Vurderingsrapport Fjellbovegen barnehage uke 45/2017

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Fjellbovegen barnehage uke 45/2017 Tema: Personalet i Fjellbovegen barnehage er deltakende i barnas lek Styrer: Ida Berg Adresse: Fjellbovegen 77, 2016 Frogner E-post: ida.berg@sorum.kommune.no

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 2 Ansvar og roller Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk,jf.barnehageloven 7 første ledd. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Kapittel 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Ekstern vurdering er et verktøy for å støtte barnehagen i sitt arbeid med pedagogisk kvalitetsutvikling og vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Fjellbovegen barnehage ligger idyllisk til, rett ved marka på Vardefjellet. Vi har nye, tidsriktige og moderne lokaler. Barnehagen er bygget for å ta imot 120 barn fordelt på 5 aldersdelte enheter. I dag er vi 90 barn. Vi driver Reggio Emilia inspirert, med fokus på gode leke- og læringsmiljøer og barns sosiale kompetanse. Vi jobber for å gi hvert enkelt barn positive opplevelser og erfaringer hver dag, slik at de skal bli trygge på seg selv, lære å vise respekt for andre og oppleve livsmestring. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: Personalet i Fjellbovegen barnehage er deltakende i barnas lek - 3 -

4 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barn: Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. (Rammeplanen kap. 3) Personal: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen og lekens egenverdi skal anerkjennes. (Rammeplanen kap. 3) Foresatte: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen som lærende organisasjon: Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. (Rammeplanen kap. 7) Tegn på god praksis Barn leker, sammen med andre eller alene. Barna opplever at de voksne er sammen med dem når de leker. Barna opplever glede, humor og spenning i leken. Barna opplever at de får hjelp av voksne hvis de ikke kommer inn i lek. Personalet deltar i barnas lek. Personalet observerer barnas lek. Personalet støtter barnas lek. Personalet beriker leken på barnas premisser. Foresatte opplever at sitt barn er med i lek. Lek er tema i møter med foresatte. Foresatte hører barn fortelle om voksne som er med i lek. Foresatte ser voksne som deltar i barns lek. Personalet reflekterer og vurderer egen rolle i lek. Personalet har en felles forståelse av hva det vil si å delta i barns lek. Barnehagen har felles praksis for voksnes deltakelse i barnas lek. Pedagogene leder refleksjons- og vurderingsarbeidet ovenfor egne ansatte

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. Barn leker, sammen med andre eller alene. Skolestarterne forteller at de kan selv velge om de vil leke alene eller sammen med andre. De spør om å få leke med hverandre. De kan ta pauser hvis de vil det, for eksempel både i skogen eller i gangen. Noen velger alenetid når de trenger det. De nevner at de har mange valgmuligheter, blant annet jungelkroken, familiekroken, perling, byggerommet og sykling. Foresatte opplever at barna er i lek og forteller at de ansatte er flinke til å tilpasse lek til alder. Flere foresatte opplever at de får dette dokumentert på MyKid. De hører at barna nevner lekekamerater ved navn når de forteller hjemme

6 Personalet observerer at barna er aktive i lek, at noen barn trenger tid på å komme i gang med leken og noen trenger hjelp av voksne for å komme inn i lek. Mange av de eldre barna uttrykker at de innimellom vil leke alene. Vurdererne observerer at dette stemmer. Barna har positiv, kreativ lek, både alene og sammen med andre. Vurdererne ser også barn som har god lekekompetanse, og inkluderer hverandre i lek. Kvalitetsmål: Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. Barna opplever at de voksne er sammen med dem når de leker. Skolestarterne forteller i samtale med vurdererne at de voksne er «over alt og litt omkring». De kan tøyse og kile. Når de er med og leker, kan de være «gjest på restaurant», bygge togbane, spille spill og være farmor, mamma eller storesøster i familiekroken. De sjekker også om alt er bra. Barna forteller at de ikke alltid ønsker å ha med de voksne i lek. Foresatte forteller at barna refererer til voksne som er tilgjengelige for dem, når de leker. Vurderernes observasjoner bekrefter det barn og foresatte forteller. Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foresatte ser voksne som deltar i barns lek. Foresatte forteller at de ved levering og henting ser voksne som er der barna er. De gir eksempler som formingsaktiviteter, lesestund, sang, rollespill, voksne som støtter i klatrestativet og dytter på huska. De nevner også at de ser voksne som utforsker sammen med barna ute. Dokumentasjon av hva som skjer i løpet av dagen kan de se på MyKid

7 Kvalitetsmål: Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Personalet har en felles forståelse av hva det vil si å delta i barns lek. I årsplanen (side 7) står det at «vi skal etablere leke- og aktivitetsmiljøer der barna kan leke i mindre grupper. De nye lekeelementene skal blant annet bidra til språkutvikling, rollelek og sosial kompetanse.» Personalet forteller at de har hatt lek som tema med fokus på voksenrollen. De bruker felles begreper, og vurdererne ser at disse også brukes på læringsplakatene, som er utarbeidet av personalet for hvert lekemiljø. Vurdererne opplever at den teoretiske forståelsen av hva det vil si å delta i barns lek, er god i hele personalgruppen. Dette vises i ordvalg både i læringsplakatene og når personalet snakker om temaet. Begreper som «aktive voksne, observere, inspirere, støtte og bekrefte og gi innspill og utvide leken» brukes ofte

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen og lekens egenverdi skal anerkjennes. Personalet observerer barnas lek. Ståstedsanalysen viser: 46. Vi observer det enkelte barns trivsel og utvikling fortløpende Egenvurdering Fjellbovegen barnehage 94.4% 5.6% 0% 0% Personalet vurderer praksis som god på observasjon av trivsel og utvikling hos enkeltbarn. Dette handler også om andre områder enn bare lek

9 I samtale med vurdererne sier personalet at de bruker observasjon som grunnlag for tilrettelegging for lek, og for å se hva barna interesserer seg for. De sier i midlertid at de bør bli bedre på systematisk observasjon på avstand. Vurdererne hører at personalet vurderer seg selv annerledes når de ser spesifikt på observasjon av lek, enn det de har svart på i ståstedsanalysen. Dette kan forklare avviket mellom resultatet i ståstedsanalysen og personalets uttalelser. I samtale med foresatte kom det frem at enkelte har opplevd at barn er alene, og at det ikke var selvvalgt. Foresatte opplevde at personalet ikke var klar over dette. Utfordringen for barnehagen er å bevisstgjøre seg bruken av ulike observasjonsmetoder og definerer hva som skal observeres til enhver tid. Observasjon bør settes i system. Kvalitetsmål: Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Barnehagen har felles praksis for voksnes deltakelse i barnas lek. I årsplanen står det at «Vårt arbeidsmål er voksne som deltar i leken, observerer, legger til rette, videreutvikler og inspirerer til mestring og utvikling.» Skolestarterne forteller at de voksne er «overalt» når de beskriver hvor de voksne er når barna leker. Foresatte forteller at barna snakker om voksne som leker og som trøster. De forteller at det som oftest er de samme voksne som blir nevnt med navn i forbindelse med barnas lek. Personalet sier at de har ulik deltakelse i barnas lek, og at de blant annet tilpasser sin deltakelse i fht barnas alder. Noen deltar aktivt, mens andre observerer fra sidelinjen og involverer seg hvis det er behov. Læringsplakatene er utviklet i fellesskap for å sikre god praksis i lek ute og inne. Personalet sier at læringsplakatene beskriver det som forventes av voksne, men at det er forskjell på utførelsen

10 Observasjoner viser at læringsplakatene er synlige flere steder i enhetene. Derimot er det vanskelig å se at disse brukes aktivt av de voksne. Vurdererne observerer at ordlyden knyttet til voksenrollen er for lite konkret, og dermed ikke beskriver ønsket praksis. Dette gjør at det er vanskelig å vurdere den enkeltes utøvelse av praksis i fht det som er forventet. Utfordringen for barnehagen er: å konkretisere begrepene i læringsplakatene til ønsket praksis for den enkelte ansatte - «Å gjøre ord til handling». Da kan disse brukes som utgangspunkt for veiledning og oppfølging av den enkelte ansattes yrkesutøvelse. Dette for å sikre at personalet har felles praksis for voksnes deltakelse i barnas lek. Kvalitetsmål: Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Pedagogene leder refleksjons- og vurderingsarbeidet ovenfor egne ansatte. Ståstedsanalysen viser en delt oppfatning av nåværende praksis. 43. I vår barnehage reflekterer vi jevnlig sammen over vårt pedagogiske arbeid Egenvurdering Fjellbovegen barnehage 50% 38.9% 5.6% 5.5% I barnehagens årsplan på side 7, om pedagogisk ledelse, finner ikke vurdererne at pedagogenes ansvar for refleksjons- og vurderingsarbeid er beskrevet. Personalet bekrefter at det snakkes om lek på enhetsmøtene, men i for liten grad. De ønsker at de sammen reflekterer mer systematisk over temaet. Personalet forteller at lek har vært tema for alle enheter, men de viser ikke til felles fokus på personalmøter og planleggingsdager. Rammeplanen sier om pedagogens rolle at «den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede.» (Rammeplan for barnehagen s. 16)

