Vurderingsgruppa Midtregionen Agder PDF laget med uregistrert versjon av pdffactory

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT VALSTRAND SKOLE 03.-

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 ligger idyllisk til ved Valtjønn, like utenfor Birkeland sentrum. Skolen ble bygget i 1968, og er i påvente av renovering. Det er en ungdomskole med 195 elever fordelt på åtte grupper på tre trinn. Det jobber til sammen atten lærere og tre assistenter ved skolen, i tillegg til rektor og assisterende rektor. Kontoret ved skolen er betjent fire dager i uken. Rektor er Bjørn Knudsen. 2 FAKTA OM SKOLEN 3 VURDERINGSTEMA har bedt om å bli vurdert på følgende tema: Skolens tilrettelegging for at elevene skal ta ansvar for egen læring, samarbeid med hjemmene om dette, samt arbeid med arbeidsplaner som pedagogisk verktøy. Skolen har valgt dette temaet i personalet gjennom bruk av Ståstedsanalysen. Lærerne har brukt arbeidsplanen som metode i flere år og ønsket å få en vurdering av bruk, innhold, hvordan denne motiverer elevene til å ta ansvar for egen læring, og hvordan den fungerer som en kommunikasjon med hjemmene. 3

4 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomførerer en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. KRITERIUM Skolen har etablert et helhetlig system som legger til rette for at elevene tar ansvar for egen læring. Opplæringsloven 2-3 L-06: Generell del, det arbeidende menneske. Forskrift til Opplæringsloven 2-1 Læringsplakaten, punkt 3 TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1. Elevens ansvar for egen læring er nedfelt i skolens planer. 2. Lærerne organiserer undervisningen ut fra forutsetningen om at elevene skal ta ansvar for egen læring. 3. Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin 4. Det er etablerte arenaer for pedagogisk debatt og erfaringsutveksling. 5. Personalet er åpne for endringer 6. Administrasjonen er pådrivere i pedagogisk utviklingsarbeid. 7. Skolen har system for elevsamtaler/utviklingssamtaler 8. Skolen benytter digital læringsplattform i elevrettet arbeid. Det er gode kommunikasjonslinjer mellom skole og hjem. Opplæringsloven 1-2 Forskrift til Opplæringsloven 3-2 Læringsplakaten, punkt Skolen har etablert gode vurderingsrutiner. 10. Det er gode rutiner for hyppig tilbakemelding fra skolen til foresatte om elevens utvikling sosialt og faglig. 11. Det er etablert gode arenaer for samarbeid mellom skole og hjem. 12. Det er lett for de foresatte å komme i kontakt med skolen. 4

5 13. Det er klare forventninger i samarbeidet skole hjem. 14. Foreldre engasjerer seg konstruktivt i elevenes læring. 15. Foreldre blir tatt med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak. Arbeidsplanene fungerer som et godt pedagogisk verktøy. 16. Elevene er aktive, reflekterte og motiverte i forhold til sin egen arbeidsprosess. 17. Arbeidsplanene er oversiktlige og lette å forstå 18. Læreren lager tydelige læringsmål på arbeidsplanen som gjør det lett for elevene å kontrollere egen måloppnåelse. 19. Læreren differensierer arbeidsplanene ved å gi elevene mulighet til å velge oppgaver etter vanskegrad 20. Læreren differensierer arbeidsplanene ved å gi elevene mulighet til å velge arbeidsmåte. 21. Læreren trener elevene i å evaluere seg selv, både faglig og hvordan de lærer. 22. Arbeidsplanen bidrar til at elevene disponerer tiden sin rett og gjør selvstendige, gode valg i arbeidet sitt. 5

6 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: De ansatte, elever og foresatte. Eksterne: Gunnar Kile og Kjersti Østmoe fra vurderergruppa Midt Agder. Hospitanter: Åse Severinsen fra vurderergruppa Midt Agder og Ina Jagtøien fra Kristiansand kommune. Grunngiving for valg av informanter Lærere og assistenter ble intervjuet. Fra hver klasse ble to elever, en gutt og ei jente, trukket ut vilkårlig og intervjuet. På foreldremøtet møtte FAU- representanter og klassekontakter. Til sammen 17 personer. I tillegg ble administrasjonen og skolens rådgiver intervjuet. Lærere og et representativt utvalg av skolens elever og foresatte fikk i tillegg svare på påstandsskjema om vurderingstemaet. I skolens valgte vurderingstema er alle skolens brukere nevnt. Det var derfor naturlig å intervjue på et bredt grunnlag for å få et best mulig inntrykk av skolens praksis. 6

7 6 TIDSBRUK TID TILTAK ANSVAR Uke 37/ 38 Skolen gjennomfører ståstedsanalysen. Rektor Skolen melder inn vurderingstema (senest) Rektor Møte mellom vurderere og skolens administrasjon 1. Vurderingsmetoden presenteres. 2. Vurderernes forslag til innhold i glansbildet fremlegges. 3. overlevering av aktuelle dokument (kan ettersendes i uke 40/41). 4. Tidsfrister før, og innholdet i vurderingsuken. Vurderere UKE 41 Uke 42 Personalet behandler glansbildet og sender evt. revisjon til vurdererne senest fredag. Vurderere lager påstandsskjema til elever, foreldre personalet og sender det til rektor senest fredag. (kopi til hospitanter) Rektor vurdererne Uke 43 Rektor administrerer utfylling og innsamling av skjema og returnerer til vurderere innen fredag Rektor Uke 44 Rektor setter opp intervjugrupper Rektor Uke 44 Uke 45 Vurderere skårer påstandsskjema, og lager samtaleguider. Vurdering på skolen -egen timeplan Vurdererne Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. 7

8 Program for skolevurdering uke Vurderere: Kjersti Østmoe og Gunnar Kile Hospitanter følger hele opplegget sammen med vurdererne; samlet eller gruppevis. Mandag 3.nov Vurderere og hospitanter møtes utenfor Vurderere presenterer seg for de ansatte på skolen. Kort info Møte med skolens ledelse Vurderere etablerer seg på tildelt arbeidsrom, og informerer hospitantene Observasjon i friminutt Observasjon i klasserom (Det forutsettes at lærerne har fortalt elevene på forhånd hva som skal skje. Undervisningen går som planlagt. Vurderere/hospitanter er fluer på veggen. Fortrinnsvis i korte bolker. Kommer gjerne flere ganger.) Matpause på lærerrommet Elevsamtale elevrådet Observasjon i klasserom Observasjon i friminutt Elevsamtale 10.trinn Møte med lærerne Samtale med lærere 10.trinn Oppsummering med rektor/ledelsen Pause Vurderere//hospitanter møter på Foreldremøte Middag/innsjekking på Dyreparken hotell for vurderere og hospitanter xx Arbeidsøkt på hotellet Tirsdag 4.nov Vurderere møter på Observasjon i klasserommene Elevsamtale 9.trinn Elevsamtale 8.trinn Matpause/observasjon i langfriminutt Samtale med elevrådet Vekselvis observasjon og arbeidsøkter. (Evt. møte med assistenter) Samtale med lærerne 9.trinn Samtale med lærerne 8.trinn Oppsummering med rektor/ledelsen Arbeidsøkt på hotellet Matpause xx Arbeidsøkt Onsdag 5.nov Observasjon og arbeidsøkter på arbeidsrommet. (Evt. møte med assistenter) Matpause Oppsummering med rektor/ledelsen Evt. supplerende samtaler / innhenting av relevant informasjon xx Arbeidsøkt på hotellet. Torsdag 6.nov Arbeidsøkt på hotellet. Intern oppsummering Framlegging av rapport med vedlegg for rektor Framlegging av rapport for personalet og kommuneledelsen. 8

9 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et brett spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis. Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøfta på skolen. Skolen godkjente disse uten endringer. Påstandsskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandsskjema til deltagerne i vurderinga. Disse ble fylt ut av elever, lærere og foreldre, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, assistenter, lærere og administrasjonen. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og FAU-representantene. Møte med ledelsen Ledelsen har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med skolens ledelse danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vurdererne har observert i alle klasser tegn på god praksis i forhold til glansbildet. 9

10 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Elever og foreldre uttrykker generelt stor tilfredshet som brukere av Valstrand skole. Lærerne og administrasjonen beskriver et godt kollegialt miljø med stor trygghet og god delingskultur. Nytilsatte føler seg godt mottatt. Det gode samarbeidsklimaet i kollegiet er et godt utgangspunkt for videre arbeid innenfor vurderingsområdet. Vi så hyggelige, høflige og rolige elever og mange gode undervisningssituasjoner. Elevene snakker positivt om sine lærere, og lærerne om elevene. Vi observerte lærerne som svært dyktige formidlere og klasseledere. På grunnlag av spørreundersøkelsene, samtalene og observasjonene mener vi å finne dekning for at skolen har tegn på god praksis på følgende områder innenfor hvert av glansbildets kriterier: Kriterium 1. Skolen har etablert et helhetlig system som legger til rette for at elevene tar ansvar for egen læring. Det er etablerte arenaer for pedagogisk debatt og erfaringsutveksling. Det er avsatt ukentlig fellestid til felles planmøter og teamtid. Dette er en organisatorisk ramme for pedagogisk refleksjon rundt vurderingsområdene. Personalet er åpne for endringer. Lærerne sier i påstandsskjemaene at de i hovedsak er litt åpne for endringer. I samtalene blir dette bekreftet samtidig som mange mener det er viktig å bevare allerede god praksis. Skolen har system for elevsamtaler/utviklingssamtaler. Skolen gjennomfører elevsamtaler høst og vår i forbindelse med konferansetimene. Det blir i tillegg gjennomført samtaler etter behov. 10

11 Kriterium 2. Det er gode kommunikasjonslinjer mellom skole og hjem. Det er gode rutiner for hyppig tilbakemelding fra skolen til foresatte om elevens utvikling sosialt og faglig. I tillegg til det formelle vurderingssystemet gjennomfører skolen konferansetimer høst og vår. Det benyttes perioderapporter og ekstra foreldrekonferanser ved behov. Det er etablert gode arenaer for samarbeid mellom skole og hjem. I tillegg til samarbeid om den enkelte elev, blir foreldre trukket inn i forbindelse med viktige miljøarrangementer. Det er lett for de foresatte å komme i kontakt med skolen. Både foreldre og lærere og administrasjonen bekrefter at det er en lett, uformell tone i den gjensidige kontakten. Mange foreldre og lærere har etablerte ordninger for ekstra oppfølging via mail, telefon og sms. Foreldre engasjerer seg konstruktivt i elevenes læring. Foreldreengasjementet som har kommet for dagen i spørreundersøkelsene og samtalene med foreldre etterlater ingen tvil om at det er et stort engasjement blant foreldrene. Foreldre blir tatt med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak. Det er god tradisjon for at foreldre bidrar aktivt ved store sosiale tilstelninger på skolen (eksempelvis skoleball og Polentur.) Kriterium 3. Arbeidsplanene fungerer som et godt pedagogisk verktøy. Arbeidsplanene er oversiktlige og lette å forstå. Elever og foreldre er helt samstemte i at arbeidsplanene er lette å forstå. Læreren differensierer arbeidsplanene ved å gi elevene mulighet til å velge oppgaver etter vanskegrad. Skolen har lang erfaring med differensiering, og ikke minst systemet med fargegrupper får god tilbakemelding. Arbeidsplanen bidrar til at elevene disponerer tiden sin rett og gjør selvstendige, gode valg i arbeidet sitt. 11

12 Muligheten til selv å legge opp uka blir nevnt av elevene som en av de største fordelene med arbeidsplanen, ikke minst fordi mange av dem er svært opptatte på fritiden. Det gir også mulighet til å sette av tilstrekkelig tid til leksearbeidet. 12

13 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Vurderingstema: Skolens utviklingsområder: Kriterium 1. Skolen har etablert et helhetlig system som legger til rette for at elevene tar ansvar for egen læring. Tanken om elevens ansvar for egen læring er ikke spesifikt forankret i skolens lokale planverk, men det er vokst frem en bevissthet i kollegiet omkring temaet; særlig som en konsekvens av den pedagogiske tenkningen i L97. En konsekvent satsing på bruk av arbeidsplaner på de siste årene har forutsatt at elevene i utstrakt grad oppfordres til å ta eget ansvar for organisering av arbeid med hjemmeoppgaver/lekser. Tanken om elevens ansvar for egen læring er isolert sett bare et utgangspunkt for pedagogisk refleksjon og praksis. Elevens opplevelse av ansvar er nært knyttet sammen med motivasjon og personlige forutsetninger. Pedagogens tilrettelegging av undervisningen spiller uansett en avgjørende rolle i forhold til utvikling av elevens ansvarsfølelse. Derfor mener vi det er viktig å presisere at ansvar for egen læring må settes inn i en større sammenheng, der hele elevens arbeidsprosess med blant annet målsetting, motivasjon, begrunnelse og vurdering, spiller en viktig rolle. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet (L06) ble det utført lokalt læreplanarbeid i noen fag i Birkenes kommune. En vesentlig oppgave i det lokale læreplanarbeidet besto i å formulere spesifikke læringsmål for undervisningen basert på gjeldende kompetansemål. Vi ser likevel at læringsmål er fraværende i de fleste av halvårsplanene for høstsemesteret Skolen må utvikle lokale planer i samsvar med Kunnskapsløftet der kompetansemålene er brutt ned til delmål, samt at prinsippene fra Læringsplakaten og Grunnleggende ferdigheter blir ivaretatt. Gjennom samtale med lærerne og administrasjonen har vi fått vite at det i relativt liten grad arrangeres fagmøter på skolen. Vi har også fått vite at det for tiden heller ikke er fagansvarlige ved skolen for alle fagseksjonene. Det bør legges til rette for bedre fagsamarbeid ved på tvers av klassetrinnene, og det bør tilføres ressurser til fagansvarlige. Det har, gjennom intervju, kommet fram at ledelsesressursen på er redusert de senere årene. Samtidig har personalet brukt mye tid på planlegging av skolens ombygging. I tillegg er viktige funksjoner for tiden ikke besatt (f.eks.ikt og spes.ped. koordinator). Dette vil naturlig gå ut over noe annet, og intervjuene og våre 13

