Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring?

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Riddersand skole uke 14/2017 Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring? Rektor: Wenche Richardsen Adresse: Kirkeveien 149, 1900 Fetsund E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete - 2 -

3 tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Riddersand skole er en barneskole med ca 350 elever. Skolen ligger like ved Fet kirke, øst for Øyeren i Fet kommune. Skolen ligger ved Ridderhaugen, som er et gravminne fra jernalderen. Skolen har flotte uteområder tilknyttet skolen og nærhet til både skog og Nordre Øyeren naturreservat. Skolen er en moderne, godt utstyrt skolebygg fra Bygget vårt har baser og fellesområder. Elevene er inndelt i aldersblandede grupper. Vi har fokus på tilpasset opplæring. Skolen er en to-tre parallell skole, men deler elevene inn i aldersblandede grupper, vi har ca. 50 elever på trinnene bortsett fra et årstrinn med 60 elever. På Riddersand skole er vi ca. 50 ansatte, inklusive rektor, inspektør, SFO-leder og merkantil. SFO har ca. 130 barn og 16 ansatte. Riddersand skole har lesing, som grunnleggende ferdighet og vurdering for læring som satsningsområder Riddersand skoles slagord er «Kunnskapstrøkk og mestringsglede - Riddersand det rette stedet» - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring? - 4 -

5 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Lærerne har en felles forståelse av hva som gir elevene godt læringsutbytte Det er godt samarbeid mellom skole og hjem Skolen har en felles pedagogisk plattform Tegn på god praksis -Elevene opplever et godt læringsmiljø -Opplæringen tilpasses slik at elevene opplever mestring -Elevene vet hvordan de skal arbeide for å nå kompetansemålene -Elevene er aktivt deltagende i egen læring -Lærerne har fokus på at elevene har et godt læringsmiljø -Lærerne vektlegger arbeid med relasjonsbygging -Lærerne gir framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring -Lærerne jobber systematisk med elevmedvirkning i læringsarbeidet -Foresatte har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna sine -Forventninger mellom skole og foresatte er avklart -Det er gode rutiner for kontakt skolehjem -Foresatte kjenner kompetansemålene og følger opp eget barns læringsarbeid -Skolen har en tydelig visjon som er kjent for alle -Skolen har system for samarbeid, erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis -Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte -Det er god dialog mellom ledelse og ansatte - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

7 Kvalitetsmål: Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Opplæringen tilpasses slik at elevene opplever mestring Elevundersøkelsen viser at skolen ligger på landsgjennomsnittet i forhold til mestring. I samtale med elevene forteller de at de har fagkurs med forskjellig nivå. Det er greit å velge oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad fordi det er aldersblanda grupper. Foresatte forteller at elevene kan følge ulike kurs og kan gå både opp og ned i vanskelighetsgrad. De erfarer at skolens organisering bidrar til tilpasset opplæring og mestringsopplevelser. Ståstedsanalysen viser 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 66,7 26,7 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 73,3 20,0 6,7 6,7 Personalet forteller om sammensetning av større eller mindre grupper utfra elevens læringsbehov. Alle lærerne på trinnet har ansvar for trinnets elever. De har en åpen dialog. Aldersblandingen gjør at det ikke er så synlig når alle på samme alder ikke arbeider med det samme stoffet. Observasjon viser at det benyttes ulike oppgaver, at det er forskjellige fagkurs og at det er variasjon i arbeidsmetoder. Organiseringen bidrar derfor til at opplæringen tilpasses og elevene opplever mestring. Kvalitetsmål: Lærerne har en felles forståelse av hva som gir elevene godt læringsutbytte Lærerne har fokus på at elevene har et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at elevene trives. Det bekrefter de også i samtale med vurdererne. De forteller om hyggelige og snille voksne, flinke lærere, at de har mange venner, mange leker og trivselsledere som setter i gang - 7 -

8 aktiviteter. Noen elever forteller at de syns det er bra at de kan arbeide på ulike steder og ikke bare i et klasserom. Foresatte forteller at elevene har det trygt, spesielt i grupper som ikke er for store. Det er positivt at elevene er delt inn i grupper tilpasset sitt behov. Grunntanken om å nå barn der de er, er god. De framhever også at elevene blir kjent med mange andre elever, og at dette er positivt bl.a ved overgang til ungdomstrinnet. I samtale med lærerne kommer det fram at de tilpasser hverdagen til hver enkelt elev og har fokus på hvordan elevene lærer best. I arbeidet med et godt læringsmiljø trekker de bl.a. fram basetid, sosial plan, variert undervisning og trivselsledere. I SWOT-analysen framheves det at aldersblanding og at «alle kjenner alle» er en av skolens styrker. Observasjon viser at lærerne har fokus på å skape et godt læringsmiljø. De bevisstgjør elevene på å ta hensyn til andre i landskapet i forhold til forstyrrende lyd og bevegelse. De gir elevene valgmuligheter både i forhold til lærestoff og arbeidssted. Organiseringen med aldersblanding bidrar til at elevene blir kjent med mange andre elever og at dette har betydning for trivsel. Kvalitetsmål: Det er godt samarbeid mellom skole og hjem Foresatte kjenner kompetansemålene og følger opp eget barns læringsarbeid Elevundersøkelsen viser at elevene får god støtte hjemmefra. Skolens resultat ligger over landsgjennomsnittet. Dette gjelder både at foresatte hjelper med lekser, er interesserte og oppmuntrer. I samtale med elevene bekrefter de at de får hjelp med lekser hvis de trenger det og at de foresatte spør hvordan det har vært på skolen og hva de har lært. Læringsmålene står på periodeplanen. I samtale med foresatte forteller de at de følger opp lekser etter beste evne. Personalet forteller at oppfølgingen kan variere, men opplever engasjement i forhold til skolen Kvalitetsmål: Skolen har en felles pedagogisk plattform Det er god dialog mellom ledelse og ansatte I samtale med personalet forteller de at ledelsen er imøtekommende, har en uformell tone og viser åpenhet. De opplever en positiv utvikling av dialogen mellom ledelse og ansatte. De ansatte blir hørt, og det gir energi. I SWOT-analysen ser skolen en mulighet i å styrke fellesfølelsen ved å jobbe videre med visjon og overordnet mål. Da er god dialog i alle ledd en styrke

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene opplever mestring og lykkes i læringsarbeidet Elevene opplever et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at arbeidsroen ikke er tilfredsstillende. I samtale med elevene bekrefter de at mange blir forstyrret både av prat og at andre elever forflytter seg i området når de arbeider. Dette gjelder spesielt i de store arealene, og når grupper har pause til forskjellig tid. Noen sier at de har lært seg å stenge ute bråket. De forteller også om at det er trangt spesielt når de sitter lenge i trappa for felles gjennomgang

10 Personalet bekrefter at det er mye støy som kan gi dårligere læringsutbytte. De trekker også fram at det går mye tid til forflytning og til oppstart i ulike grupperinger i løpet av dagen. De merker godt at elevtallet har økt de siste årene, noe som medfører trangboddhet og mindre egnede undervisningsrom må tas i bruk. Foresatte nevner også støy som en utfordring i dagens organisering. I SWOT-analysen trekkes støy og plass fram som en trusselfaktor i organiseringen. Observasjon bekrefter at det er støy i læringsarenaene, mye forflytninger som krever tid og er forstyrrende for andre elevers konsentrasjon. Det kan se ut som at skolens organisering påvirker elevenes arbeidsro og konsentrasjon i læringsarbeidet og at mye forflytning er en tidstyv. Utfordringen for skolen blir å vurdere på hvilken måte støyfaktoren og tidsbruk som går til annet enn læring, kan reduseres. Kvalitetsmål: Lærerne har en felles forståelse av hva som gir elevene godt læringsutbytte Lærerne vektlegger arbeid med relasjonsbygging Ståstedsanalysen viser 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 46,7 40,0 13,3 I samtale med personalet kommer det fram at organiseringen medfører at lærere kan ha lite tid sammen med barn de er kontaktlærer for. Dette er en utfordring både i relasjonsbygging og i å kjenne barnets potensiale og faglige og sosiale utvikling. Mange lærere opplever å ha store kursgrupper og forskjellige kursgrupper, og dermed må de forholde seg til mange barn. Det blir uttalt at det er forskjell på å være kjent med en elev og å ha en nær relasjon til eleven. Utviklingssamtaler med elever læreren ikke kjenner godt, oppleves vanskelig fordi man skal ta opp saker man ikke har god nok oversikt over. I SWOT-analysen vurderes det som en svakhet i organiseringen at lærerne har manglende oversikt i forhold til elevenes faglige og sosiale utvikling, og at lærerne ikke ser egne kontaktlærerbarn i tilstrekkelig grad. I samtale med vurdererne bekrefter foresatte at utviklingssamtaler kan forekomme med kontaktlærer som sjelden har kontakt med deres barn