11 Under vurderingsdagene har det ikke vært gjennomført enhetsmøter eller personalmøter i barnehagens regi. Derfor har det ikke vært mulig å observere gjeldende praksis. På grunnlag av dette stiller vurdererne seg spørsmål ved hvilken praksis barnehagen har for refleksjons- og vurderingsarbeid, og om det er avsatt tid til å arbeide systematisk med dette. Utfordringen er: å sikre at pedagogenes rolle og ansvarsoppgaver tydeliggjøres knyttet til refleksjons- og vurderingsarbeid. å sikre videreføring av god praksis knyttet til arbeidet med voksenrollen i leken, når barnehagen er i stor endring både organisatorisk og bemanningsmessig. Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering Jeg tenker at vi har et godt utgangspunkt med felles forståelse og at vi er sammen med barna i lek. Jeg er sikker på at personalet ser det samme i hverdagen, som vurdererne har observert denne uka. Refleksjon og tilbakemeldinger tenker jeg, er nøkkelen til god praksis. Vi har så vidt startet et utviklingsarbeid, som handler om lederrollen og det å gi tilbakemeldinger til hverandre i hverdagen. Eksternvurderingen bekrefter at det allerede igangsatte utviklingsarbeidet er noe vi skal vektlegge i tiden fremover. Vi har personalmøte 27.november, og starter kvelden med «minikurs» holdt av pedagogiske leder, for å løfte deres kunnskap og for å ufarliggjøre det å vise hva man er god på. Enhetsvis skal vi drøfte hva man legger i å reflektere over egen praksis, og hvordan det praktiseres i hverdagen. Refleksjon er som nevnt innledningsvis en nøkkel til god praksis, og ved å bli bevist på egen praksis, gjør vi ord til handling. Videre skal vi ha felles ledermøter hver måned hvor vi vil jobbe med caser hvor pedagogene bruker veiledning aktivt innad i ledergruppa. Det gjør at vi vil kunne utnytte hverandres ressurser og sørge for at vi hele tiden er i utvikling både individuelt og for virksomheten som organisasjon

12 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppen 5år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Heidi Gilje, Hilde Torre og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet

13 TIDSPLAN for vurderingsuka i Fjellbovegen barnehage, Vurderingsuke: 45 Hva skal skje? Ansvar Mandag Samtale med styrer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene/tur Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene/tur Vurderere Vurderere Oppsummering av dagen med styrer Vurderere Forberedelse til personalmøte Personalmøte Tirsdag Samtale med styrer Barnesamtaler Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer Foreldremøte Vurderere Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og to. Navnelapper til barna Vurderere Onsdag Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Vurderere Etterarbeid og rapport Torsdag Rapportskriving Møte med styrer. Overlevering av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede (rapportframlegg) Vurderere Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrer

14 Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vurdererne fått tilgang til bl.a. årsplan og månedsbrev. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Refleksjonsmøte med styrer hver dag. Møte med foresatte dag 2 Samtale med barnegrupper dag 2 Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1 og 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna 1) Hva liker du best å leke i barnehagen? Hva leker du alene og hva leker du sammen med andre? Kan du velge hva du vil leke og hvem du vil leke med? Hva er spennende å leke? og hva er morsomt? kan du leke dette i barnehagen? 2) Hvor er de voksne i barnehagen når dere leker? Hva gjør de voksne da? Hvis dere vil at de voksne skal være med når dere leker, blir de med da? (a) Hvis de ikke kan, hva svarer de da?

15 Vet de voksne hva dere leker? 3) Vil dere at de voksne skal leke med dere? Hva kan de voksne leke? 4) Hvis du ikke har noen å leke med, hva gjør du da? Vet de voksne om dere trenger hjelp? 5) Forteller du hjemme om hva du leker i barnehagen? Spørsmål til personalet 1. På hvilken måte oppfyller du rammeplanens mål om deltakelse i barns lek? Gi eksempler: 2. På hvilken måte støtter du barnas lek? 3. Hva er ditt bidrag for å skape glede, humor og spenning i leken? 4. På hvilken måte bruker du observasjon som metode knyttet til barns lek? 5. Har dere en oppfatning av om alle barn leker? Hvordan vet dere om barn som leker alene velger dette selv? 6. Hvordan (på hvilke måter) er barnas lek et tema i møter med foresatte? 7. Mener dere at lekemiljøet bidrar til glede, humor og spenning? Gi eksempler 8. Hvordan mener du pedagogene sikrer refleksjons og vurderingsarbeidet ovenfor egne ansatte (egen avdeling/grupper), med tanke på voksnes deltakelse i barns lek? Hvilke arenaer brukes til dette? 9. Har personalet felles forståelse av hva voksnes deltakelse i lek er? Hvordan vises dette i praksis? Spørsmål til foresatte 1. Opplever du at ditt barn er med i lek? 2. Hvilket inntrykk har du av barnehagens lekemiljø? 3. Hva tenker dere at personalets deltakelse i barnas lek innebærer? 4. Ser dere voksne som deltar i lek med barna gi eksempler 1. Inne 2. Ute 5. På hvilken måte er lek tema i møter mellom barnehagen og dere som foresatte? F.eks. foreldremøte, SU-møter eller andre arenaer? 6. Forteller ditt barn om leken i barnehagen? a. Hva forteller de da? b. Forteller barnet om voksne som deltar?