Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Noresund skole i uke 10/2018 Tema: Inkluderende læringsmiljø

Transkript

1 Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Noresund skole i uke 10/2018 Tema: Inkluderende læringsmiljø

2 I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer og fullføre utdanningsløpet. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. I starten eller i forkant av veilederperioden, gjennomføres «Ståstedsanalyse» og «Ekstern skolevurdering.» Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et analyseverktøy som hjelper skoleeiere og skoler med å kartlegge hvilke områder som bør utvikles. Dette verktøyet tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen og andre undersøkelser som brukes lokalt. Ut fra resultatene av denne analysen og eventuelle andre undersøkelser, velger skolen tema for den eksterne skolevurderingen. Ekstern skolevurdering Ekstern vurdering er et verktøy for skoleutvikling. Forskrift til opplæringsloven, kapittel 2, 2-1 om skolebasert vurdering, sier at alle skoleeiere er pålagt å ha et system for vurdering av skolens virksomhet, internt eller eksternt. Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Det er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel gjenspeiler det valgte temaet. I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner god praksis. Disse tegnene er selve kjernen i vurderingsprosessen og viser idealbildet for skolens ønskede praksis innenfor vurderingstemaet. Dette settes inn i et skjema som kalles «Framtidsbilde.» Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Det vil bli foretatt observasjoner i klassene og i skolemiljøet, og vurdererparet vil få tilgang til dokumenter som kan være av betydning for den vurderinga som skal gjennomføres. Selve vurderingsuka varer i tre til fire dager, og siste dag av vurderinga legges funnene fram i en rapport for skolen. I denne rapporten vil vurdererne trekke fram tegn på god praksis og tegn på praksis som kan bli bedre for skolen. Konklusjonene i rapporten skal være til hjelp i det videre arbeidet med det valgte temaet. Veilederkorpset vil bistå skoleledelsen i det videre utviklingsarbeidet

3 II. Fakta om skolen Noresund skole er en barneskole der det dette skoleåret er 86 elever. Skolen har 9 lærere, 3 assistenter, SFO-leder og rektor. Vi er en fulldelt skole som driver fådelt praksis. Det vil si at alle klasser har separert undervisning i matematikk, norsk og engelsk, men kan være sammenslått i muntlige og praktiske fag. Skolebygget er fra 1959, med påbygg av fløyen med personalrom og klasserom i 1980 og skolekjøkken pluss klasserom fra Skolen er en av to barneskoler i kommunen og ligger i kommunesenteret Noresund. I kommunen bor det ca 2400 innbyggere. Vi gjennomfører to prosjekter i året etter en modell med navn «Bifrost». Prosjektene er i stor grad elevinitierte, aldersblandede og elevstyrte klasse har uteskole 3 timer i uka, der vi har eget område med gapahuk 1 km fra skolen. Skolen har fine utearealer med leikeplass, ballbinge, idrettsbane/fotballbane og en skog som barna leker og bygger hytter i. Alt dette bidrar til at elevene har en aktiv skoledag. Satsingsområder: , Klasseledelse , Vurdering for læring Inkluderende læringsmiljø, Ny digital læringsplattform og bruk av Smartboard i alle klasser

4 III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder, kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring og vurderingstema. Dette formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Krødsherad kommune er med i Udirs satsing på inkluderende læringsmiljø. Skolene har takket ja til tilbud fra Udir om å få ekstern vurdering på temaet Inkluderende læringsmiljø for begge skolene i kommunen. Ståstedsanalysen ble gjennomført med hele personalet på Noresund skole etter at tema var valgt, men i forkant av vurderingen. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et «framtidsbilde.» Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til praksis. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mote dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis i framtidsbildet, skal henge nøye sammen med påstandene i Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurdererne, og skolen er involvert i arbeidet med å forankre det i personalet i forkant av vurderingsprosessen

5 Framtidsbilde - ekstern skolevurdering ved Noresund skole Kvalitetsmål 1. Alle elever er inkludert i skolens fellesskap 2. Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides 3. Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet 4. Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen Tegn på god praksis 1.1. Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser 1.2. Elevene er engasjert i egen læring 1.3. Elevene er med og påvirker skolemiljøet 1.4. Elevene kan løse konflikter på en konstruktiv måte 2.1. Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene 2.3. På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp 2.4. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer 3.1. Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle 3.2. Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt Alle ansatte deltar og bidrar i læringsmiljøarbeidet i et lærende fellesskap 4.1. Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring Forventningene mellom skole og foreldre er avklart 4.3. Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen 4.4. På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet - 5 -

6 V. Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot tegnene på god praksis i framtidsbildet. Ut fra denne vurderingen, trekkes konklusjoner. En finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Dette kommer frem i «tegn på god praksis» og i «praksis som kan bli bedre» i vurderingsrapporten. Vanligvis er det slik at ikke alle tegnene på god praksis vil bli kommentert i rapporten. Det betyr at her har ikke vurdererne gjort spesielle funn som må kommenteres. Vurdererne gjør et dypdykk i organisasjonen og involverer de fleste i skolehverdagen. Dette kan føre til en bevegelse som må tas videre av ledelse og personale. Vurdererne er ikke forskere, men kvalifiserte vurderere med god kunnskap om skole. VI. Tegn på god praksis/praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Alle elever er inkludert i skolens fellesskap Tegn på god praksis: Elevene er engasjert i egen læring. Elevene sier i intervju at de gjør lekser. De sier at det er viktig å lære, for det er på barne- og ungdomsskolen de legger grunnlaget for hva de skal bli. De forteller at noen elever ikke får gjort alt hjemmearbeidet. Da får de hjelp av læreren på skolen. Lærerne forteller oss om metodemangfold og ulike lese- og læringsstrategier de bruker i fagene. Dette er for at elevene skal finne arbeidsmåter som passer best for hver enkelt. Noen ganger får elevene velge, andre ganger sier lærerne hvilke strategier de skal bruke. Foreldrene sier at elevene gjør lekser og bruker ulike metoder i skolearbeidet. I vår observasjon ser vi oppslag i klasserommene som viser lese- og læringsstrategier, og vi ser ulike arbeidsmåter i bruk. Vi ser elever i klassene som arbeider ivrig med skolearbeidet i ulike fag. Ståstedsanalysen: 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2017/ Ståstedsanalyse for Noresund skole 20. Elevene på skolen er engasjert i egen læring 83,3% 16,7% 0,0% Ståstedsanalysen 2017/ Ståstedsanalyse for Noresund skole 83,3% 16,7% 0,0% (Grønt betyr at lærerne mener skolens praksis er tilfredsstillende, gult betyr at skolens praksis må bedres.) Elevundersøkelsen bekrefter normal/høy skåre på motivasjon

7 Praksis som kan bli bedre: Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser. Lærerne sier at de tror at alle elevene opplever tilhørighet til en gruppe, men at noen elever nok opplever krenkelser. De forteller om episoder mellom elevene og sier at dette er noe de håndterer når de ser eller hører det. Elevene forteller oss at nesten alle har noen å være sammen med i friminuttene. De sier at dette er tema i klassene. Men de sier også at det er en del konflikter mellom elevene i friminuttene, på fotballbanen og ved lekehyttene i skogen. Både foreldrene og lærerne bekrefter det elevene sier. Kvalitetsmål: Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides. Tegn på god praksis: Lærerne viser interesse for og utvikler en positiv relasjon til hver enkelt elev. Elevene sier at lærerne er flinke og greie og gode til å lære dem ting. Elevene liker at det er god struktur og arbeidsro i klassen. Da får de gjort mer, og lærer mer. Lærerne forteller om klasser med godt miljø. De er tydelige klasseledere og organiserer arbeidet etter hvilke oppgaver elevene skal arbeide med. Både rektor og lærerne sier at de ser på hele elevflokken som sine elever, at elevene er et felles ansvar for alle de voksne. I vår observasjon ser vi at det er arbeidsro i klassene. I de fleste klassene sitter elevene i grupper. Lærerne sier dette gir gode muligheter til samarbeid mellom elevene. Foreldrene sier at de opplever at lærerne er interessert i elevene og har en positiv relasjon til hver enkelt. De sier også at elevene er trygge og tar kontakt med lærerne ved behov. Ståstedsanalysen: 39. På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene Ståstedsanalysen 2017/ Ståstedsanalyse for Noresund skole 40. Lærerne viser interesse for hver enkelt elev 100,0 % 0,0% 0,0% Ståstedsanalysen 2017/ Ståstedsanalyse for Noresund skole 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev 100,0 % 0,0% 0,0% Ståstedsanalysen 2017/ Ståstedsanalyse for Noresund skole 100,0 % 0,0% 0,0% Praksis som kan bli bedre: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer. Elevene sier at de har uketester på fredagen. Lærerne retter prøvene og gir kommentarer og tilbakemeldinger. De sier hva elevene er flinke til og hva de kan gjøre bedre og hvordan

8 Lærerne forteller oss at de har skjema som de sender hjem før foreldresamtalen. Elever og foreldre fyller dette ut sammen, og tar det med til samtalen. Rektor sier at skolen ikke har et felles skjema alle skal bruke, men at det er opp til den enkelte lærer. Noen lærere sier at de utarbeider vurderingsrapporter for hver enkelt elev. Disse sendes hjem til foreldrene flere ganger i året. De sier at skolen ikke har en plan for dette arbeidet, men at det er et arbeid de velger å gjøre. Foreldrene er fornøyd med at lærerne gjør dette. Foreldrene sier at praksis i vurderingsarbeidet varierer fra lærer til lærer. Lærerne forteller om metodemangfold og lese- og læringsstrategier, men de sier at de snakker lite med elevene om hvordan de lærer best. Ståstedsanalysen: 34. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Ståstedsanalysen 2017/ Ståstedsanalyse for Noresund skole 75,0% 25,0% 0,0% Kvalitetsmål: Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet Tegn på god praksis: Alle ansatte deltar og bidrar i læringsmiljøarbeidet i et lærende fellesskap Lærerne sier at det er godt samarbeid på teamene, at det er god delingskultur med lav terskel for å spørre og hjelpe hverandre. Det er fast teamtid hver uke, og disse møtene har ofte fokus på konkrete behov i elevgruppene. Faglig fokus styres blant annet av et årshjul, men i det siste har det også kommet på mange nye utfordringer som det har vært mulig å rydde plass til etter hvert. Rektor bekrefter dette og fremhever at kollegiet har høy kompetanse og god samarbeidskultur. Elevene forteller at de er med på utarbeide klasseregler i samarbeid med lærerne. Vi har ved observasjon vært vitne til at personalet har en god samarbeidskultur og at de har en positiv kommunikasjon med elevene. Ståstedsanalysen: 38. Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 100,0 % 0,0% 0,0% Praksis som kan bli bedre: Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle Skolen har en handlingsplan mot mobbing som styrende dokument for elevenes psykososiale miljø. I tillegg har skolen brukt Lions Quest / «Det er mitt valg» som tiltak mot mobbing. I løpet av det siste året har alle lærerene blitt sertifisert for dette arbeidet. Kommunen deltar i Udirs satsing på inkluderende læringsmiljø. Som en del av dette utarbeider skolene et nytt styringsdokument som er i samsvar med 9a i Lov om elevenes arbeidsmiljø. Inntil det foreligger en ny ferdig plan i etablert bruk, må dette kunne karakteriseres som et utviklingsområde

9 Skolen har hatt utfordringer i form av enkeltsaker, og disse har blitt håndtert fortløpende i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer. Det må forventes at en ny ferdig plan er et ressursdokument som gir de beste forutsetninger for å forebygge, avdekke og håndtere slike saker. Kvalitetsmål: Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen. Tegn på god praksis: Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen. Foreldrene sier at lærerne er åpne og tilgjengelige. De opplever at lærerne ønsker kontakt. Foreldrene mener de blir møtt på en respektfull måte. Lærerne på sin side bekrefter det gode samarbeidet med foreldrene, og fremhever spesielt at foreldre deltar aktivt i forbindelse med forskjellige arrangementer på skolen. Nylig ble det for eksempel gjennomført OL som impliserte stort engasjement både fra foreldre, besteforeldre og andre frivillige. Praksis som kan bli bedre: Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. Foreldre har som hovedsynspunkt at de mener elevene blir godt ivaretatt, og at de opplever mestring. De mener elevene opplever trygghet i en god klasseromssituasjon med engasjerte lærere. Likevel fokuserer de på at skolens læringsarena også må inkludere uteområdene. De påpeker at når elevene forteller om konflikter i friminuttene, så bør disse ses i sammenheng med skolens øvrige undervisning og opplæring. To deler av uteområdene er spesielt populære; det gjelder ballbingen og «skogen» hvor det bl.a. foregår hyttebygging. Basert på det elevene forteller hjemme, stiller foreldrene spørsmål ved om vaktholdet på disse områdene er tilstrekkelig. Foreldrene mener at større voksenstyring av leken kan føre til færre konflikter mellom elevene og på den måten gi bedre sosial læring og et bedre læringsmiljø for elevene. Foreldrene forteller at noen lærere er opptatt av sosial integrering, og oppfordrer elever til tiltak også på fritiden som kan styrke godt skolemiljø. Som eksempel nevner de oppfordringer om at elever skal invitere hjem elever som de ikke har invitert før. I tillegg er de opptatt av at elevene må læres opp til å være inkluderende også når de er utenfor voksenkontroll, for eksempel på skolebussen. Skolens personale bekrefter at det har vært utfordrende situasjoner på uteområdet, og at noen av disse kan løses med større voksenkontroll. VII. Spørsmål til refleksjon og ettertanke Dette er spørsmål som skolen kan bruke i sitt etterarbeid etter skolevurderingen. Spørsmålene er ikke ment som konklusjoner, men de skal være åpne og formulert ut fra en samlet vurdering av tegnene på god praksis og på praksis som kan bli bedre på skolen. 1. Skolen har arbeidet mye med tilhørighet og sosiale relasjoner. Hvordan kan personalet bruke erfaringene fra dette arbeidet til å forebygge konflikter på alle skolens arenaer, slik at alle elever opplever inkludering og ingen opplever krenkelser? 2. Gjennom satsingen på «Vurdering for læring» har skolen fått mye erfaring med metodemangfold og lese- og læringsstrategier

10 Hvordan kan lærerne bruke erfaringer fra vurderingsarbeidet til å legge til rette for at elevene selv får trening i å vurdere hvordan de best lærer? 3. Skolen er med i Udirs satsing på «Inkluderende læringsmiljø». Hvordan kan en ny plan implementeres slik at den blir en del av skolens daglige rutiner og praksis? 4. Skolen har store og fine uteområder med mange muligheter for varierte elevaktiviteter. Hvordan kan personalet tilrettelegge og organisere lek og aktivitet slik at disse områdene også blir gode læringsarenaer for alle elevene? VIII. Etterord Forskning om ekstern skolevurdering konkluderer med at en slik vurdering kan ha stor betydning for utvikling av skolen. Det avhenger imidlertid av hva skolen gjør med sin nye kunnskap etter vurderingsuka. Videre arbeid etter ekstern skolevurdering Etter at vurderingen er over og rapporten er ferdig, starter skolens videre utviklingsarbeid. Prosessen styres av skoleledelsen og følges opp av skoleeier. Eksempel på hvordan en slik prosess kan gjennomføres: Innen to uker etter vurderingen: skoleledelsen (ev sammen med personalet) lager en milepælsplan for etterarbeidet Milepælsplanen bør ha mål og ansvarsfordeling Personalet blir involvert i det videre arbeidet med tiltakene i milepælsplanen Etter cirka et halvt år: Skoleeier har møte med skoleledelsen for å følge opp prosessen Etter cirka ett år: Skolen og skoleeier har nytt møte for å se hva som har skjedd av endringer Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Elever, foreldre, assistenter, lærere og rektor Eksterne: Gunnar Kile og Gerd Helga Stifoss-Hanssen For å få så mye informasjon som mulig, har vi intervjuet elever på alle trinn. Alle lærerne og assistentene var med på intervju. Alle foreldrene ble invitert til foreldremøtet. Vi har også intervjuet rektor. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter

11 Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og foreldremøte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre til fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere og hele personalet møtes for første gang. Informasjonsinnhentingen foregår ved at det gjennomføres samtaler, møter, observasjoner mm. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapporten skrives og legges frem for personalet og andre den siste dagen av vurderingen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på tre dager er knapp tid, og det innebærer at det valgte temaet må være avgrenset. Tidsplan for forberedelser til ekstern vurdering ved skolene i Krødsherad, våren 2018 Uke Tiltak Ansvar 2 Møte mellom kommune-/skoleledelsen og en av vurderere Avklaring og spissing av vurderingsområdet/tema Praktiske forhold o Internett o Eget rom for vurderere Fakta om skolen Alle involverte 3 Vurdererne lager utkast til framtidsbilde vurderere 4 Skolen får tilsendt tidsplan, framtidsbilde, rektors powerpoint og foreldrebrev Vurderere Ca Vurderere får tilsendt følgende dokumenter på mail, eller det gjøres tilgjengelig på skolens hjemmeside. Det som ikke finnes, trenger skolen ikke lage ekstra i forbindelse med vurderingen. Ståstedsanalysen Fakta om skolen (inkl. timeplan m/klokkeslett) Skolens virksomhetsplan Skolens sosialplan, «mobbeplan» Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen (hvis fra nyere tid) Mal for elev- og utviklingssamtaler Andre dokumenter som skolen mener er relevante Rektor 6 Rektor sender ut innkalling til foreldremøte. Vurdererne sender forslag til timeplan over vurderingsuka til skolen. Rektor Vurderere

12 Skolens personale drøfter framtidsbildet og kommer med eventuelle forslag til endringer og tillegg Framtidsbildet kan sendes frem og tilbake mellom skole og vurderere Framtidsbildet godkjennes av skole og vurderere 8 Vurderere sender til skolen Vurderere sender samtaleguidene til skolen Hvordan velge ut intervjuobjekt (velg elever som kan snakke for seg) Hvordan forberede voksne og elever Skolen og vurderere Vurderere 8 Skolen setter opp intervjugrupper Skolen setter opp tidspunkt for intervjuene og informerer aktuelle informanter og vurdererne Samtaleguider deles ut til alle som skal intervjues. Foresatte som skal være med på foreldremøte, får samtaleguidene av skolen Skolen informerer ansatte om at vurdererne kommer rundt i klassene og observerer 10 Vurderingsuka - Fremlegging av rapport, torsdag Skolen har ansvar for å invitere de som skal inviteres: o Alle ansatte o Fau-representanter o Elevrådsrepresentanter o Politikere o Representanter fra skoleeier o Andre som skolen mener er aktuelle (presse etc) Rektor Alle

13 Plan for vurderingsuka TID AKTIVITET ANSVAR Mars 2018 Uke 10 Tirsdag : 7.30 vurdererene presentere seg for personalet : Intervju med 6 elever fra klasse : Intervju med 8 elever fra klasse : Lunsj : Observasjon : Intervju med lærere og assistenter på 1.-4.trinn : Intervju med lærere og assistenter på 5.-7.trinn 15.50: Møte med ledelsen :Foreldremøte Onsdag : : Observasjon 12.00: Møte med ledelsen 13.00: Rapportskriving Torsdag Rapportskriving fortsetter : Framlegging av rapport til ledelsen :Framlegging av rapport i personalet (representant fra skoleeier, fra FAU og leder og nestleder i elevrådet inviteres) Ledelsen ved skolen Vurderer og veileder Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom Ståstedsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område/tema for vurderingen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder. For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene, ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere om å plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervjuer med personalet, slik at skolen kan fungere så vanlig som mulig under vurderingsuka. Alle intervjuer er gruppeintervjuer. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalysen ble gjennomført som en del av forberedelsen til vurderingen. I tillegg har vurdererne fått tilsendt ukeplaner, utskrift av elevundersøkelsen og aktuelle plandokumenter samt foreløpig plan for inkluderende arbeidsmiljø

14 Vedlegg D. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle knyttet til framtidsbildets formulerte tegn på god praksis. Samtaleguide elever Tema: Inkluderende læringsmiljø Spørsmålene og utvalg av spørsmål tilpasses nivå og følges opp med naturlige oppfølgingsspørsmål (Nummer i parentes henviser til «framtidsbilde») Innledningsspørsmål: Kan du nevne minst en ting som du synes er bra med å være elev på denne skolen? 1. Trives alle elevene i klassen? (1.1) 2. Har alle elevene i klassen noen å være sammen med i friminuttene? (1.1) 3. Er det slik i klassen at ingen gjør narr av hverandre hvis noen gjør feil. (1.1) 4. Er elevene i din klasse interessert i å lære på skolen? (1.2) 5. Synes elevene i din klasse at det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet? (1.2) 6. Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? (1.3) 7. Er det slik at hvis noen har blitt plaget, så kan de snakke med noen om det i klassen? (1.4) 8. Opplever du og de andre i klassen at lærerne dine bryr seg om dere? (2.1) 9. Opplever du og de andre i klassen at lærerne behandler deg med respekt? (2.1) 10. Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? (2.3) 11. Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? (2.4) 12. Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? (2.4) Avslutningsspørsmål: Kan du nevne minst en ting du skulle ønske deg på denne skolen?

15 Samtaleguide foreldre: Gå gjennom uthevede kjennetegn på god praksis fra «framtidsbildet», og vurder i hvilken grad dette stemmer for skolen. (Spørsmålene fordeles på grupper etter anvisning.) Kvalitetsmål Kjennetegn på god praksis 1.Alle elever er inkludert i skolens fellesskap 2.Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides 3.Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet 4 Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen 1.1 Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser 1.2 Elevene er engasjert i egen læring 1.3 Elevene er med og påvirker skolemiljøet 1.4 Elevene kan løse konflikter på en konstruktiv måte 2.1 Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev. 2.2 På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene 2.3 På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp 2.4 Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer 3.1 Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle 3.2 Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet. 3.3 Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt. 3.4 Alle ansatte deltar og bidrar i læringsmiljøarbeidet i et lærende fellesskap 4.1 Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. 4.2 Forventningene mellom skole og foreldre er avklart 4.3 Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen 4.4 På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet

16 Samtaleguide personale: Gå gjennom kjennetegn på god praksis fra «framtidsbildet», og vurder i hvilken grad dette stemmer for skolen. Kvalitetsmål Kjennetegn på god praksis 1 Alle elever er inkludert i skolens fellesskap 2 Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides 3 Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet 4 Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen 1.1 Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser 1.2 Elevene er engasjert i egen læring 1.3 Elevene er med og påvirker skolemiljøet 1.4 Elevene kan løse konflikter på en konstruktiv måte 2.1 Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev. 2.2 På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene 2.3 På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp 2.4 Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer 3.1 Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle 3.2 Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet. 3.3 Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt. 3.4 Alle ansatte deltar og bidrar i læringsmiljøarbeidet i et lærende fellesskap 4.1 Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. 4.2 Forventningene mellom skole og foreldre er avklart 4.3 Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen 4.4 På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet