Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013"

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Relasjon elev - lærer

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Visjon: Trygghet, trivsel, tilhørighet og læring Fakta: Selbustrand skole er en fådelt grendaskole med elever fra trinn. Skolen har 63 elever. Det er 17 ansatte ved skolen derav to assistenter, en praktikant og to renholdere. Administrativt har skolen en rektor, og en sekretær i ca. 20% stilling. Skolen har SFO tilbud for elever trinn før og etter skoletid. Skolen ble bygget i 1974 og den ble utvidet med en paviljong til skolestart høsten Bygningsmassen er relativ funksjonell og vedlikeholdt, men bærer preg av høy alder. Skolen har i tillegg til klasserom og personalrom, arbeidsplasser til lærerne, kontor, sløydsal, formingsrom, kombinert musikkrom og mat og helse, bibliotek og flere grupperom. Kroppsøving og svømmeundervisningen foregår på Peder Morset folkehøgskoles, lokaler som ligger ved siden av skolen. Skolen har et fint uteområde med ballbinge og naturtomt med diverse lekeapparat bak skolen trinn har fri annenhver onsdag. Skolens mål: Kunne mestre, og samtidig delta i samfunnsutviklingen. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Selbustrand skoles valg: Relasjon elev lærer - 3 -

4 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene opplever et godt læringsmiljø Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Hjem-skole-samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Elevene opplever trygghet og tillit og å bli sett av læreren Elevene opplever en faglig tilpasset undervisning Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Elevene opplever elevsamtalen er en viktig for å bygge og utvikle en god relasjon mellom elev og lærer Lærerne er positive og støttende til den enkelte elev Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring Lærerne er tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene De voksne er til stede og synlige i friminuttene Relasjon mellom elevene og klassens lærer(e) er tema på utviklingssamtalen Læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til elevene Hjemmet opplever at skolen er opptatt av relasjonsbygging mellom elev og lærer og lærer og foresatte Ledelsen har kommunisert klare og tydelige mål til alle ansatte Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis Skolen sikrer at de ansatte har kompetanse i å bygge relasjon mellom elev og lærer Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledelsen - 4 -

5 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene opplever et godt læringsmiljø Tegn: Elevene opplever trygghet og tillit og å bli sett av læreren Elevene forteller at de blir sett og hørt av læreren sin. De forteller at lærerne ser oss, retter oss og forklarer oss. Elevene opplever at det er godt å være i en liten klasse og at det er lettere å få hjelp. Vi har i løpet av observasjonsperioden sett lærere som ser hver enkelt elev, som inviterer til samhandling og dialog. Foreldrene forteller at lærerne kjenner elevene godt, bryr seg og at de har god kontakt. De føler at lærerne ser elevene. En forelder refererer til sitt barn som sier; Æ har verdens snilleste lærer Tegn: Elevene opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger Noen elever forteller om enkeltepisoder der medelever bruker stygge ord, andre forteller at de er veldig greie med hverandre. Vi har i løpet av observasjonsperioden ikke hørt eller sett noe negativ atferd på dette punktet. Elevene og lærerne forteller at det er nulltoleranse for slik adferd. Lærere og foreldre forteller at skolen er raskt ute med å ta tak i uheldige situasjoner. Tegn: Elevene opplever elevsamtalen er viktig for å utvikle en god relasjon mellom elev og lærer Elevene forteller at de det er greit med elevsamtale. De snakker om hvordan de har det på skolen og at de får hjelp av læreren for at det skal bli bedre. De forteller at det snakkes om vennskap og om fag, hva de sliter med og hvordan de skal få faglig framgang. Lærerne gir uttrykk positive erfaringer med elevsamtalen som de gjennomfører ca 1 gang pr måned. De forteller at elevene gir inntrykk av å glede seg til samtalen. Det er forskjellig hva elevene ønsker å ta opp, fra private ting til faglige utfordringer. Ting som stort sett alltid er med i samtalen er målpunkter som alle elevene har, om noen er ekkel eller om noen blir plaget. Kriterium: Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn: Lærerne er positive og støttende til den enkelte elev Lærerne sier de er meget bevisst på å skape en støttende og positiv relasjon til elevene. Dette gjør de gjennom samtaler om fritida, samtaler på uteskoledager, elevsamtaler en gang i måneden, ros og positiv oppmerksomhet i det daglige arbeidet. Elevene er enig med lærerne, de sier de blir sett, rettet på og forklart hva de skal gjøre og hvorfor

6 Tegn: Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring Variasjon er et mye brukt ord når lærerne skal beskrive hvordan de skal skape engasjement og motivasjon for læring. Noen bruker visualisering, Smart Board, konkurranseinstinktet, relaterer undervisningen til noe man kjenner fra før, synliggjør mål for arbeidet mm. Vi så flere av disse metodene brukt under observasjon. Elevene nevner at de blir motivert av lek og humor. Tegn: Lærerne er tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene Flere lærere sier de tydeliggjør krav og forventninger på arbeidsplanen, med målpunkter (vedtatt på utviklingssamtalen mellom foreldre, elever og lærer), ukesluttprøver, ved å sjekke leksene i samtale med hver enkelt elev. Vi observerte også at lærere stiller krav til elevene i undervisningssituasjonen. Dette opplevde vi på alle trinn. Elevene sier at lærerne forventer at de skal gjøre ferdig leksene, oppføre seg, følge med i timene og gjøre sitt beste. Tegn: De voksne er til stede og synlige i friminuttene Ledelsen, de voksne og elevene er enig om at det i det store og hele alltid er 2 voksne ute i friminuttene når alle elevene er ute. De voksne vises godt ved sin størrelse, men det er den siste tida diskutert om de skal ikle seg gule vester for å vises enda bedre på lang avstand. Elevene sier de får god hjelp av de voksne når de henvender seg til dem ute, men sier samtidig at de noen ganger opplever at de voksne står og prater sammen i stedet for å spre seg over det store arealet som skolens uteområde er. Kriterium: Hjem-skole-samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Tegn: Relasjon mellom elevene og klassens lærer(e) er tema på utviklingssamtalen Tegn: Læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter Lærerne uttaler at relasjon lærer/elev blir tatt opp indirekte på kontaktmøtene (=utviklingssamtalene), og at læringsmiljøet er tema på foreldremøtene. Flere foreldre opplever også at dette stemmer. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen har kommunisert klare og tydelige mål til de ansatte Lærerne sier de har frister for arbeid, ansvar for innhenting av info, følge opp virksomhetsplan og kommunale satsinger. Det råder ingen tvil om disse tingene. Tegn: Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som blir fulgt opp i praksis Skolens reglement blir gjennomgått med de ansatte, elevene og foreldrene i starten på hvert skoleår. Det ligger på skolens hjemmeside, og henger opp i de fleste klasserom. Det ble sist revidert i

7 Tegn: Skolen sikrer at de ansatte har kompetanse i å bygge relasjon mellom elev og lærer Alle lærere har de siste to årene deltatt på kurs i klasseledelse. Skolen har også jobbet etter LP-modellen i flere år. Skolen er på god vei til å sikre de ansattes kompetanse på temaet. Tegn: Skolen har arena for å skape gode relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledelsen De ansatte alternerer på å være med i en sosialkomite som har ansvar for å sette i gang sosiale tiltak. Dette året har kollegiet vært på Trondheimstur, blåtur, møte i bassenget og på låven, hatt julebord og årsavslutning. At alle har felles matpause er også med på å skape gode relasjoner i voksenmiljøet, som igjen er å være gode rollemodeller for elevene

8 V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene opplever et godt læringsmiljø Tegn: Elevene opplever en faglig tilpasset undervisning Elevene forteller at lærerne kjenner dem godt, kjenner nivået og tilpasser undervisninga til hver enkelt. De sier at noe er lett og at noe er vanskelig. Lærerne forteller at de tilpasser arbeidsplaner for de som trenger det. Ettersom de er få elever i klassene har de mulighet til å sitte sammen med enkeltelever for å hjelpe. De opplever at de er flinkere til å legge til rette for de svakeste elevene. De elevene som er faglig sterk får ofte flere oppgaver, ikke nødvendigvis vanskeligere. De mener at de burde vært flinkere til å lage gruble oppgaver slik at arbeidsmengden hadde blitt lik. Dette samsvarer med ståstedsanalysen som viser at 90 % mener at elever med svake faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring, mens fordelingen på elever med sterke faglig forutsetninger ligger på 40 %, der lærerne opplever at elevene får oppgaver de kan bryne seg på. Ståstedsanalyse; Tilpasset opplæring og vurdering: Elever med svake faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring Ståstedsanalysen 12/13 90,0% 10,0% 0,0% Elever med sterke faglige forutsetninger får oppgaver de kan bryne seg på Ståstedsanalysen 12/13 40,0% 60,0% 0,0% Skolen virker å ha en god praksis på å fange opp elever med svake faglige forutsetninger, skolen må reflektere over hvordan de kan utfordre de faglig sterke elevene også slik at de opplever faglig utfordring. Kriterium: Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Tegn: Lærerne er positive og støttende til den enkelte elev Noen elever sier at enkelte lærere behandler noen elever dårligere enn andre og at noen behandler elever som de ikke er kontaktlærer for dårligere enn «sine egne». Foreldrene nevner også at noen elever avvises når de skal forklare seg ved uenighet. Foreldrene uttaler at de synes at det greit at lærerne er strenge, men at det er forskjell på om lærerne er strenge eller sure, og at de opplever at elevene henviser til at noen lærere noen ganger er sure. Elevundersøkelsens punkt «Trivsel med lærerne» viser måling under kommunalt, fylkes- og nasjonalt nivå. Dette er noe skolen må reflektere over og vurdere opp mot den positive praksis under dette tegnet

9 Trivsel med lærerne Selbustrand skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Selbustrand skole Selbu kommune Sør- Trøndelag fylke Nasjonalt 3,7 (91,7) 3,9 (96,2) 4,2 (89,1) 4,2 (89,1) 3,5 (91,7) 3,4 (96,2) 3,7 (89,1) 3,7 (89,1) 4,1 (91,7) 4,2 (96,2) 4,4 (89,1) 4,4 (89,1) Tegn: Lærerne skaper engasjement og motivasjon for læring Noen elever sier de har lærere som bruker veldig mye av undervisningstida på tavla, og at dette er lite motiverende. Under punktet «Motivasjon» hvor godt liker du skolearbeidet? i Elevundersøkelsen scorer skolen et godt stykke under kommunalt, fylkes- og nasjonalt nivå. Det er viktig for skolen å finne ut hvorfor dette resultatet er kommet fram. Motivasjon Selbustrand skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Hvor godt liker du skolearbeidet? Selbustrand skole Selbu kommune Sør- Trøndelag fylke Nasjonalt 2,9 (91,7) 3,4 (94,2) 3,5 (89,4) 3,6 (89,6) Kriterium: Hjem-skole-samarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Tegn: Relasjon mellom elevene og klassens lærer er tema på utviklingssamtalen Tegn: Læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter Tegn: Hjemmet opplever at skolen er opptatt av relasjonsbygging mellom elev og lærer og lærer og foresatte Foreldrene opplever ingen systematikk i at relasjon lærer/elev er tema på kontaktmøtene (=utviklingssamtalene) og at læringsmiljøet er tema på foreldremøtene. Dette er tilfeldig og varierer fra lærer til lærer om temaet tas opp. Lærerne sier også at temaet tas opp ved behov og at de kanskje ikke er flinke til å formidle dette når relasjonen er god

10 Det gule feltet (= 50%) i Ståstedsanalysen indikerer at praksisen innenfor dette feltet kan bli bedre. Skolen trekker inn foreldrene i diskusjoner om elevens sosiale utvikling Ståstedsanalysen 12/13 50,0 % 50,0 % 0,0% Tegn: Skolen og hjemmet formidler de samme krav og forventninger til elevene Både foreldre og lærere uttaler at skolen og hjemmet ikke formidler samme krav og forventninger til elevene. Lærerne mener de selv må bli tydeligere, og foreldrene mener de må få mer kjennskap til hvordan de kan støtte opp om skolens arbeid. På Utdanningsdirektoratet nettside trekkes det frem fem grunnleggende forhold ved et godt læringsmiljø. Ett forhold er et godt samarbeid mellom hjem og skole som bør innebære: Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning Oppsummering: På feltet Relasjon elev - lærer mener vi skolens viktigste utfordringer den nærmeste tida er: Hvordan utfordre de sterkeste elevene i størst mulig grad? Hvordan skal den profesjonelle lærer oppleves som positiv og rettferdig overfor alle elever i alle situasjoner? Hvordan sikre at undervisningen motiverer elevene slik at flere sier at de liker skolearbeidet godt? Hvordan sikre at skolen og foreldrene snakker samme språk, at foreldre vet at tema på utviklingssamtalen inneholder relasjon mellom eleven og klassens lærer, og at læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter? Hvordan arbeide sammen med foreldrene slik at de og skolen formidler de samme krav og forventninger til elevene? Spørsmål til ettertanke: Er det fornuftig for skolen å innføre en foreldreskole for nye foreldre på høsten hvert år?

11 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre, ledelsen ved skolen Eksterne: Sonja Næss, Malvik kommune, Frode Gjengaar (Nea-regionen) og Elin Fosli Stjern, Malvik kommune (hospitant) Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 33 Informasjon ut til kommunen/skolen Regionkonsulent Uke 44 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 50/51 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 50/51 Kontakt med skolen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 4 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 4 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 11 Vurderingsuka

12 Uke 11 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 11.mars Møte med kollegiet Rektor Samtale med elevene; 1.-4, trinn, 2 fra hvert trinn, Samtale med elevene; 5.-7.trinn, 2 fra hvert trinn Lunsj Samtale med lærerne 1.-4.trinn Samtale med lærere 5.-7.trinn Samtale med rektor Foreldremøte Rektor /vurderere Tirsdag 12.mars Observasjon i 1. og 6.trinn Konsert kulturskolen Observasjon 3.trinn Lunsj Observasjon 4. og 5.trinn Observasjon 2.trinn Observasjon 7.trinn Observasjon Sigrun Onsdag 13.mars Rapportskriving Vurderere Lunsj Rektor Fremlegging av rapport til ledelsen Rektor/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 14 Tilbakemelding til vurderere Rektor Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka

13 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Observasjon

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elevene Elevene opplever et godt læringsmiljø Hvordan trives du med gruppen din? Hvordan trives du med lærerne dine, -når du skal lære? -når du er ute? Opplever du å bli sett og hørt av lærerne dine? Hvordan? Opplever du at du får oppgaver som passer til deg, som ikke er for lette eller for vanskelige? Er det slik på skolen at ingen bruker ekle/krenkende ord eller gjør ting som oppleves ekle eller krenkende? -elever -voksne -kan du evt gi eksempler og hva gjør lærerne med det? Kan du gi eksempler på hvordan dere får være med på å skape et godt miljø -på skolen -i gruppa Hva snakker dere om på elevsamtalen, opplever du at du har utbytte av samtalen? Lærerne legger til rette for et godt læringsmiljø Har du lærere som motiverer deg til å lære? Hvordan? Hvilke krav og forventninger har lærerne til deg? Er det alltid voksne ute i friminuttene? -Vet dere hvor de er og får dere hjelp når dere trenger det? Hva liker du best med å gå på Selbustrand skole Hva kan bli bedre på Selbustrand skole?

15 Samtaleguide for lærerne og assistenter/barne- og ungdomsarbeiderne Elevene opplever et Hva er bra med Selbustrand skole? godt læringsmiljø Hva kan bli bedre på Selbustrand skole? Hvordan tilpasser du undervisningen til elevene? Opplever dere elevsamtalen som relasjonsbyggende for elev/lærer? Læreren legger til rette for et godt læringsmiljø Hvordan jobber du for å utvikle en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev? Hvordan skaper du engasjement og motivasjon for læring? Hvordan tydeliggjør du krav og forventninger til elevene? - Hvilke krav og forventninger stiller du? - Hvorfor stiller du akkurat disse kravene/forventningene? Hvor mange voksne er til stede i friminuttene og hvordan er de synlige? Hvilke oppgaver har du når du er ute? Hjem-skolesamarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Er relasjonen mellom elevene og klassens lærer(e) tema på utviklingssamtalen? Hvordan taes dette opp? Er læringsmiljøet tema på alle foreldremøtene? Hvordan taes dette opp? Formidler skolen og hjemmet de samme krav og forventninger til elevene? Hvordan kommuniseres dette?

16 Skolen er en lærende organisasjon Stiller ledelsen klare og tydelige mål til deg? Hvordan? Har skolen et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis? Hvordan formidles dette til alle? Hvilken kompetanse i relasjonsbygging mellom elev og lærer har alle ansatte fått? Hvilke arena har skolen for å skape gode relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledelsen?

17 Samtaleguide for foresatte Elevene opplever et Hva er bra med Selbustrand skole? godt læringsmiljø Hvordan opplever hjemmet at lærerne skaper trygghet og tillit hos hver enkelt elev? Opplever dere at lærerne kjenner eleven godt både faglig og sosialt? Hvordan kommer dette til uttrykk? Hjem-skolesamarbeidet støtter opp under skolens arbeid for et godt læringsmiljø Er relasjon mellom elevene og klassens lærer(e) tema på utviklingssamtalen? Er læringsmiljøet er tema på alle foreldremøter? Hvordan gjøres det? Formidler skolen og hjemmet de samme krav og forventninger til elevene? På hvilken måte kommuniseres det? Opplever hjemmet at skolen er opptatt av relasjonsbygging mellom elev og lærer? Hvordan gjøres dette? Skolen er en lærende organisasjon Har skolen et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis? Hvordan formidles dette til foresatte? Hva kan bli bedre på Selbustrand skole?

18 Observasjonsmal Trinn: Observasjonsfokus Kommentar Ja/nei Opplever elevene nulltoleranse for krenkende ord og handlinger? Opptrer alle voksne likt på dette området? Ser vi konsekvenser) Er lærerne positive og støttende til den enkelte elev? På hvilken måte? Skaper lærerne engasjement og motivasjon for læring? Hvilke metoder brukes? Er lærerne tydelige på hvilke krav og forventninger som stilles til elevene? Er de voksne til stede og synlige i friminuttene? Hvor mange er ute? Hvordan synes de i miljøet? Er dialogen mellom elever og lærer trygg og konstruktiv? Får elever med svake faglige forutsetninger og elever med sterke faglige forutsetninger utfordringer på sitt nivå?

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på.skole i uke./2014 Tema: Læringsmiljøet Vurderere: I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Løken skole Hofmoen skole Rektor: Roger Evjen Adresse: Løken skole,

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole i uke 38/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Kjøllefjord skole i uke 37/2008 I. Forord Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: 15.

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Saksvik barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Den sensitive voksne i lek og læring Vurderere:

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Ørmelen skole i uke 39/2008 Kunnskapsløftet fra ord til handling I. Forord Kunnskapsløftet fra ord til handling Både innhold, struktur og roller

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Voksenrollen i leken inne og ute Dato: 7.-10.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE Vurderingsuke: 27.-30.04.2015. Vurderingstema: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» rektor: Anne Reiten Adresse:

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Gratangsbotn skole i uke 18 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Budal oppvekstområde avdeling barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Samspill barn/voksen,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE 20. 27.04 2015 legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien 9 8540

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010 Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Mebonden barnehage Selbu kommune Vurderingsområde: Voksnes rolle i lek, læring og danning Dato: 03.02-06.02

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder FAU AKS Annet Presentasjon av lærere

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa 1.-7. trinn. Dato: 20.- 23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sør Roan skole i Roan kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sør Roan skole i Roan kommune Vurderingsområde: Fra kompetansemål til selvinnsikt Dato: 13 16.12.10 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2010

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE 9.-11. april 2013 Elevenes fysiske og psykososiale abeidsmiljø ved Beisfjod skole. rektor:stein Roald Jakobsen Kvanta 25 8522 Beisfjord e-post:beisfjord.skole@narvik.kommune.no

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Svarlogg. 21.03.2011 13:03 www.questback.com. Ekstern vurdering, Nearegionen 1

Svarlogg. 21.03.2011 13:03 www.questback.com. Ekstern vurdering, Nearegionen 1 Svarlogg Ekstern vurdering, earegionen 1 1. Hvilken rolle har du hatt i ekstern vurdering? 1 Representant for skoleeier 2 Skoleleder 3 Lærer Denne undersøkelsen 62 Ekstern vurdering, earegionen 2 2. Ledelsen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sæter skole Osen kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring Uke 45 2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2011 Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer