Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT SAMKOM SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT SAMKOM SKOLE

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 2 FAKTA OM SKOLEN er en 1-7 skole beliggende lengst nord i Vennesla kommune. Den ligger plassert med elv på to kanter, med gode lekeområder og med turområder i nærheten. Skolen har 112 elever, 20 lærere og assistenter og to rektorer. Det er en gruppe på hvert trinn. Gruppestørrelsen er fra 13 til 18 elever Rektorene er Per Erik Malterudbakken og Aud Marit Emanuelsen. Skolen har SFO med 24 barn. I tillegg har skolen 2 rengjørere og merkantil stilling på ca. 36 %. 3 VURDERINGSTEMA Skolen har valgt voksenrollen som vurderingstema. Bakgrunnen for dette er at skolen har opplevd å få flere elever med atferdsproblemer i elevgruppen. Skolen har hatt seminar med hele personalet med temaet tydelige voksne. Skolen ønsker å få vurdert om de voksne er tydelige, både overfor elevmassen generelt, og atferdselever spesielt. 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomførerer en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterier: 1. Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. Skolen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og opplæring, Læringsplakaten, og Opplæringsloven kap.9a Tegn på god praksis: 1.1. Skolens ordensregler er godt gjennomarbeidet og i daglig bruk 1.2. Skolens ordensregler er vel kjent i alle ledd (elever, foresatte og ansatte) Skolen har tydelige sosiale mål for elevene Skolen har et system for oppfølging og utvikling av elevers sosiale kompetanse Skolens ledelse deltar aktivt i arbeidet med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Skolen har gode rutiner i arbeidet med klasseledelse Personalet diskuterer, reflekterer og veileder 3

4 2. Tydelige voksne skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læringsplakaten, og Læreplanens generelle del) 3. Gode pedagoger Skolen skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse Læringsplakaten og Opplæringsloven Kap. 10 hverandre i arbeidet med voksenrollen Skolen og foresatte arbeider i sammen for elevenes miljø og trivsel Skolen har en velfungerende vaktordning Skolen har prioritert klasseledelse som utviklingsområde Elevene viser tydelige tegn på trivsel og trygghet Skolen har ens praksis i konsekvens for brudd på ordensreglene. 2.2 Skolens ansatte har lik praksis for håndheving av reglene ute og inne på skolen. 2.3 De voksne er tydelige uten å bli autoritære. 2.4 De voksne er gode rollemodeller for elevene. 2.5 De voksne oppmuntrer og veileder elevene på en positiv og konstruktiv måte. 2.6 Det er arbeidsro og tydelig struktur i klassene/ gruppene. 2.7 Undervisning/timene starter på en god måte. 2.8 De voksne er tydelig på hvilke forventninger det stilles til elevene. 2.9 Det er få konflikter i friminuttene, og de konflikter som oppstår blir håndtert konsekvent og umiddelbart Elevene er trygge på de voksne på skolen Arbeid med elevenes sosiale kompetanse prioriteres Elevene viser respekt for de voksne og for medelever Lærerne er faglig sterke med god kompetanse Lærerne er flinke til å motivere En hver lærer framstår som tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles 4

5 (Læreplanens generelle del) 3.4. Lærerne har god struktur og orden i sitt arbeid Lærerne er gode til å tilrettelegge og veilede elevene i deres læring Lærerne har klare mål for arbeidet 3.7. De voksne gir konstruktiv tilbakemeldinger muntlig og skriftlig Lærerne bruker varierte arbeidsmetoder Lærerne gir differensierte arbeidsoppgaver Lærerne kjenner godt elevenes forutsetninger faglig og sosialt Lærerne har de hjelpemidlene som behøves for å være aktive og gode formidlere av kunnskap Det gjennomføres jevnlig planlagte elevsamtaler Skolen har et system for etter- og videreutdanning Skolen gjennomfører medarbeidersamtaler. 5

6 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: De ansatte, elever og foreldre. Eksterne: Preben Skogen og Kjersti Østmoe fra vurderergruppa Midt Agder. Grunngiving for valg av informanter Temaet voksenrollen krever en vurdering både fra de voksne selv, fra elevene og fra foreldrene. Derfor er alle skolens brukere blitt spurt, på påstandsskjema og i intervju. Alle lærerne og assistenter ble intervjuet. Fra hvert trinn ble to elever trukket ut vilkårlig og intervjuet. På foreldremøtet møtte FAU- representantene med vara. 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. TID TILTAK ANSVAR Møte med ledelsen ved skolen. Uke 4 Avklaringer om vurderingstemaet, arbeidet fremover Vurdererne/ og praktiske løsninger. adm Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 9 Skolen sender dokumenter til vurdererne. Glansbilde utarbeides. Skolen får glansbildet elektronisk. Skolen drøfter glansbildet og kommer med evt. endringer og tillegg. Skolen sender svar elektronisk til vurdererne. Undersøkelser gjennomføres. Vurdererne mottar resultatene fra evt. påstandsskjema Adm Vurdererne Adm Adm 6

7 Uke 10 Uke 10 Uke 11 Man. Oppsummering av skjema. Utarbeiding av Vurdererne samtaleguider. Det endelige glansbildet oversendes skolen elektronisk. Vurdererne Kort presentasjon av vurdererne for kollegiet på morgenen. Møte med ledelsen. Vurdererne Omvisning, observasjon og oppstart av intervju. gjennomfører tiltakene. Foreldremøte på kvelden. Deltagere: klassekontakter (el.fau med vara?) Tirs. Ons. Tors. Observasjon i klassene. Intervjuer. Samtale med rektor. Observasjon i klassene. Intervjuer. Samtale med rektor. Framlegging av rapport for administrasjonen. Framlegging av rapporten for personalet. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Rektor/ Vurdererne 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et brett spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøfta på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandsskjema 7

8 I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandsskjema til deltagerne i vurderinga. Disse ble fylt ut av elever, lærere og foreldre, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og leder i FAU. Møte med rektorene Rektorene har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med skolens ledelse danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vurdererne har observert i alle klasser tegn på god praksis i forhold til glansbildet. 8

9 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET 1. Skolen har gode rammer og systemer. har en bygningsmasse som gir gode rammer for læring og trivsel. Skolen er preget av god orden både i klasse-, gruppe- og arbeidsrom. Den er godt utstyrt med hjelpemidler slik at det kan utøves aktiv og god formidling av kunnskap. Skolen gir elevene og ansatte trivsel med rene og ryddige rom som er pyntet med kunst, elevarbeid og plakater. Ordensreglene til er godt gjennomarbeidet og revidert. Skolen har arbeidet med å informere foreldre og elever om reglene. Elevene på kjenner seg trygge i både timer og friminutt. Vaktordningen for elever som har pause ute fungerer meget bra. Det er alltid vakter som er godt synlige. Elevene syntes det er enkelt å komme i kontakt med voksne. Skolen bruker ikke skoleklokke, har ett felles friminutt og ellers fleksifriminutt etter behov. Dette er en ordning som fungerer meget bra og elevene er flinke til å passe tiden. Ledelsen ved skolen er aktivt med i arbeidet med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Samtidig arbeider lærere og assistenter med å diskutere, reflektere og veilede hverandre i sin leder- og voksenrolle. De ansatte på skolen snakker om våre elever og ikke mine elever. Alle ansatte tar ansvar for alle elevene ved skolen. De ansatte står på lik linje i arbeidet med elevene og alle stillingsfunksjoner er delaktige i å følge opp elevene i møte med dem. Ledelsen har gitt seminar til alle ansatte i temaer som handler om elevatferd. Skolen har et godt samarbeid med de foresatte. Det foreligger en god samarbeidsavtale der foresatte har fått sine ansvarsområder. De foresatte er med på å arrangere tilstelninger som fremmer elevenes miljø og trivsel. 2. Tydelige voksne De voksne som arbeider ved er dyktige i sin profesjon. Undervisningsøktene er preget av orden, struktur og god ledelse. Oppstarten av øktene skjer på en god måte og elevene kjenner de voksnes rutiner og regler i klasserommet. Normalen på skolen er at elevene er rolige og arbeider godt i timene. De voksne er rolige, vennlige og høflige i møte med elevene på skolen. De gir tydelige beskjeder og setter krav og forventninger til elevene. Elevene gir uttrykk for at de trives med de voksne og at de møter de voksne med høflighet og respekt. 9

10 Det arbeides aktivt med å finne gode opplegg som fungerer for atferdselever. Det er mange voksenressurser som arbeider for at disse elevene skal fungere i skolehverdagen. Dette gjør at klassene fungerer godt på tross av elever som har sine atferdsproblemer. Det foreligger tiltaksplan for atferd til hver klasse. I disse planene blir også enkeltelevers tiltak beskrevet. 3. Gode pedagoger Lærerne på har god faglig kompetanse og er trygge på sin undervisning. Elevene får tilrettelagte oppgaver og det er varierte arbeidsmetoder i timene. Det er god struktur og orden på undervisningen som gis til elevene. Elever med særskilte behov blir ivaretatt og det arbeides med å finne opplegg som passer alle. Lærerne kjenner elevenes faglige og sosiale ferdigheter, og det gjennomføres planlagte elevsamtaler. Både elever og foresatte gir uttrykk for at de er fornøyde med lærerne ved. 10

11 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET 1. Arbeid med sosial kompetanse Plan for utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Skolen bør lage en plan for systematisk arbeid med elevenes sosiale kompetanse. Denne planen bør ha klare målformuleringer, som også kan finnes igjen på skolens ukeplaner. Begrunnelse: Læringsplakaten formulerer arbeidet med elevenes sosiale kompetanse slik: stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking (Oppl.l. 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) I skolens egen tiltaksplan for et trygt skolemiljø finner vi: Klasseråd. (en beskrivelse av hva dette skal inneholde). Timeplanlegges. I intervjuene fortelles det at dette ikke er gjort. Dette punktet bør følges opp. Skolen bør vurdere å bruke et program som utvikler elevenes sosiale kompetanse. Skolen bruker nå Zippys venner på 1.-2.trinn. Hele skolen bruker Ingen utenfor. I både lærer- og elevintervjuer fortelles det Zippys venner fungerer bra, men at ingen utenfor brukes sporadisk og sjeldent. Jf. punktet over kan dette være aktuelt å bruke i de timeplanfestede timene. 2. Arbeid med atferdselever Skolen bør gjennomarbeide og utvide et sett med konsekvenser som står i forhold til forseelsens grad. Begrunnelse: Vi får inntrykk av at ulike konsekvenser benyttes. Vi er usikre på om alle lærerne har et stort nok repertoar av konsekvenser. Vi hører også om konsekvenser som ikke står i forhold til regelbruddet. I Udirs rundskriv Udir Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler: Det må knyttes klare sanksjoner til regelbrudd. Alle refsingstiltakene må også være hjemlet i ordensreglementet. Reglementet må derfor ha regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes når reglene brytes. Tiltakene må imidlertid være innenfor rammene av det som kan fastsettes med hjemmel i opplæringsloven 2 9 og 3 7. Tiltakene som skal kunne benyttes må stå i rimelig forhold til regelbruddet, og tiltakene bør komme så nær regelbruddet i tid som mulig. Skolen har noen lærere som har videreutdanning i spesialpedagogikk. I intervjuene kommer det fram at det hadde vært ønskelig med mer kompetanse på området atferdselever. Personalet har hatt seminar med atferdselever som tema, men synes fremdeles det er utfordrende å arbeide med disse elevene. 11

12 Skolen bør prioritere emnet videre, både ved å kurse enkeltlærere/ personalet samt ved å etterspørre denne kompetansen ved senere nyansettelser på skolen. Skolen bør også etterspørre hjelp fra hjelpeapparatet i større grad når det gjelder oppfølging av atferdselever. Dette kan avlaste og gi lærerne trygghet i det videre arbeidet. Skolen bør ha programfestede informasjonsmøter, for eksempel hvert halvår, der alle får vite det som trengs om elever etter prinsippet need to know. Det kan være informasjon om elever med spesielle sykdommer, eller reaksjoner på atferdselever. Hele personalet innkalles. Begrunnelse: I intervjuene kom det fram at ikke alle vet hvordan man håndterer alle elever, og at informasjon blir gitt, men ikke med hele personalet til stede. Et slikt system kan skape mer trygghet hos den enkelte om hvordan man møter den enkelte elev. 3. Konsekvente voksne I intervjuene kommer det fram uenighet om alle er like konsekvente i forhold til håndheving av ordensreglene. Dette blir underbygget i påstandsskjemaene der 37,5 prosent av elevene på 5.-7.trinn svarer at de bare er delvis enige i og 33,3 prosent er uenige i at de voksne reagerer likt på regelbrudd. Skolen har gjort et godt forarbeid på dette området med definisjon på tydelige voksne. Dette arbeidet bør ha en videreføring med en grundig diskusjon om konsekvens og gjennomføring av tiltak. 4. Oppfølging av målarbeid Vi finner manglende rutiner på oppfølging av arbeidet med læringsmål for elevene. Vi viser til Stortingsmelding 16/ : Og ingen stod igjen : I sin rapport om likeverd i norsk utdanning peker OECD på at norsk skole mangler strategier for å følge opp elever når man ser at de henger etter. I samme melding påpekes også at det er tradisjon i Norge for å gi stort ansvar for læringstrykket til foreldrene. Forskning viser at dette skaper et sosialt skille. Stortingsmeldingen viser oss, i kortversjon, at læringstrykket først og fremst må ligge inne i skolen. Dette betyr at skolen må ha et godt system for å fange opp de som ikke når læringsmålene. 5. Bearbeide resultatene fra påstandsskjemaene I svarene på påstandsskjemaene kom det fram noen punkter som vurdererne ikke finner igjen gjennom intervju og observasjon. Det er likevel viktig å diskutere det som kom fram/ var uklart i påstandsskjemaene. 12

13 10 VIDERE ARBEID ETTER MARS 2008 SAMKOM SKOLE Utviklingsområde Ideer Dette er gjennomført etter 6 mnd Arbeid med sosial kompetanse Arbeid med atferdselever Utarbeide skolens plan for sosial kompetanse med tydelige målformuleringer. Timeplanlegge klasseråd. Vurdere et gjennomgående program for arbeid med elevenes sosiale kompetanse Lage et sett med graderte konsekvenser. Videre kursing om atferdselever, evt. tilleggsutdanning. Etterspørre hjelp i hjelpeapparatet. Faste informasjonsmøter Tanker om videre arbeid Konsekvente voksne Oppfølging av målarbeid Bearbeide resultatene fra påstandsskjemaene Ta diskusjonen om hva konsekvens og oppfølging betyr på Samkom skole. Innføre et system for oppfølging av elever som ikke når læringsmålene, faglig og sosialt. Sette av noe tid til å reflektere over resultatene fra påstandsskjemaene. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvaglet vil få ei orientering. Samkom, Preben Skogen Vurderingsgruppa- Midtregionen i Agder Kjersti Østmoe Vurderingsgruppa-midtregionen i Agder 13

14 VEDLEGG: 1. samtaleguide, lærere og assistenter 2. samtaleguide, elever 3. oppgaver til samtale, foreldremøte 4. påstandsskjema, lærere 5. påstandsskjema, elever 5.-7.trinn 6. påstandsskjema, foreldre Vedlegg 1 Samtaleguide, Lærere, assistenter (og administrasjon) Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. 1. Har skolen en felles forståelse av ordensreglene? Hvordan fungerer bruken av ordensreglene ved? 2. Hva gjøres for å utvikle elevenes sosiale kompetanse? 3. Hvordan arbeider du med sosial kompetanse i klassen? 4. Hvordan arbeides det på skolen for å gi elevene trygghet og trivsel? 5. Hvordan arbeides det med temaet klasseledelse på? 6. Hvordan blir de foresatte engasjert i arbeidet med sosial kompetanse? 7. På hvilken arena reflekterer de voksne over temaet voksenrollen? 8. Blir det satt inn vikarer for de som er syke i vaktsystemet? 9. Hvilket system har skolen for videre oppfølging av problematferd? (Altså de som ikke reagerer på vanlig tilsnakk) Tydelige voksne 10. Brukes ordensreglene likt av alle ansatte? 11. Hvordan vet dere at de voksne har lik praksis for håndheving av regler inne og ute, og at alle har samme konsekvenser? 12. Hvordan skal den gode læreren være i klasserommet? 13. klasseledelse? 14

15 14. Fungerer rutinene og ledelse i klasserommene? 15. Kan elevene føle seg trygge på voksne og medelever i friminuttene? 16. Er klimaet mellom elever og lærere, og elever mellom seg godt på skolen? Gode pedagoger 17. Hvordan arbeider skolen for å stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse? 18. Føler du selv at du er godt faglig kvalifisert for alle sider av lærerjobben/ assistentjobben? 19. Hvilke tilbud får dere om etterutdanning eller videreutdanning? 20. Hvordan veiledes og vurderes elevene i sitt arbeid? 21. Hvordan arbeider du med å sette opp mål for elevene (faglig og sosialt)? 22. Synes du selv du har tilstrekkelig struktur, orden og ledelse i klassen? 23. Hvilket elevsyn har skolen? 24. Hva skal til for at elevene skal få en god læringsprosess? 25. Er lærerarbeidet på skolen et felles løft eller individuelt arbeid? 26. Dersom du er i flere klasser: opplever du stemning og struktur ulikt fra klasse til klasse? Vedlegg 2 15

16 Samtaleguide, elever, 1. Hva er det beste ved? 2. Har du hørt skolens ordensregler? 3. Jobber dere i klassen med hvordan man skal oppføre seg mot hverandre? (1.klasse: Zippys venner, Steg for steg?) 4. Finner du alltid vakta i friminuttet når du trenger en? 5. Er det mange som krangler eller sloss i friminuttene? 6. Trives du på? 7. Er du trygg på? 8. Er de voksne rettferdige når noen har brutt reglene? 9. Har de ulike voksne alltid de samme reglene i klassen? 10. Er det god arbeidsro i klassen din? 11. Er du trygg på de voksne på skolen? 12. Viser du respekt for de voksne på skolen? Viser alle respekt for de voksne på skolen? 13. Får du oppgaver som er passelig vanskelige for deg? 14. Jobber dere på ulike måter (to og to, gruppe, i boka, med utstyr ) 15. Har du vært med på elevsamtale med læreren din? Vedlegg 3 16

17 Gruppeoppgaver, foreldremøtet, Samkom Gruppe 1 1. Hva er det beste ved? 2. Kjenner dere ordensreglene ved skolen og på hvilken måte har dere blitt kjent med disse? 3. Kjenner dere elevenes sosiale mål og på hvilken måte har dere blitt kjent med disse? Gruppe 2 1. Hva er det beste ved? 2. Har dere inntrykk av at har lik praksis når det gjelder håndheving av regler og konsekvenser for brudd på disse? 3. Er de voksne på gode forbilder? Gruppe 3 1. Hva er det beste ved? 2. Har dere inntrykk av at lærerne på Samkom er dyktige pedagoger? (evt.hvorfor?) 3. Opplever dere at deres barn blir sett og blir fulgt på riktig nivå? Gruppe 4 1. Hva er det beste ved? 2. Blir foreldrene engasjert i skolens arbeid med elevmiljø og trivsel? 3. På hvilke områder deltar foreldrene? 4. På hvilke måter ønsker dere å bli engasjerte? Vedlegg 4 påstandsskjema lærere og assistenter 17

18 Vedlegg 5: Påstandsskjema elever 5.-7.trinn Kriterium I I Skolen har har et et godt godt system som som fremmer trivsel og og læring. Nr. Påstand Helt enig Delvis Helt enig enig 21. Du Skolens kjenner ordensregler ordensreglene er vel til kjent skolen. i alle ledd Ordensreglene Du jobber jevnlig blir med brukt elevenes daglig. utvikling i sosial kompetanse. 23. Skolen gjør og foresatte ting at arbeider dere elever i sammen skal for ha det elevenes fint i miljø sammen. og trivsel. 24. Du Personalet kjenner diskuterer, skolens sosiale reflekterer mål. og veileder hverandre i arbeidet med 25. Det er læreren som styrer i klasserommet. voksenrollen. 26. Det er nok vakter i friminuttene. Uenig Delvis Vet ikke Uenig enig Vet ikke 5. Skolen har gode rutiner i arbeidet med klasseledelse. 27. Du føler deg trygg på skolen. 28. Du trives på skolen 6. Skolen har en velfungerende vaktordning. Kriterium II skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Nr. Påstand Helt Delvis Uenig Vet ikke Kriterium II enig enig skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 29. Lærerne reagerer likt på regelbrudd. Nr. Påstand Helt Delvis Uenig 30. De voksne er tydelige på at de bestemmer. enig enig De Skolen voksne har er ens godt praksis forbilde i konsekvens for deg. for brudd på ordensreglene Skolens Du blir oppmuntret voksne opptrer og veiledet tydelig av og de er voksne. gode forbilder for barna Skolens Det er arbeidsro ansatte har i klasserommet. lik praksis for håndheving av reglene ute og inne på 34. Det skolen. er faste regler for hva som skjer i klasserommet. Vet ikke 35. Timene starter når læreren sier i fra. 10. Det er arbeidsro og tydelig struktur i klassene/ gruppene. 36. Du vet hva læreren forventer av deg. 11. De voksne er tydelig på hvilke forventninger det stilles til elevene. 37. Det er få konflikter i friminuttene. 12. Det er få konflikter i friminuttene, og de konflikter som oppstår blir 38. Dersom det er konflikter i friminuttene, hjelper og løser de håndtert konsekvent og umiddelbart. voksne det med en gang. Kriterium III Skolen skal 39. stimulere, Du er bruke trygg og på videreutvikle voksne på den skolen. enkelte læreres kompetanse. 40. Elevene på skolen viser respekt for de voksne. Nr. Påstand Helt 41. Elevene på skolen viser respekt for andre elever. enig 13. Lærerne har de hjelpemidlene som behøves Kriterium for å være III aktive og gode Skolen skal stimulere, formidlere bruke og av videreutvikle kunnskap. den enkelte læreres kompetanse. Delvis enig Uenig Vet ikke Nr. Påstand Helt 14. Lærerne setter klare mål for elevene. enig 42. Lærerne er flinke og kan masse om fagene på skolen. 15. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter. 43. Lærerne er flinke til å motivere. 16. Lærerne differensierer og tilpasser stoffet etter elevenes forutsetninger. 44. Lærerne er gode til å engasjere og fortelle Lærerne De voksne har gir god konstruktiv orden. tilbakemeldinger muntlig og skriftlig Lærerne har er flinke de hjelpemidlene til å deg som i behøves fagene. for å være aktive og gode 47. formidlere Du får gode av tilbakemeldinger kunnskap. på ditt arbeid i fra lærerne Det Dere gjennomføres arbeider på mange jevnlig forskjellige planlagte elevsamtaler. måter i fagene Skolen Du kan har velge et vanskelighetsgraden system for etter- og på videreutdanning. oppgavene du skal løse. 50. Lærerne kjenner deg godt både som person og hva du kan. Delvis enig Uenig Vet ikke 18

19 Vedlegg 6 Påstandskjema til foreldre/foresatte. Fyll ut skjemaet slik du opplever det sett fra ditt/dine barns forhold til skolen. Kriterium I Skolen har et godt system som fremmer trivsel og læring. Nr. Påstand Helt enig 51. Skolens ordensregler er vel kjent også hos foreldre/ foresatte. Delvis enig Uenig Vet ikke 52. Foreldre/ foresatte er kjent med de sosiale målene for elevene ved Samkom skole. 53. Skolen og foresatte arbeider i sammen for elevenes miljø og trivsel. 54. Ditt/ dine barn viser tydelige tegn på trivsel og trygghet. Kriterium II skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Nr. Påstand Helt enig 55. Skolen har ens praksis i konsekvens for brudd på ordensreglene. Delvis enig Uenig Vet ikke 56. Skolens voksne opptrer tydelig og er gode forbilder for barna. 57. Ditt barn opplever få konflikter på skolen. 58. Ditt barn er trygge på de voksne på skolen. Kriterium III Skolen skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse. Nr. Påstand Helt enig 59. Lærerne oppleves som faglig sterke med god kompetanse. Delvis enig Uenig Vet ikke 60. Lærerne setter klare mål for elevene. 61. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter. 62. Lærerne differensierer og tilpasser stoffet etter elevenes forutsetninger. 63. De voksne gir konstruktiv tilbakemeldinger muntlig og skriftlig. 19