiljø på de enkelte trinn. Det gode arbeidet er ikke satt sammen til en helhet, og dermed sikres ikke en progresjon fra Opplæringsloven 2-9 omhandler skolens ordensreglement og kravet om et slikt reglement. Vi kan ikke se at skolen har et ordensreglement i forhold til lovverket. Om det er slik må skolen sørge for at et ordensreglement snarlig kommer på plass. Oppsummering: - 9 -

10 Skolens viktigste utfordringer i den nærmeste tida er: - Vurdere nåværende plan; Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø - Lage et ordensreglement som tilfredsstiller kravet i opplæringsloven - Elevenes respekt og språkbruk overfor hverandre - Sikre et helhetlig systematisk utviklingsarbeid rundt temaet, og at alle nivå i skolen er involverte og jobber mot samme mål - Utnytte skolens endringskapasitet og vilje til å bli en bedre lærende organisasjon jfr vi-skoletanken Spørsmål til ettertanke: Hva ønsker skolen at en handlingsplan skal inneholde? Har skolen behov for å rydde begrepene som brukes i forhold til samværsregler, trivselsregler, ordensregler, ordensreglement, klasseregler? Hvilke begrep skal skolen benytte? Har skolen et ordensreglement jfr.opplæringsloven 2-9? Er ansatte og foreldre enige om hva som er akseptabel språkbruk og atferd? Hvilke prosesser blir viktige for at både skole og hjem tar ansvar for elevenes læringsmiljø? Hvilke prosesser blir viktig for å utvikle skolen som en lærende organisasjon? Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, andre ansatte, foreldre, ledelsen ved skolen Eksterne: Vurdererne Guri Bade Nilsen og Helle Vollan. Med som hospitant Elin Skrødal Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt

11 Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke45 Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 48 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 48 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 3 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 7 Kontakt med skolen utsending av glansbilde, Vurderere samtaleguider og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 7 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 10 Vurderingsuka Uke 10 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 3.mars Kl Kort møte med kollegiet Rektor Kl Observasjon på trinn Vurdererne Kl Samtale med gruppe elever fra 9. og 10.trinn Kl Observasjon ute Kl Observasjon på 5./6. og 7.trinn Kl Samtale med elever på 7. og 8.trinn Kl Samtale med lærere på trinn Kl Kl Samtale med lærere på 5.-7.trinn Møte med foreldrekontakter Rektor /vurdererne Tirsdag 4.mars Kl Observasjon på 3./4.trinn Vurdererne Kl Samtale med elever på 5. og 6.trinn Kl Observasjon på 2. og 3./4.trinn Kl Kl Kl Kl Observasjon ute Samtale med elever på 2. og 3./4.trinn Samtale med rektor/inspektør Samtale med lærere på 1. 4.trinn

12 Onsdag 5.mars Kl Observasjon på 1./2.trinn Vurdererne Kl Åpen observasjon Kl Observasjon gjennom skolen Ca kl Samtale med inspektør Torsdag 6.mars Rapportskriving Vurderere Lunsj Rektor Kl Fremlegging av rapport til ledelsen Rektor/vurderere Kl ca Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 12 Tilbakemelding til vurderere Rektor Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre, lærere og skoleledelse

13 Møter med ledelsen/rektor Underveis i uka vil en tett kontakt med ledelse/rektor være viktig slik at spørsmål som dukker opp i arbeidet kan bli besvart Observasjon Det er i forkant utarbeidet en observasjonsguide til hjelp i observasjonene som gjøres Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevene Tegn på god praksis Dette sa elevene Hva liker du best ved Tydal barneog ungdomsskole skole? Hvordan trives du med gruppa di? - Hva er fint med å være i gruppa de? - Arbeidsro - Får du hjelp av lærer og medelever? Har du venner i klassen og på skolen? Opplever du at hører til i gruppa og på skolen? Opplever du å bli sett, hørt og respektert av læreren/voksne på skolen? Er det slik på klassen/skolen at ingen bruker ekle/krenkende ord eller gjør ting som oppleves ekkelt/krenkende? - Elever - Voksne Hva får dere lov til å være med å bestemme på skolen - I klassen - Klasseråd - Elevråd - Andre ting Er det andre ting du vil fortelle om Tydal barne- og ungdomsskolen?

14 Samtaleguide lærerne Tegn på god praksis Hva er bra med Tydal barne- og ungdomsskole? Dette sa lærerne Hvordan jobber du for å få en positiv og støttende relasjon til den enkelte elev? - Ditt forhold til enkelt eleven - Elev-elev forhold I hvor stor grad er du tydelig i forhold til krav og forventninger til elevene når det gjelder læringsmiljøet? - Hvilke krav stiller du? - Hvorfor stiller du disse kravene/forventningene? - Hvordan stiller krav/forventninger? Hvordan samarbeider du med hjemmet i forhold til de krav og forventninger som stilles til eleven/elevene? - Hvordan er foreldres reelle mulighet til medvirkning? Hvordan bruker du Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø? Hvordan bruker skolen Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø? Hvordan bruker du Det er mitt valg? Hvordan bruker skolen Det er mitt valg? Hvilke arena/tid benytter skolen til å utvikle kompetanse og verktøy i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø? Hvordan jobber skolen systematisk for å utvikle et godt læringsmiljø? - Etterarbeid elevundersøkelsen Hvilke krav og forventninger stiller skolen til deg som ansatt? - Mål og forventninger - Rollemodell - I samarbeidet skole/hjem

15 Har du synspunkt på andre ting med Tydal barne- og ungdomsskole? Samtale med ledergruppa Tegn på god praksis Hva er bra med Tydal barne- og ungdomsskole? Dette sa ledergruppa Hva legger dere som skole i at elevene skal ha et godt læringsmiljø? - Hvordan følger dere opp dette som ledergruppe? Hvordan legger dere til rette for å utvikle et godt læringsmiljø? - Systematisk arbeid i forhold til arbeidet? - Hvordan støtter dere den enkelte lærer i arbeidet? - Hvordan samarbeider dere med hjemmet? Hvordan bruker dere Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø, Det er mitt valg, Steg for steg og MOT? Hvilke krav og forventninger stiller dere til ansatte? - Hvor og når stilles disse kravene? - Oppfølging av disse? Hvordan følger dere opp kap 9A som ledergruppe? Hva/hvilke forventninger er avklart med hjemmet? - I hvilken grad (hva, hvor, hvordan) formidler skole og hjemmet krav og forventninger til elevene? Når/hvor får foreldre mulighet til medvirkning når det gjelder sitt barns faglige og sosiale utvikling? Har du synspunkt på andre ting med Tydal barne- og ungdoms skole?

16 Gruppeoppgaver til foreldremøte 1. Hva er bra med Tydal barne- og ungdomsskole? 2. Hvilke krav og forventninger stiller skolen til dere som foreldre? 3. Det er viktig for eleven at skolen og hjemmet stiller samme krav og forventninger i forhold til arbeidet med elevenes arbeidsmiljø. I hvilken grad mener dere at Tydal barne- og ungdoms skole og du/dere som foreldre har avklarte krav og forventninger til eleven? 4. Hvor og når kan du som foreldre medvirke til ditt barns faglige og sosiale utvikling? 5. Hvordan får du som foreldre mulighet til å medvirke, og hvordan brukes du/dere som ressurs i arbeidet med å skape et godt og trygt læringsmiljø? 6. Hvordan har du fått kjennskap til skolens Plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø vet du/dere hva denne omhandler? 7. Opplever dere at elevene har et godt og trygt læringsmiljø ved Tydal barne- og ungdomsskole?