SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING"

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT Uke 45, november 2016 Hånes skole Tema: Læringsledelse Hånes skole Rektor Inger Brit Torsøe e-post:

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga 2

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilde). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kvalitetsmål og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives 3

4 Rapporten SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator 4

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Hånes skole er fordelt på to bygg trinn er på Heståsen, adresse Jordbærveien trinn er på Brattbakken, adresse Øvre Brattbakken 1. På Hånes skole er det til sammen 416 elever. Skolen sin visjon er: Et spennende MIDTPUNKT i nærmiljøet. Her vil vi være, vokse og lære. Hånes skole er opptatt at elevene opplever trivsel, trygghet og læringsutbytte. Skolen jobber for å være en inkluderende skole og har klare forventninger til hjemmet og elevene. Skolen har en satsing på: Relasjoner. Skolen ønsker å bygge gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de voksne på skolen. Læringsutbytte. Skolen jobber for at elevene skal få størst mulig læringsutbytte, og at dette skal vises på nasjonale prøver og andre kartlegginger. Den naturlige skolesekken. Tittel på prosjektet er «Mennesket og kulturarven. Nedre Timenes naturreservat». I dette prosjektet er det fokus på biologisk mangfold, naturområder, friluftsliv og naturopplevelser. Skolen deltar i Flik-satsningen sammen med de andre skolene i Kristiansand. FLiK har fokus på tiltak for å utvikle gode læringsmiljøer. 1. Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger ekstra tilrettelegging for å kunne delta likeverdig. 3. Skape læringsfellesskaper som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, og som reduserer mobbing. FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Illustrasjon: Oscar Jansen Valg av hovedutfordring Gjennom Flik-satsningen, og resultat av Ståstedsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder har skolen kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Hånes skole har ekstern vurdering høsten 2016 og ønsket fokus på følgende tema: Læringsledelse 5

6 3 VURDERING Skolevurdering Endring av praksis 6

7 4 FRAMTIDSBILDE Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Kvalitetsmål Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsledelse. Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse. Tegn på god praksis Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene møter presis til timene, er forberedt og kommer raskt i gang med læringsarbeidet. Elevene er motivert i læringsarbeidet. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Læreren har tydelige læringsmål og vurderer fortløpende elevenes læring. Lærer er på plass når timen begynner og er godt forberedt. Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning. Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. Foreldrene kjenner til hva elevene skal lære, og hvordan de lærer. Foreldrene framsnakker skolens læringsarbeid. Foreldrene mottar konstruktiv faglig tilbakemelding om elevenes læring. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. Ledelsen og personalet har en felles forståelse for hva som kjennetegner god læringsledelse. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. 7

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Kvalitetsmål: Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Tegn på god praksis: Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene forteller at lærerne introduserer nye læringsmål hver uke, og at lærerne ofte skriver dem på tavla. Hvis elevene er i tvil, finner de dem på ukeplanene. Lærerne sier at læringsmål er aktivt i bruk i basisfag på alle på alle trinn fra 2. til 7. Læringsmålene er styrende for undervisningen, og blir i mange klasser sjekket med ukeprøve i slutten av uka. Foreldre er informert om læringsmålene gjennom ukeplanene, og bruker disse når de hjelper barna med leksene. I Ståstedsanalysen svarte ca 60% av personalet at skolen har et utviklingsområde i forhold til påstanden: (gult og rødt felt) Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Vi oppfatter det slik at læringsmål er laget og kommunisert til elevene, men at lærere mener at de i bedre grad kan forklares til elevene. Elevene på Hånes skole fikk en skåre på 4,4 (av 5 oppnåelig) på dette spørsmålet i Elevundersøkelsen 2015/2016 (5.-7.trinn). Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Ved observasjon har vurdererne sett læringsmålene i aktiv bruk på forskjellige måter, både muntlig og skriftlig, på plansjer på veggene, på tavla og på ukeplanene. 8

9 Kvalitetsmål: Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsledelse. Tegn på god praksis: Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle. Elevene på alle trinn sier at de har snille lærere og at de har godt forhold til lærerne. De sier noen lærere er strenge av og til, men mener at det er nødvendig når elevene «tuller». Lærerne sier at de har godt forhold til elevene. Relasjonsbygging har hatt spesiell fokus i Flik-prosjektet, og var blant annet tema i forbindelse med skoleovertakelsen i Lærerne håndhilser på alle elevene om morgenen. Lærerne kjenner sine egne elever godt, og opplyser at de gjerne skulle vært bedre kjent med elevene de ikke har i egen klasse eller på eget trinn. Det er åpen skole på Brattbakken hver tirsdag etter skoleslutt. Dette er et populært tiltak som er med og skaper gode relasjoner både mellom elevene og i forhold til voksne på skolen. Foreldrene bekrefter at det generelt er positive relasjoner på skolen mellom de voksne og barna. Skolens ledelse oppgir at relasjoner mellom elever og mellom elever og voksne er et prioritert område for skolen. I sin presentasjon av Hånes skole, oppgir ledelsen «Hånes skole er opptatt av at elevene opplever trivsel, trygghet og læringsutbytte. Skolen jobber for å være en inkluderende skole og har klare forventninger til hjemmet og elevene. Skolen har satsing på (bl.a.:) Relasjoner. Skolen ønsker å bygge gode relasjoner mellom elevene og mellom elevene og de voksne på skolen.» Det er gjennomført en intern elevundersøkelse på 1.-4.trinn høsten Undersøkelsen er gjennomført som en «smilefjesundersøkelse». Resultatene er viser svært høy skåre i forhold til gode relasjoner mellom lærere og elever. Elevene på Hånes skole fikk en skåre på 4,5 (av 5 oppnåelig) på dette spørsmålet i Elevundersøkelsen 2015/2016 (5.-7.trinn). Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 9

10 I Ståstedsanalysen svarte et overveiende flertall av personalet at forholdene var tilfredsstillende i forhold til relasjoner til elevene (grønt skåre) I forhold til spørsmål om lærernes oppfatning av sin lærerrolle, svarte de slik: Vi har sett mange elever og lærere i mange gode situasjoner preget av vennlighet og respekt. De gode relasjonene ser også ut til å være gjennomgående i voksenmiljøet. 10

11 Kvalitetsmål: Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Tegn på god praksis: Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. Elevene forteller at de får hjelp av foreldrene til å gjøre lekser. Noen går på leksehjelp som arrangeres delvis i sammenheng med åpen skole. Dette er et populært tilbud. Elevene på de fleste trinn har leselekser som de oppfordres til å lese for voksne. Foreldre opplyser at de gjerne hjelper til, og de ser at det er viktig for læringsutbyttet. De ser også betydningen av å framsnakke skolens læringsarbeid. Elevene på Hånes skole fikk flg. skåre disse spørsmålene i Elevundersøkelsen 2015/2016 (5.-7.trinn). Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Skåre 4,6 (mot nasjonalt 3,9) Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet Skåre 4,5 (mot nasjonalt 4,2) I Ståstedsanalysen svarte litt over halvparten av personalet at skolen har et utviklingsområde (gult og rødt felt) i forhold til påstanden: 11

12 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse. Tegn på god praksis: Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Ledelsen opplyser at det er avsatt rikelig med tid til dette, men at mye av planleggingstiden for tiden er avsatt til Flik-prosjektet, der faglig refleksjon inngår som en del av opplegget. Tid til refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling organiseres inngår i fast fellestid ved skolen (jfr. Arbeidstidsordninger/Hovedtariffavtalen). Skolen har en egen plan for «onsdagstid», der tema for samlingene legges for hele semesteret, avhengig av hvilke prosjekter skolen til enhver tid er involvert i. Det arrangeres faste samlinger for trinn-samarbeid Lærerne sier at de har tid til faggrupper, men at de noen ganger opplever at de får for lite tid til refleksjon. Planleggingstid har lett for å bli brukt opp til praktisk planlegging. Lærerne mener at Flik-prosjektet har hatt en god effekt i forhold til pedagogisk tenkning. Fagarbeidere og assistenter har møter ukentlig, men etterlyser mer tid til faglig oppdatering og planlegging. I samtalene med personalet ble det uttrykt generelt stor interesse for pedagogisk utviklingsarbeid, med ønske om å finne områder hvor skolen i større grad kan utvikle egen kompetanse. 12

13 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kvalitetsmål: Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høy grad av mestring. Tegn på god praksis: Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Lærerne sier at elevene er lite medvirkende i egen læring i det daglige. Det forekommer enkelttilfeller med elevmedvirkning, men det er litt opp til den enkelte lærer. Det har vært lite samtale om dette i kollegiet. Flere trinn bruker egenvurdering på ukesluttprøvene. Elevene sier at det er lærerne som bestemmer hva de skal lære og hvordan de skal arbeide. De eldste elevene sier at enkelte lærere tydeliggjør elevenes ansvar for egen læring. Fagarbeiderne sier at det er forskjell fra lærer til lærer i hvor høy grad elevene er engasjert i undervisningen. De lærerne som bruker varierte metoder får elevene mer engasjert. I de undervisningsøktene der det blir mye enveiskommunikasjon fra lærere over lengre tid merker en at enkelte elever mister motivasjonen. Elevene på Hånes skole fikk følgende skåre i Elevundersøkelsen på spørsmålet Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 13

14 Kvalitetsmål: Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeid med læringsledelse. Tegn på god praksis: Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og ved avslutning. Det er observert at læringsøktene har en tydelig start, men det var færre funn på en tydelig avslutning og oppsummering av timene. Undervisningsøktene blir ofte avsluttet med "nå er det friminutt", "legg bøkene i hylla, rydd pulten og pakk sekken" o.l. Oppsummering i forhold til læringsmål forekommer i mindre grad. I en del klasser går det mye tid til å instruere og gi beskjeder i forbindelse med skifte av aktivitet og forflytting. Lærerne sier at det ikke alltid er en like tydelig slutt på undervisningsøktene. De sier at de ikke alltid får oppsummert timen i forhold til læringsmål. Fagarbeiderne og assistenter sier at lærerne har god struktur. De sier også at flere lærere avslutter timen relatert til læringsmål. Det er varierende praksis fra lærer til lærer i forhold til oppstart, tydelige beskjed og avslutning av timene. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god læringsledelse Tegn på god praksis: Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Lærerne sier at det ikke er en tydelig pedagogisk ledelse. De mener at rektor og inspektører i i større grad bør samordne for pedagogisk utviklingsarbeid på skolen. Det er startet opp mange ulike prosjekter og godt arbeid på skolen. Det legges opp til møtepunkter, refleksjoner og gode prosesser på trinn, avdelinger og på tvers av avdelingene. Lærerne sier at det er vanskelig å få «landet» oppstartet arbeid. De mener at det er viktig å fullføre påbegynte prosjekter. Noen lærere sier at de er usikre på hva som er skolens prioriterte satsningsområde. Flere lærere sier at de ønsker en tydelig prioritering på hva skolen skal bli enda bedre på. I Ståstedsanalysen svarte 80 % personalet at skolen har et utviklingsområde i forhold til påstanden:skolen har en tydelig pedagogisk ledelse (gult og rødt) I Ståstedsanalysen mener et flertall av skolens personale at praksis må bedres i forhold til at skoleledelsen motiverer til utviklingsarbeid.. Flere lærere sier i denne sammenheng at ledelsen må bli flinkere til å bruke kompetansen til hverandre i utviklingsarbeidet 14

15 Tegn på god praksis: Ledelsen og personalet har en felles forståelse hva som kjennetegner og læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp. Skolen har i dag ikke noen felles standarder for hva som kjennetegner god læringsledelse. Hvert trinn utarbeider egne rutiner og systemer. Flere lærere gir uttrykk for at det er forskjell på utøvelse av systemer og rutiner. Mange påpeker viktigheten av å ha felles standarder; «slik gjør vi det på Hånes skole». Dette ville gjort det enklere for lærere og fagarbeidere som er i ulike klasser og trinn. Elevene sier at det er forskjell på lærerne på trinnet. Regler og rutiner blir praktisert ulikt fra lærer til lærer. Det er mindre arbeidsro hos enkelte lærere. I Elevundersøkelsen sier elevene følgende i forhold til arbeidsro. Fagarbeiderne og assistenter sier at på enkelte trinn kan det være forskjell på hvordan felles rutiner og systemer blir fulgt opp av den enkelte lærer. Det blir uttrykt at det er forskjell i hvor stor grad fagarbeiderne er involvert i læringsarbeidet. I Ståstedsanalysen svarte lærerne slik om følgende påstander: Skolen har retningslinjer for god klasseledelse. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse. Ledelsen sier at det burde være større lojalitet i forhold til beslutninger som er fattet, og at vi må ha en større felles forståelse på hva som gjelder. Lærerne sier at de er lojale med det som bestemmes på trinn, men det kan være vanskelig å være lojal mot noe som er utydelig. I Ståstedsanalysen svarte 80 % personalet at skolen har en utviklingsområde i forhold til påstanden «Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp alle ansatte» 15

16 7 VIDERE ARBEID Ca 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vi ønsker Hånes skole lykke til med det videre arbeidet. Kristiansand, Cecilia M Johansen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Gunnar Kile Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet.. 16

17 Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, rektor, ledelsen, lærere, andre tilsatte og foresatte Eksterne vurderere: Cecilia M Johansen og Gunnar Kile Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. 17

18 Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Når Tiltak Hvem Juni 2016 Personalet gjennomfører ståstedsanalysen Rektor/ledelsen Uke 34 Møte mellom vurderere og ledelsen. Planlegge vurderingsuken: - Utkast til framdriftsplan. - Utkast til glansbilde Rektor/ledelsen Uke 37 Presentasjon av ekstern vurdering for personalet Vurdere Personalet starter opp arbeidet med glansbilde. Vurderere kan komme med innspill underveis. Rektor tar kontakt med vurderer hvis nødvendig. Rektor godkjenner merknader på glansbilde fra personalet. Korrigert glansbilde oversendes til vurdererne Frist: 28 oktober Uke 42 Skolen sender ut informasjonsskriv til foreldre (Informasjonsskriv fra vurderer) Rektor/ledelsen Rektor Uke Adm. Setter opp intervjugrupper Rektor Uke Vurdere utarbeider samtaleguider og observasjonsskjema Vurderer Uke Vurderer sender over intervjuguider til skolen Vurdere Uke Uke 44 Uke 45 Fyller ut timeplan for vurderingsdagene, se eget ark (Intervju med klasse, lærerne, fagarbeidere/assistenter, ledelse m.m) Sender ut intervjuguider til de involverte Fredag 30.oktober. Sjekke ut at alt er klart for vurderingsuken Mandag: Møte med personalet. Observasjon. Samtale med foreldrene, samtale med elever og lærere Tirsdag: Samtaler med fagarbeiderne / assistenter og ledelsen. Observasjon. Onsdag: Observasjon. Torsdag: Fremlegg av rapport for ledelsen. 18 Rektor Vurderer/rektor Rektor/ledelsen

19 Fremlegg av rapport for personalet Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kvalitetsmål og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside Vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektører Rektor og inspektører har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klassetrinn ved skolen. 19

20 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Samtaleguide Foreldre og foresatte 1. Innledningsspørsmål: Hvordan er det å ha barn på Hånes skole? 2. Se på Tegn på god praksis i framtidsbildet nedenfor. (Uthevede tegn på god praksis ønskes spesielt fokus fra foreldre fordeles i gruppearbeid og tas opp i plenum etterpå). I hvor stor grad opplever dere at disse «tegn på god praksis» stemmer på Hånes skole? FRAMTIDSBILDE PÅ TEMAET «LÆRINGSLEDELSE» VED HÅNES SKOLE Kvalitetsmål Tegn på god praksis Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og Elevene møter presis til timene, er forberedt og kommer raskt i gang med læringsarbeidet. opplever høy grad av Elevene er motivert i læringsarbeidet. mestring. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Det pedagogiske personalet har god kompetanse i Læreren har tydelige læringsmål og vurderer fortløpende elevenes læring. arbeidet med læringsledelse. Lærer er på plass når timen begynner og er godt forberedt. Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning. Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldrene kjenner til hva elevene skal lære, og hvordan de lærer. Foreldrene framsnakker skolens læringsarbeid. Foreldrene mottar konstruktiv faglig tilbakemelding om elevenes læring. Skolen er en lærende Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god Ledelsen og personalet har en felles forståelse for hva som kjennetegner god læringsledelse. læringsledelse. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. 20

21 Samtaleguide Elever. SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Innledningsspørsmål: Hvordan er det å gå på Hånes skole? 1. Vet dere hva dere skal lære? Kjenner dere læringsmålene? 2. Kommer dere raskt inn til timen når det ringer? Tar det lang tid før dere kommer i gang med arbeidet? 3. Hvordan liker dere å lære? 4. Hvordan er det best å lære? 5. Pleier læreren å komme presis til timene når det ringer inn? Opplever dere at læreren har en plan for timen? 6. Er lærerne hyggelige? Opplever dere at det er læreren som bestemmer i klasserommet? 7. Får dere hjelp og støtte av foreldre i skolearbeidet? 8. Hvordan snakker foreldre om det som foregår på skolen? Avslutningsspørsmål: Er det noe dere ønsker dere ved Hånes skole? 21

22 Samtaleguide Lærere og andre tilsatte 1. Innledningsspørsmål: Hvordan er det å være lærer på Hånes skole? 2. I hvor stor grad opplever dere at «tegn på god praksis» stemmer på Hånes skole? Uthevede tegn ønskes spesielt fokus fra lærere og andre tilsatte FRAMTIDSBILDE PÅ TEMAET «LÆRINGSLEDELSE» VED HÅNES SKOLE Kvalitetsmål Tegn på god praksis Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skolen. Elevene vet hva de skal lære og hvilke mål de skal arbeide mot. Elevene er motiverte og aktive i læringsprosessen og Elevene møter presis til timene, er forberedt og kommer raskt i gang med læringsarbeidet. opplever høy grad av Elevene er motivert i læringsarbeidet. mestring. Elevene er engasjert og medvirkende i egen læring. Det pedagogiske personalet har god kompetanse i Læreren har tydelige læringsmål og vurderer fortløpende elevenes læring. arbeidet med læringsledelse. Lærer er på plass når timen begynner og er godt forberedt. Læreren har positive relasjoner til elevene og god forståelse for sin lederrolle Lærerne gir tydelige beskjeder ved oppstart, ved skifte av aktivitet og avslutning. Foreldrene er godt orientert om elevens skolehverdag og Foreldrene bidrar positivt i elevenes læring og utvikling. er en god støtte i elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldrene kjenner til hva elevene skal lære, og hvordan de lærer. Foreldrene framsnakker skolens læringsarbeid. Foreldrene mottar konstruktiv faglig tilbakemelding om elevenes læring. Skolen er en lærende Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. organisasjon og har systemer og rutiner som fremmer god Ledelsen og personalet har en felles forståelse for hva som kjennetegner god læringsledelse. læringsledelse. Ledelsen legger jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsledelse. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. Avslutningsspørsmål: Hånes skole skal videreutvikle kompetansen omkring læringsledelse? Hva tenker dere blir viktig i fortsettelsen? 22

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering

Detaljer

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE 20. 27.04 2015 legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien 9 8540

Detaljer

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Løken skole Hofmoen skole Rektor: Roger Evjen Adresse: Løken skole,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på.skole i uke./2014 Tema: Læringsmiljøet Vurderere: I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014

Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014 Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014 Innhold I. Forord... 3 II. Solvin skole... 4 III. Valg av hovedutfordring... 5 IV. Glansbilde - Framtidsbilde... 5 V. Tegn på god praksis...

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato 4. 7. FEBRUAR

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Relasjon elev - lærer I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010 Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne VURDERINGSRAPPORT Sentrum barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne Dato: 10. - 13. februar 2014 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: 20. 23. oktober 2008 Vurderingsgruppa i

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE Vurderingsuke: 27.-30.04.2015. Vurderingstema: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» rektor: Anne Reiten Adresse:

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Kjøllefjord skole i uke 37/2008 I. Forord Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole

Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Hvordan organiseres og gjennomføres spesialundervisningen til det beste for elevenes opplæring ved Røyken vgs? Eksterne vurderere: Elisabeth

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Saker til behandling. Vennesla kommunes kulturpris 2011 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5

Saker til behandling. Vennesla kommunes kulturpris 2011 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 VENNESLA KOMMUNE Dato: 18.08.2011 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

EKSTERN SKOLEVURDERING Tema: God klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene

EKSTERN SKOLEVURDERING Tema: God klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene EKSTERN SKOLEVURDERING Tema: God klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene Rapport fra ekstern vurdering på Kirkekretsen skole uke 12/2015 Eksterne skolevurderere: Torleif Høyvik og Målfrid Hagen

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole i uke 38/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage/malvik kommune Vurderingsområde: Voksne som (gode) støttespillere for utvikling av barns

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

Detaljer

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune

REGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sæter skole Osen kommune REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sæter skole Osen kommune Vurderingsområde: Vurdering for læring Uke 45 2011 Vurderingsgruppa i FOSEN, 2011 Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Ørmelen skole i uke 39/2008 Kunnskapsløftet fra ord til handling I. Forord Kunnskapsløftet fra ord til handling Både innhold, struktur og roller

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Øverbygda skole i Selbu kommune Vurderingsområde: Lese- og skriveopplæringa 1.-7. trinn. Dato: 20.- 23.10.08 Vurderingsgruppa

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: 15.

Detaljer

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune. Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten barnehage / Selbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon og samspill personalet imellom og med barn/foreldre.

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer