Vurderingsrapport Sørum skole uke 44/2018

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 44/2018 Tema: Læringsmiljø med fokus på inkludering og motivasjon Rektor: Jon Arild Israelsen Adresse: Bingenvegen 2-4, 1923 Sørum E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete - 2 -

3 tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Sørum skole har pr elever fordelt på 8 klasser i trinn. Skolen og SFO har 23 ansatte fordelt på 14 lærere og 5 assistenter. Ledelsesressursen i skole og SFO er til sammen 250 % (100 % SFO-leder som også jobber «på gulvet») og merkantil ressurs er 80 %. Sørum skole ligger landlig rett utenfor Lørenfallet. Uteområdene og turområdene ligger godt til rette for gode og varierte læringsaktiviteter. Sørum skoles visjon er: «Skolen gir oss vinger og røtter». Med dette mener vi at skolen skal bidra til at elevene både utvikler sin kreativitet og sin kunnskap; sine drømmer og sine ferdigheter; bli dyktige til å presentere seg og til å fordype seg

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Læringsmiljø med fokus på inkludering og motivasjon IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene har et motiverende og inkluderende læringsmiljø Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer og inkluderer alle elever Foresatte og skole har et godt samarbeid om elevenes læring og trivsel Skolen er en lærende organisasjon som har fokus på et læringsmiljø preget av inkludering og motivasjon Tegn på god praksis Elevene er motiverte for læring Læringen preges av aktiv elevdeltagelse Elevene opplever et trygt og godt læringsmiljø Elevene deltar aktivt i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø Lærerne er bevisste på hvordan de motiverer elevene i læringsarbeidet Lærerne gir elevene kunnskap om og veiledning i konfliktløsning Ansatte bygger gode relasjoner til den enkelte elev Lærernes vurderingspraksis bidrar til god faglig og sosial utvikling for den enkelte elev Foresatte opplever at sitt barn er motivert for læringsarbeidet Foresatte bidrar aktivt til å skape et trygt og godt læringsmiljø Forventninger mellom skole og foresatte er avklart Foresatte har en positiv holdning til skolen og læringsmiljøet Ansatte har en felles forståelse av hva inkludering i skolehverdagen innebærer Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå Skolen har arenaer for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte - 4 -

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurdererne har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer og inkluderer alle elever Ansatte bygger gode relasjoner til den enkelte elev På spørsmål fra vurdererne om hvordan de arbeider med relasjonsbygging, svarer lærerne at de blant annet hilser i døra, at de bruker elevsamtaler og at de tar elevene på alvor

6 Assistenter/fagarbeidere forteller at de snakker med barna og at de legger til rette for god lek slik at gode relasjoner forsterkes. De er tydelige voksne og er aktivt oppsøkende. Elevene forteller om lærere som snakker til dem på en hyggelig måte og mange smiler når de kommer inn i klasserommet. De oppfatter at lærerne prøver å inkludere alle og de vil at alle skal ha det bra. Voksne hjelper dem i ulike situasjoner. Det gir positive resultater. De forteller også at flere av de voksne er med i lek. Under observasjon har vurdererne sett mange eksempler på gode relasjoner mellom voksne og barn; blide, omsorgsfulle og rolige voksne som tydelig bryr seg om elevene. Vi har sett mye oppmuntring og positive tilbakemeldinger fra de voksne til elevene. En positiv relasjon mellom elev og lærer er en av de faktorene som har størst effekt på elevenes læringsutbytte (Hattie 2009, Nordenboe 2008). Forskning viser også at elevenes opplevelse av relasjonen til læreren har betydning for både motivasjon og læring, uavhengig av elevenes alder. (Bergkastet, Duesund, Westvig 2015) Lærerne er bevisste på hvordan de motiverer elevene i læringsarbeidet I samtale med vurdererne kommer det fram at lærerne er bevisste på hvordan de kan motivere elevene i læringsarbeidet. De fremhever blant annet variasjon, viktigheten av å være godt forberedt, humor, tilpasset undervisning og elevdeltagelse. Elevene opplever lærere som inspirerer, varierer undervisningen, gir oppgaver tilpasset nivå. Mange forteller at de kan arbeide på ulike måter; alene, sammen, bruke pc og løse oppgaver på en praktisk måte. Noen elever nevner blant annet matematikkundervisning ute. Ellers forteller de om bruk av Kahoot, filmsnutter, debatt, kryssord, spill og inspirerende oppgaver i kunst og håndverk. Under observasjon har vurdererne sett lærer som har kledd seg ut for å inspirere til et tema, god PowerPoint-presentasjon, bruk av - 6 -

