Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport Fra Saksvik skole i uke 40/2014. Vurderere:Elin Skrødal og Margrethe Taule

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport Fra Saksvik skole i uke 40/2014. Vurderere:Elin Skrødal og Margrethe Taule

2 om i gang med skoleutvikl in Vurderingstema: KLASSELEDELSE - 2 -

3 - 3 -

4 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for - 4 -

5 problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. I. Fakta om skolen Saksvik skole sin visjon: Her kan du lære det som er bra! Slåssing og mobbing vil vi ikke ha! Saksvik skole er en 1-7 skole og i skoleåret 2014/2015 er det 299 elever her. Den har 38 ansatte, 8 assistenter og 25 lærere. Ledelsen/administrasjonen ved skolen består av rektor, to inspektører og kontorfullmektig. I dag er det fem bygninger på skolen. Hovedbygg og gymsal ble bygd i 1974, «Utsikten» kom i 1994 da 6-åringen kom inn i skolen, i 2001 ble «Solsikken» bygd med 4 klasserom og to grupperom. I 2011 fikk vi en paviljong til skolestart. Elevtallet er gått ned og vi har fått frigjort rom til eget musikkrom og naturfagrom. Skolens verdigrunnlag, forkortet til RESPEKT, er et av de fremste redskaper vi har i arbeidet med å skape et godt og trygt læringsmiljø. Alle voksne på skolen er forpliktet av skolens verdigrunnlag og handlingsplanen mot mobbing. Vi legger i denne planen vekt på forebyggende tiltak mot mobbing. Planen er utarbeidet av alle ansatte, elevråd og FAU. Vi har utarbeidet felles klasseregler som gjelder for alle fra 1. 7.trinn. Her er det tipsplakat og konsekvenser dersom reglene brytes. Saksvik skoles ansatte: Gir oppmerksomhet til det vi ønsker mer av Roser elevene Er gode rollemodeller for hverandre og for elevene Inkluderer alle og har fokus på å bygge gode relasjoner med hverandre, med elevene, mellom elevene og foreldrene. Prioriterte satsningsområder er: Å være digital i alle fag Prosjekt Zambia, samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Elever i 4., 5, 6. og 7.trinn brevveksler med Zambezi school i Livingstone. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Saksvik skole har valgt temaet Klasseledelse for vurdering høsten Dette er et tema skolen har jobbet med en stund og de mener dette er et tema som er relevant for hele skolen

6 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: KRITERIUM SKOLEN ER EN LÆRENDE ORGANISASJON SOM LEGGER TIL RETTE FOR AT LÆRERNE KAL BLI GODE KLASSELEDERE I SAMARBEID MED KOLLEGAER OG LEDELSE TEGN PÅ GOD PRAKSIS Skolens ledelse kommuniserer mål og forventninger og gir tilbakemelding til alle ansatte Skolen har retningslinjer og en felles forståelse for hva som er god klasseledelse Skolen har et ordensreglement som følges opp av alle ansatte og formidles tydelig til elevene Skolen arbeider kontinuerlig med å fremme elevenes medvirkning ledelsen har satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og erfaringsdeling i klasseledelse DEN PROFESJONELLE LÆREREN ADMINISTRERER OG LEDER DE PEDAGOGISKE PROSESSENE SLIK AT ELEVENE LÆRER, TRIVES OG UTVIKLER SEG UT FRA EGNE FORUTSETNINGER Lærerne har høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene læringsaktivitetene preges av utfordring og driv læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål læreren legger vekt på å skape gode relasjoner til elevene ELEVENE OPPLEVER LÆREREN SOM EN TYDELIG OG TRYGG VOKSENPERSON SOM BIDRAR TIL AT DE ER MOTIVERT FOR LÆRING Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Elevene opplever varierte aktiviteter som stimulerer til lek, kreativitet og nyskapning Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Elevene vet hva som er forventet av dem og respekterer skolens regler FORESATTE HAR TYDELIGE OG REALISTISKE FORVENTNINGER OG DE GIR STØTTE TIL SINE BARNS LÆRING OG SKOLEGANG Det arbeides bevisst med hvordan foresatte kan bidra positivt til elevens læring og utvikling Forventningene mellom skole og foresatte er avklart Foresatte kjenner til og støtter opp om skolens ordensreglement De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er god dialog og at de blir hørt på