14 registreringer viser at på har pedagogisk utviklingsarbeid blitt nedprioritert i en periode. I det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen må det inngå en gjennomgang av temaet vurdering (jfr. Forskrift til opplæringsloven 3,1; 3,4; 4,5). Dersom elevene skal utfordres til å ta ansvar, er det viktig at de opplever en vurderingsform som er adekvat i forhold til det selvstendige arbeidet de utfører gjennom arbeid med arbeidsplaner. Opplegg for selvvurdering og vurdering i samarbeid med foreldre kan være en viktig del av det. Kriterium 2. Det er gode kommunikasjonslinjer mellom skole og hjem. Skolen har gode samarbeidsrutiner med foreldrene. Dette viser både spørreundersøkelser og samtale med foreldre og lærere. Foreldrene har oppdrag i forbindelse med Polentur og skolens nyttårsball. Skolen har et system for foreldrekonferanser, og både foreldre og lærere forteller om fleksibilitet i forhold til ekstra kontakt hjem- skole. Læringstrykk. Noen av lærerne gir uttrykk for at man ikke kan forvente det samme av alle hjem, og noen stiller spørsmål ved om det er andre holdninger til skolearbeid hos elever og foresatte på bygda enn i urbane strøk. Vi vil vise til Stortingsmelding 16, som viser at flere land lykkes med å utjevne sosiale forskjeller i skolen ved å ha samme forventninger til alle elever. Personalet på bør ta en diskusjon på hvilke forventninger de har til elever og foresatte. Forskning viser at årsaker til sosial reproduksjon er lavere forventninger til noen elevgrupper og mangel på tydelige læringsmål og vurderingskriterier. Skolen kan bidra til større likhet ved å øke læringsforventningene til alle elever. (St.m16). Foreldrene som ressurs. I spørreundersøkelsen og i foreldremøtet gir foreldrene uttrykk for at de har ønske om å bli engasjert mer i elevenes læringsarbeid. Lærerne på skolen er flinke til å tilrettelegge for foreldresamarbeid gjennom å være tilgjengelige (telefon, mail). Siden foreldrene uttrykker ønske om mer samarbeid om elevens læringsarbeid, bør lærerne utnytte dette i større grad. Personalet bør reflektere over hvordan foreldrene kan utnyttes som en positiv ressurs. 14

15 Vi anbefaler også personalet å reflektere over punktene i påstandsskjemaene til foreldrene der det var et gap mellom hvor viktig foreldrene syntes området var og hvordan foreldrene oppfatter skolens praksis. For eksempel: Hyppige tilbakemeldinger på elevens sosiale og faglige utvikling. God informasjon. Mitt barn blir trent i å vurdere eget arbeid. Forventningsskriv. Skolen har ikke formulert forventninger til foreldrene, eventuelt gjensidige forventninger hjem- skole. Foreldrene sier i påstandsskjemaene at dette er viktig for dem. Vi tror det også er viktig for skolen å formulere slike forventninger. I disse punktene må man ta hensyn til forskning som viser at det faglige nivået på leksene må være slik at elevene kan gjøre leksearbeidet uten å trenge hjelp fra foreldrene. St.m.30 Kultur for læring avklarer hjemmets og skolens rolle i opplæringen i 15 prinsipper. Disse kan brukes som utgangspunkt for å lage et forventningsskriv. Kriterium 3. Arbeidsplanene fungerer som et godt pedagogisk verktøy. Arbeidsplanene som er i bruk på er et godt utgangspunkt for videre bearbeiding. I samsvar med vurderingsemnet er det viktig å forsøke å forbedre arbeidsplanene slik at de fungerer optimalt i forhold til flg. kriterier: Motivasjon. De fleste elevene liker å arbeide etter arbeidsplan. Et samstemmig inntrykk fra både elever, lærere og foreldre bekrefter at det allikevel er noen i hver klasse det ikke fungerer for. En del elever mangler motivasjon til å gjennomføre arbeidsplanen. Det kan skyldes personlig evne (tilpasning), skoletretthet, konkurranseforhold mellom fritidsaktiviteter og skolearbeid, fravær av ukentlig sjekk og evt. fravær av sanksjoner for ikke å ha gjort leksa. Ikke minst kan det se ut som om elevene mangler perspektiver i forhold til hensiktsmessigheten av å gjøre lekser. Skolen bør vurdere hvordan planene kan forbedres i forhold til nevnte momenter. Utforming. Arbeidsplanene har ulik utforming på ulike trinn og klasser. Skolen bør vurdere om det skal lages en felles mal for alle trinnene. Differensiering. Det er forskjellige opplegg for differensiering i skriftlige fag på de tre trinnene. Opplegget varierer fra fargegrupper til a/b, evt. a/b/c (må, bør, kan). Vi registrerer at differensieringen i arbeidsplanene i stor grad dreier seg om mengdedifferensiering. 15

16 Fra elevene og foresatte kom det klare tilbakemeldinger om at fargekodesystemet var en god ordning. Det ble uttrykt skuffelse over at bare 10. trinn har dette systemet i dag. Vi har fått tydelige signaler om at mange elever bruker differensieringssystemet til å velge minste motstands vei ; ved at de velger enklere nivå enn de har forutsetninger til. Skolen bør vurdere om det bør legges til rette for en bedre dialog mellom faglærer og elev om valg av alternativ, evt. faste prosedyrer for dette. Læringsmål. Læringsmål er stort sett fraværende i arbeidsplanene. Som nevnt under første utviklingsområde (Skolen har etablert ) forutsettes det at kompetansemålene blir brutt ned til delmål i de lokale læreplanene. Ukas læringsmål bør også komme i arbeidsplanene. Elevene må vite hva som er ukens læringsmål for å kunne kontrollere om målet er nådd. Elevenes arbeidsprosess. Arbeidsplaner kan inngå som et redskap i refleksjon rundt elevens arbeidsprosess. På skolen observerte vi mye gjøre-aktiviteter, men mindre refleksjon rundt hele arbeidsprosessen. Dette underbygges i elevintervjuene, der elevene gir uttrykk for at de sjelden blir presentert for målformulering, leksene blir kontrollert i varierende grad og det er liten variasjon i arbeidsmetode. I lærerens planleggingsarbeid bør det tas utgangspunkt i modellen under, samt at man tar hensyn til hvilke elever man møter i klasserommet. Modellen ivaretar kravet om elevmedvirkning. 1. Målformulering. Valg av strategi. Planlegging av arbeidet. 2. Motivasjon. Lærerens gjennomgang av fagstoff. 3. Arbeidsøkt. Valg av metode. 4. Kontroll av måloppnåelse. Hva lærte du nå? Oppsummering. Hva kan vi gjøre bedre neste gang. Vurdering. Elevene må også vite hvordan kunnskap og måloppnåelse skal vurderes. Ikke minst vil det være hensiktsmessig at eleven hver uke kan kontrollere sin egen måloppnåelse; evt. sammen med foreldre. Noen faglærere ved har allerede ordninger for dette (uketester/periodetester/egenevaluering). Erfaringene fra dette arbeidet er viktig for utvikling av arbeidsplanene. Oppfølging av måloppnåelse. En del elever har sagt at de gjør minimalt med lekser fordi det ikke får konsekvenser om de unnlater å gjøre dem. Kontroll og evt. sanksjoner kan se ut til å være nødvendige. Både elever, foreldre og lærere sier det tar lang tid før det skjer noe om elevene ikke gjør leksa. En ens praksis med raske reaksjoner (varsling til foreldre eller 16

17 lignende) bør vurderes. Samtidig bør skolen vurdere positive stimuli til dem som jobber samvittighetsfullt. Valg av aktiviteter. Mange ser på lekser som et nødvendig onde, dvs. tradisjonsbestemte aktiviteter som man ikke behøver å stille spørsmålstegn ved. Mye hjemmelekse er ikke ensbetydende med stort læringsutbytte. Generelt har vi inntrykk av at aktivitetene på arbeidsplanene ved er formålstjenlige, men vil gjerne utfordre til en pedagogisk debatt om hva slags aktiviteter som er optimale i forhold til læringsutbytte. 10 VIDERE ARBEID ETTER NOVEMBER 2008 VALSTRAND SKOLE Utviklingsområde Ideer Dette er gjennomført etter 6 mnd Lokalt læreplanarbeid Lage lokale læreplaner i alle fag. Læringsmål inn i halvårsplaner og på arbeidsplaner. Se på skolens vurderingspraksis. Omorganisere og systematisere fellestid? Tanker om videre arbeid Samarbeid hjem - skole Reflektere over hvilke forventninger man har til foreldrene (lage forventningsskriv?) Reflektere over begrepet læringsdriv og foreldrenes rolle i dette. Revisjon av arbeidsplanene Fokusere på elevenes arbeidsprosess. La arbeidsplanene være en reflektert del av hele arbeidsprosessen til elevene. 17

18 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Valstrand, Gunnar Kile Vurderingsgruppa- Midtregionen i Agder Kjersti Østmoe Vurderingsgruppa- midtregionen i Agder VEDLEGG: Vedlegg: Påstandsskjema elever Påstandsskjema foreldre Påstandsskjema lærere Samtaleguide elever Samtaleguide elevråd Samtaleguide lærere Samtaleguide assistenter Samtaleguide administrasjon Skjema foreldresamtale 18

19 Skolevurdering uke Påstandsskjema for elever. Anonym undersøkelse (leveres uten navn). Kryss av på skjemaet slik du opplever ditt forhold til skolen! (Ett kryss på hver linje) Årstrinn: Nr. Påstand Helt enig Litt enig Litt Uenig Helt uenig 1 Jeg tar ansvar for egen læring. 2 Lærerne har forklart at det er viktig at jeg tar selvstendig ansvar for å lære noe. 3 Jeg snakker med lærerne om min faglige utvikling. 4 Jeg har elevsamtale med kontaktlæreren så ofte det er nødvendig. 5 Vi gjør arbeidsoppgaver på PC i forskjellige fag. 6 Vi kan finne viktige opplysninger om skolearbeidet på internett (hjemmeside e.l.). 7 Jeg vet stort sett hvordan jeg ligger an i de fleste fagene. 8 Lærerne tar kontakt med foreldrene mine når det er nødvendig. 9 Foreldrene mine har god kontakt med lærerne. 10 Foreldrene mine bryr seg om hva jeg lærer på skolen 11 Foreldrene mine er med å steller i stand til arrangementer på skolen. 12 Jeg er interessert i det jeg lærer. 13 Det meste av det vi lærer på skolen tror jeg vi vil få bruk for senere i livet. 14 Det er lett å forstå arbeidsplanene (ukeplanene). 15 Jeg vet hva jeg skal lære, og hvorfor jeg skal lære det. 16 På arbeidsplanene får jeg flere valgmuligheter når jeg skal gjøre lekser/arbeidsoppgaver. 17 Det er lettere å bruke tiden rett når jeg har arbeidsplaner (ukeplaner). 19

20 Påstandsskjema foreldre Hvor viktig synes jeg dette området er? Ikke Litt Gans viktig viktig ke viktig SKJEMA FORESATTE, VALSTRAND SKOLE Svært viktig Påstand I liten 1. Skolen legger til rette for at elevene skal kunne ta ansvar for egen læring. 2. Det er klare forventninger i samarbeidet hjem skole. 3. Vi foresatte får hyppig tilbakemelding på vårt barns faglige og sosiale utvikling. 4. Jeg engasjerer meg i mitt barns læring. 5. Det er lett å komme i kontakt med skolen. 6. Skolen har gode voksenmodeller. 7. Jeg får god informasjon om hva som foregår på skolen. 8. Skolens fysiske miljø er godt tilrettelagt for varierte aktiviteter. 9. Jeg opplever at mitt barn blir sett av de ansatte hver dag. 10. Skolen har gode rutiner i samarbeidet med de foresatte. 11. Arbeidsplanen gjør mitt barn motivert, aktivt og reflektert i sin arbeidsprosess. 12. Arbeidsplanene er oversiktlige og lette å forstå. 13. Arbeidsplanene har tydelige læringsmål for elevene. 14. Arbeidsplanen er tilpasset mitt barns faglige nivå. 15. Mitt barn blir trent i å vurdere eget arbeid på skolen. 16. Arbeidsplanen bidrar til at mitt barn blir trent i å disponere tiden sin og til å ta selvstendige og gode valg i arbeidsprosessen. 17. De foresatte blir tatt med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak for klassen/ skolen. 18. Mitt barn trives på skolen. Hvordan opplever jeg de på skolen? I noe I stor grad grad grad I s sto gr 20

21 Nr. Påstandsskjema lærere Påstander: 1. Skolen har en eller flere arenaer for pedagogisk refleksjon og erfaringsutveksling. 2. Elevenes ansvar for egen læring er nedfelt i skolens planer. 3. Jeg organiserer undervisningen ut i fra forutsetningen om at elevene skal ta ansvar for egen læring. 4. Skolen bruker elevsamtaler/ utviklingssamtaler 5. Skolen har etablert gode vurderingsrutiner. 6. Skolen benytter digital læringsplattform i elevrettet arbeid. 7. Personalet er åpne for endringer. Helt enig litt enig Litt uenig Helt uenig 8. Administrasjonen er pådrivere i pedagogisk utviklingsarbeid. 9. Skolen har gode rutiner for hyppig tilbakemelding til de foresatte om elevens faglige og sosiale utvikling. 10. Det er klare forventninger i samarbeidet skole hjem. 11. Foreldrene engasjerer seg i elevenes læringsarbeid. 12. Jeg/ vi lager tydelige læringsmål på arbeidsplanene 21

22 13. Læringsmålene er lette å forstå og gjør det lett for elevene å kontrollere egen måloppnåelse. 14. a) Jeg/vi har klar differensiering på arbeidsplanen (ulik vanskegrad) 15. b) Jeg/ vi har differensiering på valg av arbeidsmetode på arbeidsplanen. 16. Jeg opplever at arbeidsplanen motiverer og engasjerer elevene. 17. Jeg/vi trener elevene i å evaluere seg selv faglig, og hvordan de lærer. 18. Arbeidsplanen bidrar til at elevene lærer å disponere tiden sin rett og gjør selvstendige, gode valg i arbeidet sitt. 19. Jeg mener arbeidsplaner er et godt pedagogisk verktøy i arbeidet med å lære elevene til å ta ansvar for egen læring. 22

23 Samtaleguide elever - Uke Hva er bra med å gå på? 2.Hva er viktig for at dere skal lære mest mulig? 3.Er lærerne opptatt av at dere skal lære så mye som mulig? Evt. Hvordan viser de det? 4.Hva betyr det å ta ansvar for egen læring? 5.Opplever dere data som et nyttig hjelpemiddel i undervisningen? Evt. Hvordan? -- 6.Har dere inntrykk av at foreldre er opptatt av hvordan barna gjør det på skolen? 7.Hvordan viser foreldre at de er opptatt av hva barna lærer på skolen? 8.Hvordan er kontakten mellom foreldre og lærere? Evt. Synes dere det er greit? -- 9.Er elevene på ivrige etter å lære? 10.Hvordan liker dere å arbeide etter arbeidsplaner? 11.Er arbeidsplanene viktige for å lære mest mulig? 12.Er det greit å kunne velge mellom forskjellige arbeidsoppgaver? 13.Er det noen ting som mangler på arbeidsplanene? 14.Hjelper arbeidsplanene dere til å forstå hva som er læremål for uken? 23

24 Samtaleguide Elevrådet. 1.Hvordan er det å drive elevrådsarbeid? 2.Hva er best med? 3.Hvordan blir dere valgt? 4.Blir elevrådet hørt? 5.Hva har dere gjort i høst? 6.Hva mener dere om arbeidsplanene? 24

25 Samtaleguide lærere Uke Hva er bra med å være lærer på? 2.Mener dere skolen har en helhetlig pedagogisk tenkning? Evt. På hvilke områder? 3.Hva mener dere om elevers ansvar for egen læring? 4.Opplever dere den personlige kontakten med elevene som konstruktiv og tilstrekkelig? 5.Har dere en god dialog i personalet og med ledelsen om pedagogiske spørsmål? 6.Opplever dere IKT og digital læreplattform som et nyttig verktøy i skolehverdagen? -- 7.Opplever dere kommunikasjonen med foreldre som konstruktiv i forhold til elevenes utvikling? 8.Ønsker dere at kontakten med foreldrene skulle vært annerledes? Evt. Hvordan? -- 9.Er skolens erfaringer med arbeidsplaner vellykket? 10.Har elevene rette forutsetninger for at de kan arbeide selvstendig ut fra arbeidsplaner? 11.Er arbeidsplanen nyttig i forhold til å differensiere undervisningen? 12.Kan det være aktuelt å videreutvikle arbeidet med arbeidsplaner? 25

26 Samtale med assistentene - skolevurdering Uke Hva er bra med? Hvordan opplever dere elevenes arbeid med arbeidsplaner? Er arbeidet med arbeidsplaner vellykket? Får de noen opplæring? Blir planene sjekket opp? Hvordan er forholdet mellom de ansatte og foresatte? 26

27 Samtaleguide, administrasjonen,, uke Hva er det beste ved? Skolen har etablert et helhetlig system som legger til rette for at elevene tar ansvar for egen læring. 2. Har skolen ansvar for egen læring nedfelt i planene? 3. Har dere diskutert, og blitt enige om, at lærerne skal planlegge undervisningen ut i fra prinsippet nevnt i spm2? Og vet dere i så fall om lærerne gjør dette? 4. Hvordan vurderer skolen sin virksomhet? 5. Hvilke arenaer finnes for pedagogisk refleksjon og erfaringsutveksling? 6. Vil dere si at personalet er endringsvillig? 7. Er administrasjonen endringsvillig? 8. Hvem driver det pedagogiske utviklingsarbeidet på? 9. Fortell om skolens system for elevsamtaler (antall, hvem gjennomfører, tidsbruk, innhold). 10. Hvordan virker skolens digitale læringsplattform? Har dere noen konkrete planer for endring av bruk/ skolering etc? 11. Hvordan blir elevene ved vurdert? Det er gode kommunikasjonslinjer mellom skole og hjem 12. Hvordan gjennomføres kontakten (formell og uformell) mellom hjem og skole? 13. Hvilke arenaer finnes for samarbeid? (igjen formelle, uformelle) 14. Er det lett for de foresatte å komme i kontakt med skolen? 15. Tar de foresatte ofte kontakt? 16. Har skole/ FAU satt opp klare forventninger i samarbeidet hjem skole, og blir disse kommunisert? 17. Engasjerer de foresatte seg i elevenes læring? 18. Hvordan blir de foresatte engasjert i miljøarbeidet på skolen? Arbeidsplanene fungerer som et godt pedagogisk verktøy. 19. Når og hvordan ble det bestemt at skolen skal bruke arbeidsplaner som pedagogisk verktøy? 20. Synes dere elevene er reflekterte og motiverte i forhold til egen arbeidsprosess? 21. Har skolen hatt en refleksjon angående utformingen av arbeidsplanene (felles lay-out, hva skal være med, differensiering, læringsmål, vurderingskriterier). 22. Tror dere arbeidsplanene fungerer som et godt pedagogisk verktøy? 23. Annet som dere vil fortelle oss om skolen? 27

28 Oppgaver til gruppesamtale på foreldremøte, Gr1 a) Hva er god på? b) Prøv å beskriv foreldre- engasjementet på skolen? Hva blir dere utfordret på? Hva er det foreldrene engasjerer seg i? Hva ønsker dere som foreldre å bli engasjert i? Savner dere noe i samarbeidet med skolen? Gr 2 a) Hva er god på? b) Har dere inntrykk av at arbeidsplanene motiverer elevene til godt arbeid? Differensierer skolen nok på arbeidsplanene som brukes? c) Er det kommunisert tydelige forventninger til samarbeidet hjem- skole? Gr 3 a) Hva er god på? b) Hva synes dere om arbeidsplanene til elevene? Er de nyttige redskaper i læringsprosessen? Hvilken informasjon får de foresatte gjennom arbeidsplanen? Må dere skrive under på gjennomført arbeid? Gr 4 a) Hva er god på? b) Utviklingssamtalen. Hvordan blir det på konferansetimen drøftet hva som fører til læring og framgang hos eleven? c) tar skolen innspill fra foreldrene på alvor? Får dere ofte nok tilbakemelding fra skolen på elevens faglige og sosiale utvikling? 28