Vurderingsrapport Idrettsparken barnehage uke 44/2016. Tema: Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn?

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Idrettsparken barnehage uke 44/2016 Tema: Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn? Virksomhetsleder: Gry-Heidi Torp Adresse: Parkvegen 10, 1920 Sørumsand E-post:

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Lang erfaringer med bruk av ekstern vurdering i skole, viser at eksterne blikk har vært svært nyttig for virksomheter. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8.Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Ekstern vurdering er et verktøy som vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Idrettsparken barnehage ligger ved idrettsplassen sentralt på Sørumsand. Barnehagen flyttet inn i nye lokaler i august Vi har en flott lekeplass med variert terreng og muligheter for mange aktiviteter. Barnehagen har seks avdelinger med sine faste voksne. Vi har en utvidet modell hvor det er to barnehagelærere og to fagarbeidere/assistenter på hver avdeling. Småbarnsavdelingene har 14 barn, og de store har 27 barn. Akkurat nå har vi tre små og tre store avdelinger. Barnehagen er åpen fra Vi legger vekt på at samarbeidet mellom avdelingene skal fungere godt, til glede for både barn og voksne. Vi samarbeider mye på tvers, noe som gir barna god anledning til å bli kjent med barn og voksne utenfor egen avdeling. Det er fine turmuligheter her på Sørumsand som gir barna våre mange og gode naturopplevelser. Vi er også ute flere ganger om dagen, noe som er viktig for oss. Det gir barna våre gode muligheter for lek og fysisk aktivitet. Videre har vi ekstra fokus på tilstedeværende voksne i vårt arbeid med sosial utvikling, språk, lek og barnas trivsel. Vårt felles syn på barn og læring er godt forankret i barnehagens pedagogiske plattform, og brukes systematisk som grunnlag i våre refleksjoner rundt egen praksis. Barnehagen er godt utstyrt når det gjelder IKT, og jobber med å bruke dette som et pedagogisk verktøy sammen med barna. Sørum kommune har en Åpen barnehage som holder til i Idrettsparkens lokaler. Åpningstiden her er tirsdager og torsdager fra , og følger skoleruta. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn? - 3 -

4 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål For barna: «Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale.» (Rammeplanen 2.3) Tegn på god praksis Barna opplever at de voksne er tilgjengelige. Barna opplever voksne som deltar. Barna opplever at organiseringen ikke begrenser samspillsmuligheter. Barna opplever gruppetilhørighet. For ansatte: «Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser.» (Rammeplanen 2.3) For foresatte: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1) Barnehagen som lærende organisasjon: «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.» (Rammeplanen 1.7) De ansatte er i samspill med barna. De ansatte opplever at det er nok voksne til stede. De ansatte opplever organiseringen av barnehagen hensiktsmessig. De ansatte opplever gruppetilhørighet. De foresatte opplever barnehagen som oversiktlig. De foresatte er trygge på at barnet kjenner de ansatte utover sin egen avdeling. De foresatte opplever at deres barn blir sett og hørt i løpet av hverdagen. Foresatte er trygge på at øvrige ansatte kjenner og ivaretar sitt barn. Personalet vet hvordan barn lærer. Personalet evaluerer barnehagens organisering jevnlig i fht. pedagogisk praksis. Barnehagen har tiltak for å heve alle ansattes faglige kompetanse knyttet til samspill. Innhold i møter oppleves som relevant for de ansatte i barnehagen

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre

6 Kvalitetsmål: «Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale.» Barna opplever at de voksne er tilgjengelige Barna forteller at de voksne kommer når de trenger det, og at de får den hjelpen de trenger. De kommer både når barna sier i fra, og når de ser at barna trenger hjelp. Dette gjelder både ute og inne. Barna er også bevisste på at de prøver å ordne opp selv først. 21. Jeg deltar aktivt i leken med barna inne Ståstedsanalyse for Idrettsparken barnehage våren ,5 % 9,5 % 0,0 % 0,0 % I ståstedsanalysen vurderer de ansatte selv at de er aktive i barnas lek inne. I samtale med de ansatte uttrykker de at de opplever det som utfordrende ute. Foresatte forteller at de ansatte kjenner og kan navnene på alle barna. De føler seg møtt og ivaretatt av alle ansatte. Vurdererne ser at de voksne er tilgjengelige for barna. Både ute og inne. Vi ser voksne som er spredt på hele uteområdet, og i nærheten av der barna er. Inne ser vi at de er spredt på hele avdelingen og i samspill med barna i deres aktiviteter. Vurdererne opplever at de ansattes forventninger til egen tilstedeværelse ute er høy, når de selv opplever samspill ute som en utfordring. Vurdererne har sett god praksis, og mener at personalet bør være godt fornøyd med eksisterende praksis. Kvalitetsmål: «Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser.» De ansatte er i samspill med barna. Barna forteller om voksne som leker sisten, «rødt og grønt lys», spiller fotball og leker med biler og i sandkassa. De går på tur sammen og holder i hånda. 5. Jeg møter alle barn med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill Ståstedsanalyse for Idrettsparken barnehage våren ,7 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % - 6 -

7 Ståstedsanalysen viser at da ansatte vurderer god praksis på området. Foresatte forteller at barna hjemme forteller om voksne de har vært i aktivitet sammen med. De forteller også at de ansatte er gode på å se når barna trenger noe ekstra, særlig ved levering. Et eksempel er at barn som gråter, får trøst og hjelp inn i aktivitet. Vurdererne har observert god praksis som bekrefter utsagnene fra både barn, foresatte og ansatte. Kvalitetsmål: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» De foresatte opplever at deres barn blir sett og hørt i løpet av hverdagen. Foresatte vurderer i brukerundersøkelsen at barnehagen utviser respektfull behandling (skårer 5,1 på en skala til 6). Foresatte opplever at de får god informasjon om eget barn fra ansatte på barnets avdeling. For eksempel konkret informasjon om hva barnet har gjort og lekt med i løpet av dagen. De opplever også at barnehagen er god på å ta kontakt når det er noe spesielt som har hendt. 12 I vår barnehage er foreldrene trygge på at barna deres blir sett Ståstedsanalyse for Idrettsparken barnehage våren ,7 % 4,8 % 0,0 % 9,5 % Ansatte vurderer at de har en god kommunikasjon med hjemmet. Dette kommer frem både av ståstedsanalysen og i samtale med de ansatte. Vurdererne ser god praksis for å ta imot barn og foresatte. De ansatte henvender seg til barn og foresatte ved navn. De ansatte tar barnas valg på alvor, blant annet gjennom valgsamlinger der barna selv velger aktivitet gjennom bruk av bilder. Vurdererne har sett voksne som fysisk plasserer seg på barnas nivå både i lek, aktiviteter og i samtale

8 Kvalitetsmål: «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.» Barnehagen har tiltak for å heve alle de ansattes faglige kompetanse knyttet til samspill. Ansatte forteller om særlige tiltak knyttet til samspill. Tilgjengelige voksne, Kari Pape, nevnes spesielt. Dette har vært i fokus over tid. De ansatte uttrykker at de er fornøyde med satsningen på kompetansehevende tiltak. Vurdererne har observert godt samspill og tilgjengelige voksne i aktiviteter både inne og ute. De ansattes egen bevissthet og fokus på arbeidet gjør at de stiller svært høye krav til egen praksis. Vurdererne har fått bekreftet denne gode praksisen gjennom observasjoner og samtaler med de ansatte. De ansatte plasserer seg der de ser at det er behov, de veileder barna og er tilgjengelige for hjelp og støtte

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: «Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale.» Barna opplever at organiseringen ikke begrenser samspillsmuligheter. Barna forteller at de voksne ofte skal på møte, ha pause eller ordne praktiske ting (skifte bleie, sjekke om noen har ringt, spise mat, vaske bord osv). De forteller også at de ikke kan gå på besøk til hverandre i løpet av dagen hvis det er lite voksne, eller de voksne er opptatt. I samtale med de ansatte kommer det frem at det er frustrasjon over organisering som går på bekostning av arbeidet og tilstedeværelsen sammen med barna. Eksempel på dette er aktiviteter som må tilpasses pauser, som må tilpasses møter som igjen skal passe med vaktlister og uforutsette faktorer (fravær, ekstra møter, ad hoc-samtaler o.l.) Foresatte kan oppleve utfordringer i samspill ved levering dersom det er ukjente voksne til stede. Foresatte nevner for eksempel at når de selv er utrygge, vil barna også bli utrygge

10 Dokumentanalysen viser detaljstyrte planer som låser mulighetene for fleksibilitet. Eksempel på dette kan være at pedagogisk personale på samme avdeling, kun er tilstede samtidig på avdelingen en time i løpet av en ukedag. Dette reduserer muligheter for her-og-nå-veiledning og rollelæring i løpet av dagen for øvrige ansatte. Utstrakt bruk av ukjente vikarer fremfor god utnyttelse av barnehagens personalressurser gir dårligere muligheter for å sikre godt samspill mellom barn og kjente voksne. Kvalitetsmål: «Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser.» De ansatte opplever organiseringen av barnehagen hensiktsmessig. I samtale med de ansatte kommer det frem stor frustrasjon rundt struktur, manglende evaluering og informasjonsflyt. Detaljerte planer oppleves som en hindring for fleksibilitet og god pedagogisk praksis tilpasset barnas behov. Det er lite åpning for fleksibilitet i struktur og organisering når ytre faktorer tilsier at det ville gitt en bedre ressursutnytting. Dette gjelder for eksempel flytting av møtedag grunnet kompetansetiltak over tid. Hindringen er fastlagte avtaler om arbeidsdager, møterom og planlagte aktiviteter. Vurdererne ser i planer og i praksis en organisering som er svært detaljert og komplisert. Vi har hørt at de ansatte opplever store utfordringer i få til planlagte møter og endring av fastlagte planer slik at organiseringen blir hensiktsmessig for det pedagogiske arbeidet. Vurdererne stiller spørsmål ved om eksisterende muligheter for felles plantid og samarbeid utnyttes godt nok? For eksempel muligheten for bruken av felles arbeidsrom. Kvalitetsmål: «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.» Personalet evaluerer barnehagens organisering jevnlig i fht. pedagogisk praksis. Innhold i møter oppleves som relevant for de ansatte. Ansatte forteller at organiseringen og møtestruktur ikke har vært evaluert, flere sier de har sagt i fra, men at det ikke fører til endring. De ansatte uttrykker ønske om systematisk evaluering og mulighet for endring ved behov

11 Innhold i møter oppleves som ukjent, ikke tilgjengelig og derfor heller ikke relevant. Ansvar for møtenes innhold og eierskap til vedtak er ikke avklart. Opplevelsen av at man går fra et møte uten å vite hvem som har ansvar for hva, skaper frustrasjon og manglende engasjement. Resultatet blir for eksempel at oppgaver blir gjort i siste liten, og dermed dårlig planlagt, fordi ingen har fått ansvaret. Vurdererne har fått informasjon om at strukturen ble utarbeidet ved oppstart av barnehagen i 2008, og ikke har vært endret siden. Vurdererne har fått informasjon om at ledelsen etterlyser innspill til møtesaker, men at de ansatte opplever at deres saker ikke prioriteres når ledelsen selv har agendaen. Utfordringene for Idrettsparken barnehage er: Å bli «ett hus» med felles forståelse av roller og forventninger. Utnyttelsen av voksenressursen og samarbeid mellom alle avdelingene i det daglige arbeidet. Å vurdere om det er eksterne faktorer som styrer den interne organiseringen. Å vurdere om interne rammer og ressurser kan brukes bedre; arbeidsom, felles plantid og samarbeidsmøter og interne informasjonsrutiner. Å avklare møteform og møteledelse hvem skal være med på hvilke møter

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering Rapporten viser god praksis i forhold til tilstedeværende voksne og godt samspill med barn som er barnehagens satsningsområde. Det vi ser er at den stramme strukturen vi utviklet da barnehagen var ny, kan virke stram og hemmende og kanskje ikke er nødvendig lenger. Personalets kompetanse sammen med barnehagens pedagogiske plattform vil være styrende uten for mange strukturer og minstestandarder. Vi ønsker å jobbe videre med å bli et hus og bruke de interne rammene og ressursene våre bedre. Starte litt med blanke ark i lederteamet og sammen utvikle en ny struktur

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppe 4-5 år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Heidi Gilje, Hilde Torre og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderernes plan for vurderingsuka: Vi kommer til barnehagen kl hver morgen og har møte med styrer alle dagene. Avslutter hver dag med møte med styrer kl Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Turgruppe nr 1 på tvers + en vurderer Gruppe Kassiopeia på egen avdeling + en vurderer En vurderer observerer «på huset» Vurdererne observerer «på huset», vi fordeler oss på hele huset. Gjennomfører barneintervjuer løpende gjennom dagen. Starter fra morgenen av. Fremlegg av rapporten kl

14 En deltar på ledermøtet , de to andre observerer «på huset» Foreldremøte Personalmøte Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse kan vurdererne be om at barnehagen sender diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, årsplan, resultat av undersøkelser osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte med styrer/ledelsen hver dag. Møte med foresatte dag 2 Intervju barnegrupper dag 3 Intervju med personale dag 1 Observasjon dag 1 og

15 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna 1. Vurdererne presenterer seg selv 2. Barnet får presentere seg 3. Overgang fra kontaktetablering til tema 4. Innledende prosedyrer organisering og struktur 5. Introduksjon til vurderingstema «nå vil jeg at du forteller om.» Barnet forteller: Vurderingstema: Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn? Barna opplever at de voksne er tilgjengelige Får du tak i en voksen når du trenger hjelp? Hva trenger dere hjelp fra de voksne til? Skjønner de voksne når du trenger hjelp, uten at du må si fra? Barna opplever voksne som deltar. Når er de voksne sammen med dere? Hva gjør dere sammen med voksne? Er det noen ganger det ikke er noen voksne sammen med dere? Barna opplever at organiseringen ikke begrenser samspillsmuligheter. Kan du alltid velge hvem du vil leke med? hva du vil leke med? Er det noen ganger du må slutte med en lek du har begynt på for at de voksne har bestemt noe annet? Barna opplever gruppetilhørighet Hvilken gruppe går du på? Hvilke andre barn går på din gruppe? Hvilke voksne er på din gruppe? Har du flere grupper? Spørsmål til foresatte: De foresatte opplever barnehagen som oversiktlig. Opplever dere organiseringen av barn/grupper/aktiviteter som oversiktlig? Hvor/hvordan får dere oversikt over organiseringen? De foresatte er trygge på at barnet kjenner de ansatte utover sin egen avdeling. Vet du hvilke voksne barnet ditt kjenner og er sammen med i barnehagen? Snakker barnet ditt om alle voksne, eller noen voksne hjemme?

16 Hva forteller barnet om de voksne? De foresatte opplever at deres barn blir sett og hørt i løpet av hverdagen. Kan du beskrive noe de voksne gjør eller sier som gjør at du er trygg på at ditt barn blir sett og hørt i barnehagen? Foresatte er trygge på at øvrige ansatte kjenner og ivaretar sitt barn. Snakker barnet ditt om andre voksne enn de på sin gruppe? Er det avhengig av hvilken gruppe barnet ditt går på når det gjelder hvilke voksne som henvender seg til deg? Er det alltid greit for deg som voksen å levere, uavhengig av hvilke voksne du møter? Kan du spørre alle voksne om alt? Spørsmål til personalet: De ansatte er i samspill med barna. Når opplever du at du er i et aktivt samspill med barn? Er det tider på dagen dette ikke er mulig? Har dere en felles forståelse av hva det vil si å være i aktivt samspill med barn? Har dere felles forståelse av hvordan barn lærer? De ansatte opplever at det er nok voksne til stede. Opplever dere at de voksne er godt nok fordelt? Er tider på dagen det ikke er nok voksne? De ansatte opplever organiseringen av barnehagen hensiktsmessig. I hvilken grad er de ansatte delaktige i organiseringen? o Hvem har ansvaret for organiseringen? o Hvor ofte og av hvem blir organiseringen evaluert? o Hvilke kriterier evalueres det etter? Opplever du at organiseringen er til hinder for samspill med barna? De ansatte opplever gruppetilhørighet. Er det en fast fordeling av de voksne på de ulike gruppene? Opplever du at du er en del av en gruppe? o Hvilken gruppe tilhører du? Barnehagen har tiltak for å heve alle ansattes faglige kompetanse knyttet til samspill. Hvilke tiltak har barnehagen for å heve kompetansen til de ansatte? Innhold i møter oppleves som relevant for de ansatte i barnehagen Oppleves det at møter går på bekostning av aktivt samspill med barna? Oppleves møtene som viktige for barnehagens organisering og kvalitet?