Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Krøderen skole i uke 10/2018

Transkript

1 Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Krøderen skole i uke 10/2018

2 I. Forord Læringsmiljøprosjektet Krødsherad kommune, ved barnehager og skoler, er deltagere i Læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet. I denne forbindelse får kommunen økonomisk støtte til å ta i mot eksterne skolevurderinger. Dette er et ledd i arbeidet med inkluderende miljø i barnehage og skole i Krødsherad. Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et analyseverktøy som hjelper skoleeiere og skoler med å kartlegge hvilke områder som bør utvikles. Dette verktøyet tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen og andre undersøkelser som brukes lokalt. Ut fra resultatene av denne analysen og eventuelle andre undersøkelser, velger skolen tema for den eksterne skolevurderingen. Ekstern skolevurdering Ekstern vurdering er et verktøy for skoleutvikling. Forskrift til opplæringsloven, kapittel 2, 2-1 om skolebasert vurdering, sier at alle skoleeiere er pålagt å ha et system for vurdering av skolens virksomhet, internt eller eksternt. Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Det er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel gjenspeiler det valgte temaet. I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner god praksis. Disse tegnene er selve kjernen i vurderingsprosessen og viser idealbildet for skolens ønskede praksis innenfor vurderingstemaet. Dette settes inn i et skjema som kalles «Framtidsbilde.» Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Det vil bli foretatt observasjoner i klassene og i skolemiljøet, og vurdererparet vil få tilgang til dokumenter som kan være av betydning for den vurderinga som skal gjennomføres. Selve vurderingsuka varer i tre til fire dager, og siste dag av vurderinga legges funnene fram i en rapport for skolen. I denne rapporten vil vurdererne trekke fram tegn på god praksis og tegn på praksis som kan bli bedre for skolen. Konklusjonene i rapporten skal være til hjelp i det videre arbeidet med det valgte temaet. 2

3 II. Fakta om skolen Krøderen skole er en Barne- og ungdomsskole som skoleåret 2017/2018 har 167 elever i trinn. Det er da 101 elever på barneskolen, 1-7. trinn og 66 elever på ungdomsskolen, trinn. Krøderen skole ligger i Krødsherad Kommune, med Krøderfjorden som nærmeste nabo. Skolen ligger sentralt plassert i Krøderen sentrum, med gangavstand til Krødsheradhallen, og ski- og friluftsområder. Skolen har de senere årene satset på en opprustning av utearealene, med god tilrettelegging for en aktiv skoledag, som er et av skolens satsingsområder. Kommunestyret har nylig vedtatt å opprettholde skolestrukturen med rehabilitering av, og delvis nybygg på Krøderen skole. III. Valg av hovedutfordring Ut fra kommunens deltagelse i Læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet er det bestemt at vurderingstema er Inkluderende læringsmiljø. Personalet har tatt Ståstedsanalysen, som støtter opp under valg av vurderingsområde. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et «framtidsbilde.» Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til praksis. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. 3

4 Kvalitetsmål og tegn på god praksis i framtidsbildet, skal henge nøye sammen med påstandene i Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurdererne, og skolen er involvert i arbeidet med å delta i en prosess for å forankre det i personalet i forkant av vurderingsprosessen. Framtidsbilde - ekstern skolevurdering ved Krøderen skole Vurderingstema: Inkluderende læringsmiljø Kriterier 1. Alle elever er inkludert i skolens fellesskap 1. Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides Kjennetegn på god praksis 1.1 Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser 1.2 Elevene er engasjert i egen læring, og fra 1.klasse jobbes det med å skape en kultur for at alle ønsker å gjøre sitt beste. 1.3 Elevene er med og påvirker skolemiljøet 2.1 Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev. 2.2 På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene 2.3 På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp 3. Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet 4 Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen 3.1 Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle ansatte ved skolen 3.2 Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet, og sørger for et variert opplæringstilbud. 3.3 Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt. 3.4 Skolen har egen miljøarbeider, MOT-koordinator og systematisk arbeid med Lion`s Quest og klassemøter 4.1 Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. 4.2 Forventningene mellom skole og foreldre er avklart 4.3 Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen 4

5 V. Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot tegnene på god praksis i framtidsbildet. Ut fra denne vurderingen, formuleres refleksjonsspørsmål. En finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Dette kommer frem i «tegn på god praksis» og i «praksis som kan bli bedre» i vurderingsrapporten. Vanligvis er det slik at ikke alle tegnene på god praksis vil bli kommentert i rapporten. Det betyr at her har ikke vurdererne gjort spesielle funn som må kommenteres. Vurdererne gjør et dypdykk i organisasjonen og involverer de fleste i skolehverdagen. Dette kan føre til en bevegelse som må tas videre av ledelse og personale. Vurdererne er ikke forskere, men kvalifiserte vurderere med god kunnskap om skole. VI. Tegn på god praksis/ Praksis som kan bli bedre Temaet inkluderende læringsmiljø består av tre ledd: Inkludering Læring Miljø Hver for seg er disse tre begrepene store og omfattende. På Krøderen skole skal inkludering, læring og miljø kombineres i daglig virksomhet for om lag 200 små og store mennesker. I tillegg skal skolen fungere i lokalsamfunnet. Foreldrene er en del av skolen, og lokalpolitikere og nasjonale styringssignaler er viktige premissleggere. Sett på denne måten blir skole en svært kompleks organisasjon, som under ledelse av rektor skal kombinere mange ulike og noen ganger motstridende behov og sette disse i system. På sitt beste spiller disse faktorene godt sammen på Krøderen, slik det er beskrevet i framtidsbildet. Vi har møtt en gjennomgående veldrevet skole, med dyktig personale og god ledelse. Kvalitetsmål 1: Alle elever er inkludert i skolens fellesskap 1.1 Elevene opplever tilhørighet til en gruppe og fravær av krenkelser Elever i intervju gir uttrykk for stor grad av trivsel. De mener elevene har noen å være sammen med. De sier også at dersom konflikter oppstår, blir det tatt raskt tak i og løst. Lærerne forteller i intervju at elevene gir uttrykk for «vi-følelse» i klassen. Lærerne gir også eksempler på arbeid som er gjort når elever har kommet med krenkelser og har hatt stygg språkbruk. Disse tiltakene har virket. Foreldrene forteller at de har opplevd at noen av lærerne er spesielt gode til å ordne opp i konflikter. Vi observerte et skolemiljø med høflige og vennlige elever. Undervisningsøktene er 5

6 rolige. I friminuttene observerte vi barn som lekte sammen i snøen, større elever i aktivitet i idrettshallen og opptatte med lekselesing inne. Ståstedsanalysen bekrefter dette inntrykket: 1.2 Elevene er engasjert i egen læring, og fra 1.klasse jobbes det med å skape en kultur for at alle ønsker å gjøre sitt beste. Elevene sier de liker å lære, og at de fleste elevene jobber godt med skolen. Alle informanter forteller om muligheten til å kunne forsere læringsløpet ved å ta fag fra høyere klassetrinn eller fra videregående skole. Elevene forteller at de har mulighet for å få ekstraoppgaver i timene. Elevene forteller også at det er «lov å gjøre feil» i klassen. Under observasjonen så vi at første klasse feiret «100 dager på skolen» som en positiv markering av glede over å gå på skolen. Praksis som kan bli bedre: I intervjuene kommer det fram at skolen ikke har jobbet systematisk med Vurdering for læring som satsingsområde. Ståstedsanalysen bekrefter dette: Elevene beskriver i intervjuet at de jobber mye ut i fra lærebøker med tilhørende arbeidsoppgaver og at de kunne ønske seg mer samtaler om hvordan man lærer og større variasjon i arbeidsmåter. 6

7 1.3 Elevene er med og påvirker skolemiljøet Både elever og lærere forteller i intervju at elevene er med og lager klassens regler og at disse jevnlig tas opp i klassemøter. Vi observerte eksempler på slike regler i klasserommene. Et eksempel på tydelige regler så vi på noen elevers pulter der regler og mål var formulert for en periode. Elevene beskrev også dette i intervju. Noen elever forteller at de kan komme med innspill til læreren som læreren prøver å gjøre noe med. Praksis som kan bli bedre: Skolen har elevråd med deltagelse fra 5.klasse. Elevene forteller at det er lenge siden det har vært møte og de beskriver sakene som tas opp som innenfor et begrenset område. Elevene forteller at de ikke har hatt oppe «større» saker som skolens planer eller elevundersøkelsen. Elevene forteller at de kommer med innspill fra elevrådet som de opplever ikke å få tilbakemelding på. Ut over dette beskriver elevene at det i stor grad er lærerne som bestemmer på skolen, både regler og innhold i undervisningen. Ståstedsanalysen viser at det er lav skåre på skolens arbeid med elevens medvirkning: Kvalitetsmål 2: Lærerne møter elevene med tillit, respekt og krav og gir utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering motarbeides 2.1 Lærerne viser interesse for, og utvikler positiv relasjon til hver enkelt elev. 2.3 På vår skole blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp Elevene forteller i intervju at de har greie lærere som de kjenner godt. 7

8 Elevene sier de kan komme til læreren når noe er ugreit, og det blir tatt på alvor og ordnet opp i. Foreldrene bekrefter dette i intervjuet. 2.2 På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene Praksis som kan bli bedre: Elevene beskriver at lærerne opptrer ulikt i samme klasse. De har forskjellige måter å håndheve reglene på og forskjellige måter å respondere på elevinitiativ på. Foreldrene nevner også dette i intervjuet. Kvalitetsmål 3: Skolen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet 3.1. Skolen har en plan for utvikling av elevenes psykososiale miljø som følges opp av alle ansatte ved skolen Skolen er i sluttfasen på en revidert plan for elevens psykososiale læringsmiljø. Denne er et resultat av en prosess (LP-basert) i personalet etter ny 9A trådte i kraft høsten Rektor forteller at planen er tenkt ferdig vår Alle de voksne som arbeider på skolen er positive bidragsytere til elevenes læringsmiljø. Dette kommer frem i intervju med lærere og elever. Elevene forteller at dette også gjelder vaskepersonalet og helsesøster. Ståstedsanalysen støtter opp om denne oppfattelsen. 8

9 3.2 Skolen samarbeider med fagmiljøer for å løse utfordringer i læringsmiljøet, og sørger for et variert opplæringstilbud. Sosiallærer forteller at skolen har et samarbeid med PPT og helsesøster. PPT er på skolen en hel dag hver måned. Helsesøster har faste tider på skolen der hun har ulik type kontakt direkte mot elevene, som samtaler med enkeltelever og grupper. Elevene bekrefter helsesøsters oppgaver. 3.3 Skolen har et system for å følge opp elever som faller utenfor faglig og sosialt. Elevene ga oss konkrete eksempler på tilpasset opplæring, som ulike lærebøker, ulike oppgaver, mulighet for å være med på liten gruppe. Lærerne forteller at innføring av Smartboard gir større muligheter for tilpasset opplæring og mer variert undervisning. Vi har hørt i intervjuene eksempler på tiltak rettet mot elever som trenger en ekstra tilrettelegging. Det nevnes i alle intervjuene et tilbud for en gruppe elever på en gård som drives av en av lærerne på skolen. Skolen har samarbeid med næringslivet i bygda i forhold til arbeidslivsfag og valgfag Skolen har egen miljøarbeider, MOT-koordinator og systematisk arbeid med Lion`s Quest og klassemøter Sosiallærer forteller at alle klasser har innført klassemøte som inkluderingstiltak. Dette bekrefter elevene i intervju. I tillegg kan sosiallærer ha samtaler med enkeltelever. Skolen gjennomfører elevsamtaler. Vi observerte lærere i samtaler med elever der vi fikk fortalt at dette var elevsamtale. Elevene forteller om et tydelig system for elevsamtaler, utviklingssamtaler og forberedelse til disse. Vi har sett skolens skjema for disse samtalene. Rektor forteller at skolen har hatt oppfriskningskurs i Lion s Quest, «Det er mitt valg», og kommunestyret har bestemt å innføre MOT som forebyggende system på skolen fra august Skolen har en egen miljøarbeider. 9

10 Kvalitetsmål 4: Skolen samarbeider med hjemmet og sikrer at foreldrene får medansvar i skolen 4.1. Foreldrene erfarer at skolen legger til rette for at elevene opplever inkludering og mestring. Foreldrene sier at de opplever at elevene er godt inkludert og trives og finner seg godt til rette på skolen. Gruppedeling i klassene fungerer bra. Dette bekreftes av elever og lærere også. Praksis som kan bli bedre: Det er varierende erfaring hos foreldrene på hvordan det tilrettelegges for mestring hos den enkelte elev. Foreldrene er tydelig på at praksisen er ulik fra lærer til lærer, og at dette oppleves som at skolen ikke har et felles system for tilpasset opplæring. Elevene bekrefter i intervjuene at lærerne har ulik praksis. 4.2 Forventningene mellom skole og foreldre er avklart Foreldrene sier i intervju at de stoler på at skolen legger til rette for et samarbeid med hjemmet. De opplever at skolen er åpen for et samarbeid. Hver høst er forventinger tema på foreldremøter, og det er det også i utviklingssamtalene. 4.3 Foreldrene opplever lav terskel for kontakt og samarbeid med skolen Foreldrene gir uttrykk for at det er lav terskel å ta kontakt med skolen. Praksis som kan bli bedre: Det er et uttalt ønske hos foreldrene at skolen kan få tydeligere og mer ensartete retningslinjer for hvordan kontakten mellom skole og hjem kan foregå. Foreldrene sier de har et ønske om en lik praksis i hele kommunen: «Krødsheradskolen». De foreslår at dette kan være et tema for et samarbeid mellom skolene i kommunen og Kommunalt foreldreutvalg. 10

11 VII. Spørsmål til refleksjon og ettertanke Dette er spørsmål som skolen kan bruke i sitt etterarbeid etter skolevurderingen. Spørsmålene er ikke ment som konklusjoner, men de skal være åpne og formulert ut fra en samlet vurdering av tegnene på god praksis og på praksis som kan bli bedre på skolen. Hva skal være likt for alle? Og hvilke forskjeller og tilpasninger er ønskelige og nødvendige for grupper og enkeltpersoner? Hvordan kan skolen øke elevenes medvirkning? På hvilke måter/områder skal skolen involvere de ulike gruppene (elever og foreldre) i skolens utvikling av planer for skolemiljøet og den kommende utbyggingen av skolen? Hvordan fanger skolen opp nye nasjonale styringsdata og samfunnsutviklingen og implementerer dem i hverdagen? Eks. Ny 9A, og ny overordnet del av læreplanen. VIII. Etterord Forskning om ekstern skolevurdering konkluderer med at en slik vurdering kan ha stor betydning for utvikling av skolen. Det avhenger imidlertid av hva skolen gjør med sin nye kunnskap etter vurderingsuka. Videre arbeid etter ekstern skolevurdering Etter at vurderingen er over og rapporten er ferdig, starter skolens videre utviklingsarbeid. Prosessen styres av skoleledelsen og følges opp av skoleeier. Eksempel på hvordan en slik prosess kan gjennomføres: Innen to uker etter vurderingen: skoleledelsen (ev sammen med personalet) lager en milepælsplan for etterarbeidet Milepælsplanen bør ha mål og ansvarsfordeling Personalet blir involvert i det videre arbeidet med tiltakene i milepælsplanen Etter cirka et halvt år: Skoleeier har møte med skoleledelsen for å følge opp prosessen Etter cirka ett år: Skolen og skoleeier har nytt møte for å se hva som har skjedd av endringer Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering, forankrer prosessen hos elevene, foresatte, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt. 11

12 Interne: Utvalg av elever, lærere, assistenter, sosiallærer, rektor, en gruppe foreldre Eksterne: Vurdererne Eldar Dybvik og Kjersti Østmoe Når temaet er inkluderende læringsmiljø, er det viktig å høre alle gruppers stemme. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og foreldremøte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre til fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere og hele personalet møtes for første gang. Informasjonsinnhentingen foregår ved at det gjennomføres samtaler, møter, observasjoner mm. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapporten skrives og legges frem for personalet og andre den siste dagen av vurderingen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på tre dager er knapp tid, og det innebærer at det valgte temaet må være avgrenset. 12

13 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom Ståstedsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område/tema for vurderingen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder. For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene, ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere om å plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervjuer med personalet, slik at skolen kan fungere så vanlig som mulig under vurderingsuka. Alle intervjuer er gruppeintervjuer. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet i tillegg til intervju og observasjon: Ståstedsanalysen Gjennomført i personalet. Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalysen, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Vedlegg D. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle knyttet til framtidsbildets formulerte tegn på god praksis. På Krøderen brukte vi egen samtaleguide til elevene, og framtidsbildet til de andre gruppene. Samtaleguide elever Spørsmålene og utvalg av spørsmål tilpasses nivå og følges opp med naturlige oppfølgingsspørsmål (Nummer i parentes henviser til «framtidsbilde») Innledningsspørsmål: Kan du nevne minst en ting som du synes er bra med å være elev på skolen din? 1. Hvordan trives du i klassen/på skolen? (1.1) 2. Har alle elevene i klassen venner eller noen å være sammen med i friminuttene? (1.1) 3. Er det slik i klassen at ingen gjør narr av hverandre hvis noen gjør feil. (1.1) 4. Hva er elevene i din klasse mest interessert i å lære på skolen? (1.2) 5. Hvor vanlig er det at alle gjør sitt beste med skolearbeidet? (1.2) 6. Hvordan kan elever være med på å bestemme hvordan dere skal ha det på skolen? (1.3) 7. Er det slik at hvis noen blir plaget, så kan de snakke med noen om det i klassen? 8. Opplever du og de andre i klassen at lærerne dine bryr seg om dere? (2.1) 9. Opplever du og de andre i klassen at lærerne behandler deg med respekt? (2.1) 13

14 10. Hvordan reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot andre? (2.3) 11. Vet du om skolen har noen spesielle ordninger eller personer som jobber for å gjøre miljøet på skolen trygt? Avslutningsspørsmål: Kan du nevne minst en ting du skulle ønske deg på denne skolen? 14