Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små og med få ressurser makter de ikke hver for seg å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger øyne utenfra for å komme videre. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 2 FAKTA OM SKOLEN er en 1-7 skole, med 26 elever fordelt på alle klassetrinn. Elevene er satt sammen i 3 grupper. 1-2.trinn, 3-4.trinn og 5-7.trinn. Det er ca. 5,35 lærerårsverk fordelt på flere deltidsstillinger. Det er 6 lærere pluss rektor som deler disse. Det er 23,10% assistentstilling i skolen. I tillegg har skolen vaktmestertjeneste 1-1,5 dag i uka, kontorassistent i 20,30% stilling, og en person som daglig har ansvar for rengjøring. 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Tilpasset opplæring. Begrunnelse: Skolen ønsker å være sikre på at de driver tilpasset opplæring på en god måte, og håper på denne måten å bli mer bevisste på hva de gjør. De håper å få greie på ev. ting som kan gjøres annerledes og bedre. Kriterier: Tegn på god praksis: Elever og foreldre har medvirkning. Det er lett for foreldrene å ta kontakt med skolen. Foreldrene er kjent med skolens arbeidsmetoder. Foreldrene får jevnlig tilbakemelding på elevens faglige og sosiale utvikling. Det er fungerende elevråd og klasseråd. Elevene får være med på å velge arbeidsmetoder. Elevene får komme med innspill til arbeidsplanene. Elevene når læringsmålene. Elevene får vist kunnskap og ferdigheter gjennom ulike vurderingsmåter. Elevene har mapper eller annen dokumentasjon på læring. 3 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen.

4 Det finnes gode rutiner for jevnlig elevvurdering. Elevene får god tilbakemelding og rettledning underveis i arbeidet. Skolen bruker aktivt resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Skolen gjennomfører jevnlige planlagte elevsamtaler/utviklingssamtaler. Elevene vet hva som blir forventet av dem. Elevene får trening i å vurderer eget arbeid. Elevene har tilpasset ukeplan. Ukeplanen har konkrete læringsmål. Ukeplanene gir mulighet til valgfrihet når det gjelder vanskelighetsgrad, mengde og lærestoff. Elevene får rettledning i arbeidet med planen. Elevene har et stimulerende og inkluderende læringsmiljø. Elevene trives i gruppene. Elevene får mulighet til å samarbeide. Elevene tar hensyn til hverandre. Elevene er trygge på hverandre. Elevene er trygge på de voksne. Læringsmiljøet er inkluderende. Elevene arbeider med planene ut fra faglig nivå. Skolen gjennomfører jevnlige undersøkelser for å kartlegge elevenes trivsel. Skolen har planer som viser hvordan de skal jobbe for å skape trivsel og forebygge miljøproblem. Skolen samarbeider med barnehagene for å få kjennskap til elevenes ferdigheter. Skolen har gode rutiner for overgang barne-/ungdomsskole. Det er lagt opp til aktiviteter som har samhandling, toleranse og fellesskap som viktige læringsmål. Skolen har gode felles aktiviteter for barn på forskjellige alderstrinn. Skolen er en lærende organisasjon. Det er lagt til rette for samarbeid mellom de ansatte. Det er lagt til rette for kunnskapsdeling og metodedrøfting. Skolen har kollegaveiledning. Skoledagen er organisert for tilpassa opplæring. 4

5 Varierte læringsmetoder og læringsstrategier. Personalet er åpne for endringer. Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin. Lærerne har god kompetanse i fagene de underviser i. Ledelsen gir god informasjon. De ansatte søker selv informasjon. Timeressursen blir brukt fleksibelt. Skolen har gode planer for trivsel blant de ansatte. Elevene har tilgang på ulike læremiddel. Læring foregår ved bruk av ulike metoder (utelek, lek, musikk, prosjekt.) Elevene får uttrykke seg på ulike måter (drama, dans, musikk, foredrag, skriftlig ) Opplæringa foregår i/på ulike læringsarenaer. Skolen bruker digitalt utstyr i undervisningen. 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: elever, lærere, assistenter, ledelse og foreldre. Eksterne: Åse Marit Tveit, Aud Marit Emanuelsen og Preben Skogen Begrunnelse for valg av informanter: De interne deltakerne er alle brukt som informanter. I vurderingsarbeidet er det viktig å involvere alle parter det gjelder. Tilpasset opplæring vedkommer alle parter i skolesamfunnet. 5

6 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. Plan for uke 44: Mandag Observasjon i grupper Fellesmåltid Samtaler med elevgrupper Samtale med lærer og assistent. Tirsdag Observasjon i grupper og samtale med lærer Samtaler med lærere og assistenter. Onsdag Observasjon i grupper Samtale med lærere og assistenter Samtale med skolens ledelse. Torsdag Gjennomgå rapporten og rapportvedlegget med skolens ledelse Fremlegging av rapporten for de ansatte. Vurdererne vil bruke den øvrige tida til å arbeide med rapporten og rapportveldegget. 6

7 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Vurdererne utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurdererne ut påstandskjema til foreldrene ved skolen. Disse ble fylt ut, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaler For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, pedagoger og assistenter. Disse tok utgangspunkt i glansbildet. På grunn av skolens størrelse var det naturlig å samtale med de ansatte en og en. Elevene samtalte vi med to og to. Møte med rektor Rektor har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nåsituasjon og for videre arbeid. Observasjon Daglig praksis i elevgruppene observeres for å gi vurdererne et innblikk i pedagogisk tenking og pedagogisk praksis ved skolen. 7

8 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Generelt inntrykk. Skolen har et stabilt og faglig dyktig personale. På skolen er det en positiv stemning, med en god tone mellom de voksne og mellom voksne og barn. Elevene gir uttrykk for at de trives på skolen. Foreldrene gir uttrykk for at de er fornøyde med skolen. Skolen bærer preg av generell god orden ute og inne. Elevene har et stimulerende og inkluderende læringsmiljø. Elevene forteller at de er trygge på hverandre og på de voksne. Foreldreundersøkelsen viser at elevene trives på skolen og er trygge på hverandre og de voksne. Hver elev blir sett hver dag. Hver elev får muligheten til å fortelle hvordan han/hun har det på morgensamlingen, på en skala fra 1 til 10. Læringsmiljøet er inkluderende. Skolen har gode felles aktiviteter for barn på forskjellige alderstrinn. For eksempel: skolemåltider, sangsamlinger, turer, uteskole og formingsaktiviteter. Det er lagt opp til aktiviteter som har samhandling, toleranse og fellesskap som viktige læringsmål. Skolen samarbeider med barnehagen for å få kjennskap til elevenes ferdigheter. Elever og foreldre har medvirkning. Alle foreldre gir uttrykk for at det er lett å ta kontakt med skolen. Elevene når læringsmålene. Elevene får god tilbakemelding og rettledning underveis i arbeidet. Elevene har tilpasset ukeplan. Elevene får rettledning i arbeidet med planen. Skolen er en lærende organisasjon. Det er lagt til rette for samarbeid mellom de ansatte. Personalet er åpne for endringer. Lærerne har god kompetanse i fagene de underviser i. De ansatte søker selv informasjon ved behov. Rektor har alltid en åpen dør og tid til å snakke med personalet. Timeressursen blir brukt fleksibelt. Voksenressursen kan flyttes ved behov. Personalet stiller opp for hverandre på kort varsel. Varierte læringsmetoder og læringsstrategier. Elevene får uttrykke seg på ulike måter. Skriftlig, muntlig, gjennom musikk, drama og framføringer. Opplæringa foregår i/på ulike læringsarenaer. 8

9 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Intensjonen vår med å peke på de følgende utviklingsområdene er å løfte fra å være en god skole til å bli en svært god skole. Målt opp mot vurderingskriteriene og tegn på god praksis har skolen utviklingspotensiale innenfor disse områdene: - Medvirkning: foreldreinformasjon, valg av arbeidsmetoder, innspill til arbeidsplaner. - Måloppnåelse: vurderingsrutiner, elevsamtaler. - Tilpasset ukeplan: læringsmål, differensiering. - Lærende organisasjon: felles metoder, utarbeidelse av gode klasserutiner og tydelig klasseledelse. Utdypning av utviklingsomådene Medvirkning: foreldreinformasjon, valg av arbeidsmetoder, innspill til arbeidsplaner. Skolen gir foreldre informasjon om arbeidsmetoder i varierende grad. Det er ikke all informasjon som når fram. For at foreldrene skal kunne hjelpe barna med skolearbeidet, og vite hvilke krav som er satt til eleven, må læringsmålene være så konkrete som mulig. Eleven har rett til å vite hva som blir krevd av hun/han. Elevene har i mindre grad mulighet til å påvirke valg av arbeidsmetoder eller komme med innspill på arbeidsplanen. Forskningen viser at det er en klar sammenheng mellom elevmedvirkning og elevenes motivasjon for å lære. Når elevene opplever mestring i arbeidssituasjonen på skolen, øker motivasjonen, og mestringsopplevelsen styrkes ved at elevene får tilbakemelding på arbeidet. ( uage=no) Læringsplakaten sier at skolen skal: legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) Måloppnåelse: vurderingsrutiner, elevsamtaler. Skolen bør bruke tid på å lage tydelige og om mulig differensierte kompetansemål i de enkelte fag. Elevene må bli kjent med målene, og få mulighet til å tilpasse målene til sitt nivå. Det må være sammenheng mellom kompetansemålene, læringsmålene på ukeplanen og det elevene blir testet i. Elevene skal få regelmessig og individuell vurdering og veiledning av arbeidet for å nå målene for opplæringen. Elevene skal også få anledning til å være med i vurdering av eget arbeid. I Forskrift til vurdering av elever i grunnskolen heter det blant annet: Elevane skal vera aktivt med i vurderinga av sitt eige arbeid. Skolen gjennomfører ulike typer kartlegging av elevene. Resultatene blir delvis brukt for å gi den enkelte elev bedre tilpasset opplæring. Skolen mangler et godt system for analyse, drøfting og synliggjøring av resultat på både elev, klasse- og 9

10 skolenivå. Det er ikke gjennomført regelmessige og strukturerte elevsamtaler/utviklingsamtaler med alle elevene. Dette er nødvendig om en skal gjennomføre tilpasset opplæring ved skolen. Elevsamtalen er toveiskommunikasjon der en kommer tett inn på eleven. En slik samtale gir en unik sjanse til personlig og faglig rettledning, samtidig som eleven får formidlet sine tanker og opplevelser. Elevsamtalen er en viktig arena med tanke på å styrke elevens motivasjon for videre læring, og den legger til rette for elevmedvirkning. Eleven får på denne måten være med på å ta bevisste valg for egen læring. Tilpasset ukeplan: læringsmål, differensiering. Det bør være likhet i malene til ukeplanene som utarbeides fra 1.trinn til 7. trinn. Ukeplanene må ha en progresjon i mengde av stoff, grad av valg og egenvurdering/måloppnåelse. Skolen kan utvikle ukeplanen til å bli et mer aktivt læringsverktøy for elevene. Planene bør ikke være en gjøreplan, men en læreplan. Ukeplanene må ha klare mål i hvert fag. Planene bør være slik at elevene aktivt velger vanskelighetsgrad, mengde og metode slik at de får en opplevelse av mestring og noe å strekke seg etter. For læreren vil det være en stor fordel med klare læringsmål for å holde klart fokus i opplæringen og når arbeidet skal evalueres sammen med eleven. Ved å være tydelig på hva eleven skal lære, kan alle parter enklere se graden av måloppnåelse. Lærende organisasjon: utarbeidelse av gode klasserutiner og tydelig klasseledelse. Tilpasset opplæring blir ofte sett på som en oppgave som kan løses gjennom gruppering av elevene, valg av lærebøker og individuell tilpasset lærestoff, og arbeidsmåter som fremmer ansvarlighet og selvstendighet hos elevene. Å styre felleskap og samarbeidsforhold mellom elevene i klassen hører også med til virkemidlene i dette området. Men like viktig som alt dette er lærerens lederstil overfor elevene. Vår måte å lede elevene på i læringsarbeidet har avgjørende innflytelse på hva vi kan makte med hensyn til tilpasset opplæring. (Trond Eiliv Hauge Tilpasset ledelse i klassen) 10

11 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID ETTER OKTOBER 2007 HEREFOSS SKOLE Utviklingsområde Medvirkning: foreldreinformasjon, valg av arbeidsmetoder, innspill til arbeidsplaner. Måloppnåelse: vurderingsrutiner, elevsamtaler. Tilpasset ukeplan: læringsmål, differensiering. Lærende organisasjon: felles metoder, utarbeidelse av gode klasserutiner og tydelig klasseledelse. Ideer - Skape informasjonskanaler som fungerer i forhold til foreldrene. - Lage rutiner for elevmedvirkning. - Arbeide med læringsstrategier. - Månedsrapport - Målark - Ukesprøve - Faste rutiner for elevsamtaler/utviklingssamtaler - Utarbeide maler for ukeplanen. - Tid til drøfting og utvikling av gode rutiner. - Felles utøvende praksis i læringssituasjoner og i samvær med elevene. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Kristiansand, 01. november 2007 Åse Marit Tveit Aud Marit Emanuelsen Preben Skogen Vurderingsgruppa- Midtregionen Agder Vurderingsgruppamidtregionen Agder Vurderingsgruppamidtregionen Agder 11

12 VEDLEGG: Påstandsskjema for foreldre,. Mitt/vårt barn er elev på: årstrinn. Uenig Enig Vet ikke Påstand Det er lett for foreldrene å ta kontakt med skolen. Foreldrene er kjent med skolens arbeidsmetoder. Foreldrene får god tilbakemelding på elevens sosiale utvikling. Foreldrene får god tilbakemelding på elevens faglige utvikling. Eleven får undervisning tilpasset sitt nivå. Ukeplanen har konkrete læringsmål. Planene gir mulighet til valgfrihet når det gjelder vanskelighetsgrad, mengde og lærestoff. Eleven trives på skolen. Eleven er trygg på de voksne. Eleven er trygg på sine medelever. Skolen samarbeider med barnehagene for å få kjennskap til elevenes ferdigheter. Skolen har gode rutiner for overgang barne-/ungdomsskole. Skolen bruker digitalt utstyr i undervisningen. 12