Vurderingsrapport Aursmoen skole uke 45/2016. Tema: Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring.

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Aursmoen skole uke 45/2016 Tema: Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring. Rektor: Grazyna Saxegaard Adresse: Aurveien 23, 1930 Aurskog (barnetrinnet) og Aurveien 45, 1930 Aurskog (ungdomstrinnet) E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Aursmoen skole har 598 elever, hvorav 401 på barnetrinnet og 197 på ungdomstrinnet. Vi er til sammen 84 ansatte på skolen og SFO

4 Skolen har 52 lærere fordelt på ca. 45 årsverk. Ledelsesressurs på 285 % er fordelt på rektor og en inspektør ungdomstrinn og en inspektør barnetrinn. Merkantil ressurs er 180% Skolen ligger i landlige omgivelser. Den er delt i to bygningsmasser, u-trinn og b- trinn, som ligger 400 m. fra hverandre. Rundt hver av trinnene er det store, fine uteområder med mange aktivitetsmuligheter. Mellom skolene har idrettslaget idrettshall, kunstgressbane, gressbane, fotballbane, skøytebane og start på lysløype. Skolens visjon: Rom for alle - blikk for den enkelte Aursmoen skole jobber for å styrke læringsresultater og utvikle samarbeid mellom skole og hjem for å bedre elevmiljøet. Skolen legger opp til tilpasset opplæring på en slik måte at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig måloppnåelse. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen

5 Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte, engasjerte og gir dem opplevelse av mestring. Tegn på god praksis - den enkelte elev får oppgaver som mestres og nødvendig veiledning i arbeidet -elevene er motiverte for læring -elevene deltar aktivt i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø -elevene vet hva som forventes av dem Personalet har en felles forståelse av hva et godt læringsmiljø er. Skole og hjem har et godt samarbeid om den enkelte elevs læring og utvikling. Skolen er en lærende organisasjon -det er god relasjon mellom personalet og elevene -den enkelte ansatte arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø -lærerne følger opp resultater fra kartlegginger i det daglige arbeidet med hver enkelt elev -lærerne er bevisste på hvordan de kan motivere og engasjere elevene -skole og hjem har gjensidige og uttalte forventninger til hverandre -det er gode og kjente rutiner for kontakt mellom hjem og skole -foresatte har en positiv holdning til skolen og sitt barns læring -foresatte opplever at innholdet i innkalte møter er av interesse og skaper engasjement -skolen har motiverte lærere som vet hva som forventes av dem -det settes av tid til endringsarbeid -skolen har system for bruk av resultater fra kartlegginger når det planlegges nye læringsaktiviteter -skolen har en synlig og tydelig ledelse på alle nivå - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte, engasjerte og gir dem opplevelse av mestring. elevene vet hva som forventes av dem Elevene er klar over hva som forventes av dem som elever ved Aursmoen skole. De nevner både faglige- og sosiale forventninger. Mange nevner at de skal gjøre det beste de kan. Respekt er et sentralt begrep som omfatter både medelever og for læringssituasjonen. Skolens regler trekkes fram, både fellesregler og klasseregler

7 Personalet forteller at forventninger til elevene settes opp på ukeplaner, mål for timer settes på tavla på flere trinn, lærerne gir skriftlige tilbakemeldinger på lekser og KPM-skjemaer (Kjennetegn På Måloppnåelse) deles ut i flere fag. Skolens regler gjennomgås med elevene bl.a. ved overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn. Skolens ordens- og oppførselsregler er utarbeidet for hele skolen. Vurdererne har observert bruk av KPM-skjemaer på ungdomstrinnet og elevene er bevisste hvordan de skal bruke dem. På barnetrinnet viste «Skolens time» veldig god struktur og innarbeidede rutiner noe elevene respekterte. På barnetrinnet var RR-plakater (Rolig og Ryddig) sentralt plassert. Konflikter mellom elever er ikke observert. Kvalitetsmål: Personalet har en felles forståelse av hva et godt læringsmiljø er. det er god relasjon mellom personalet og elevene På spørsmål om elevene opplever at personalet bryr seg om hvordan de har det på skolen, framhever de spesielt relasjonen til sin kontaktlærer fordi de har mest og best kontakt med disse. Elevene opplever også at de kan snakke med alle de voksne på skolen. 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 84,4 % 15,6 % 0,0% I ståstedsanalysen vurderer personalet god praksis på sin relasjon til elevene. De nevner mange tiltak for å bygge gode relasjoner f.eks. Zippys venner, elevsamtaler, vennegrupper, Drømmeskolen, skoleball og aktivitetsdager. Vurdererne har observert en god tone mellom personalet og elevene og personale i samtale med elever f.eks. i korridorer, ute og i timene. Kvalitetsmål: Skole og hjem har et godt samarbeid om den enkelte elevs læring og utvikling. det er gode og kjente rutiner for kontakt mellom hjem og skole På spørsmål til elevene om de foresatte vet hvordan det går med dem på skolen, sier de ja til dette. De kan få mail, telefon og SMS

8 Personalet trekker fram kontakt gjennom mobilskole, ukeplan, utviklingssamtaler, foreldremøter, FAU, mail, telefon og sosiale arrangement. Foresatte trekker fram mobilskole som positivt. Mail fungerer også godt. De opplever å få klare innkallinger til møter og det er lett å ta kontakt med skolen. Vurderene har sett ukeplan for ulike trinn med mye og god informasjon. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon det settes av tid til endringsarbeid Dokumentanalyse, Pedagogisk utviklingsplan høst 2016, viser at bundet fellestid for lærerne er godt og detaljert planlagt. Det legges opp til ulike arenaer f.eks fagnettverk, faggrupper, trinnsamarbeid. I løpet av halvåret er det også satt av tid til fellessamling for hele lærerpersonalet. På spørsmål til personalet om hvilket system skolen har for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis, svarer de PU-tid, erfaringsdeling på team, fagnettverk, kollegaveiledning, Lesson study og fagseksjoner i basisfag

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte, engasjerte og gir dem opplevelse av mestring. elevene er motiverte for læring Resultatene i elevundersøkelsen vår 2016 viser at elevene på daværende 10.trinn vurderte at motivasjonen for læring var lav på ungdomstrinnet mens elevene på daværende 7.trinn vurderte den som god. På spørsmål til elevene om hva som motiverer dem, svarte de bl.a. engasjerte lærere, det å lære nye ting, når vi gjør noe praktisk, gode karakterer, utdanningsvalg og at de får mestringsfølelse. På spørsmål om hvordan lærere motiverer svarer de at dette er læreravhengig. Noen varierer metode i timene, mens andre bruker mye tavleundervisning. De nevner også at det er forskjell på om lærer er engasjert i faget sitt og om de «gløder» i undervisningssituasjonen. Lærerne nevner 3+3-samarbeidet med «Ny Giv»- pedagogikk som en kilde til motivasjon. Det samme gjelder gode læreverk. Tilpasset lærestoff, positive tilbakemeldinger og bruk av elevenes interesser i fagene skaper også motivasjon

10 Vurderene har observert variasjon i timene, men hovedvekt av tradisjonell tavleundervisning. I noen klasser har det tilsynelatende sett ut som et godt arbeidsmiljø med arbeidsro, men enkelte av elevene var ikke «med» i det som foregikk. elevene deltar aktivt i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø Et godt læringsmiljø består av flere elementer som f.eks. læringsutbytte, aksept av sosiale- og faglige ulikheter, fysiske rammer, tilgang på utstyr og materiell og tilstrekkelig arbeidsro. I samtale med elevene var arbeidsro i fokus. Elevene på barnetrinnet fortalte at de kan samarbeide og «summe» i timene, men ikke bråke. Klasseregler var de også bevisste på. Det gjaldt også RR- Rolig og ryddig. Elevene på ungdomstrinnet sier at det ikke er god nok arbeidsro i alle klasser i timene. De forsøker å ta det direkte opp med medelever som lager uro og de sier ifra til lærer. De forteller imidlertid at det er varierende hvordan utfordringen håndteres av lærer. Tomme trusler hjelper lite f.eks. at elever skal flyttes til annen plass eller få anmerkning når dette ikke skjer. Når klassen har vikar forteller elevene at de viser svært liten respekt. Lærerne forteller om mange verktøy som skolen benytter for å utvikle et godt sosialt læringsmiljø. På barnetrinnet nevnes bl.a. Zippys venner, trivselsledere, vennegrupper og klasseregler. På ungdomstrinnet nevnes bl.a. klasseregler, klassemiljøtimer, aktiviteter i store fri og kantine. Elever på ungdomstrinnet har aktiviteter gjennom «You/Me Young Mentors» som dekker fysisk aktivitet for elever fra 5.-7.trinn. Vurdererne har observert klasser på ungdomstrinnet der mange elever er engasjerte i skolearbeidet, men også elever som er svært lite motiverte og viser dette tydelig i sin adferd. Noen lager uro som forstyrrer, mens andre er opptatt med andre ting enn skolearbeidet. Det er ikke observert tiltak som har bedret situasjonen. Hvordan kan skolen og elevene sammen arbeide for å øke elevenes motivasjon og engasjement?

11 Kvalitetsmål: Personalet har en felles forståelse av hva et godt læringsmiljø er. lærerne følger opp resultater fra kartlegginger i det daglige arbeidet med hver enkelt elev I ståstedsanalysen har lærerne en delt oppfatning av nåværende praksis. 27. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 46,9 % 43,8 % 9,4% I samtale forteller lærerne at skolen har et system for oppfølging av nasjonale prøver, men at de savner videre oppfølging etter første gjennomgang og drøfting. De opplever at elever med svake resultater oftest blir prioritert, mens elever med gjennomsnittlige resultater ikke får samme fokus. Elevundersøkelsen blir også behandlet og fokusområder blir valgt ut. Det sosiale miljøet kartlegges for alle elever ved å bruke en lokal utarbeidet trivselsundersøkelse. Denne gjennomføres regelmessig. I samtale med elevene var de svært tydelige på at denne kartleggingen ble sett negativt på av dem. Hovedgrunnen er at den gjennomføres for ofte og at elevene derfor ikke svarer seriøst. Elevene på ungdomstrinnet var også usikre på hvordan resultatene ble brukt og etterlyser mer fokus på anti mobbearbeid og psykisk helse. Skolen bør vurdere målet med den lokale trivselsundersøkelsen, hyppighet og oppfølging av resultater. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon skolen har en synlig og tydelig ledelse på alle nivå Ståstedsanalysen viser: 74. Skolen har retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Ståstedsanalysen 2015/ Sum alle undersøkelser i perioden 90,3 % 58,1 % 9,7% 0,0% 41,9 % 0,0% Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet

12 Forskning (Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder både faglig kvalitet og evnen til å lede arbeidet. Skolens pedagogiske utviklingsplan viser at klasseledelse er satt på dagsorden. I SWOT-analysen vurderer personalet at skolen har en styrke i fokus på god klasseledelse. Elevene framhever relasjonen til sin kontaktlærer som god. De forteller imidlertid at det er forskjell på hvordan den enkelte lærer «bryr» seg. Noen elever nevner at de vil ha tydeligere grenser. I forhold til å følge opp regler, sier de at noen følger opp reglene, mens andre ikke gjør det. På ungdomstrinnet forteller elevene om ulik praksis på håndhevelse av f.eks. mobilforbudet. Dette skaper uforutsigbarhet. Vurdererne har observert god klasseledelse, men også at dette er personavhengig. Foresatte har samme oppfatning. Skolen har god kompetanse på klasseledelse og bør drøfte hvordan denne kunnskapen kan deles i hele virksomheten for å styrke elevens læringsmiljø og øke elevens læringsutbytte. Skolens formelle ledelse består på nåværende tidspunkt av rektor og to inspektører. De har fordelt ledelsesoppgavene. Forskning (Robinson) vektlegger betydningen av fem ledelsesdimensjoner som gir høy kvalitet på undervisning og læringsresultater. Det å lede lærernes læring og utvikling har størst betydning. I samtale med elevene sier de at de ikke ser rektor ofte. Observasjon viser at den fysiske avstanden mellom de to hovedtrinnene skaper store utfordringer for formell ledelse og kulturbygging. Det er svært krevende å lede mennesker man ikke ser! I skolens plan for pedagogisk utvikling, er det satt opp noen få arenaer hvor hele det pedagogisk personalet samles. Hvordan kan skolen styrke kulturbygging og videreutvikling av felles praksis?

13 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Elevene er motiverte for læring Elevene deltar aktivt i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø Det ligger et stort potensiale i å øke elevaktiviteten i timene gjennom ulike læringsarbeidsformer. Dette kan for eksempel gjøres ved å la elevene delta i utvikling av vurderingskriterier, evt bare bruke vurderingskriterier i KPMskjemaene mer systematisk. Elevene vil da ha bedre muligheter til å vurdere eget arbeid ut fra disse, samt komme i posisjon til å reflektere over sin egen læring. Elevene på Aursmoen skole har høy trivsel og opplever gode klassemiljøer. Slik det ser ut, er dette det beste utgangspunktet for å kunne gjøre eleven til en mer aktiv deltaker i sin egen læringsprosess. Trekke elevene aktivt med inn i fastsettelsen av egne læringsmål Lære elevene gode problemløsningsredskaper i form av hensiktsmessige lærings- og studiestrategier Varierende arbeidsformer Eleven er med og vurderer skolearbeidet sitt Eleven er med på å foreslå hvordan den skal arbeide med fagene Skolen må ha en synlig og tydelig ledelse på alle nivåer. God klasseledelse må implementeres og institusjonaliseres på hele skolen. Dette vil gi både elever og lærere bedre arbeidsbetingelser i klasserommet. Det er i klasserommet opplæringen foregår, og mye av utviklingsarbeidet må derfor skje her, som en integrert del av det daglige arbeidet Skoleledelsen har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen. Rektor vil starte opp med skolevandring for å observerer og vurderer systematisk lærernes undervisning. Det fortsettes med allerede startet forskning i klasserommet gjennom Lesson study og videreføring av kollegaveiledning/ kollegaobservasjon «Hva er en godt planlagt time?» -utarbeide standard for hva en time skal inneholde siden elevene opplever store forskjeller fra lærer til lærer Rektor skal fortsette å være to dager på barnetrinnet og tre dager på ungdomstrinnet

14 Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Bruke allerede eksisterende skolens prinsipper for oppfølging av kartlegging og elevens resultater. Kunnskap om eleven som utgangspunkt for planlegging av læringsaktiviteter: Lærere kjenner til elevenes læringspreferanser og planlegger læringsprosesser ut fra det Skolens kartlegginger er nøkkelen til å få informasjon om hva elevene har lært og hvordan de kan lære mer. Dette gjelder både for elever som henger litt etter og for elever som trenger ekstra utfordringer. Skolens ledelse er i gang, er å etablere gode rammer som skal bidra til bedre læring for hver enkelt elev. - Tiltakene kan for eksempel være tilpasset undervisning, særskilt oppfølging fra læreren, veiledning fra leseveileder/regneveileder og samarbeid med hjemmet

15 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og skolens ledelse Eksterne: Merethe Rosnes Engelsen, Gro Bakseter og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, foresatte representert ved klassekontakter og pedagogisk personale. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 7.november Møte med ledelsen (kontoret på u-trinnet) Presentasjonsmøte i personalet i kantina på u-trinnet Intervju 5 elever 3.-4.trinn ( b-trinn: rom Intervju 6 elever 1.-2.trinn ( b-trinn: rom Intervju 8 elever 5.-7.trinn ( b-trinn:rom) Lunsj og observasjon ute ( barnetrinn) Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) b-trinn/u-trinn Internt arbeid vurderere

16 Informasjon til ledelsen Møte med foresatte Tirsdag 8.november Møte med ledelsen ( b-trinn) Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser) b-trinn Lunsj og observasjon ute Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser )u-trinn Intervju lærere (felles samling i kantina) Informasjon til ledelsen Onsdag 9.november Møte med ledelse( u-trinn) Intervju 6 elever 8.trinn : møterom Intervju 4 elever 9.trinn : møterom Intervju 6 elever 10.trinn: møterom Internt arbeid vurderere ( u-trinn) Lunsj ( u-trinn) Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen v/ behov Torsdag 10.november Rapportskriving vurderere Lunsj Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene ( kantina)

17 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 og 3 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1,2 og 3 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever -Opplever dere å få oppgaver som dere mestrer? -Får dere oppgaver som gir utfordringer? Gi eksempler -Hvordan gir lærerne dere veiledning i arbeidet? -Hva er det som motiverer dere i skolearbeidet? -Hvordan motiverer og engasjerer lærerne dere i timene? -På hvilken måte gir lærerne dere informasjon om hvordan dere kan bli bedre i fagene? -Hjelper dette dere videre i skolearbeidet? -Hva er et godt læringsmiljø? -På hvilken måte er dere elever med på å skape et godt læringsmiljø? -Lærer dere hvordan konflikter kan løses? -Vet dere hva som forventes av dere som elever ved Aursmoen skole? -Opplever dere at personalet bryr seg om hvordan dere har det på skolen? -Opplever dere det greit å snakke med de voksne? -Vet de foresatte hvordan det går med dere på skolen? -På hvilken måte opplever dere at de voksne hjemme er opptatt av hvordan det går på skolen?

18 -Får dere hjelp og støtte til skolearbeid hjemme? -Kjenner alle til hvilke regler som gjelder på skolen? -Følger alle ansatte opp reglene på samme måte? Intervjumal personalet -På hvilken måte involveres elevene i å skape et godt læringsmiljø? -Hvordan vet elevene hva som forventes av dem? -Hvordan arbeider dere med relasjonsbygging? -Hvilke rutiner finnes for oppfølging av kartleggingsresultater, faglig og sosialt? -Hvordan arbeides det for å motivere og engasjere elevene? -Hvordan er foresattes engasjement i forhold til skole og sitt barns læring? -Hvordan avklares forventninger skole-hjem? -Hva er skolens rutiner for kontakt skole-hjem? -Hvordan praktiseres disse? -Hvordan kan foresatte påvirke innholdet i innkalte møter? -Hva skaper motivasjon for dere ansatte? -Vet dere hva som forventes av dere som lærere ved Aursmoen skole? -På hvilken måte følger ledelsen opp forventningene? -Gir ledelsen tydelige føringer i arbeidet med læringsmiljøet? -Hvilket system har skolen for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis? -Blir beslutninger som fattes lojalt fulgt opp av alle ansatte? Spørsmål til foresatte -Hvordan oppfatter dere læringsmiljøet på Aursmoen skole? -Hvordan opplever dere at skolen motiverer, engasjerer og skaper mestring for elevene? -Er forventningene mellom skole og hjem avklart? -Hvordan opplever dere rutinene for kontakt skole-hjem? -Hvordan gjøres disse kjent for alle? -Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen? -På hvilken måte støtter dere opp eget barns læringsarbeid? -Hvordan opplever dere innholdet i innkalte møter? -Hvordan kan dere påvirke innholdet? -Hva kan Aursmoen skole gjøre for å skape et ennå bedre læringsmiljø? -Hva kan dere som foresatte bidra med i det arbeidet?