Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Kjøllefjord skole i uke 37/2008

2 I. Forord Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. er en ny satsing som skal sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for sine elever. Forbedringsprosjektene skal bidra til å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Kjernen i alle prosjektene skal være en konkret utfordring i arbeidet med elever og lærlinger. Deltakerne har selv valgt tema for sitt prosjekt, men valget skal underbygges og begrunnes med lokale kvalitetsvurderinger. Alle prosjekter knytter til seg et eller flere kompetansemiljøer som ønsker å jobbe praksisnært med pedagogikk og organisasjonsutvikling. Et utviklingsprogram for alle typer skoler Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på at utviklingsprogrammet skal favne alle skoler, ikke utelukkende bidra til at de de beste blir enda bedre. Gjennom den åpne utlysningen hvor alle skoleeiere kan søke om støtte til sitt prosjekt, sikres et bredt engasjement i sektoren og et stort tilfang av gode prosjektsøknader til programmet. Samtidig ble det lagt ned mye arbeid overfor utvalgte skoler og skoleeiere i veiledet runde. Dette ble gjort for å sikre en bredere mobilisering av deltakere, også skoler som vanligvis ikke deltar i slike statlige satsinger. Oppstartsprosess for å komme i gang med prosjektet For å komme godt i gang med utviklingsarbeidet har en del av søkerne bedt om å få oppstartsprosess med ekstern skolevurdering høsten Dette arbeidet er en hjelp for skolene til å øke presisjonsnivået, knytte det til organisasjonslæring og sette fokus på elev og foreldremedvirkning. I oppstartvurderingen har erfarne skolevurderere samarbeidet med skoleeiers valgte kompetansemiljø. Skoleeier har hatt mulighet til å delta med hospitanter for å skaffe seg kunnskap om vurderingsmetodikken. Målet er en solid herognåvurdering av skolens fokusområde, som selvsagt er ment å være verdifull for skolen. Men spredning av metode og resultater til andre skoleeiere i regionen/landet er også et anliggende for. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne og skolens valgte kompetansemiljø har brukt denne metodikken i sitt arbeid. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordring (pkt. 5). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et 2

3 bredt spekter av interessenter har uttalt seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. God lesing! II. Fakta om skolen Kjøllefjord skole ligger i Lebesby kommune i Finnmark fylke. Skolen ligger sentralt i tettstedet Kjøllefjord, likevel med kort avstand til fjord og fjell. Skolen ligger også i nærhet av både svømmehall og idrettshall. Kjøllefjord skole er en fulldelt skole med klasser på alle trinn. Det er ca. 147 elever ved skolen. Skolen har egen SFO avdeling med ca. 30 barn. Skolen har 24 ansatte (av disse 17 lærere), assistenter, kontorfullmektig og rengjøringspersonale. Av disse stillingene er det noen deltidsstillinger, og noen er knyttet opp mot videregående og SFO. I tillegg har skolen vaktmester. III. Valg av hovedutfordring I er det skolen selv som sitter i førersetet for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal gjøre skolen bedre. Tiltakene skal være knyttet mot det praktiske arbeidet med elevene og ses sammenheng med skolen som organisasjon. Ståstedsanalysen viser at skolen har utfordringer når det gjelder å få inn regning i alle fag, gi elevene trening i å vurdere eget arbeid. Det er korrelasjon mellom Ståstedsanalysen og elevundersøkelsen når det gjelder elevenes motivasjon, den ligger under landsgjennomsnittet. Arbeid med å tydeliggjøre kompetansemålene og tilbakemelding til elevene hvordan de kan jobbe for å nå kompetansemålene er også en utfordring for skolen (Ståstedsanalysen). Organisatorisk hovedmål: Skolen skal i større grad enn tidligere være en lærende organisasjon. Dette skal en oppnå ved: identifisere viktige faktorer som bidrar til å videreutvikle skolen som lærende organisasjon finne strategier og tiltak for å nå det organisatoriske hovedmålet IV. Glansbilde Å sammenstille og se mønster vil si å måle en nåsituasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tekn på god praksis på nettopp deres skole: 3

4 Kriterium Tegn på god praksis Elevene får tilpasset opplæring Elevene har arbeidsplaner som åpner for variasjon og tilpassing Elevene får utfordringer Elevene opplever mestring Elevene arbeider læringsmål Læringsmålene er tydelige for de foresatte Elevene lærer varierte arbeidsmåter Elevene øver læringsstrategier Elevene lærer ulike læringsstrategier og benytter dem de finner hensiktsmessig Elevene får være arbeidsmåter elevene er trygge på hverandre elevene er trygge på de voksne elevene lærer fag av hverandre det er arbeidsro og arbeidsvilje i gruppa elevene kjenner regler og rutiner på skolen elevene følger skolens regler de ansatte har felles ansvar for alle elevene Enighet i kollegiet om hva som er akseptabel atferd Felles reaksjon på regelbrudd Det er orden i klasserommene Elevene har akseptabel språkbruk overfor hverandre og overfor voksne Det er godt læringsmiljø i gruppene 4 etter tydelige regelmessig med å på velge

5 Kriterium Tegn på god praksis Elevene får konkrete tilbakemeldinger på arbeid lærer gir læringsrettet tilbakemelding på arbeid lærer gir individuell tilbakemeling på måloppnåelse foreldre får måloppnåelse elevene får trening i å vurdere eget arbeid elevene læring lærer kan læring elevene har forberedte elevsamtaler personalet og ledelse har felles forståelse for tilpasset opplæring ledelsen følger regelmessig opp arbeidet med skolens satsingsområder. Teamene arbeider regelmessig med skolens satsingsområder. skolen vurderer regelmessig sammenhengen mellom egen praksis og oppnådde resultat skolen har system for oppfølging av nasjonale kartleggingsprøver det er god dialog mellom skole og hjem skolen læring skolen har felles maler som er til hjelp for den enkelte lærer skolen har elevsamtaler Lærerne lærer av hverandre og kan ta og gi konstruktiv kritikk Skolen er en lærende organisasjon V. tilbakemelding kan kan dokumentere dokumentere dokumentere felles på egen elevenes elevenes praksis Deltakere i oppstartsprosessen I program for skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldra, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter 5 for

6 som er viktige for skolen. Oppstartprosessen sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, assistenter, ledelse og foreldre. Eksterne: Severin Roald og Turid S. Mykkeltvedt, eksterne vurderere, Utdanningsdirktoratet. Per Hindenes og Ole Johansen, hospitanter, Alta kommune. Kjell Olsen, kompetansemiljø, Universitetet i Stavanger Begrunnelse for valg av informanter Vi valgte å involvere alle nøkkelaktørene i skolesamfunnet for å få et bredt perspektiv på fokusområde. VI. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve oppstartprosessen på skolen, har det vært kontakt mellom vurderer, kompetansemiljø og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse som vurderer(e) har oppsummert. Elevene har kanskje svart på et spørreskjema som også er oppsummert og analysert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og kompetansemiljø møtes, samt å møte rektor/ledelse for første gang. De neste 3 dagene henter vurderer(e) og kompetansemiljø inn mer data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) og kompetansemiljø leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. TIDSPLAN KJØLLEFJORD BARNE OG UNGDOMSSKOLE Tid Aktivitet Ansvar Mai 2008 Gamvik kommune v/oppvekstsjef Gunn Marie Fermann får ja og tilsagn om midler frå Kunnskapsløftet frå ord til handling til prosjektet Læringsstrategier knyttet opp til multiplikasjon med særlig vekt på stimulering av lydbaserte innlæringsmåter. Prosjektet omfatter to skoler, Kjøllefjord barne og ungdomsskole i Lebesby kommune og Mehamn skole i Gamvik kommune Ansvarlig søker/ programstyret i Kunnskapsløftetfrå ord til handling 2829/ Samling for prosjektledere 28/ på Flesland, Bergen 29/5 2008: Første møte mellom rektor på Kjøllefjord barne og ungdomsskole og rådmann i Mehamn kommune og de eksterne vurdererne Severin Roald og Turid S. Mykkeltvedt som skal gjennomføre oppstartprosess på 6 Prosjektledelse, rektor, sekretariatet i Kunnskapsløftetfrå ord til handling, Severin