7 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at lærerne kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse. Tegn: skolens ledelse kommuniserer mål og forventninger Ståstedsanalysen viser at ledelsen tar ansvaret for å sette mål for skolens utvikling. Lærerne uttaler at mål settes i skolens fellestid. De får muntlige tilbakemeldinger i forhold til disse, og det gjennomføres medarbeidersamtaler. På trinnet lager de egne forventinger som leveres ledelsen og dette blir de etterspurt på. Ledelsen sier at det gjennomføres medarbeidersamtaler og trinnsamtaler. I medarbeidersamtalen har ledelsen brukt et evalueringshjul og tema som det skåres lavt på blir målsetning videre. Mål og forventinger kommuniseres på fellestid og trinntid. Det er utarbeidet et glansbilde for klasseledelse der forventningene rundt temaet er skissert. Tegn: skolen har retningslinjer og en felles forståelse for hva som er god klasseledelse I ståstedsanalysen kommer det frem at skolen har rettingslinjer for hva som er god klasseledelse. Innen temaet kultur for læring skåres det høyt. Lærerne uttaler at det er klare forventninger på hva som er god klasseledelse. Dette har de arbeidet mye med på trinnet og på studietur. Spesielt positivt var det når faglitteratur ble lest og drøftet i studiesirkler. Hele personalet har vært på kurs i temaet i regi av Nearegionen. Ledelsen uttaler at personalet har vært på kurs, faglitteratur er kjøp inn og studiesirkler organisert og temaet er mye jobbet med på fellestid. Ledelsen opplever at det har skjedd en positiv utvikling i perioden de har jobbet med klasseledelse. I observasjonene våre så vi mye lik praktisering av god klasseledelse, for eksempel positiv korrigering av atferd, god oppstart av timene, gode relasjoner, god struktur og tydelig markering av når beskjeder skal gis

8 Tegn: ledelsen har satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og erfaringsdeling i klasseledelse I ståstedsanalysen vises det at skolen har en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte, at lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen og at pedagogiske utfordringer drøftes. Lærerne uttaler at dette var i fokus i fjor, og det synes det de hadde utbytte av. Ledelsen bekrefter dette. Kriterium: Den profesjonelle læreren administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene lærer, trives og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tegn: lærerne har høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene Lærerne uttaler at de har høye, realistiske og tydelige forventninger til alle elvene. Dette vises ved tydelige mål på ukeplaner, i oppstart av økter, i den daglige kommunikasjonen med elevene og på tilbakemeldinger som gis både elven og foresatte. Elevene bekrefter denne oppfatningen. Dette bekreftes også i «sammendrag fra lærergrupper etter arbeid på fellestid uke 37». Vi observerer lærere som er veldig på. Tegn: lærerne har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål Ståstedsanalysen viser at læreren i stor grad sammen med elevene har innarbeidet tydelige regler og rutiner for elevgruppen. Lærerne uttaler at de har fokus på faste rutiner, felles regler, fast dagsplan, stiller forventninger og har lik praksis på ulike trinn. Elevene opplever at lærerne er dyktige i fagene de underviser i og at det motiverer for læring. De merker at læreren er flink i faget da de kan svare på det elevene spør om. I observasjonen våre så vi jevnt over strukturerte undervisningsforløp med klart formulerte mål. På alle trinn kom elevene raskt til ro og raskt i gang med læringsaktivitetene. Alle timene var preget av ro og høyt læringstrykk. Lærerne fremstår som gode klasseledere og svært trygge i rollen sin. Vi ser i stor grad den profesjonelle lærer som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene lærer, trives og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tegn: lærerne legger vekt på å skape gode relasjoner til elevene I ståstedsanalysen kommer det frem at lærerne på skolen bryr seg om alle elevene. Elevene uttaler at «lærerne bryr seg om oss og at de er flinke til å hjelpe oss. Lærerne prøver å lære oss mest mulig og er opptatt at vi lærer. Dersom vi skader oss trøster de oss». Elevene på et trinn uttaler at «ingen passer bedre enn læreren vår som lærer og at en annen lærer vet veldig mye, og det beste valget hennes var å bli lærer»

9 Lærerne sier at de skaper gode relasjoner ved å snakke med enkeltelever, vise interesse for dem og høre på dem, de tar seg tid til enkelteleven. Inspeksjonene blir trukket fram som en fin anledning til å skape gode relasjoner. Lærerne sier at det er viktig å være konsekvent og forutsigbar, vise at de er opptatt av hva elevene holder på med også i fritiden. Være hyggelig, bestemt og streng samtidig. Kriterium: Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn: elevene forstår hvilke kompetansemål og læringsmål de arbeider mot Eleven sier at målene er synlige både ved gjennomgang av ukeplan, i øktene og på tavla. Lærerne uttaler også at målene brukes aktivt i læringsarbeidet både på plan og i samtale med eleven. Dette gjelder både fag og atferd. Under observasjonene så vi tydelig at læringsmål ble kommunisert til elevene. Dette vises også i ståstedsanalysen, både at lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene og at elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Tegn: elevene vet hva som forventes av dem og respekterer skolens regler Elevene uttaler tydelig at de vet hva som forventes av de, spesielt når det gjelder arbeidsro. I samtlige intervju blir dørstokkregelen trukket frem. Det kommer frem at elevene vet at lærerne forventer at de skal jobbe hardt og målrettet. Eleven vet godt hva som er konsekvensen dersom de ikke jobber godt i timen friminutt i timen er time i friminuttet. Noen uttaler at det ikke er alle elvene som respekterer skolens regler, dette synes de er dumt da få kan ødelegge for mange. Lærerne sier at de tydeliggjør forventinger gjennom mål og i dialog med eleven. De uttaler at de har en veldig fin og trivelig elevgruppe. Vi observerer elever som kommer raskt til ro og raskt i gang med læringsarbeidet. Kriterium: Foresatte har tydelige og realistiske forventninger og de gir støtte til sine barns læring og utvikling. Tegn: det arbeides bevisst med hvordan foresatte kan bidra positivt til elevens læring og utvikling Tegn: forventningene mellom skole og foresatte er avklart De foresatte mener at forventingene fra skolen er tydelig både når det gjelder involvering i læringsarbeidet og ordensreglement. Se forteller at det blir informert om forventningene på foreldremøtene. Forventningene tydeliggjøres også på ukeplanene. De synes det er bra at ledelsen er representert på foreldremøtene. De føler at de får den informasjonen som trengs for å kunne følge opp eleven. De har mange kanaler å ta kontakt med skolen gjennom, både e-post, mobilmelding og telefonisk kontakt

10 De foresatte synes det er positivt at mål som settes i kontaktsamtalen følges opp i neste samtale. Det avholdes kurs i veiledet lesing ved oppstart i første klasse. Læreren uttaler at de bruker uk på å gi tilbakemelding og tips til hvordan lekser kan følges opp. Lærerens og ledelsens uttalelser støtter opp om denne oppfatningen. Tegn: foresatte kjenner til og støtter opp om skolens ordensreglement De foresatte mener de kjenner godt til skolens ordensreglement. Dette blir sendt hjem for underskriving og det gjennomgås på foreldremøte. Dette synes de foresatte er viktig da de kan henvise til reglementet dersom noe skjer. De synes det er viktig å være lojal mot reglementet slik at både skole og foresatte drar i samme retning. Ordensreglementet er tema på kontaktsamtale. Ledelsen sier at ordensreglementet er utarbeidet i samarbeid med FAU. Læreren uttaler at de foresatte stort sett følger opp ordensreglementet

11 Praksis som kan bli bedre Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at lærerne kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse. I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring av opplæringa for elevene. Hensikten med en lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgavene det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring. Tegn: skolen ledelse gir tilbakemelding til alle ansatte I ståstedsanalysen skårer lærerne relativt lavt på spørsmålene om skoleledelsens kjennskap til og tilbakemelding på det daglige arbeidet som utføres på skolen. Noen av læreren uttrykker ønske om at skolens ledelse i større grad bør gi tilbakemelding på hvordan klasseledelse blir utført i det daglige og at denne tilbakemeldingen bør basere seg på observasjoner. Ledelsen uttaler at å være tilstede og observere i klasserommet ikke er det som har blitt prioritert høyest. Skolevandring ble startet opp, men har kokt litt bort i kålen. Tegn: skolen har et ordensreglement som følges opp av alle ansatte og formidles tydelig til alle elevene I ståstedsanalysen kommer det frem at lærerne har innarbeidet tydelige regler og rutiner sammen med elevene, men at ikke alle læreren tar samme ansvaret i forhold til alle elevene. Elvene uttrykker at lærerne reagerer forskjellig, og konsekvensene varierer fra lærer til lærer. Lærerne sier at skolen har mange regler og de er tydelige og fremhevet i skolemiljøet, men at kollegiet definisjonen reglene på forskjellige måter, og at terskelen for å reagere er forskjellig. Mange opplever at konsekvensene av regelbrudd blir ulikt håndhevet og i en del tilfeller finnes det ikke hensiktsmessige konsekvenser. Ledelsen sier at det finnes felles ordensreglement som er utarbeidet i samarbeid med FAU. Ordensreglementet endres ved behov, men evalueres ikke så ofte. Ledelsen bekrefter at det er ulike konsekvenser i håndhevelsen av reglementet fra lærer til lærer, dette kan være fordi lærerne håndhever dem ulikt. Tegn: skolen arbeider kontinuerlig med å fremme elevenes medvirkning

12 Hensikten med elevmedvirkning er å motivere elever på alle trinn og å bidra til at eleven blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen, og det gir større innflytelse på egen læring. Eleven skal også delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg (udir og Kunnskapsløftet). Ståstedsanalysen viser at skolen i liten grad arbeider kontinuerlig med å fremme elevenes medvirkning i skolesamfunnet. Det skåres også lavt på at skolen har et godt fungerende elevråd. Ståstedsanalysen viser videre at skolen i liten grad gjennomfører planlagte elevsamtaler. I «sammendrag fra lærergrupper etter arbeid på fellestid uke 37» kommer det frem at det til en viss grad jobbes med å involvere elevene i eget læringsarbeid på trinn, men at det er lite på småtinnen. Lærerne uttaler at elevrådet ikke har fungert de siste to årene og ikke kommet i gang i år. Elevenes medvirkning er et område skolen skårer dårlig på elevundersøkelsen, og lærerne sier at det har blitt gjort lite med det. Kollegiet ønsker seg kompetanseheving på området. Det sier likevel at det kanskje gjøres endel arbeid for å fremme elevenes medvirkning, og det handler om å bevisstgjøre eleven på når de faktisk har medvirkning. Ledelsen sier at skolen har endel praktiske ting som elevene/elevrådet er med og arrangerer, de ønsker at elevene skal bli i stand til å velge hensiktsmessige læringsstrategier selv, men dette er vanskelig å få til. Ledelsen uttaler at skolen har mye å hente på dette området De ser at barnehagene er flinke på dette, men at skolen ikke i like stor grad klarer å følge opp. Medvirkning krever tid og dette er noe en stadig får mindre av i en krevende hverdag. Kriterium: Den profesjonelle læreren administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene lærer, trives og utvikler seg ut fra egne forutsettinger Tegn: læringsaktivitetene preges av utfordring og driv (se under tegn: elevene opplever varierte aktiviteter som stimulerer til kreativitet og nyskapning) Kriterium: Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn: elevene opplever varierte aktiviteter som stimulerer til kreativitet og nyskapning I Ståstedsanalysen skåres det relativt lavt på at skolen har en kultur som stimulerer til kreativitet og lek, dette gjelder også skolens ledelse (entreprenørskap og nyskaping). Videre viser den lav skår på at opplæringen utvikler elevenes evne til kreativitet og at elevene er motivert i læringsarbeidet og engasjert i egen læring. Det skåres også relativt lavt på at det i det daglige læringsarbeidet benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk. Eleven uttaler at undervisningen er lite variert. De sier videre at dette er ulikt fra fag til fag og fra lærer til lærer. Elevene synes uteaktivitetene er spennende,

13 både fag og arbeidsmåter. Elevene synes det er kjekt med gruppearbeid og at dette kan det gjerne være mer av. Når klassen har studenter synes elevene at det ofte er kreative opplegg. Læreren mener de bruker uteskole en del og da er det enklere å tilpasse læringsaktivitetene. Lærerne ønsker å få til mer variert undervisning. Dette er tungvint i en del sammenhenger da konkreter må hentes og bringes, spesialrom mangler, det er tidkrevende. Motivasjonen synker også dersom en har en krevende klasse der et mer praktisk opplegg kan føre til uro. Tegn: elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer I ståstedsanalysen skåres det lavt på bruken av digitale verktøy og digitale redskap i alle fag. Videre at det i liten grad legges til rette for at elevene får reflektere over egen læring. Elevene sier at de får prøve forskjellige måter å gjøre ting på. De er bevisst på at det finnes ulike måter å lære på, men virker ikke så bevisst på hva som fungerer best for seg selv. Læreren uttaler at de fokuserer på ulike strategier, men at elevene i liten grad velger den strategien som passer den enkelt. Tegn: alle elever opplever at de tilhører et sosialt fellesskap I ståstedsanalysen er det et utviklingsområde at alle elever inkluderes i skolens fellesskap. Det kommer frem at elevene i liten grad kan løse konflikter på en konstruktiv måte. Elevene sier at de har venner, de kan bli uvenner, men blir venner igjen. Noen elever sier at det alltid er noen som blir mobbet på skolen og at noen er mye for seg selv. Elevene refererer til at det før har vært mer mobbing og uvennskap, nå er det mer baksnakking. Læreren opplever at det er lite mobbing, men kan være vanskelig å oppdage alt. Noen elever er vanskelig å få inn i gruppen og at dette jobbes det med. Læreren uttaler at de har noen elever som sier at de ikke har det helt greit på skolen og de opplever at utestenging er et vel så reelt problem som mobbing. FAU og elevene deltok i arbeidet med utarbeidelsen av skolens antimobbeplan. De fleste elevene på Saksvik skole opplever at de tilhører et sosialt fellesskap, men dette er et tema en alltid må ha fokus på. Kriterium: Foresatte har tydelige og realistiske forventninger og de gir støtte til sine barns skolegang. Tegn: de foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er god dialog og at de blir hørt på De foresatte opplever at det er en god dialog mellom skole og hjem. I noen tilfeller opplever de at de ikke når frem eller blir tatt nok på alvor med bekymringene sine, dette kan gjelde mobbing og klassemiljø. De foresatte uttaler at dersom det er utfordringer i klassemiljøet bør alle bli informert og bidra, men opplever at bare involverte parter snakkes med. I følge ståstedsanalysen har skolen et utviklingspotensialer når det gjelder arbeidet med hvordan foresatte kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling

14 At det er gode nok rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet og å gi hjemmet ærlige tilbakemeldinger. Oppsummering: Under vurderingsuken har vi fått et godt inntrykk av Saksvik skole. Med teamet klasseledelse har skolen jobbet systematisk og resultatene er synlige. Vi har sett et skole med et dyktig og engasjerte personale og en målbevisst ledelse. Elevene er rolige, positive og bevisste. I møtet med foreldrene ser vi engasjement og interesse

15 Vi ser og hører strukturert undervisning med klare forventinger til elever, foresatte, ledelse og seg selv og personalet fremstår som samstemt. Vi har sett at læringstrykket er stort og at elevene er bevisst skolen som arena for læring. Vi har sett og hørt lærere som bryr seg om elevene og som er opptatt av å skape gode relasjoner. Lærerne på Saksvik skole er gode klasseledere og dyktige og profesjonelle lærere. Skolens viktigste utfordringer i den nærmeste tida er: Se sammenhengen mellom elevens medvirkning og elevens bevissthet rundt egne læringsprosessen og utvikling av sosiale relasjoner Sikre at kollegiet håndhever og definerer ordensreglementet på samme måte Prioritere hensiktsmessige måter å gi kollegiet individuelle tilbakemeldinger på Se på muligheter for å bli mer kreativ i valg av læringsaktiviteter

16 Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre og ledelsen ved skolen Eksterne: Elin Skrødal og Margrethe Taule Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Høsten 2014 Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 24 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 24 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 36 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 24/34 Kontakt med skolen utsending av glansbilde, Vurderere samtaleguider og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 39 Utsending av samtaleguider Vurdererne Uke 39 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 40 Vurderingsuka Uke 40 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag Kl Møte med ledelsen Kl Presentasjon i personalet Kl Observasjon 7. trinn Kl Intervju 7. trinn Kl Observasjon 6. trinn Kl Intervju 6. trinn Kl Observasjon 5. trinn Kl Intervju 5. trinn Kl Møte med ledelsen Kl Intervju team 5-7 Kl Møte FAU + klassekontakter

17 Tirsdag Kl Observasjon 4. trinn Kl Intervju 4. Trinn Kl Observasjon 1. trinn Kl Observasjon 2. trinn Kl Observasjon 3. trinn Kl Intervju team 1-4 Onsdag Kl Intervju ledelsen Kl Observasjon 5. trinn Kl Rapportskriving Kl Kl Torsdag Presentasjon rapport ledelsen Presentasjon rapport personalet og gjester Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre, lærere og skoleledelse. Møter med ledelsen/rektor Underveis i uka vil en tett kontakt med ledelse/rektor være viktig slik at spørsmål som dukker opp i arbeidet kan bli besvart Observasjon Det er i forkant utarbeidet en observasjonsguide til hjelp i observasjonene som gjøres Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevene

18 LÆREREN TEGN PÅ GOD PRAKSIS Lærerne har høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene og læringsaktivitetene preges av utfordring og driv Har læreren tydelige forventninger til hva du skal lære på skolen og hvordan du skal oppføre deg? Hvordan viser læreren dette? Vet dere hvorfor dere gjør de ulike aktivitetene på skolen? Hvem formidler dette? Opplever dere at læreren kan det faget det undervises i? Hvordan? Er dere motivert for læring? Lærerne kommer presist til timene og timene starter presist Kommer lærerne presist til timene, og starter timen med en gang? Hva gjør lærerne når de vil ha ro og timen skal starte? KRITERIUM: Den profesjonelle læreren administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene lærer, trives og utvikler seg ut fra egne forutsetninger DETTE SA ELEVENE Læreren utøver myndighet og kontroll samtidig som han/hun er støtende, anerkjennende og nær den enkelte elev Synes du læreren bryr seg om og viser interesse for deg? På hvilke måte? Hvordan er det i timene, rolig eller urolig? Får du den hjelpen du trenger av lærerne? Tør du spørre læreren din om alt du lurer på? Det er god arbeidsro i undervisningsøktene Er det alltid god arbeidsro i timene hos dere? Hvordan får dere det til og hva skjer om det ikke er det? ELEVENE KRITERIUM: TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer På hvilken måte lærer du best? Hvordan vet du dette? Vet læreren det? Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring DETTE SA ELEVENE

19 Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Føler du at du hører til i klassen din, og blir tatt godt vare på der? På hvilken måte? Har alle i klassen venner? Er det noen som blir mobbet i klassen? Elevene opplever varierte aktiviteter som stimulerer til lek, kreativitet og nyskapning Opplever du at undervisninga er variert (at dere jobber på forskjellige måtet)? Nevn eksempler. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Vet du hva som er målet for arbeidet i timene/hva du skal lære? Hvordan vet du dette? Samtaleguide lærerne SKOLEN SOM EN LÆRENDE ORGANISASJON TEGN PÅ GOD PRAKSIS Skolens ledelse kommuniserer mål og forventninger og gir tilbakemelding til alle ansatte På hvilke måte kommuniserer ledelsen mål og forventninger til deg som klasseleder? Hvilke tilbakemeldinger får du fra ledelsen? KRITERIUM: Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at lærerne kal bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse DETTE SA PERSONALET Skolen har retningslinjer og en felles forståelse for hva som er god klasseledelse Har skolen retningslinjer for hva som er god klasseledelse? Hvordan har skolen sikret at dere har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse? Skolen har et ordensreglement som følges opp av alle ansatte og formidles tydelig til elevene Har skolen et ordensreglement som følges opp av alle? Hvordan formidles dette tydelig til elevene?

20 Skolen arbeider kontinuerlig med å fremme elevenes medvirkning På hvilken måte jobber dere med å fremme elevenes medvirkning? Gjøres dette kontinuerlig? Ledelsen har satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og erfaringsutveksling innen temaet klasseledelse. Har ledelsen satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og refleksjon og erfaringsutveksling innen temaet klasseledelse? Hvordan er dette organisert? LÆREREN TEGN PÅ GOD PRAKSIS Lærerne har høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene. Har du høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene? Hvordan formidler du disse til elevene? På hvilke måte tydeliggjør du hensikten med aktivitetene for elevens læringsutbytte? læringsaktivitetene preges av utfordring og driv Hvordan skapes læringsaktiviteter som er preget av utfordring og driv? Hvilke forventninger stiller du til deg selv som lærer? Har lærene på skolen god fagkunnskap i fagene de underviser i? Hvordan sikres dette? KRITERIUM: Den profesjonelle læreren administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene lærer, trives og utvikler seg ut fra egne forutsetninger DETTE SA PERSONALET læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål Hvordan organiserer du klassen som system gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og deg selv? Læreren legger vekt på å skape gode relasjoner til elevene På hvilke måter skaper du gode relasjoner til elevene dine?

21 ELEVENE TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer På hvilke måte får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer? KRITERIUM: Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring DETTE SA PERSONALET Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap Opplever du at alle elvene dine tilhører et sosialt fellesskap? Har alle elevene i din klasse venner? Er det noen som blir mobbet? Hvordan vet du og sikret dette? Elevene opplever varierte aktiviteter som stimulerer til lek, kreativitet og nyskapning I hvor stor grad varierer du læringsaktivitetene dine, og stimulerer de til kreativitet og nyskaping? Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Hvordan jobber du for at elevene skal forstå hvilke kompetanse- og læringsmål de jobber mot? SKOLE OG HJEM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Det arbeides bevist med hvordan foresatte kan bidra positivt til elevens læring og utvikling Hva gjør dere for å bevisstgjøre foresatte om hvordan de kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling? Forventningene mellom skole og foresatte er avklart Hvilke forventninger har dere til foresatte? Er forventningene tydelig kommunisert? På hvilke måte? Foresatte kjenner til og støtter opp om skolens ordensreglement Hvordan blir foresatte kjent med ordensreglementet på skolen? Opplever dere at de støtter opp om dette? På hvilke måte? KRITERIUM: Foresatte har tydelige og realistiske forventninger og de gir støtte til sine barns læring og utvikling DETTE SA PERSONALET

22 De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er god dialog og at de blir hørt på Har skolen har gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet? På hvilke måte? Gir dere ærlige tilbakemeldinger til foresatte? På hvilke måte? Samtale med ledergruppa SKOLEN SOM LÆRENDE ORGANISASJON TEGN PÅ GOD PRAKSIS Skolens ledelse kommuniserer mål og forventninger og gir tilbakemelding til alle ansatte Hvordan jobber skolens ledelse med mål, forventninger og tilbakemeldinger opp i mot personalet? Skolen har retningslinjer og en felles forståelse for hva som er god klasseledelse Hva legger dere i god klasseledelse? Hvordan sikrer dere at det er en lik forståelse i personalet? Skolen har et ordensreglement som følges opp av alle ansatte og formidles tydelig til elevene Har skolen et felles ordensreglement? Hvordan utarbeidet og evalueres dette? Hvordan sikrer dere som ledelse at reglementet formidles og praktiseres likt blant personalet og elevene? Skolen arbeider kontinuerlig med å fremme elevenes medvirkning På hvilken måte utvikler dere elevenes medvirkning? Ledelsen har satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og erfaringsdeling i klasseledelse Hvordan foregår kompetanseheving, refleksjon og erfaringsdeling i temaet klasseledelse på skolen? SKOLE OG HJEM KRITERIUM: Skolen er en lærende organisasjon som legger til rette for at læreren kan bli gode klasseledere i samarbeid med kollegaer og ledelse DETTE SA LEDELSEN KRITERIUM: Foresatte har tydelige og realistiske forventninger og de gir støtte til sine barns læring og utvikling

23 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Hvordan opplever dere samarbeidet med foresatte? Jobber skolen bevist med på hvilke måte foresatte kan bidra positivt til elevens læring, på hvilke måter? Hvordan avklares forventinger mellom skole og hjem? DETTE SA LEDELSEN Gruppeoppgaver til foreldremøte SKOLE OG HJEM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Det arbeides bevisst med hvordan foresatte kan bidra positivt til elevens læring og utvikling På hvilke måter blir dere involvert i elevens læring og utvikling? Forventningene mellom skole og foresatte er avklart Opplever dere at forventningene mellom skolen og dere som foresatte er avklart? På hvilke måte avklares dette og hva opplever dere er skolens forventninger til dere og deres til skolen? Foresatte kjenner til og støtter opp om skolens ordensreglement Kjenner dere til skolens ordensreglement? Er dette tema i møte mellom skole og hjem På hvilke måter kan dere som foresatte støtte opp om reglementet? De foresatte opplever at det er enkelt å komme i kontakt med skolen, at det er god dialog og at de blir hørt på Opplever dere at det er enkelt å komme i kontakt med skolen og at dialogen mellom skole og hjem er god, blir dere hørt på? Kom gjerne med eksempler KRITERIUM: Foresatte har tydelige og realistiske forventinger og de gir støtte til sine barns læring og utvikling DETTE SA DE FORESATTE