7 inspirerende modeller i kunst og håndverk, utforming av spørreundersøkelse og positiv forsterkning. Fagleg trygge, engasjerte og inspirerande lærarar og instruktørar, bruk av varierte, tilpassa arbeidsmåtar og høve til aktiv medverknad, kan vere med på å gi lærelyst og ei positiv og realistisk oppfatning av eigne talent og framtidsutsikter. (Kunnskapsdep.2006) - 7 -

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Foresatte og skole har et godt samarbeid om elevenes læring og trivsel Forventninger mellom skole og foresatte er avklart Dokumenter viser at skolen gjennomfører foreldreskole i forbindelse med oppstart 1.klasse. På kommunens hjemmeside står det at hovedhensikten med «Foreldre i skolen» er at barnehagene, foreldrene og skolen sammen skal utvikle gode læringsarenaer gjennom å: - Bygge nettverk - Avklare ansvar - Avklare forventninger - Dele informasjon - Være bevisste rollemodeller I Ståstedsanalysen vurderer lærerne: 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 33,3% 66,7% 0,0% - 8 -

9 I samtale med vurdererne bekrefter lærerne at forventninger blir tatt opp på foreldreskolen som gjennomføres i 1.klasse. De sier også at dette bør repeteres hver høst i alle klasser. Foresatte uttrykker det samme til vurdererne. De sier at det er ønskelig at det tydeliggjøres hva som er foresattes ansvar og hva som er skolens ansvar i forhold til læringssituasjonen. Vurdererne har gjennom samtalene fått forståelse av at uavklarte forventninger er med på å skape frustrasjon både i skolen og blant foresatte. Uavklarte forventninger mellom skole og hjem kan skape usikkerhet og motsetninger som kan være hindring for et konstruktivt samarbeid. Når det oppstår situasjoner som utfordrer skole-hjem samarbeidet, er det spesielt viktig å ha tydelige og omforente forventninger som gjelder hele virksomheten og gjøres kjent for alle. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen er foreldresamarbeid pekt på som et viktig område som fremmer elevens læring: Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge parter kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser. Skolens utfordring er å gjennomføre en god prosess med bred involvering hvor forventninger mellom skole og hjem avklares

10 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon som har fokus på et læringsmiljø preget av inkludering og motivasjon Skolen har arenaer for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis I ståstedsanalysen kommer det fram at lærerne har delt oppfatning om skolen har arenaer for felles refleksjon og læring: 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 33,3% 33,3% 33,3% På spørsmål til lærerne om skolen har et tilfredsstillende system for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis, svarer de at skolens praksis ikke oppleves tilfredsstillende. Vurdererne har fått informasjon om at det er avsatt fellestid til utviklingsarbeid ukentlig to timer. I tillegg har skolen også satt av tid til lagtid hver uke. Lærerne har mange utfordringer i sin pedagogiske hverdag. De etterspør felles pedagogisk praksis med bakgrunn i refleksjon og drøfting. Vurdererne stiller spørsmål om eksisterende arenaer utnyttes optimalt. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå Ståstedsanalysen viser at lærerne har en delt oppfatning: 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 22,2% 44,4% 33,3% Informasjon fra fagarbeidere/assistenter bekrefter lærernes oppfatning. Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder både faglig kvalitet og evnen til å lede arbeidet. I læreplanens prinsipper for læring står det: Som tydelege leiarar skal lærarar og instruktørar skape forståing for formåla med opplæringa og stå fram som dyktige og engasjerte

11 formidlarar og rettleiarar. Dei skal arbeide for at elevane utviklar interesse og engasjement i arbeidet med faga. Dette krev klare forventningar til innsats og deltaking i læringsarbeidet. (Kunnskapsdep.2006) Gjennom observasjon har vurdererne sett liten felles praksis når det gjelder klasseledelse. Elevene forteller også om variasjon mellom lærerne. I ståstedsanalysen vurderer lærerne nåværende praksis: 74. Skolen har retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 75. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 55,6% 44,4% 0,0% 55,6% 44,4% 0,0% I drøftingsdelen av ståstedsanalysen står det at det har vært mange bytter av rektorer de seinere år, både konstituerte og tilsatte. Det har vært en utfordring å sikre kontinuitet i det pedagogiske utviklingsarbeidet og den formelle pedagogiske ledelsen. Vurdererne har observert utfordringer knyttet til læringsmiljøet som påvirker inkludering og motivasjon. Vi anser det som nødvendig og viktig at det blir enighet om hva som er utfordringene, at de møter dem på en konstruktiv måte og finner løsninger. Fellesdrøftinger og tydelig pedagogisk ledelse i alle ledd er sentralt for at skolen skal lykkes i å gi elevene et godt læringsmiljø. Skolens utfordring er å enes om en forpliktende, felles pedagogisk praksis for hele virksomheten

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Fredag 2. november 2018 gjennomgås rapporten med hele personalet, slik at alle er kjent og har god forståelse for innholdet. Rapporten viser at Sørum skole har en utfordring med struktur i ledelse av skolen. Et første skritt er å klargjøre rollene i organisasjonen i et fornyet organisasjonskart som det er laget utkast til. Dette vil føre til: mer strukturert ledelse av skolen klargjøre ansvarsområder flere deler på ansvaret for å klargjøre forventninger og informasjonsflyt mellom skole og hjemmene Skolen er i prosess med å ansette spesialpedagog, dette vil gi et løft i forhold til elever som strever med motivasjonen og læringsmiljø på grunn av særskilte utfordringer. Miljøterapeuten som starter av Sørum kommune for å arbeide i Sørum skole har som arbeidsinstruks å være med å skape godt miljø for læring. Det vil bli arbeidet videre med prinsipper for klasseledelse og vurdering for læring for at de ansatte ved skolen skal komme fram til en felles pedagogisk praksis og ledelse i klasserommet. Fellestider i tiden framover vil ha fokus på utfordringene som rapporten peker på

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, assistenter/fagarbeidere, foresatte og ledelse Eksterne: Torun H. Skrimstad, Trude Husøy Malnes og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, lærere, foresatte representert fra alle klasser. Skriftlig innspill fra assistenter/fagarbeidere. Til å belyse valgt tema, er alle disse viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 29.oktober Møte med ledelsen (kontoret) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser) Mat Observasjon Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon

14 Møte med foresatte Tirsdag 30.oktober Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med foresatte Intervju 7 elever (3+2+2) 3.og 4.trinn Intervju 6 elever (3+3) 1.og 2.trinn Mat Observasjon i storefri Intervju 6 elever (3+3) 5.og 6.trinn Intervju 4 elever 7.trinn Intervju lærere (felles) Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter samtale med elevene Onsdag 31.oktober Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med lærere Eventuell observasjon. Dette avtales ved behov Mat Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 1.november Videre arbeid vurderere Internt arbeid vurderere Mat Framlegg av rapport til rektor/ledelsen (rektor/ledelsen kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom)

15 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper (dag 2) Intervju med pedagogisk personale (dag 2) Møte med foresatte (dag 1) Observasjon (dag 1 og 3) Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene 1. Opplever dere at alle elevene i klassen har lyst til å lære? 2. Hvordan får dere være aktivt med i undervisningen slik at dere lærer på best mulig måte? 3. Hvordan er klassemiljøet deres? 4. Hvordan får dere være med på å skape et godt læringsmiljø? 5. Hva gjør lærerne for at dere skal få lyst til å lære? 6. Hva har dere lært om å løse konflikter på en god måte? 7. Hva gjør lærerne for å hjelpe dere med dette? 8. Hva gjør de voksne på skolen for at du skal ha det bra sammen med dem? 9. På hvilke måter forteller lærer deg hvordan du kan bli bedre i fagene? 10.På hvilken måte hjelper lærerne deg i arbeidet med hvordan du er sammen med andre? 11. Hvordan er foreldrene med på å skape et trygt og godt læringsmiljø? 12. På hvilken måte snakker dere om skolen hjemme? 13. Vet alle, både elever og voksne, hvilke regler som gjelder på skolen? 14. Følger alle voksne på skolen opp reglene på samme måte?

16 Spørsmål til lærerne 1. Hva vektlegges i undervisningen for å skape motivasjon hos elevene? 2. Hvordan vektlegger dere aktiv elevdeltagelse i læringen? 3. På hvilken måte arbeider dere sammen med elevene for å skape et godt læringsmiljø? 4. Hvordan legger dere opp arbeidet med å gi elevene kunnskap om og ferdigheter i konfliktløsning? 5. Hvordan arbeider dere med relasjonsbygging? 6. Hvordan legges arbeidet opp for å sikre at alle elever er inkludert? 7. Hvilken vurderingspraksis har dere for å fremme elevenes faglige- og sosiale utvikling? 8. På hvilken måte bidrar foresatte i arbeidet med å skape et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø? 9. Hvordan er forventninger mellom skole og foresatte avklart? 10. Hvilken holdning opplever dere at foresatte har til skolen og læringsmiljøet? 11. Er begrepet inkludering i skolehverdagen drøftet i fellesskap? 12. Hvordan opplever dere holdningen til inkludering i praksis? 13. Hva legger dere i å ha tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå? 14. Har skolen et tilfredsstillende system for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis? 15. Hva gjøres for at alle ansatte skal følge opp beslutninger som er fattet? Spørsmål til foresatte 1. Opplever dere at elevene er motiverte for læringsarbeidet? 2. Hvordan opplever dere at læringsmiljøet er på skolen? 3. Vet dere hvordan elevene deltar i å skape et godt læringsmiljø? 4. Hva vet dere om skolens arbeid med å gi elevene kunnskap om og veiledning i konfliktløsning? 5. På hvilken måte får dere informasjon om eget barns faglige- og sosiale utvikling? 6. På hvilken måte bidrar dere i arbeidet med å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø? 7. På hvilken måte er forventninger mellom skole og foresatte avklart? 8. Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen og læringsmiljøet? 9. Opplever dere at beslutninger som er fattet følges opp av alle ansatte? 10. Hva er bra med arbeidet skolen gjør i forhold til fokus på inkludering og motivasjon? Spørsmål til fagarbeidere og assistenter 1. Opplever dere elevene som motiverte for læringsarbeidet? 2. Hvordan får elevene være aktivt med i undervisningen slik at de lærer på best mulig måte? 3. Hvordan opplever dere at læringsmiljøet er på skolen? 4. På hvilken måte deltar elevene aktivt i å skape et godt læringsmiljø?

17 5. Hvordan bidrar dere i arbeidet med konfliktløsning blant elevene? 6. Hvordan arbeider dere med relasjonsbygging? 7. Hvilken holdning opplever dere at foresatte har til skolen og læringsmiljøet? 8. Har dere vært med på å drøfte hva inkludering i skolehverdagen betyr i praksis? 9. Opplever dere at skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå? 10. Hva gjøres for at alle ansatte følger opp beslutninger som er fattet?