7 Kjøllefjord barne og ungdomsskole. Vurderingsuke blir avtalt til uke 37, 8/9 11/ Utgangspunkt for glansbilde blir diskutert Roald og Turid S. Mykkeltvedt Mai / Juni 2008 Glansbilde for vurderingsområdet blir utarbeidet og sendt skolen. Vurderarane og rektor 4/ Glansbildet er diskutert av en del av de tilsatte på skolen, som kommer med forslag til noen endringer som blir akseptert av vurdererene Rektor og vurdererne Uke Skolen får tilsendt tidsplan og brev til foreldre med invitasjon til foreldremøte. Rektor sender invitasjonen videre til de aktuelle foreldre. Tidsplanen bør presenteres for de tilsatte. Vurderingsuka. Uke Måndag 8/9 Kl 8.00 Vurdererne møter personalet, presenterer seg kort og skisserer arbeidet utover i uka Vurdererne og rektor Ledelsen legger til rette møte mellom vurdererne og tillitsvalgt Samtale med elevar etter følgende plan: elev nr, 3, 5, 9 og 11 i 10.klasse Den første samtalen er vurdererne og hospitantene sammen om, så deler vi oss i to grupper. Vi vil da trenge to rom elev nr 3, 7, 9 og 12 i 7. klasse elev nr 3, 7, 9 og 12 i 6.klasse elev nr. 1, 6, 8, og 16 i 5.klasse elev nr. 1, 6, 8, og 12 i 4.klasse Vurdererne og hospitantar Rektor legg til rette. Vi må ha et rom til disposisjon, fra 9.30 to rom pause og observasjon elev nr. 2, 5, 9, og 15 i 3.klasse elev nr 6, 10, 12 og 18 i 2.klasse elev nr. 2, 4, 6 og 8 i 8. klasse elev nr. 2, 4, 6 og 8 i 9. klasse møte med ledelsen Foreldremøte kl Rektor lager en plan slik at undervisninga kan Tirsdag 9/

8 Samtale med grupper av ansatte etter plan laget av rektor: Fire fem ansatte i hver gruppe gli møte med ledelsen, gjennomgang av arbeidet så langt Onsdag 10/ Observasjon av undervisning. Analyse og vurdering. Rapportskriving. Uke 38 Uke 39 VII. Torsdag 10/9 Framlegging av rapport for rektor kl Framlegging av rapport for hele personalet. Det er viktig at skoleeier representert Rektor overtar stafettpinnen og seier noe om arbeidet videre. Rapport/dokumentet blir sendt elektronisk til skolen, skoleeier og Skolen får også alle resultater av samtaler elektronisk. Rektor, sammen med kompetansemiljø, gjør eventuelle justeringer i forhold til resultatmål. Rektor legger frem rapport/vurderingsdokument til diskusjon i elevråd og FAU/SU. Sammen med vurderingdokumentet kan rådsorganene få et justert plandokument for prosjektet. Vurdererene Vurdererene. Rektor og prosjektledelse Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurderer(e) som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselisten, tre faglærere i praktiskestetiske fag, tre kontaktlærere på trinn sju, hele elevrådet osv. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: 8

9 Ståstedsanalyse Personalet på skolen gikk gjennom Ståstedsanalysen felles, deretter besvarte de del D i analysen individuelt. 13 lærere og 2 ledere svarte på analysen. Resultatet av analysen ble drøftet i fellestid på skolen. Dokumentanalyse I tillegg til søknad og resultat av gjennomført Ståstedsanalyse, sendte skolen diverse relevante dokument til vurderer,virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Organisasjonsanalyse Personalet på skolen besvarte på en undersøkelse om hvordan skolen fungerer som organisasjon. Vurderer og kompetansemiljø analyserer resultatet. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Samtaleguidene er nøye knyttet opp mot Glansbildet og tegn på god praksis, og danner grunnlaget for Vedleggsrapport som er et ikke offentlig dokument. Møte Mandag 8/9 Kl Vurdererne møter personalet og presenterer seg kort og skisserer arbeidet utover i uka. Kl Kort møte mellom vurderne og tillitsvalgte. Kl Møte med ledelsen Kl Foreldremøte Tirsdag 9/ Møte med ledelsen, organisasjonsanalysen. gjennomgang av arbeidet så langt og resultat av Torsdag 11/9 Kl Framlegging av rapport for rektor Kl Framlegging av rapport for hele personalet. Rektor overtar stafettpinnen og sier noe om arbeidet videre. Observasjon 9

10 Tirsdag 9/9 Sporadisk observasjon i de fleste klassene Onsdag 10/9 Kl Observasjon av undervisning Logg VIII. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) og kompetansemiljø analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis som). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens satsingsområde og sider som bør utvikles for å bli bedre. Velfungerende småskoleteam Foreldre og elever er fornøyde med det arbeidet som gjøres på småskoletrinnet. Det trekkes fram at trinnet har system og struktur som fremmer læring, og det pekes på at det er etablert system for å fange opp elever som sliter i forhold til lesing og skriving. Også kolleger trekker fram småskoletrinnet som eksemplariske på mange områder i skolearbeidet. Ansatte som arbeider på trinnet peker på at der er stor grad av felles planlegging om opplegg, om læring og om elever. 10

11 God kontakt skole heim Foreldre opplever at skolen i hovedsak har etablert samarbeid med hjemmet om elevenes læring. Det oppleves som særlig godt på småskoletrinnet, men det uttrykkes at det er et rimelig godt samarbeid mellom skole og hjem generelt. Ansatte uttrykker at det legges stor vekt på samarbeid med hjemmet, og det uttrykkes tilfredshet med foresattes oppfølging av elevene. Elevene er trygge på skolen Elevene uttrykker at de er trygge på skolen. Rett nok er der noen fortellinger om episoder knyttet til enkeltelever, men hovedmønsteret er at elevene føler trygghet på skolen og i skolemiljøet. Foreldrene uttrykker tillit til skolens arbeid med skole og læringsmiljø, og foresatte er tydelige på at skolen viser stor vilje til å ivareta elevene. Pedagogene har et sterkt elevfokus i tråd med skolens verdiplattform I samtaler med de ansatte og gjennom observasjon i klasserom har vi sett en praksis som fokuserer på elevenes velferd, utvikling og læring. Møtene mellom de voksne på skolen og elevene er preget av respekt og omtanke. De ansatte omtaler elevene omsorgsfullt og vektlegger elevenes egenverdi Begynt å tydeliggjøre læringsmål. De framlagte uke og flerukesplaner viser at skolen uttrykker elevenes mål i form av læringsmål. Tydeligheten i formuleringene er varierende. Noen steder er det brukt ord som tyder på at aktiviteter eller erfaringer er viktige. Det er likevel positivt at skolen er i gang med å utforme læringsmål. Skolen må fortsatt fokusere på dette området og sikre at tenkning om læringsmål forankres i skolens praksis. Skolen må videre legge vekt på at læringsmåla er tydelige også for de foresatte. Ledelsen følger regelmessig opp arbeidet med skolens satsingsområder. Skolens satsingsområder er nedfelt i en oversiktlig plan med tiltak, ansvarlige og evalueringsplan. I organisasjonsanalysen er nærmere 80% av personalet i stor grad enige i at ledelsen sørger for at vedtatte endringer gjennomføres. Dette bekreftes i intervju med lærerne. 11

12 IX. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon. skolen vurderer regelmessig sammenhengen mellom egen praksis og oppnådde resultat skolen har et system for oppfølging av nasjonale kartleggingsprøver Organisasjonsanalysen viser: Resultater frå kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og andre nasjonale kvalitetsvurderinger må analyseres og drøftes mer inngående i kollegiet ved skolen, og føre til at en justerer undervisning og forbedrer tilpasset opplæring. Score på 3,4 på om ledelse og lærere drøfter resultat fra kartleggingsprøver er for lavt. Det er ikke tilfredsstillende at utsagnet resultat frå elevundersøkelsen blir drøftet i elevråd og FAU bare får en skår på 2,5. Når resultatene fra elevundersøkelsene foreligger, anbefaler veiledningen følgende framgangsmåte på skolenivå: Elevrådet, en gruppe lærere og andre ansatte, og skoleledelsen analyserer resultatene i fellesskap. Foreldrerepresentanter bør trekkes inn så langt det er mulig. Hver gruppe foreslår på bakgrunn av analysen av resultatene én til tre forbedringsområder. Nasjonale forskningsrapporter basert på Elevundersøkelsen og sin omtale av Læringsmiljø kan gi ideer. lærerene lærer av hverandre og kan ta og gi konstruktiv kritikk 12

13 Lærer elever mer på lærende skoler? Kunnskapsberetningen 2003 Det teoretiske perspektivet bygger på tre klassiske bidragsytere i litteraturen om lærende organisasjoner: Chris Argyris og Donald Schön (1978), Peter Senge (1990), og Ikujiro Nonaka og Hirotaka Takeuchi (1995). De tar alle utgangspunkt i at mye av den praksisnære kunnskapen vi bruker for å gjøre jobben vår, ikke er fakta vi har lest i en bok eller tilegnet oss på skolebenken, men at arbeidstakerne selv skaper kunnskap i møte med konkrete oppgaver og kolleger. Disse forfatterne bygger på læringsteori og kunnskapssosiologi som på litt ulikt vis knytter kompetanse og læring til handling og samhandling i sosiale kontekster. I denne snarveien anvendes det sosiokulturelle læringsperspektivet på arbeidstakernes læring, og ikke på elevene, slik man er vant til i skolen. For å få til slik læring må skolen ha en arena der lærerne kan dele erfaring og praksis med hverandre, en struktur for hverdagslæring. I intervju klaga mange lærere over dårlig tid, og at innholdet i fellestiden oppleves som lite relevant for arbeidet med elevene i klasserommet. Det er derfor avgjørende hva skolen bruker fellestid og teamtid til og at relevansen for elevenes læring hele tiden er klar. Dette må tas opp i plangruppen og i samrådingstid. skolen kan dokumentere elevenes læring Det vises til eksempel på målark, mappevurdering, ferdighetstrinn i lesing, kapitelprøver og ukesluttprøver. Samtalene med lærerne viser at skolen ikke har ei felles linje for dokumentasjon av elevenes læring. Skolen bør drøfte og komme fram til en felles strategi som dokumenterer og fremmer elevenes læring. skolen har felles praksis for elevsamtaler Samtalene med lærere og elever tyder på at skolen ikke har en felles praksis for gjennomføring av elevsamtaler. Elevene er i liten grad sikker på at de har hatt en elevsamtale. I lærerintervjua pekes det på tid som en begrensende faktor. Skolen bør avklare begrepene med elever og foreldre og gjennomgå og følge opp formål, innhold og gjennomføring av samtalene. Kriterium: Elevene får tilpasset opplæring elevene får utfordringer Skolen er flink å fange opp å gi utfordringer til elever som trenger ekstra hjelp. Både lærere og elever er enige i at elever som trenger ekstra utfordringer i liten grad får det. Dette kan være en av faktorene som forklarer lav elevmotivasjon på ungdomstrinnet Skolen har lærere i videreutdanning i tilpassa undervisning. Disse kan være en ressurs for skolen mht til former og arenaer for tilpassing. Teamene bør ha et særlig ansvar for å vurdere hvordan ukeplanene fremstår med hensyn til tilpassing Elevene arbeider etter tydelige læringsmål. Læringsmålene er tydelige for de foresatte 13

14 Lærer gir individuell tilbakemelding på måloppnåelse Foreldre får tilbakemelding på måloppnåelse Grunnlaget for vurderingen bygger på elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn vår 2008, ukeplaner for alle trinn, intervju med elever og ansatte og møte med foresatte. Elevundersøkelsen viser at 8 av 15 elever vet hva de skal lære i mange fag. Bare 4 av elevene er enige i at de angriper nye utfordringer med å finne ut hva de trenger å lære. 3 av elevene oppgir at de vet hva som kreves for oppnå de ulike kompetansemålene. Samlet er der få svar på de spørsmål som berører læring og mål for læring i elevundersøkelsen. Samlet er det likevel slik at undersøkelsen indikerer at elevene ikke har tilstrekkelig forståelse av begreper som læringsmål og kompetansemål. Denne konklusjonen understøttes av elevintervjuer der vi fant at mange elever ikke hadde en forståelse av disse begrepene. Skolen må her ta fatt i denne utfordringen og sikre at elever gradvis får økende forståelse for disse begrepenes innhold og betydning på ulike trinn. Skolen vil vanskelig kunne oppnå kjennetegn på god praksis knyttet til læringsmål uten at den sikrer at elevene forstår forskjell på det de skal lære og det de skal gjøre. Skolen må sikre at elevene gis vurdering og tilbakemelding i forhold til læringsmål. Om ikke elevene vet hva et læringsmål er, er det usikkert om elevene kan delta i en vurdering av eget arbeid. Her vil både arbeid med begrepet og arbeid med å tydeliggjøre kjennetegn på hva elevene skal kunne for å nå læringsmålet. Foreldrene opplyser at tilbakemelding til de på om elever når læringsmålene er læreravhengig. Skolen må også sikre at fokus i vurdering og tilbakemelding flyttes fra hva elevene har gjort til hva elevene har lært. Elevene legger vekt på ukeplanens oppgaver, men det er nødvendig å endre dette fokuset til hva de skal lære. Det er godt læringsmiljø i gruppene det er enighet i kollegiet om hva som er akseptabel adferd felles reaksjon på regelbrudd Resultat fra organisasjonsanalysen for skolen viser: Lærerne opplever stor grad av selvbestemmelse i utføringa av sitt pedagogiske arbeid. Personalet har her en snittskåre på 3,8. Det er imidlertid interessant å merke seg at nærmere 1/3 av personalet er delvis uenig i at lærerne stort sett utfører utfører undervisningen som de sjølv vil (29,4 %) mens like mange (29,4 %) er delvis enig eller enig i dette. De fleste oppfatter selvstendighet i jobben som et gode, noe som gjør jobben utfordrende, ansvarsfull og givende. Mye selvstendighet kan imidlertid føre til skolen ikke henger sammen som organisasjon, at den spriker i flere retninger, og det blir blant annet vanskelig å iverksette forbedringstiltak fra ledelsens eller fra de overordnete myndighetenes side. Mye selvstendighet gir også mindre kunnskaps og erfaringsutveksling mellom lærere knyttet til felles arbeidsfelt. I samtale med personale, elever og foreldre kommer det fram at personalet har ulikt syn på hva som er akseptabel atferd ved skolen. For å skape et godt klasse og læringsmiljø er eleven avhengige av å oppleve trygge og faste rammer for sin egen atferd. Skolen kan praktisere ulike regler for den enkelte elev, så lenge elevene forstår 14

15 at det må være slik (ulike elever har ulike forutsetninger). Derimot kan ikke skolen godta ulike regler fra den enkelte lærer. Da opplever den enkelte elev ustabile rammer for seg og sin skolehverdag. Dette skaper utrygghet i klasse og læringsmiljøet. Videre vil en skole der det er vanlig med ulik praksis framstå som en jeg skole, der lærerne handler ulikt i samhandling med elever og foreldre. Gjennom samtaler med elever og foreldre på disse tegna er det gjennomgående svaret det er læreravhengig. Personal og ledelse må bli enige om regler, og lojalt følge dem opp. Da vil skolen i større grad framstå som en vi skole, og være lettere å forholde seg til for elever og foreldre. X. Fortid og veien videre Stikkord om planlagte aktivitetar i programmet, henta frå søknaden Kurs, kursgjennomgang med kompetansemiljø 4 samlinger Møter i prosjektgruppa Etterutdanning i matematikk Hvordan kan de sterke sidene til skolen utnyttes i prosjektet? Trygge elever gi elevene utfordringer Et velfungerende småskoleteam erfaringsdeling Ledelse som følger opp skolens satsingsområder God kontakt skole/hjem involvering og aktivisering av foreldre i prosjektet Om det er samsvar med søknaden og det som kjem fram i punkt 9 og 10. Skolen har mange sterke sider som kan brukes i det videre arbeidet i prosjektet. Rapporten peker på en del utviklingsområder særlig innenfor skolen som lærende organisasjon. For å lykkes i et utviklingsarbeid er det viktig å få til endringer i et helt kollegium som merkes i klasserommet. Kompetansemiljøet som dekker organisasjonsdelen av prosjektet har deltatt aktivt i vurderingsuka og har et godt utgangspunkt for å støtte skolen i dette arbeidet. Det er også avgjørende for et utviklingsarbeid at skolens ledelse er en pådriver i utviklingsarbeidet. 15