Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Orkanger barneskole i uke 49/2015 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Skoleutvikling

2 Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Orkanger barneskole ligger i Orkanger sentrum. Skolen har ca. 300 elever, og 46 ansatte. Skolen har en innføringsenhet for minoritetsspråklige elever. Det vil si at skolen har et stort mangfold av elever, og barn og unge med ulike språk og kulturbakgrunn. For inneværende skoleår har skolen en satsning på skriving som grunnleggende ferdighet. I tillegg har skolen et stort fokus på hvordan de skal arbeide for å redusere uønsket atferd. Skolen har som målsetting at elevene skal oppleve å tilhøre et trygt og utviklende felleskap. Lp- modellen og Webster- Stratton er to av verktøyene lærerne bruker i dette arbeidet. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, og drøftinger i kollegiet) har skolen valgt som hovedutfordring temaet: - 3 -

4 Klasseledelse med fokus på atferd IV. Framtidsbilde Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Skolemiljøet er preget av trygghet, respekt og trivsel for alle elevene Lærerne er gode voksne for elevene Skole og heim samarbeider om elevenes skolemiljø Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Elevene kjenner regler for orden og oppførsel, følger dem og kjenner konsekvensene ved brudd Det er godt arbeidsmiljø i timene Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Elevene behandler alle voksne og medelever med respekt Lærerne er enige om hva som er god elevatferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler. Lærerne har forventning og oppmuntrer til elevenes sosiale og faglige utvikling Lærerne møter elevene med øyekontakt, er imøtekommende og har positivt kroppsspråk Lærere/ansatte er tilstede og oppmerksomme i friminuttene Lærerne bruker atferdsplanen aktivt Foresatte og skole har en god og gjensidig dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling. Foresatte og skole har de samme forventningene til eleven både faglig og sosialt Foresatte får informasjon om arbeidet med skolemiljøet Foresatte bidrar til et positivt skolemiljø Skolens ledelse og ansatte er enige om hva som er skolens utfordringer og hvordan det skal arbeides videre med dette Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer Skolen har motiverte lærere som vet hva som forventes av dem Det legges til rette for felles drøftinger og diskusjoner i kollegiet. LP brukes - 4 -

5 som verktøy for forbedringsarbeid Ledelsen legger til rette for kunnskapsog erfaringsdeling om Webster Stratton-metodikken V. Tegn på god praksis Kvalitetsmål: Skolemiljøet er preget av trygghet, respekt og trivsel for alle elevene Tegn: Elevene kjenner regler for orden og oppførsel, følger dem og kjenner konsekvensene ved brudd Det er utarbeidet klasseregler på alle trinn. Disse reglene blir aktivt brukt og fulgt opp. I tillegg har klassene ukas fokus som er en påminning og konkretisering av enkeltregler. Både elever, foreldre og ansatte gir klart uttrykk for at regler og rutiner er kjent for de aller fleste elevene. Gjennom observasjon, både så og hørte vi, at det arbeides konkret med regler og rutiner i timene. Eksempelvis observerte vi hvordan lærerne på både 1. og 2. trinn brukte tid på å lære elevene å bruke «stille hånd». Vi så mange eksempler på at klasseregler var synlige i klasserommene. Det ble gitt konkretisering på at elevene fulgte reglene, som for eksempel utsagn som, dere er flinke til å ha god arbeidsro og arbeide konsentrert. Dette stemmer godt overens med tall fra Ståstedsanalysen, som ble utført blant skolens ansatte våren Lærerne på vår skole har sammen med elevene innarbeidet tydelige regler for klassen /elevgruppa Ståstedsanalysen vår % 12% 0% Tegn: Det er godt arbeidsmiljø i timene Gjennom intervju og observasjon kom det fram et inntrykk av skolen generelt preges av et godt arbeidsmiljø. Elevene som vi intervjuet på alle årstrinnene, uttrykte at det er godt arbeidsmiljø i klassene deres. Selv om enkelte elever av og til kan lage noe uro, mente de at det var godt å være elev på Orkanger barneskole. Både lærere, assistenter og foreldre sa at det generelt er et godt arbeidsmiljø ved skolen. På enkelte trinn kan det i perioder være utfordringer, men her mente både elever, foreldre og ansatte at det arbeides godt og bevist med klasse/arbeidsmiljø. Tegn: Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Hovedinntrykket er at alle elever ved Orkanger barneskole tilhører et sosialt felleskap. Dette kommer fram gjennom intervju og observasjon. Elevene på 2. og 3. trinn sier «Vi tror at alle har noen å være sammen med». På 4. og 5. trinn sier eleven at de tror at alle har det bra. De mener at det er et godt tiltak med trivselsledere i friminuttene. Elevene på 5. trinn og 6. trinn sier at det tidligere har vært mye styr på - 5 -

6 fotballbanen. Dette har bedret seg ved at de har laget regler for bruk av banen, og ved at det ofte er en voksen i nærheten av fotballbanen. Lærerne gir også inntrykk av at det er stor grad av inkludering mellom elevene. Skolen har utarbeidet handlingsplan mot mobbing. I denne er det utarbeidet forebyggende momenter som skal bidra til et godt skolemiljø. Elevundersøkelsen fra 2014 bekrefter at elevene på trinn melder om stor grad av trivsel og lite mobbing. Tegn: Elevene behandler alle voksne og medelever med respekt Gjennom observasjon så vi flere tegn til at elevene behandlet både hverandre og de voksne med respekt. Det var jevnt over god arbeidsro i de aller fleste klasserommene vi var innom. Vi opplevde at elevene respekterte regler om å rekke opp en stillehånd, arbeidsro, holde orden, det å sitte rolig ved pulten. Både voksne og elever snakket høflig til hverandre. Gjennom observasjon i ganger, korridorer og friminutt opplevde vi at elevene var hensynsfulle og vennlige mot hverandre. De gikk stille og rolig for seg ved start og slutt på friminuttene. Vi fikk inntrykk av at skolen har gode rutiner med at voksne er tilstede i gangareal. Også intervju av både elever og lærere kommer det fram at de fleste elevene behandler både hverandre og ansatte med respekt. Kvalitetsmål: Lærerne er gode voksne for elevene Tegn: Lærerne er enige om hva som er god elevatferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler. Intervju med lærerne viser at de har som intensjon å ha lik praksis når det gjelder god elevatferd og like reaksjoner ved brudd på regler. Under observasjon har vi sett at målsettingen for lærerne er lik praksis. Dette kommer tydelig fram gjennom oppslag på vegger og tavler, samt på informasjon som går til heimen. Ståstedsanalysen viser at lærerne stort sett mener å ha retningslinjer for god klasseledelse. Gjennom observasjon fant vi tydelig rutiner for klasseledelse, og at disse stort sett ble likt praktisert. 74. Skolen har retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen høst ,4 % 20,6% 0% Tegn: Lærerne har forventning og oppmuntrer til elevenes sosiale og faglige utvikling Orkanger barneskole har hatt god score på både elevundersøkelse og nasjonale prøver. Elevene melder om høy grad av trivsel og lite mobbing på elevundersøkelsen. På nasjonale prøver ligger Orkanger barneskole godt over et landsnitt

7 Gjennom intervju med elever og foreldre kommer det fram et klart bilde av stort faglig og sosialt fokus ved skolen. Elevene uttrykte at lærerne hadde store forventinger til hver enkelt, både sosialt og faglig. Elevene på 5. trinn sa at lærerne hadde stort fokus på hovedfagene, norsk, matematikk og engelsk. I samtale med rektor poengterer han at det legges stor vekt på grunnleggende ferdigheter. Foreldrene mente at det var gjort et grundig forarbeid fra lærerne i forkant av foreldresamtaler. Også lærerne sa at gjennom foreldresamtaler og øvrig dialog kom foreldre og lærere ofte fram til felles forventninger til elevene. Tegn: Lærerne møter elevene med øyekontakt, er imøtekommende og har positivt kroppsspråk Gjennom observasjon på alle trinn så vi hvordan lærere og assistenter møtte elevene på en imøtekommende måte med øyekontakt og positivt kroppsspråk. Tegn: Lærere/ansatte er tilstede og oppmerksomme i friminuttene Både elever, ansatte og foreldre ga inntrykk av at det var nok voksne ute i alle friminutt. Elevene uttrykte at det var lett å finne en voksen når de hadde behov for det. De mente også at det var godt å ha en voksen i nærheten ved fotballbanen, da det her har vært en del utfordringer tidligere. Også ved observasjon ute i friminuttene så vi at det var mange, godt synlige voksne som fulgte med. Tegn: Lærerne bruker atferdsplanen aktivt Skolen har utarbeidet en ny atferdsplan som viser hvordan skolen helt konkret skal arbeide med elever med atferdsproblemer. Skolen legger opp til forsterket inspeksjon første dag etter ferier. En lærer fra hvert trinn skal være ute i alle friminutt. Gjennom intervju med ansatte fikk vi inntrykk av at dette blir gjennomført. Vi fikk også høre at skolens ledelse bidrar med styrket inspeksjon på disse dagen. Kvalitetsmål: Skole og heim samarbeider om elevenes skolemiljø Tegn: Foresatte og skole har en god og gjensidig dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling. Gjennom intervju med både foreldre og lærere fikk vi inntrykk av at elevenes faglige og sosiale utvikling står i fokus for samarbeidet mellom skole og heim. Foreldremøte og foreldresamtalen er de viktigste arenaene, men det kom fram at det også er rom for dialog ut over disse faste møteplassene. På de fleste trinnene får foreldrene tilsendt ukebrev hver fredag. Her beskriver læreren hva trinnet har jobbet med, og hvordan det har gått. Tegn: Foresatte får informasjon om arbeidet med skolemiljøet - 7 -

8 Foreldrene ga klart uttrykk for at de får god generell informasjon om hvordan det arbeides med skolemiljøet. Her viser de til informasjon gjennom foreldremøter, samtaler, felles sms, ukebrev og nettside. Tegn: Foresatte bidrar til et positivt skolemiljø Ansatte ga uttrykk for at de har en foreldregruppe som stiller opp og bidrar på ulike skolearrangement. Her ble det nevnt dugnad i forbindelse med Tarzanjungelløypa, grøtdag, juleverksted, ulike turer med mere. Også foreldrene kom fram med disse eksemplene. I tillegg pekte foreldrene på at de har, og tar, et ansvar med å framsnakke skolen, lærerne og skolearbeid. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolens ledelse og ansatte er enige om hva som er skolens utfordringer og hvordan det skal arbeides videre med dette Vi fikk inntrykk av at skolens ledelse og ansatte er enige om hva som er skolens utfordringer. Felles holdninger og forståelse av hva som fremmer ønsket elevadferd skal stå i fokus. Dette er et tema som skolen har brukt og bruker mye tid på. Vi fikk blant annet høre at de har brukt siste kursdag til nettopp dette emnet. Lærerne var positive til innholdet på kursdagen, og mente at dette var nyttig for skolen som organisasjon. Atferd og klasseledelse er felles satsningsområde for skolen. Både ansatte og ledelse er enige om utfordringsbildet. Kollegiet og ledelsen trekker i samme retning. Lærerne sier at «vi er en skole med våre elever» Tegn: Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer Tegn: Skolen har motiverte lærere som vet hva som forventes av dem Både elever og foreldre var klar på at lærerne er motiverte og engasjerte ved Orkanger barneskole. Også lærerne gav uttrykk for at de tilhører en motivert stab, som vet hva som forventes av dem. Generelt er lærerne opptatt av å gjøre en god jobb. Gjennom observasjon av undervisning fikk vi inntrykk av at lærerkollegiet absolutt er godt forberedt og har klart fokus på innhold og mål for timen. Tegn: Det legges til rette for felles drøftinger og diskusjoner i kollegiet. LP brukes som verktøy for forbedringsarbeid Tegn: Ledelsen legger til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling om Webster Stratton-metodikken Gjennom observasjon så vi helt klart at de fleste lærerne ved Orkanger barneskole er gode rollemodeller. Vi fikk et inntrykk av lærere som hadde et vennlig klima i klassen, men som likevel hadde klare rutiner og stilte tydelige krav. Lærerne viste at de hadde blikk for den enkelte, og prøvde å vise hver enkelt elev oppmerksomhet. Gjennom observasjon så vi mange eksempler på hvordan lærerne brukte positiv forsterkning og oppmerksomhet mot ønsket atferd, og minimal oppmerksomhet mot uønsket atferd. Både assistenter og lærere uttrykte at Webster Stratton-metodikken er godt kjent i kollegiet. Det blir brukt tid til opplæring og kompetanseutvikling for ansatte. Flere har deltatt på eksterne kurs, og mange har fått opplæring på egen enhet. Assistentene mente at dette var et godt verktøy også for dem, i det daglige møtet med elevene. Stådedsanalysen viser også at skolen har arenaer for å diskutere og reflektere over undervisning og opplæring, i dette tilfellet knyttet til Webster Stratton-metodikk

9 95. Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Ståstedsanalysen høst ,7% 14,3% 0% 97. På vår skole diskuterer vi hvordan arbeidsmåter kan forbedres Ståstedsanalysen høst ,4 % 25,7 % 2,9 % VI. Praksis som kan bli bedre Tegn: Elevene kjenner regler for orden og oppførsel, følger dem og kjenner konsekvensene ved brudd Tegn: Det er godt arbeidsmiljø i timene Likeverdig, inkluderende og tipassa opplæring er overordnede prinsipper i norsk skole (Jfr. Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringa). Resultat fra elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene ved skolen har det bra. Dette ble bekreftet for oss gjennom både intervju og observasjon. Vi kan likevel antyde at det også ved Orkanger barneskole vil være enkelttimer og enkeltepisoder der arbeidsmiljøet ikke er optimalt. Både elever og foreldre uttrykte at det kan være forskjell på timer og lærere. Elevene sier at det er forskjell på hvor strenge lærerne er. Også ståstedsanalysen bekrefter at det kan være timer og økter der arbeidsro ikke er helt tilfredsstillende. 20. Det er god arbeidsro i undervisningsøktene på vår skole Ståstedsanalysen vår ,0 % 32,0 % 8,0 % Tegn: Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Orkanger barneskole har stort fokus på inkludering og trivsel. Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene har noen å være sammen med og at de opplever å bli inkludert. Den samme undersøkelsen viser at det er noen få elever som ikke opplever trivsel, og som ikke har noen å være sammen med i friminuttene. Tallene under er hentet fra elevundersøkelsen trinn: 1 elev svarer at han/hun har noen å være sammen med bare «noen ganger» i friminuttene 2 elever sier at de er «litt uenig» eller «helt uenig» i at de gleder seg til å gå på skolen 5.trinn: 1-2 svarer «trives ikke i det hele tatt» Selv om skolen har et godt fokus og at de aller fleste elevene trives på skolen. Må en kontinuerlig ha fokus på de som måtte falle utenfor. Språk og kultur kan være et hinder for god inkludering. Skolen har et høyt antall minoritetsspråklie elever. Dette kan by på utfordringer, selv om skolen har lang erfaring og praksis med barn fra andre kulturer. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) anbefaler skolene å ha et helhetlig satsning knyttet til minoritetsspråklige elever. Der pekes det betydningen av at hele kollegiet må involvere seg i dette arbeidet. Tegn: Elevene behandler alle voksne og medelever med respekt - 9 -

10 Kvalitetsmål: Lærerne er gode voksne for elevene Tegn: Lærerne er enige om hva som er god elevatferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler. På samme måte som tegnet over som omhandler et godt arbeidsmiljø i timene, kommer det fram av intervju med både elever og lærere at det kan være forskjell på hvordan ulike lærere opptrer og reagerer. Skolen legger stor vekt på lik praksis og like reaksjoner, men noe forskjell på lærere og fag er det også ved Orkanger barneskole. Skolen bør fortsette det gode arbeidet med å utarbeide en lik praksis. Tegn: Lærerne har forventning og oppmuntrer til elevenes sosiale og faglige utvikling Tegn: Lærerne møter elevene med øyekontakt, er imøtekommende og har positivt kroppsspråk Tegn: Lærere/ansatte er tilstede og oppmerksomme i friminuttene Tegn: Lærerne bruker atferdsplanen aktivt Kvalitetsmål: Skole og heim samarbeider om elevenes skolemiljø Tegn: Foresatte og skole har en god og gjensidig dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling Som nevnt under tegn til god praksis opplever foreldrene at det er flere gode samarbeidsarenaer mellom skole og heim. Det kom likevel fram gjennom intervjuene med foreldrene at samarbeidet kan forbedres ytterligere. Det foreldrene pekte på var at mye av samarbeidet preges av informasjon og mindre av dialog og medbestemmelse. Noen av foreldrene mente også at informasjonen som blir gitt, ofte er generell og ikke rettet direkte mot enkeltbarnet. Et eksempel på god informasjon er ukebrev. Dette uttrykte foreldrene at var veldig positivt. Noen av foreldrene savnet derimot informasjon knyttet til deres eget barn. De etterlyste kontinuerlig dialog om ikke ønsket atferd. De ønsker å få tidlig beskjed dersom barnet deres for eksempel er urolig i timene. På samme måte var det også et klart ønske om å få beskjed om hvordan ting har utviklet seg etter foreldresamtalen, når slike ting er tatt opp. Et annet område som foreldrene også tok opp var samarbeid omkring lekser. Enkelte foreldre hevdet at leksemengden var urimelig stor, og at dette kunne gå ut over motivasjonen. I tillegg kom det fram ønsker om en mer individuell tilpasset lekse. Noen mente at leksene i dag differensieres kun på mengde. Dette så også vi på noen ukeplaner. På vår skole arbeider vi bevist med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 86,6 % 11,5 % 3,8 % vår 2014 Ståstedsanalysen Høst ,4 % 26,8 % 0 %

11 Ståstedsanalysen gir et bilde av de aller fleste lærerne mener at skolen arbeider bevist med hvordan foreldrene kan bidra positivt til læring og utvikling. Ut fra foreldrenes synspunkter kan det likevel se ut som om skolen vil ha utbytte av å utvikle foreldresamarbeidet ytterligere. Thomas Nordal peker i artikkelen, Foreldrenes deltagelse og involvering i elevenes skolegang (Nordal, ), på foreldrenes samarbeid med skolen samt deltagelse og involvering i egne barns skolegang har en positiv betydning for elevenes faglige og sosiale utvikling. I artikkelen viser han videre til at samarbeidet med heimen kan deles i tre ulike dimensjoner: informasjon, dialog og medbestemmelse. Utdanningsdirektoratet peker på betydningen av et godt foreldresamarbeid, og på ulike nivå et foreldresamarbeid kan ha. Der skisseres en modell som viser hvordan kollegiet kan drøfte hvilke samarbeidsnivåer en har på ulike områder. Det kan være knyttet til regler, sosial utvikling, lekser, innhold i undervisning eller for eksempel arbeidsmåter. Modell for avklaring av samarbeidsnivåer Tegn: Foresatte og skole har de samme forventningene til eleven både faglig og sosialt Tegn: Foresatte får informasjon om arbeidet med skolemiljøet Tegn: Foresatte bidrar til et positivt skolemiljø Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolens ledelse og ansatte er enige om hva som er skolens utfordringer og hvordan det skal arbeides videre med dette Tegn: Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer Gjennom intervju med lærerne kom det fram at skolen har gjennomført en del utviklingsprosjekt og avsluttet dem uten at det har blitt foretatt en skikkelig evaluering av arbeidet. Det kom fram fra kollegiet at det er viktig å gi rom for evaluering av tiltak som settes i gang. Tegn: Skolen har motiverte lærere som vet hva som forventes av dem Tegn: Det legges til rette for felles drøftinger og diskusjoner i kollegiet. LP brukes som verktøy for forbedringsarbeid. Lærerne mente at LP som modell er et nyttig verktøy, men at det ikke legges til rette for LP-grupper på samme måte som før. Det kan derfor se ut som om modellen i mindre grad blir brukt. Tegn: Ledelsen legger til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling om Webster Stratton-metodikken

12 Gjennom observasjon på alle trinn så vi at kollegiet bevist bruker Webster Stratton - metodikk i undervisninga. Vi så også at det kan være vanskelig å tenke proaktivt når en uønsket situasjon oppstår. I slike situasjoner er det lett å legge fokuset på uønsket atferd kontra å legge fokus på ønsket atferd og oppførsel. Det kom fram fra både assistenter og lærere at en kan tenke seg å ha mer samarbeid omkring god praksis. Spesielt gjelder dette lærere og assistenter som arbeider på samme trinn. Skolens ledelse bruker skolevandring som metode for diskusjon omkring god praksis. Vi vil anbefale skolen å fokusere på følgende punkter: Tilstrebe enda mer lik praksis når det gjelder klasseledelse, regler, rutiner og håndheving av konsekvenser Legge fokus på hvordan skolen i sterkere grad kan integrere minoritetsspråklige elever Arbeide med foreldreinvolvering, spesielt knyttet til ønsket atferd og lekser Avklare hvordan LP- skal brukes i framtiden Videreutvikle Webster Stratton for alle (skolevandring, kollegaveiledning) Deltakere i ekstern vurdering Interne: 24 elever fra trinn, alle lærerne og assistentene ved skolen, skolens ledelse og et utvalg foreldre/foresatte på alle trinn. Eksterne: Heidi Løkhaug og Siv Tove Sødal Begrunnelse for valg av informanter Temaet angår alle i skolehverdagen. Både foreldre, elever og ansatte er derfor viktige bidragsytere i vurderingsarbeidet. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Tidsplan TID/ FRIST Mai AKTIVITET Skolen informerer vurdererne om hvilket tema de har valgt ANSVAR Rektor Tidspunkt for vurderingsuka avtales Rektor/vurderer Vurdererne får tilsendt relevante dokumenter Rektor Forslag til framtidsbilde blir utarbeidet, og sendt til skolen Vurdererne Uke 46 Vurdererne sender foreldrebrev Vurdererne Uke 47 Forslag til tidsplan for vurderingsuka sendes til skolen Skolen sender tilbakemelding på IDEALBILDET til vurdererne Vurdererne Rektor

13 Uke 48 Uke 47 Uke 49 Skolen sender ut brev om foreldremøte til FAU og klassekontakter Skolen sender revidert plan for vurderingsuka tilbake til vurdererne Gjennomføring av vurderingsuka Rektor Rektor Detaljert tidsplan for vurderingsuka Mandag 30.nov Intervju med 8 elever fra 2. og 3.trinn Grupperom 3.trinn Intervju med 8 elever fra 4. og 5.trinn Grupperom 5.trinn Intervju med 8 elever fra 6. og 7.trinn Grupperom 6.trinn Lunsj Personalrom Intervju assistenter SFO-kjøkken Intervju lærere 1.-4.trinn Personalrom Intervju lærere 5.-7.trinn Personalrom Samtale med rektor Rektors kontor Intervju med foreldre Personalrom Tirsdag 1.des Observasjon 1.trinn Observasjon 2.trinn Observasjon 6.trinn Lunsj Onsdag 2.des Observasjon 7.trinn Observasjon Innføringsenheten Observasjon 5.trinn Lunsj Observasjon 4.trinn Observasjon 3.trinn Observasjon Åpent Samtale med rektor Rektors kontor Torsdag 3.des Framlegg for ledelsen Rektors kontor Framlegg for personalet Personalrommet

14 Vedlegg C. Metoder Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg ståstedsanalyse har vi sett på ulike planer som skolen har utarbeidet. Dette gjelder for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis

15 Møte Observasjon Logg

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever Kvalitetsmål Tegn på god praksis Dette sa elevene Kjenner elevene regler for orden og Skolemiljøet er preget oppførsel? av trygghet, respekt og trivsel for alle elevene Blir reglene fulgt og kjenner de konsekvensene ved brudd? Opplever elevene at det er godt arbeidsmiljø i timene? Opplever elevene at de tilhører et sosialt fellesskap? Behandlerelevene alle voksne og medelever med respekt? Lærerne er gode voksne for elevene Opplever elevene at lærerne er enige om hva som er god elevatferd og opplever de at lærerne reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler? Opplever elevene at lærerne har forventning og oppmuntrer til sosiale og faglige utvikling? Opplever elevene at lærerne møter dem med øyekontakt, at de er imøtekommende og har et positivt kroppsspråk? Opplever elevene at lærere/ansatte er tilstede og oppmerksomme i friminuttene? Skole og heim samarbeider om elevenes skolemiljø Foresatte og skole har en god og gjensidig dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling? Skolen er en lærende organisasjon Samtaleguide lærere/ansatte Kvalitetsmål Tegn på god praksis Dette sier ansatte Kjenner elevene regler for orden og Skolemiljøet er preget av trygghet, respekt og oppførsel, følger de dem og kjenner de konsekvensene ved brudd? trivsel for alle elevene Opplever lærerne at det er godt arbeidsmiljø i timene? Er det forskjell på timer med forskjellige lærere? Opplever alle elevene at de tilhører et sosialt fellesskap? Opplever dere at eleven behandler alle voksne og medelever med respekt? Lærerne er gode voksne for elevene Skole og heim samarbeider om elevenes skolemiljø Er lærerne er enige om hva som er god elevatferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler? Har lærerne forventning og oppmuntrer til elevenes sosiale og faglige utvikling? Møter lærerne elevene med øyekontakt, er imøtekommende og har positivt kroppsspråk? Er lærere/ansatte er tilstede og oppmerksomme i friminuttene? Bruker lærerne atferdsplanen aktivt? Har foresatte og skole en god og gjensidig dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling? Har foresatte og skole de samme forventningene til eleven både faglig og sosialt?

17 Skolen er en lærende organisasjon Samtaleguide foreldre Opplever lærerne at foresatte bidrar til et positivt skolemiljø? Er skolens ledelse og ansatte enige om hva som er skolens utfordringer og hvordan det skal arbeides videre med dette? Evaluerer skolen jevnlig egen praksis og er åpen for endringer? Har skolen motiverte lærere som vet hva som forventes av dem? Legges det til rette for felles drøftinger og diskusjoner i kollegiet? Brukes LP som verktøy for forbedringsarbeid? Legger ledelsen til rette for kunnskapsog erfaringsdeling om Webster Stratton-metodikken? Kvalitetsmål Tegn på god praksis Dette sa foreldre/foresatte Skolemiljøet er preget av trygghet, respekt og trivsel for alle elevene Opplever foreldrene at elevene kjenner regler for orden og oppførsel og kjenner konsekvensene ved brudd? Opplever foreldrene at det er godt arbeidsmiljø i timene? Lærerne er gode voksne for elevene Skole og heim samarbeider om elevenes skolemiljø Skolen er en lærende organisasjon Opplever foreldre/foresatte at lærerne er enige om hva som er god elevatferd og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler? Opplever foreldre/foresatte at lærerne har forventning og oppmuntrer til elevenes sosiale og faglige utvikling? Har foresatte og skole en god og gjensidig dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling? Har foresatte og skole de samme forventningene til eleven både faglig og sosialt? Opplever foresatte at de får informasjon om arbeidet med skolemiljøet? Bidrar foresatte til et positivt skolemiljø?