Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Relasjon elev - lærer

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Visjon: Trygghet, trivsel, tilhørighet og læring Fakta: Selbustrand skole er en fådelt grendaskole med elever fra trinn. Skolen har 63 elever. Det er 17 ansatte ved skolen derav to assistenter, en praktikant og to renholdere. Administrativt har skolen en rektor, og en sekretær i ca. 20% stilling. Skolen har SFO tilbud for elever trinn før og etter skoletid. Skolen ble bygget i 1974 og den ble utvidet med en paviljong til skolestart høsten Bygningsmassen er relativ funksjonell og vedlikeholdt, men bærer preg av høy alder. Skolen har i tillegg til klasserom og personalrom, arbeidsplasser til lærerne, kontor, sløydsal, formingsrom, kombinert musikkrom og mat og helse, bibliotek og flere grupperom. Kroppsøving og svømmeundervisningen foregår på Peder Morset folkehøgskoles, lokaler som ligger ved siden av skolen. Skolen har et fint uteområde med ballbinge og naturtomt med diverse lekeapparat bak skolen trinn har fri annenhver onsdag. Skolens mål: Kunne mestre, og samtidig delta i samfunnsutviklingen. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Selbustrand skoles valg: Relasjon elev lærer - 3 -

4 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene opplever et godt læringsmiljø Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Hjem-skole-samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Elevene opplever trygghet og tillit og å bli sett av læreren Elevene opplever en faglig tilpasset undervisning Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Elevene opplever elevsamtalen er en viktig for å bygge og utvikle en god relasjon mellom elev og lærer Lærerne er positive og støttende til den enkelte elev Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring Lærerne er tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene De voksne er til stede og synlige i friminuttene Relasjon mellom elevene og klassens lærer(e) er tema på utviklingssamtalen Læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til elevene Hjemmet opplever at skolen er opptatt av relasjonsbygging mellom elev og lærer og lærer og foresatte Ledelsen har kommunisert klare og tydelige mål til alle ansatte Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis Skolen sikrer at de ansatte har kompetanse i å bygge relasjon mellom elev og lærer Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledelsen - 4 -

5 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene opplever et godt læringsmiljø Tegn: Elevene opplever trygghet og tillit og å bli sett av læreren Elevene forteller at de blir sett og hørt av læreren sin. De forteller at lærerne ser oss, retter oss og forklarer oss. Elevene opplever at det er godt å være i en liten klasse og at det er lettere å få hjelp. Vi har i løpet av observasjonsperioden sett lærere som ser hver enkelt elev, som inviterer til samhandling og dialog. Foreldrene forteller at lærerne kjenner elevene godt, bryr seg og at de har god kontakt. De føler at lærerne ser elevene. En forelder refererer til sitt barn som sier; Æ har verdens snilleste lærer Tegn: Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Noen elever forteller om enkeltepisoder der medelever bruker stygge ord, andre forteller at de er veldig greie med hverandre. Vi har i løpet av observasjonsperioden ikke hørt eller sett noe negativ atferd på dette punktet. Elevene og lærerne forteller at det er nulltoleranse for slik adferd. Lærere og foreldre forteller at skolen er raskt ute med å ta tak i uheldige situasjoner. Tegn: Elevene opplever elevsamtalen er viktig for å utvikle en god relasjon mellom elev og lærer Elevene forteller at de det er greit med elevsamtale. De snakker om hvordan de har det på skolen og at de får hjelp av læreren for at det skal bli bedre. De forteller at det snakkes om vennskap og om fag, hva de sliter med og hvordan de skal få faglig framgang. Lærerne gir uttrykk positive erfaringer med elevsamtalen som de gjennomfører ca 1 gang pr måned. De forteller at elevene gir inntrykk av å glede seg til samtalen. Det er forskjellig hva elevene ønsker å ta opp, fra private ting til faglige utfordringer. Ting som stort sett alltid er med i samtalen er målpunkter som alle elevene har, om noen er ekkel eller om noen blir plaget. Kriterium: Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn: Lærerne er positive og støttende til den enkelte elev Lærerne sier de er meget bevisst på å skape en støttende og positiv relasjon til elevene. Dette gjør de gjennom samtaler om fritida, samtaler på uteskoledager, elevsamtaler en gang i måneden, ros og positiv oppmerksomhet i det daglige arbeidet. Elevene er enig med lærerne, de sier de blir sett, rettet på og forklart hva de skal gjøre og hvorfor

6 Tegn: Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring Variasjon er et mye brukt ord når lærerne skal beskrive hvordan de skal skape engasjement og motivasjon for læring. Noen bruker visualisering, Smart Board, konkurranseinstinktet, relaterer undervisningen til noe man kjenner fra før, synliggjør mål for arbeidet mm. Vi så flere av disse metodene brukt under observasjon. Elevene nevner at de blir motivert av lek og humor. Tegn: Lærerne er tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene Flere lærere sier de tydeliggjør krav og forventninger på arbeidsplanen, med målpunkter (vedtatt på utviklingssamtalen mellom foreldre, elever og lærer), ukesluttprøver, ved å sjekke leksene i samtale med hver enkelt elev. Vi observerte også at lærere stiller krav til elevene i undervisningssituasjonen. Dette opplevde vi på alle trinn. Elevene sier at lærerne forventer at de skal gjøre ferdig leksene, oppføre seg, følge med i timene og gjøre sitt beste. Tegn: De voksne er til stede og synlige i friminuttene Ledelsen, de voksne og elevene er enig om at det i det store og hele alltid er 2 voksne ute i friminuttene når alle elevene er ute. De voksne vises godt ved sin størrelse, men det er den siste tida diskutert om de skal ikle seg gule vester for å vises enda bedre på lang avstand. Elevene sier de får god hjelp av de voksne når de henvender seg til dem ute, men sier samtidig at de noen ganger opplever at de voksne står og prater sammen i stedet for å spre seg over det store arealet som skolens uteområde er. Kriterium: Hjem-skole-samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Tegn: Relasjon mellom elevene og klassens lærer(e) er tema på utviklingssamtalen Tegn: Læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter Lærerne uttaler at relasjon lærer/elev blir tatt opp indirekte på kontaktmøtene (=utviklingssamtalene), og at læringsmiljøet er tema på foreldremøtene. Flere foreldre opplever også at dette stemmer. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen har kommunisert klare og tydelige mål til de ansatte Lærerne sier de har frister for arbeid, ansvar for innhenting av info, følge opp virksomhetsplan og kommunale satsinger. Det råder ingen tvil om disse tingene. Tegn: Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som blir fulgt opp i praksis Skolens reglement blir gjennomgått med de ansatte, elevene og foreldrene i starten på hvert skoleår. Det ligger på skolens hjemmeside, og henger opp i de fleste klasserom. Det ble sist revidert i

7 Tegn: Skolen sikrer at de ansatte har kompetanse i å bygge relasjon mellom elev og lærer Alle lærere har de siste to årene deltatt på kurs i klasseledelse. Skolen har også jobbet etter LP-modellen i flere år. Skolen er på god vei til å sikre de ansattes kompetanse på temaet. Tegn: Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledelsen De ansatte alternerer på å være med i en sosialkomite som har ansvar for å sette i gang sosiale tiltak. Dette året har kollegiet vært på Trondheimstur, blåtur, møte i bassenget og på låven, hatt julebord og årsavslutning. At alle har felles matpause er også med på å skape gode relasjoner i voksenmiljøet, som igjen er å være gode rollemodeller for elevene

8 V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene opplever et godt læringsmiljø Tegn: Elevene opplever en faglig tilpasset undervisning Elevene forteller at lærerne kjenner dem godt, kjenner nivået og tilpasser undervisninga til hver enkelt. De sier at noe er lett og at noe er vanskelig. Lærerne forteller at de tilpasser arbeidsplaner for de som trenger det. Ettersom de er få elever i klassene har de mulighet til å sitte sammen med enkeltelever for å hjelpe. De opplever at de er flinkere til å legge til rette for de svakeste elevene. De elevene som er faglig sterk får ofte flere oppgaver, ikke nødvendigvis vanskeligere. De mener at de burde vært flinkere til å lage gruble oppgaver slik at arbeidsmengden hadde blitt lik. Dette samsvarer med ståstedsanalysen som viser at 90 % mener at elever med svake faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring, mens fordelingen på elever med sterke faglig forutsetninger ligger på 40 %, der lærerne opplever at elevene får oppgaver de kan bryne seg på. Ståstedsanalyse; Tilpasset opplæring og vurdering: Elever med svake faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring Ståstedsanalysen 12/13 90,0% 10,0% 0,0% Elever med sterke faglige forutsetninger får oppgaver de kan bryne seg på Ståstedsanalysen 12/13 40,0% 60,0% 0,0% Skolen virker å ha en god praksis på å fange opp elever med svake faglige forutsetninger, skolen må reflektere over hvordan de kan utfordre de faglig sterke elevene også slik at de opplever faglig utfordring. Kriterium: Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn: Lærerne er positive og støttende til den enkelte elev Noen elever sier at enkelte lærere behandler noen elever dårligere enn andre og at noen behandler elever som de ikke er kontaktlærer for dårligere enn «sine egne». Foreldrene nevner også at noen elever avvises når de skal forklare seg ved uenighet. Foreldrene uttaler at de synes at det greit at lærerne er strenge, men at det er forskjell på om lærerne er strenge eller sure, og at de opplever at elevene henviser til at noen lærere noen ganger er sure. Elevundersøkelsens punkt «Trivsel med lærerne» viser måling under kommunalt, fylkes- og nasjonalt nivå. Dette er noe skolen må reflektere over og vurdere opp mot den positive praksis under dette tegnet

9 Trivsel med lærerne Selbustrand skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Selbustrand skole Selbu kommune Sør- Trøndelag fylke Nasjonalt 3,7 (91,7) 3,9 (96,2) 4,2 (89,1) 4,2 (89,1) 3,5 (91,7) 3,4 (96,2) 3,7 (89,1) 3,7 (89,1) 4,1 (91,7) 4,2 (96,2) 4,4 (89,1) 4,4 (89,1) Tegn: Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring Noen elever sier de har lærere som bruker veldig mye av undervisningstida på tavla, og at dette er lite motiverende. Under punktet «Motivasjon» hvor godt liker du skolearbeidet? i Elevundersøkelsen scorer skolen et godt stykke under kommunalt, fylkes- og nasjonalt nivå. Det er viktig for skolen å finne ut hvorfor dette resultatet er kommet fram. Motivasjon Selbustrand skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Hvor godt liker du skolearbeidet? Selbustrand skole Selbu kommune Sør- Trøndelag fylke Nasjonalt 2,9 (91,7) 3,4 (94,2) 3,5 (89,4) 3,6 (89,6) Kriterium: Hjem-skole-samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Tegn: Relasjon mellom elevene og klassens lærer er tema på utviklingssamtalen Tegn: Læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter Tegn: Hjemmet opplever at skolen er opptatt av relasjonsbygging mellom elev og lærer og lærer og foresatte Foreldrene opplever ingen systematikk i at relasjon lærer/elev er tema på kontaktmøtene (=utviklingssamtalene) og at læringsmiljøet er tema på foreldremøtene. Dette er tilfeldig og varierer fra lærer til lærer om temaet tas opp. Lærerne sier også at temaet tas opp ved behov og at de kanskje ikke er flinke til å formidle dette når relasjonen er god

10 Det gule feltet (= 50%) i Ståstedsanalysen indikerer at praksisen innenfor dette feltet kan bli bedre. Skolen trekker inn foreldrene i diskusjoner om elevens sosiale utvikling Ståstedsanalysen 12/13 50,0 % 50,0 % 0,0% Tegn: Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til elevene Både foreldre og lærere uttaler at skolen og hjemmet ikke formidler samme krav og forventninger til elevene. Lærerne mener de selv må bli tydeligere, og foreldrene mener de må få mer kjennskap til hvordan de kan støtte opp om skolens arbeid. På Utdanningsdirektoratet nettside trekkes det frem fem grunnleggende forhold ved et godt læringsmiljø. Ett forhold er et godt samarbeid mellom hjem og skole som bør innebære: Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning Oppsummering: På feltet Relasjon elev - lærer mener vi skolens viktigste utfordringer den nærmeste tida er: Hvordan utfordre de sterkeste elevene i størst mulig grad? Hvordan skal den profesjonelle lærer oppleves som positiv og rettferdig overfor alle elever i alle situasjoner? Hvordan sikre at undervisningen motiverer elevene slik at flere sier at de liker skolearbeidet godt? Hvordan sikre at skolen og foreldrene snakker samme språk, at foreldre vet at tema på utviklingssamtalen inneholder relasjon mellom eleven og klassens lærer, og at læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter? Hvordan arbeide sammen med foreldrene slik at de og skolen formidler de samme krav og forventninger til elevene? Spørsmål til ettertanke: Er det fornuftig for skolen å innføre en foreldreskole for nye foreldre på høsten hvert år?

11 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre, ledelsen ved skolen Eksterne: Sonja Næss, Malvik kommune, Frode Gjengaar (Nea-regionen) og Elin Fosli Stjern, Malvik kommune (hospitant) Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 33 Informasjon ut til kommunen/skolen Regionkonsulent Uke 44 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 50/51 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 50/51 Kontakt med skolen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 4 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 4 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 11 Vurderingsuka

12 Uke 11 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 11.mars Møte med kollegiet Rektor Samtale med elevene; 1.-4, trinn, 2 fra hvert trinn, Samtale med elevene; 5.-7.trinn, 2 fra hvert trinn Lunsj Samtale med lærerne 1.-4.trinn Samtale med lærere 5.-7.trinn Samtale med rektor Foreldremøte Rektor /vurderere Tirsdag 12.mars Observasjon i 1. og 6.trinn Konsert kulturskolen Observasjon 3.trinn Lunsj Observasjon 4. og 5.trinn Observasjon 2.trinn Observasjon 7.trinn Observasjon Sigrun Onsdag 13.mars Rapportskriving Vurderere Lunsj Rektor Fremlegging av rapport til ledelsen Rektor/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 14 Tilbakemelding til vurderere Rektor Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka

13 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Observasjon

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elevene Elevene opplever et godt læringsmiljø Hvordan trives du med gruppen din? Hvordan trives du med lærerne dine, -når du skal lære? -når du er ute? Opplever du å bli sett og hørt av lærerne dine? Hvordan? Opplever du at du får oppgaver som passer til deg, som ikke er for lette eller for vanskelige? Er det slik på skolen at ingen bruker ekle/krenkende ord eller gjør ting som oppleves ekle eller krenkende? -elever -voksne -kan du evt gi eksempler og hva gjør lærerne med det? Kan du gi eksempler på hvordan dere får være med på å skape et godt miljø -på skolen -i gruppa Hva snakker dere om på elevsamtalen, opplever du at du har utbytte av samtalen? Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Har du lærere som motiverer deg til å lære? Hvordan? Hvilke krav og forventninger har lærerne til deg? Er det alltid voksne ute i friminuttene? -Vet dere hvor de er og får dere hjelp når dere trenger det? Hva liker du best med å gå på Selbustrand skole Hva kan bli bedre på Selbustrand skole?

15 Samtaleguide for lærerne og assistenter/barne- og ungdomsarbeiderne Elevene opplever et Hva er bra med Selbustrand skole? godt læringsmiljø Hva kan bli bedre på Selbustrand skole? Hvordan tilpasser du undervisningen til elevene? Opplever dere elevsamtalen som relasjonsbyggende for elev/lærer? Læreren legger til rette for et godt læringsmiljø Hvordan jobber du for å utvikle en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev? Hvordan skaper du engasjement og motivasjon for læring? Hvordan tydeliggjør du krav og forventninger til elevene? - Hvilke krav og forventninger stiller du? - Hvorfor stiller du akkurat disse kravene/forventningene? Hvor mange voksne er til stede i friminuttene og hvordan er de synlige? Hvilke oppgaver har du når du er ute? Hjem-skolesamarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Er relasjonen mellom elevene og klassens lærer(e) tema på utviklingssamtalen? Hvordan taes dette opp? Er læringsmiljøet tema på alle foreldremøtene? Hvordan taes dette opp? Formidler skolen og hjemmet de samme krav og forventninger til elevene? Hvordan kommuniseres dette?

16 Skolen er en lærende organisasjon Stiller ledelsen klare og tydelige mål til deg? Hvordan? Har skolen et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis? Hvordan formidles dette til alle? Hvilken kompetanse i relasjonsbygging mellom elev og lærer har alle ansatte fått? Hvilke arena har skolen for å skape gode relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledelsen?

17 Samtaleguide for foresatte Elevene opplever et Hva er bra med Selbustrand skole? godt læringsmiljø Hvordan opplever hjemmet at lærerne skaper trygghet og tillit hos hver enkelt elev? Opplever dere at lærerne kjenner eleven godt både faglig og sosialt? Hvordan kommer dette til uttrykk? Hjem-skolesamarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Er relasjon mellom elevene og klassens lærer(e) tema på utviklingssamtalen? Er læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter? Hvordan gjøres det? Formidler skolen og hjemmet de samme krav og forventninger til elevene? På hvilken måte kommuniseres det? Opplever hjemmet at skolen er opptatt av relasjonsbygging mellom elev og lærer? Hvordan gjøres dette? Skolen er en lærende organisasjon Har skolen et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis? Hvordan formidles dette til foresatte? Hva kan bli bedre på Selbustrand skole?

18 Observasjonsmal Trinn: Observasjonsfokus Kommentar Ja/nei Opplever elevene nulltoleranse for krenkende ord og handlinger? Opptrer alle voksne likt på dette området? Ser vi konsekvenser) Er lærerne positive og støttende til den enkelte elev? På hvilken måte? Skaper lærerne engasjement og motivasjon for læring? Hvilke metoder brukes? Er lærerne tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene? Er de voksne til stede og synlige i friminuttene? Hvor mange er ute? Hvordan synes de i miljøet? Er dialogen mellom elever og lærer trygg og konstruktiv? Får elever med svake faglige forutsetninger og elever med sterke faglige forutsetninger utfordringer på sitt nivå?