Vurderingsrapport Frogner skole og kultursenter uke 47/2017. Tema: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Frogner skole og kultursenter uke 47/2017 Tema: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. Rektor: Rita Hellesjø Orderud Adresse: Trondheimsvegen 364, 2016 Frogner E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som - 2 -

3 kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Frogner skole og kultursenter er en nyopprettet 1-10 skole på Frogner i Sørum med 935 elever. Vi har nettopp flyttet inn i nye og flotte lokaler. Skolen er i sterk vekst og har fire paralleller på hvert trinn. Frogner har en sentral beliggenhet, 20 min fra Oslo og 10 min fra Jessheim. Skolen er organisert i avdelinger, med to trinn på hver avdeling, som er ledet av en avdelingsleder. Rektor, ass. rektor og de fem avdelingslederne utgjør skolens ledelse. SFO er organisert i en 1. klassebase, en 2. klassebase og en klassebase. Hver base har baseleder. Skolens visjon: «Ut på tur! - Det handler om å bli den beste utgaven av seg selv» Med visjonen ønsker vi å synliggjøre våre satsingsområder på Vurdering for læring og klasseledelse. Det er viktig for oss å skape gode og trygge rammer for elevene i den moderne og funksjonelle nye skolen vår. Personalet kjennetegnes for godt humør og positiv innstilling, det er nok også årsaken til at vi kan vise til høy trivselsfaktor både blant lærere, barneveildere og elever. IKT er viktig for oss, og samtlige trinn har klassesett med pc er til disposisjon. Alle klasserom har Apple-tv eller smartboard - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Tegn på god praksis Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte og engasjerte for læringsarbeidet -Elevene er motiverte for læring -Elevene opplever mestring daglig -Elevene er aktivt deltagende i egen læring -Elevene opplever et trygt og godt læringsmiljø Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer den enkelte elev og skaper engasjement i læringsarbeidet -Lærerne er bevisste på hvordan de kan skape engasjement i læringsarbeidet -Den enkelte ansatte arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø -Lærerne gir framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring -Lærerne praktiserer skolens retningslinjer for god klasseledelse Foresatte støtter aktivt opp om elevenes utvikling og læring, både faglig og sosialt -Foresatte opplever at sitt barn er motivert for skolearbeidet - Foresatte har positiv holdning til skolen og sitt barns læring -Forventninger mellom skole og foresatte er avklart - Foresatte er aktivt deltagende i arbeidet med elevenes klassemiljø - 4 -

5 Skolen er en lærende organisasjon som i fellesskap har fokus på motivasjon og engasjement i læringsarbeidet -Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå -Skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis -Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte -Skolen har et system for å følge opp elever som strever i sin læring, faglig og/eller sosialt V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

6 Kvalitetsmål: Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte og engasjerte for læringsarbeidet Elevene er motiverte for læring I samtale med vurdererne forteller elevene at de fleste er motiverte for å lære. De opplever mange medelever som følger med og viser interesse. De forteller blant annet om morsomme timer, spennende lærerfortellinger, bruk av ulike læremidler, praktiske oppgaver og konkurranser. I elevundersøkelsen sier elevene på 7. trinn og på 10. trinn at de i stor grad er interesserte i å lære på skolen. Foresatte sier at de opplever elevene generelt motiverte for læringsarbeidet. I ståstedsanalysen har lærerne et delt syn på elevenes motivasjon, men under observasjon har vurdererne sett mange elever som er engasjerte i timene. Elevene opplever mestring daglig I elevundersøkelsen vurderer elevene på 7. og 10. trinn sin mestring av arbeidsoppgaver på skolen som god. Dette gjelder også lekser som de greier å gjøre på egenhånd. I samtale med vurdererne sier elevene at de får forskjellige oppgavetyper, at læreren forklarer mange ganger slik at alle skal forstå, at de blir sett i klasserommet og blir oppmuntret til videre arbeid. «Hvis vi sliter, hjelper læreren oss». Elevene legger også vekt på at det er differensierte lekser. Foresatte mener det er bra med tilpassede lekser, og at det også tilpasses individuelt hvis man ber om det. Dette gir både mestring og utfordring. Lærerne forteller også om tilrettelegging og organisering etter behov. Det nevnes blant annet IGP-metoden (individuelt-gruppe -plenum), bruk av konkreter, åpne oppgaver og modellering. Barneveilederne opplever at lærer i stor grad lager individuelle planer til de som trenger det. Dokumenter som ukeplaner understøtter differensierte lekser. Under observasjon har vurdererne sett differensiering både gjennom planer og gjennomføring i praksis. Vurdererne har også sett elever som er ivrige i arbeidet med oppgaver og aktiviteter som gir muligheter for mestring

7 Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer den enkelte elev og skaper engasjement i læringsarbeidet Lærerne er bevisste på hvordan de kan skape engasjement i læringsarbeidet I samtaler med vurdererne viser lærerne bevissthet i hvordan de kan skape engasjement i undervisningen. De nevner blant annet det å ta tak i elevenes undring, forandre undervisningen ut fra elevenes respons, la elever være med på utvikling av kriterier, elevstyrte timer og at de tar utgangspunkt i det som engasjerer elevene. I skolens dokument om standard for klasseledelse, som er felles for virksomheten, vektlegges flere elementer som er med på å skape engasjement i læringsarbeidet. Under observasjon har vurdererne sett eksempler på gode, gjennomarbeidede opplegg og eksempler på god klasseledelse der elevene viste stort engasjement. Kvalitetsmål: Foresatte støtter aktivt opp om elevenes utvikling og læring, både faglig og sosialt Foresatte har positiv holdning til skolen og sitt barns læring Foresatte forteller at de ser positivt på ny skole og nytt miljø. De forteller at det ved enkelte hendelser kan oppleves utfordrende, men generelt er holdningen til skolen positiv. De forteller at det er lett å få kontakt med lærere ved behov. Lærerne er tilgjengelige og svarer raskt på henvendelser. De vektlegger også at det er viktig at foresatte snakker positivt om skole, medelever og lærere. Elevene bekrefter foreldrenes holdning ved å fortelle at foresatte er opptatt av deres skolearbeid og hvordan de har det på skolen. I elevundersøkelsen svarer elevene på 7. og 10. trinn at støtten hjemmefra er god. De forteller at de kan bruke foresatte som hjelp til å ta opp saker som er vanskelig. Gjennom elevene får vi et tydelig inntrykk av at skole blir omtalt på en positiv måte

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer den enkelte elev og skaper engasjement i læringsarbeidet Lærerne gir framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring Elevene vektlegger utviklingssamtalen som arena der de snakker om utvikling i fagene. Noen forteller også om muntlige kommentarer under det daglige arbeidet. Vurdering og tips til hva de kan bli bedre i, gis noen ganger i etterkant av prøver. De forteller at det er variasjon fra lærer til lærer hvordan framovermeldinger gis, og hvor ofte. Elevene nevner også at det i noen tilfeller bare gis tilbakemelding på hva som er feil. 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elevenes læring Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 38,9 57,4 3,7 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 53,7 44,4 1,9 Ståstedsanalysen viser delt oppfatning i personalet av nåværende praksis. Dette bekreftes også i SWOT-analysen som skolen har utarbeidet i etterkant av egenvurderingen. Der vektlegger de som en svakhet at det er sprikende vurderingspraksis

9 I samtaler med lærerne kommer det frem at de har verktøy til bruk i vurderingsarbeidet. Foresatte forteller om god tilbakemelding på utviklingssamtaler, men etterspør informasjon i tiden mellom utviklingssamtalene og at dette varierer fra lærer til lærer. Observasjon bekrefter at det er variasjon i daglig praksis. Vurdererne har sett at god vurderingspraksis finnes i virksomheten, og vet at Vurdering for Læring har vært satsingsområde i kommunen over flere år. Utfordring for skolen er å utarbeide felles og forpliktende praksis i hele virksomheten med utgangspunkt i Vurdering for Læring, og å sette dette i system. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon som i fellesskap har fokus på motivasjon og engasjement i læringsarbeidet Skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis Elevene forteller om ulik praksis mellom lærere, avdelinger og hovedtrinn. Dette bekreftes også av lærere, barneveiledere og foresatte. Ståstedsanalysen viser at personalet vurderer at gjeldende praksis for bruk av fellestid og arenaer for felles refleksjon og læring ikke er tilfredsstillende. 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 22,6 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 35,2 54,7 59,3 22,6 5,6 I samtale med lærerne kommer det frem at det ønskes mer av avsatt tid til felles refleksjon og utvikling for hele personalet, og en mer felles praksis for hele skolen. Observasjon bekrefter at det er ulik praksis. Vurdererne har sett mange eksempler på god kompetanse på flere områder som med fordel kan løftes og spres gjennom erfaringsdeling og modellering. Formelle fora, men også uformelle møter mellom ansatte kan være verdifullt i dette arbeidet. Forskjeller mellom avdelinger og hovedtrinn står i fare for å øke, hvis det ikke sikres arenaer for felles refleksjon og videreutvikling av god praksis for hele Frogner skole

10 Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Elevene gir flere eksempler på at regler og rutiner blir håndtert forskjellig av personalet. De forteller blant annet at personalet i inspeksjon har ulike regler, og at dette skaper uforutsigbarhet og usikkerhet. De forteller også om ulik håndtering i bruk av gule og røde kort ved brudd på regler. Det nevnes også at elevene i noen tilfeller ikke vet hva de får kort for. Foresatte har eksempler på at regler som mobilbruk og vintersko inne blir håndtert forskjellig. Ståstedsanalysen bekrefter dette. 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 19,2 55,8 25,0 Lærerne bekrefter også behov for større lojalitet i forhold til beslutninger, regler og rutiner som er fattet. For å kunne gjøre dette, nevner de blant annet viktigheten av god informasjon, gjentagelse og repetisjon av gjeldende regelverk og beslutninger. De ønsker også oppfølging for å sikre at beslutninger blir etterfulgt. Utfordring for skolen er å få til en hel og sammenhengende organisasjon ( trinn) med felles pedagogisk praksis som elever og foresatte kan kjenne seg igjen i. Skolen har et system for å følge opp elever som strever i sin læring, faglig og/eller sosialt Elevene forteller blant annet om tilrettelegging i klassen, ulike løyper i lekser, støtte fra lærere når det er noe som er vanskelig, elever som hjelper hverandre på en hjelpestasjon i klassen og elevbedrift for de som trenger ekstra tilrettelegging. De forteller også om forskjeller mellom lærere og trinn. Helsesøster og sosiallærer nevnes, men det er stor usikkerhet om når disse er tilstede. Kontaktlærer er sentral i oppfølging av elever som strever. Lærerne vet at det er ressursteam, at PPT har åpen time, at helsesøster er på skolen og at ungdomstrinnet har sosiallærer. Det virker til å være usikkerhet i personalet om avsatt ressurs til sosiallærer og helsesøster. I skolens dokumenter «Veiviser til ansatte 2017/2018» står det beskrevet hvordan elever skal følges opp faglig og sosialt av ulike ressursteam

11 Ståstedsanalysen kan tyde på at det er usikkerhet rundt ansvarsfordeling og system rundt oppfølgingen av elever som strever. 28. Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 11,1 51,9 37,0 Foresatte forteller at de ikke har nok kjennskap til hvordan skolen følger opp elever som strever faglig og/eller sosialt. Noen har positive erfaringer i forhold til faglige oppfølging, mens andre ønsker seg tydeligere rutiner. Når det gjelder oppfølging av elever som strever sosialt, opplever de at det er litt mye vent og se. De er usikre på om det finnes sosiallærer på skolen, og hvor stor stilling det er. Utfordring for skolen er å tydeliggjøre oppfølgingen av elever som strever faglig og/eller sosialt, fra kontaktlærer til bistand fra hjelpeinstanser. Det er viktig at dette kommuniseres til alle ansatte, elever og foresatte

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Vi velger å starte med følgende: Beslutninger som blir fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Begrunnelse: Det er avgjørende å ha det i bunnen for å arbeide videre med de andre punktene. Viktig arbeid for å skape en god 1-10 skole. Vi velger å starte jobbingen på denne måten: Gjennomgang av: o o Rutiner for klasseledelse Rutiner for hva ansatte har ansvar for for å skape et godt sosialt miljø for elevene Fokus på enkelte rutiner som er observert at det er ulik praksis på I G P - Hva kan jeg gjøre for at alle skal være mer lojal mot: o o Våre regler og rutiner Læringsarbeidet Oppstart: tirsdag 28. november kl Vi vil fortsette jobbe med dette framover dette vil være førsteprioritering

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elevrepresentanter fra alle trinn, foreldrerepresentanter fra alle trinn, pedagogisk personale og barneveiledere Eksterne: Svein Gullerud, Trude Husøy Malnes, Toril Tangen og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foresatte og pedagogisk personale. Til å belyse valgt tema er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 20.november Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet Intervju 8 elever 3.trinn og 8 elever 4.trinn * Intervju 8 elever 1.trinn og 8 elever 2.trinn * Lunsj

14 Intervju 8 elever 7.trinn og 8 elever 8.trinn * Intervju 8 elever 5.trinn og 6 elever 6.trinn * Intervju 8 elever 9.trinn og 8 elever 10.trinn * Intervju lærere 1.-4.trinn Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter elevsamtalene Møte med foresatte * Intervjuene foregår parallelt i to rom Tirsdag 21.november Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med foresatte Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser) Lunsj Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) Intervju lærere (5.-10.trinn) utvide med 15 min. Dele i to rom Internt arbeid vurderere Onsdag 22.november Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon og samtale med lærere Eventuell observasjon eller kvalitetssikring av informasjon (dette avtales i morgenmøtet). Informasjonsanalyse Internt arbeid vurderere Lunsj Møte med ledelsen Rapportskriving vurderere Torsdag 23.november Rapportskriving vurderere Lunsj Framlegg av rapport til ledelsen. Ledelsen kommer med innspill Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foresatte, representant fra elevene

15 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 1 og 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 2 Skriftlig informasjon fra barneveiledere Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever 1. Opplever dere at elevene i klassen har lyst til å lære? 2. Hva gjør lærerne for at dere skal få lyst til å lære? 3. Hvordan blir undervisningen lagt opp slik at alle opplever at de får til arbeidet? 4. På hvilken måte får dere være med å bestemme hvordan undervisningen blir lagt opp slik at dere lærer på best mulig måte? 5. Hvordan er læringsmiljøet i klassen? 6. Hvordan opplever dere at miljøet er på skolen? 7. Hva gjør de voksne på skolen for å skape et godt læringsmiljø? 8. På hvilken måte gir lærerne dere beskjed om hvordan dere kan bli bedre i fagene? Er dette nyttig for deg? 9. Starter lærerne ved skolen timene på lik måte? 10. Opplever dere at de voksne hjemme er opptatt av hvordan det går med dere på skolen? 11. Hvordan er foreldrene deres med på å lage et godt klassemiljø? 12. Vet alle, både elever og ansatte, hvilke regler som gjelder på skolen/i klassen? 13. Følger alle voksne opp reglene på samme måte? 14. Hvordan kan dere få hjelp på skolen hvis dere strever i fag eller sosialt?

16 Intervjumal personalet 1. Hva vektlegges i undervisningen for å skape motivasjon hos elevene? 2. Hvordan blir undervisningen lagt opp slik at alle kan oppleve mestring? 3. På hvilken måte får elevene være med å bestemme hvordan undervisningen blir lagt opp slik at de lærer på best mulig måte? 4. Hva gjør dere for å jobbe systematisk med læringsmiljøet i den enkelte klasse og i hele virksomheten? 5. På hvilke måter gir dere framovermeldinger som fremmer elevens læring og mestring? 6. Opplever du at skolens retningslinjer for god klasseledelse bidrar til at elevene er motiverte og engasjerte i læringsarbeidet? 7. Er du bevisst disse retningslinjene i det daglige arbeidet? 8. Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen og sitt barns læring? 9. Hvordan kan dere kvalitetssikre forventningsavklaringen mellom skole og foresatte? 10. På hvilken måte kan foresatte være aktivt deltagende i arbeidet med elevenes klassemiljø? Hvordan er det i dag? 11. Hva legger dere i å ha en tydelig pedagogiske ledelse på alle nivå? 12. Er det slik i dag? 13. Hvilket system har skolen for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis? Er dette tilfredsstillende? 14. Hva kan gjøres for at alle ansatte skal følge opp beslutninger som er fattet? 15. Hvordan følger skolen opp elever som strever faglig og/eller sosialt? Spørsmål til foresatte: 1. Opplever dere elevene som motiverte for skolearbeidet? 2. I hvilken grad opplever dere at elevene mestrer oppgaver de får i lekser? 3. Hvordan opplever dere at miljøet er på skolen? 4. Er elevens læringsmiljø tema i møte med foresatte? 5. På hvilken måte opplever dere å få informasjon som fremmer eget barns læring og utvikling? 6. Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen? 7. Hvilket bidrag kan foresatte gi for å skape motivasjon og engasjement hos elevene? 8. På hvilken måte er forventningene mellom skole og foresatte avklart? 9. På hvilken måte deltar dere for å skape et godt klassemiljø? 10. Opplever dere at beslutninger som blir fattet følges lojalt opp av alle ansatte? 11. Er dere kjent med om skolen har system for å følge opp elever som strever faglig og/eller sosialt? Spørsmål til barneveiledere 1. Opplever dere elevene som motiverte for skolearbeidet? 2. Hvordan blir undervisningen lagt opp slik at alle kan oppleve mestring? 3. På hvilken måte får elevene være med å bestemme hvordan undervisningen blir lagt opp slik at de lærer på best mulig måte? 4. Hvordan er læringsmiljøet i klassen?

17 5. Hvordan opplever dere at miljøet er på skolen? 6. Hva gjør de ansatte på skolen for å skape et godt læringsmiljø? 7. På hvilken måte får elevene informasjon om hvordan de kan bli bedre i fagene? 8. Kjenner dere til skolens retningslinjer for god klasseledelse? 9. Hva kan gjøres for at alle ansatte skal følge opp beslutninger som er fattet? 10. Er dere kjent med om skolen har et system for å følge opp elever som strever faglig og/eller sosialt?