11 På spørsmål til elevene om hvem de snakker med hvis de trenger å snakke med en voksen, svarer de at det kan være tilfeldig; den som er nærmest, kurslærer, kontaktlærer eller helsesøster. Observasjon bekrefter at personalet er bevisste på og opptatt av relasjonsbygging både i basetid og i kurs. Utfordringen for skolen blir å vurdere en organisering som ivaretar at alle kontaktlærere gis mulighet til å bygge gode relasjoner til alle elever de er kontaktlærer for. Kvalitetsmål: Det er godt samarbeid mellom skole og hjem Det er gode rutiner for kontakt skole-hjem I samtale med foresatte kommer det fram at kontakt skjer hovedsakelig i de faste foreldremøtene og utviklingssamtalene. Disse møtene er med kontaktlærer. Noen foresatte opplever at kontaktlærer ikke alltid har god nok kjennskap til deres barn, og at de ikke treffer kurslærer. Dette har betydning for relasjonen kontaktlærer elev, og kontaktlærer foresatte. Praktiske saker informeres på periodeplanen. Kontakt utover dette er læreravhengig. Foresatte uttrykker ønske om informasjon i saker på et tidlig tidspunkt slik at de kan være positive medspillere. Personalet bekrefter at kontaktlærer er den som har primærkontakt med hjemmene. Vurdererne opplevde en delt foreldregruppe i forhold til kontakt skole-hjem i nåværende organisering. Både positive og negative holdninger kom fram. Engasjementet for skolen var tydelig og bør benyttes som en ressurs i det videre samarbeidet der positive holdninger til skolen og elevens læring og utvikling er i fokus. Utfordringen i det videre arbeidet blir å videreutvikle samarbeidet mellom skole og hjem med vekt på åpenhet og dialog

12 Kvalitetsmål:Skolen har en felles pedagogisk plattform Skolen har system for samarbeid, erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis Ståstedsanalysen viser 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 53,3 46,7 0,0 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 60,0 33,3 6,7 I samtale med lærerne sier de at det er satt av fast tid på mandager til teamtid, tirsdager til fellestid og onsdager til teamtid. Teamtid mandag går i stor grad med til informasjon knyttet til daglig drift. Det oppleves at det er mange informasjonskanaler og at det er vanskelig å sikre at alle får den informasjonen de trenger. Lærerne sier at de ønsker mer tid til å dele gode erfaringer. Skolens utfordring er å vurdere en organiseringsform som sikrer god informasjonsflyt til alle, slik at fellestid i større grad kan brukes til erfaringsdeling, refleksjon og utviklingsarbeid

13 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Skolen: Skolen er i en prosess der en går fra aldersblandede grupper til aldershomogene basegrupper fra skoleåret I dette arbeidet vil fokus være elevenes læringsmiljø og læringsutbytte Skolen arbeider spesielt med: Kurs, relasjonsbygging, vurdering for læring, verdigrunnlag og lærersamarbeid Støy: Skoleeier og skolens ledelse må følge opp vedtaket fra kommunestyret om at støyskjermingen er på plass før sommeren 2017 Skolen har lagt til rette for at arbeidet kan igangsettes så snart som mulig. Dette for å kunne prøve ut annen møblering og organisering før skoleårets slutt FAU: Mai møte: Rapporten legges frem Se på tema skole-hjem samarbeid som er berørt i rapporten Høst 2017: Skolering av FAU- og trinnkontakter Rapporten vil være tilgjengelig på kommunens hjemmeside, fra senest 18. april. (

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, pedagogisk personale, assistenter, foresatte og ledelse Eksterne: Gro Bakseter, Kari Høgenes og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, foresatte representert ved klassekontakter, pedagogisk personale og assistenter. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 3.april Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Intervju 6 elever 7.trinn Intervju 5 elever 1-2.trinn Mat Intervju 5 elever 3-4.trinn Intervju 5 elever 5.-6.trinn Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter elevsamtalene Møte med foresatte

15 Tirsdag 4.april Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med foresatte Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) Mat Observasjon Intervju lærere (felles) Onsdag 5.april Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon og intervju lærere Eventuell observasjon. Dette avtales ved behov Mat Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 6.april Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1 og

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene 1.Hvordan er det å være elev på Riddersand skole? 2.Hva gjør lærerne for at dere skal mestre oppgavene dere får? 3.På hvilken måte får dere vite hvilke mål dere skal arbeide mot? 4.Får dere velge arbeidsmåter? 5.På hvilken måte får dere være med å vurdere eget arbeid 6.Hvordan lærer du best på skolen? 7.Er det noe du ønsker mer av/mindre av i forhold til slik det er i dag? 8.Hvis du trenger å snakke med en lærer hvem går du til da? 9.På hvilken måte får dere vite hvordan dere skal arbeide for å bli bedre i fagene? 10.Snakker dere om skolen hjemme? 11.Får dere hjelp og støtte til skolearbeidet hjemme? 12.På hvilken måte får de voksne hjemme vite hvordan det går med deg på skolen? 13.Er skolens regler kjent for alle elever? 14.Følger alle voksne opp reglene på samme måte? Spørsmål til lærerne 1.Hva gjøres for å skape et godt læringsmiljø for alle elever? 2.På hvilken måte er elevene aktivt deltagende i egen læring? 3.Hva tenker dere om skolens organisering i forhold til relasjon til klasse/gruppe/enkeltbarn? 4.Hva tenker dere om dagens organisering i forhold til elevens læringsutbytte? 5.Hvordan gis framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring? 6.Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen? 7. Hvordan avklares forventninger skole-hjem? 8. Hva er skolens rutiner for kontakt skole-hjem? 9. Hvordan praktiseres disse? 10. Hvordan følger de foresatte opp eget barns læring? 11. Hvordan gjøres skolens visjon kjent for alle? 12. Er den en «ledestjerne» i det daglige arbeidet på Riddersand? 13. Hvilket system har skolen for samarbeid, erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis? 14. Er dette tilfredsstillende? 15. Hvordan følger ansatte opp beslutninger som er fattet på skolen? 16. Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom ledelse og ansatte?

17 Spørsmål til assistenter 1. Hva gjøres for å skape et godt læringsmiljø for alle elever? 2. Hvordan opplever dere at undervisningen tilpasses elevene? 3. Opplever dere at elevene vet hvordan de skal jobbe for å nå kompetansemålene? 4. På hvilken måte deltar elevene i egen læring? 5. Hvordan arbeides det med relasjonsbygging? 6. Hva tenker dere om skolens organisering i forhold til relasjon til klasse/gruppe/enkeltbarn? 7. Hva er positivt med dagens organisering i forhold til elevens læringsutbytte? 8. Hva kan forbedres? 9. Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen? 10. Kjenner dere skolens visjon? 11. Hvordan følger ansatte opp beslutninger som er fattet på skolen? 12. Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom ledelse og ansatte? Spørsmål til foresatte 1. Hvordan opplever dere at skolen arbeider for å skape et godt læringsmiljø? 2. Mener dere at undervisningen legges opp slik at alle elevene opplever mestring? 3. Hvis ja, hvordan? 4. På hvilken måte får dere kjennskap til mål for læringsarbeidet? 5. Hvordan vurderer dere skolens organisering i forhold til elevens læringsutbytte både faglig og sosialt? 6. Hvordan gir lærerne framovermeldinger som fremmer elevens læring og mestring? 7. Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen? 8. Er forventninger skole-hjem avklart? 9. Hva er praksis for kontakt skole-hjem og hjem-skole? 10. På hvilken måte støtter dere opp eget barns læringsarbeid? 11. Kjenner dere skolens visjon? 12. Opplever dere at ansatte på skolen følger opp regler på samme måte?