Vurderingsrapport Flatbyjordet barnehage uke 10/2016

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Flatbyjordet barnehage uke 10/2016 Tema: «I vår barnehage vurderer vi vårt pedagogiske arbeid» Styrer: Tone Vedahl Haugen Adresse: Maren Stagrims vei 2A, 1930 Aurskog E-post:

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for oppstart av ekstern vurdering i barnehagene i Aurskog-Høland og Sørum vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Lang erfaringer med bruk av ekstern vurdering i skole, viser at eksterne blikk har vært svært nyttig for virksomheter. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterete utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8.Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Ekstern vurdering er et verktøy som vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om barnehagen Flatbyjordet barnehage er en kommunal barnehage som ble åpnet 1. desember Barnehagen ligger i et etablert boligområde i Aurskog i Aurskog-Høland kommune. Skogen er i umiddelbar nærhet og der er en lavvo som benyttes av de eldste barna, Revegjengen, ukentlig hele året. Alle fire avdelingene benytter området jevnlig. Barnehagen er godkjent for 86 plasser og er organisert som fire avdelinger, to avdelinger for 0-3år og to avdelinger for 3-6år. Åpningstiden er kl Barnehagens satsingsområder : Aurskog-Høland kommune starter opp med et nytt treårig kvalitetsprosjekt i barnehagene. Tema denne gangen er sosial kompetanse. Vi skal jobbe med å implementere Kari Lamers utviklingsmodell for sosial kompetanseutvikling. Modellen retter søkelyset på barna, de voksne og organisasjonen. Vi skal jobbe med å utvikle en felles forståelse for hva som er innholdet i begrepet sosial kompetanse, hva et helhetlig læringsbegrep innebærer og legge til rette for god og systematisk læring. Barnehagens visjon: «Rom for alle, blikk for den enkelte» I Flatbyjordet barnehage vil vi at alle skal føle seg velkommen enten man er stor eller liten. Rom for alle: Inkluderende Ulikheter er en styrke / berikelse Nye ideer skaper energi Blikk for den enkelte: Oppmerksom og nysgjerrig Empatisk Roser, gir utfordringer og konstruktive tilbakemeldinger III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen inkludert SWOT-analyse, har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: «I vår barnehage vurderer vi vårt pedagogiske arbeid» - 3 -

4 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp deres barnehage: Kvalitetsmål Barn: Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale Rammeplan kap. 1, pkt 1.5 Personalet: Personalet bruker systematisk planlegging, dokumentasjon og vurdering i det daglige arbeidet for å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet Rammeplan kap. 4 Foresatte: Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn og foreldre i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet Rammeplan kap. 4. Lærende organisasjon: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes Rammeplan kap. 4 Tegn på god praksis Barna blir sett og hørt Barna møter et inspirerende lekeog læringsmiljø Barna deltar aktivt i vurderingen i avslutningen av en aktivitet Barns medvirkning kommer til uttrykk i barnehagens planer Samspillet mellom voksne og barn er preget av anerkjennende væremåte Personalet bruker flere strategiske verktøy i samtaler/refleksjon med barna Personalet vurderer systematisk planlagte og gjennomførte tiltak Personalet er trygge på å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger Foresatte opplever at barna får delta aktivt i planleggings- og vurderingsarbeidet i barnehagen Foresatte opplever at de får god informasjon om rutiner for vurderingsarbeidet og at de får komme med innspill og forslag Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet er godt synlig for foresatte Planlegging, vurdering og utvikling er tema i møter mellom barnehage og foresatte Personalet har en felles forståelse av begrepet dokumentasjon og hva som skal dokumenteres Det gjennomføres systematisk veiledning i personalgruppen Informasjonsflyten er god Det er faste arenaer for refleksjon, erfaringsdeling og vurdering, og dette brukes i videre planlegging - 4 -

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale Barna møter et inspirerende lekeog læringsmiljø Barna forteller at de har mange forskjellige leker både ute og inne. De sier også at de får tak i det de vil leke med. De forteller at de har vært med å planlegge hva slags lekekroker de skal ha, for eksempel kjøkkenkrok. Foresatte sier det har skjedd positiv oppgradering av inne- og utemiljøet; nye farger på veggene inne og nytt lekeutstyr ute. Utstyret er tilgjengelig for barna. De opplever lekekroker i stadig utvikling og at de voksne kan ta barns initiativ og utnytte det der og da. Temaområdene varieres. De opplever de voksne som imøtekommende, tilstedeværende og kreative. Barnehagen - 5 -

6 bruker også uteområder utenfor barnehagen, for eksempel lavvo, jordet og lekeplass. Vurdererne har sett en barnehage med mye utstyr og et inspirerende miljø til lek og læring. Byggets utforming gir mange muligheter for ulik organisering og lydnivået oppleves behagelig. Personalet er gode på å utnytte byggets muligheter ved å dele barna inn i smågrupper og for eksempel bruke kjøkkenarealet mye. Barna har lekene lett tilgjengelig, de organiserer seg selv mye i leken uten at de behøver hjelp av de voksne. På småbarnsavdelingene er personalet med barna i leken på gulvet og utstyret er tilpasset barnegruppene. Kvalitetsmål: Personalet bruker systematisk planlegging, dokumentasjon og vurdering i det daglige arbeidet for å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet Samspillet mellom voksne og barn er preget av anerkjennende væremåte Barna forteller at det er fint å komme i barnehagen. De sier at de voksne er både snille og strenge, men de forstår hvorfor de må være strenge noen ganger. De ga utrykk for at de kan spørre alle voksne hvis de trenger hjelp, uavhengig av avdeling. De opplever også at de får hjelp eller trøst hvis de trenger det. Foresatte opplever at de og ungene blir møtt på en positiv måte når de kommer i barnehagen. De opplever at personalet tar med barna for å formidle dagens hendelser ved henting. De sier at personalet tar barnas fokus og barnas initiativ. I ståstedsanalysen vurderer personalet: 5. Jeg møter alle barn med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill Sum alle undersøkelser i perioden 84,6% 15,4% 0,0% 0,0% Ekstern vurdering ,6% 15,4% 0,0% 0,0% Vurdererne har opplevd en anerkjennende atmosfære. Personalet tar barn på alvor, er til stede og er lydhøre. Det er en positiv tone mellom personalet og barna

7 Kvalitetsmål: Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn og foreldre i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet Planlegging, vurdering og utvikling er tema i møter mellom barnehage og foresatte Foresatte bekrefter at det er flere arenaer der dette er tema. De nevner foreldresamtaler og foreldremøter. Foresatte forteller også at personalet gir dem innsikt i barnas turopplevelser ved lavvoen, ved å avvikle foreldremøter der. Personalet sier de legger til rette for dette på foreldremøter og i samarbeidsutvalget. Det gjennomføres brukerundersøkelser med oppfølging sammen med foresatte i etterkant. Vurdererne har sett at planlegging, vurdering og utvikling er omtalt i årsplanen. Kvalitetsmål: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes Det gjennomføres systematisk veiledning i personalgruppen Personalet bekrefter at det gjennomføres systematisk veiledning for assistenter og barne- og ungdomsarbeidere med styrer. Styrer har systematiske samtaler som også omfatter veiledning, med pedagogene

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale Barna deltar aktivt i vurderingen i avslutningen av en aktivitet De eldste barna forteller at de har en bok de skriver og tegner i når de har vært på tur. Utover dette sier barna at de ikke forteller hva de syns om hvordan en aktivitet har vært. Foresatte bekrefter at de eldste barna, «revegjengen», vurderer turer etter en fast mal. De sier også at tankekart brukes i noe grad til planlegging og vurdering på stor avdeling. De opplever at barna er med i forberedelser til store «happeninger» og aktiviteter, men at barna i mindre grad er medvirkende i det daglige planarbeidet. De har forståelse for at det er lettere å gjennomføre vurdering med de eldste barna, men ønsker at en tilpasset modell tilsvarende «skoggruppemetodikken» benyttes i hele barnehagen. Personalet sier at de vurderer ved å snakke med barna om den gjennomførte aktiviteten. De eldste barna får hjelp til å skrive sine opplevelser etter at de har vært på tur. De yngste barna uttrykker seg blant annet gjennom kroppsspråk. Vurdererne har sett «revegjengen» bruke «skoggruppemetodikken» etter tur til lavvoen, med gjenkalling av turen og dokumentasjon ved både skriving og tegning. Barnehagen har en utfordring i å finne en god metode for hele virksomheten der barn deltar aktivt i vurderingen etter aktiviteter. Det er også behov for å vurdere systematikken; når, hva, hvem og hvorfor

9 Kvalitetsmål: Personalet bruker systematisk planlegging, dokumentasjon og vurdering i det daglige arbeidet for å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet Personalet vurderer systematisk planlagte og gjennomførte tiltak I ståstedsanalysen vurderer personalet: 37. I vår barnehage vurderer vi vårt pedagogiske arbeid Sum alle undersøkelser i perioden 38,5% 42,3% 7,7% 11,5% Ekstern vurdering ,5% 42,3% 7,7% 11,5% Det benyttes evalueringsskjemaer etter personalmøter, planleggingsdager og planlagte aktiviteter. Personalet sier at det er mangel på systematikk og at det er tilfeldig og i varierende grad om de pedagogiske vurderingene brukes i det videre arbeidet. Vurdererne har, på avdelingsmøter, observert muntlige og noe skriftlige evalueringer etter planlagte aktiviteter. Praksisfortellinger ble benyttet uten metodisk refleksjon. Er dette en uutnyttet ressurs? Vurdererne støtter personalets oppfatning av manglende systematikk og tilfeldig vurderingspraksis. Vurdering er et viktig element for kvalitetsutvikling i barnehagen. Det er viktig at personalet utvikler et felles system for vurdering, som er kjent for alle og benyttes systematisk i hele virksomheten. Kvalitetsmål: Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn og foreldre i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet er godt synlig for foresatte Foresatte uttrykker at de ikke vet hva de skal se etter og at de ikke kjenner godt nok til begrepene. De hevder også at de ser mye i planene som ikke synliggjøres for dem, og at det er forskjell i praksis mellom avdelingene. Vurdererne har i dokumenter, som årsplan og månedsbrev, sett eksempler på dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet. Ulike modeller for visuell dokumentasjon er observert på avdelinger. Hvordan kan barnehagen bidra til begrepsavklaringer og hva foresatte skal se etter av dokumentasjon i forhold til det pedagogiske arbeidet? Det er viktig at barnehagen utvikler en enhetlig praksis som brukes i hele virksomheten, slik at den er gjenkjennbar for foresatte

10 Kvalitetsmål: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes Personalet har en felles forståelse av begrepet dokumentasjon og hva som skal dokumenteres Ståstedsanalysen sier: 36. I vår barnehage dokumenterer vi vårt pedagogiske arbeid Sum alle undersøkelser i perioden 53,8% 26,9% 7,7% 11,5% Ekstern vurdering ,8% 26,9% 7,7% 11,5% Personalet sier det er lenge siden de har hatt en gjennomgang av hva begrepet dokumentasjon innebærer, og at de derfor ikke opplever en felles forståelse. De sier at de i løpet av den siste tiden har fått utdelt didaktiske planleggingsskjemaer, som er gjennomgått felles og benyttes. Vurdererne har observert at planleggingsskjemaer er tatt i bruk, men i begrenset omfang. I månedspermene så vurdererne skjemaer for registrering av igangsatte aktiviteter knyttet til fagområdene. Skjemaene var ikke benyttet på alle avdelinger og de ble ikke enhetlig benyttet. Utfordringen for barnehagen er å få en felles forståelse i personalet av begrepet dokumentasjon, hva som skal dokumenteres, når, hvordan og for hvem

11 Veien videre Styrers tanker om oppfølging etter ekstern vurdering. Barn deltar aktivt i vurdering i avslutningen av en aktivitet. Barns opplevelser skal etterspørres etter aktiviteter. Alle avdelinger tar i bruk «skoggruppemetodikken». Systematisk vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid. -Begrepsavklaringer knyttet til både vurdering og dokumentasjon. Kobles til didaktisk planlegging. -Vi må enes om og utvikle en systematikk. Hvem, hva, når, hvordan og hvorfor. -Dette må kjøres som prosesser både i personalgruppen og med foresatte. Alt dette skal kobles opp mot jobbingen med sosial kompetanse

12 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppe 4-5 år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Elin Asbjørnsøn, Lillian Nybråten, Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderingsuke: 10 Hva skal skje? Ansvar Mandag / Samtale med styrer Presentasjon for barnegruppe 4 og 5-åringer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer Ped.leder/vurderere Forberedelse til personalmøte Personalmøte Tirsdag Samtale med styrer Barnesamtaler Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og

13 14.30 Oppsummering av dagen med styrer to. Navnlapper til barna Foreldremøte kl Onsdag Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Etterarbeid og rapport Torsdag Rapportskriving Møte med styrer. Overlevering av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrar Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Er gjennomført av barnehagens personale som et utgangspunkt for valg av vurderingstema. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen har vurdererne fått tilgang til årsplan, virksomhetsplan og månedsplaner. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis

14 Refleksjonsmøte med styrer/ledelsen hver dag Møte med foresatte dag 2 Intervju barnegrupper dag 2 Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1-3 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna Tegn: Barna blir sett og hørt Hjelpespørsmål: Hvis du trenger å spørre om noe eller å snakke med de voksne, hva gjør du da? Hender det at de voksne snakker med dere eller spør hva dere driver med? Når gjør de det? Barnet forteller Tegn: Barna møter et inspirerende lekeog læringsmiljø Hjelpespørsmål: Hva liker du å leke med? Har dere utstyret dere trenger for å leke den leken? Finner dere de lekene selv eller må dere spørre om lov? Er det alltid de samme lekene hos dere, eller blir de byttet ut noen ganger? Hvem bestemmer hvilke leker dere skal ha fremme? Tegn: Barna deltar aktivt i vurderingen i avslutningen av en aktivitet Hjelpespørsmål: Når dere har vært på tur eller hatt en aktivitet, spør de voksne dere om hvordan dere syns det var på tur eller hvordan dere syns aktiviteten var? Gjør de det hver gang eller noen ganger, eller aldri? Tegn: Samspillet mellom voksne og barn er preget av anerkjennende væremåte Hjelpespørsmål: Hvordan syns du de voksne i barnehagen er? Tegn: Barns medvirkning kommer til uttrykk i barnehagens planer Hjelpespørsmål: Hva syns du at barna kan være med å bestemme i barnehagen? Får dere bestemme det i dag?

15 Spørsmål til foresatte Tegn: Foresatte opplever at barna får delta aktivt i planleggings- og vurderingsarbeidet i barnehagen Opplever du at barnet ditt deltar i barnehagens planleggings- og vurderingsarbeid? Hvis ja, hvordan? Forteller barnet ditt at det er med i planleggings- og vurderingsarbeidet i barnehagen? Hvis ja, hvordan? Tegn: Foresatte opplever at de får god informasjon om rutiner for vurderingsarbeidet og at de får komme med innspill og forslag På hvilken måte får du informasjon fra barnehagen? Hvordan legger barnehagen til rette for innspill og forslag fra foresatte? Tegn: Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet er godt synlig for foresatte Opplever foresatte at innspill og forslag blir behandlet og gitt tilbakemelding på? Hvordan synliggjøres pedagogisk arbeid for foresatte? Tegn: Planlegging, vurdering og utvikling er tema i møter mellom barnehage og foresatte Er planlegging, vurdering og utvikling tema i møter mellom barnehagen og foresatte? På hvilke arenaer? Tegn: Barna møter et inspirerende lekeog læringsmiljø Hvordan opplever du barnehagens lekeog læringsmiljø? Tegn: Barna blir sett og hørt Hvordan opplever du at ditt barn blir sett og hørt i de situasjonene du er tilstede i barnehagen? Spørsmål til personalet Tegn: Barna deltar aktivt i vurderingen i avslutningen av en aktivitet Gi eksempler på hvordan barna deltar aktivt i vurderingen. Tegn: Barns medvirkning kommer til uttrykk i barnehagens planer Hvordan synliggjøres barns medvirkning i barnehagens planer?

16 Tegn: Personalet bruker flere strategiske verktøy i samtaler/refleksjon med barna Hvilke verktøy brukes i barnehagen i samtale og refleksjon med barna? Tegn: Personalet vurderer systematisk planlagte og gjennomførte tiltak Hvordan er vurderingspraksisen i forhold til planlagte og gjennomførte tiltak i barnehagen? Hvem deltar og på hvilke arenaer? Tegn: Personalet er trygge på å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger Er du trygg på å gi kollegaer konstruktive tilbakemeldinger? Opplever du å få konstruktive tilbakemeldinger fra kollegaer? Tegn: Foresatte opplever at de får god informasjon om rutiner for vurderingsarbeidet og at de får komme med innspill og forslag Hvordan ivaretas informasjon ut til foresatte? Tegn: Planlegging, vurdering og utvikling er tema i møter mellom barnehage og foresatte Tegn: Personalet har en felles forståelse av begrepet dokumentasjon og hva som skal dokumenteres Hvordan mottas og bearbeides innspill og forslag fra foresatte? Er foresatte med på planlegging, vurdering og utvikling? Områder og arenaer. Er dette temaet drøftet i personalet? Tegn: Det gjennomføres systematisk veiledning i personalgruppen Vet du hva som skal dokumenteres inneværende barnehageår og på hvilken måte? Gjennomføres systematisk veiledning i personalgruppen? Hvis ja, hvordan? Tegn: Det er faste arenaer for refleksjon, erfaringsdeling og vurdering, og dette brukes i videre planlegging Brukes refleksjon over egen praksis systematisk? Hvis ja, hvordan? Brukes erfaringsdeling systematisk for å øke kompetansen i barnehagen? Hvis ja, hvordan? På hvilken måte brukes refleksjon, erfaringsdeling og vurdering i videre planlegging?