VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 FAKTA OM SKOLEN Skolen er en ungdomsskole med ca. 225 elever fordelt på 9 klasser. Elevene kommer fra Langenes og Lunde skoler. Det er ca. 65 elever på 8. trinn, ca. 80 elever på 9.trinn og ca. 80 elever på 10.trinn. 2

3 Skolen startet opp høsten 2002 og har arbeidet med å etablere seg, bygge opp et skolemiljø og lage de rutiner en moderne skole trenger. Skolen har lyse og tiltalende lokaler med god arealkapasitet. Skolen er organisert i tre trinn med egne avdelingsledere, der hvert trinn har sin egen paviljong. Det er 21 lærere tilsatt ved skolen. Skolen har en flott kantine. Skolen er lokalisert som nærmeste nabo til Tinntjønnhallen, der det også arrangeres turneringer i langfriminuttene. Skolen har som overordnede visjoner/mål for enheten: Alle elever ved Tinntjønn skole erfarer at de mestrer noen av skolens faglige og sosiale utfordringer hver dag. 3 VURDERINGSTEMA Tinntjønn skole har bedt om vurdering på følgende tema: Hvordan fungerer skolens vurdering av elevene i forhold til deres faglige utvikling? Elevvurdering har fått økt fokus etter innføringen av Kunnskapsløftet. I påvente av nye sentrale forskrifter for vurdering, er det viktig at skolen utvikler den lokale kompetansen, og nyttiggjør seg all den verdifulle erfaringen de har skaffet seg. I høringsutkastet til ny forskrift for vurdering (høringsfrist mars 2009) begrunnes elevvurdering slik: (Fra p Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål.) 3

4 4 KRITERIER/KVALITETSKRAV Kriterier betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolens egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering, blir kriterier sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervjuer og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterier i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Vurderingskriterier Skolen har et system som kvalitetssikrer elevvurdering, og legger til rette for at elevvurdering er i stadig utvikling. Forankring: Forskrift til Opplæringsloven, kap.3. (Opplæringsloven 2-3, tredje ledd og 4a-4, femte ledd). Lærerne gir faglig og relevant tilbakemelding om hvordan eleven ligger an i forhold til læringsmålene. Forankring: Forskrift til Opplæringsloven, paragraf 3.3., 3.4 og 3.5. Eleven er involvert i vurdering av eget arbeid / eleven er aktiv i læringsprosessen. Forankring: Læringsplakaten punktene 3,5 og 10. De foresatte er kjent med skolens opplegg for vurdering, og får informasjon om hvordan elevene ligger an i forhold til læringsmålene. Tegn på god praksis 1*Skolen har utviklet vurderingskriterier for alle fag. 2*Skolen har system for elevsamtaler / utviklingssamtaler der vurdering er et tema. 3*Personalet er godt kjent med vurderingsforskriften, og har god kompetanse på elevvurdering. 4*Ledelsen legger til rette for at personalet kan samarbeide om å utvikle en felles tolkning og praksis i forhold til vurdering. 5*Lærerne drøfter metoder for å trene elevene i systematisk egenvurdering. 6*Skolen vurderer jevnlig egen praksis for vurdering. 7*Lærerne kartlegger og dokumenterer systematisk elevenes kompetanse. 8*Læringsmålene for de ulike fag er godt kommunisert til elevene. 9*Det er god sammenheng mellom læringsmål og vurderingsformer. 10*Lærerne gjennomfører jevnlige utviklingssamtaler. 11*Tilbakemeldingene er positive i formen og inneholder konkrete forslag til forbedringer. 12*Elevene får av og til velge oppgaver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåter. 13*Elevene får hjelp til å sette seg realistiske mål. 14*Elevene forstår læringsmålene, og bruker disse i valg av læringsstrategier. 15*Elevene får hjelp til å vurdere eget arbeid. 16*Elevene vurderer hver uke eget arbeid. 17*Eleven opplever at læringsmålene er relevante, konkrete og målbare. 18*De foresatte er blitt gjort kjent med læringsmålene i ulike fag. 19*De foresatte har mulighet til å delta i prosessen omkring elevenes egenvurdering av 4

5 Forankring: Kunnskapsløftet s. 35, Forskrift til Opplæringsloven, paragraf 3.2. måloppnåelse. 20*De foresatte får tilstrekkelig informasjon om lærernes vurdering av eleven. 21*De foresatte opplever at det er enkelt å få kontakt med skolen utenom planlagte møter. 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: Rektor, avdelingsledere, lærere, andre ansatte, foreldre og elever. Eksterne: Åse Marit Tveit Gunnar Kile, vurderere vurderingsgruppa Midtregion Agder. Begrunnelse for valg av informanter: I vurderingsarbeidet er det viktig å involvere de partene det gjelder. Dette vurderingstemaet impliserer elever, ansatte, skolens ledelse og foreldre. Det ble foretatt et representativt utvalg av elever og foreldre til samtale. Alle lærere ble kalt inn til samtale. Alle elever og foreldre ble invitert til å delta i Elev- og Foreldreundersøkelsen. Alle lærere deltok i Ståstedsanalysen. 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og undervegs forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderingen. 5

6 Tid Aktivitet Ansvar 08.25: Vurdererparet blir presentert for Rektor Mandag personalet, kort informasjon :Observasjon i klassene : Samtale med elever, 8. trinn : Samtale med elever, 9.trinn. Vurdererparet. Vurdererparet. Vurdererparet Tirsdag Onsdag Torsdag : Matpause : Observasjon i klassene : Samtale med skolens ledelse samtale med personalet, 8. trinn : Samtale med personalet, 9. trinn Vurdererne blir med på møte i SAU : Foreldremøte, alle klassekontaktene m/vara blir kalt inn : Observasjon i klassene : Samtale med elever, 10.trinn : Observasjon i klassene : Matpause : Samtale med elevrådet : Samtale med personalet, 10. trinn. Evt. observasjon i klassene, arbeide med rapport og rapportvedlegg : Rapporten presenteres skolens ledelse : Rapporten fremlegges for personalet. Vurdererparet. Vurdererparet/ ledelsen. Vurdererparet/ personalet. Rektor Rektor kaller inn, vurdererparet gjennomfører møtet. Vurdererparet Vurdererparet Vurdererparet Vurdererparet/ elevrådet Vurdererparet/ personalet Vurdererparet. Vurdererparet/ ledelsen Vurdererparet. All tid som ikke er tidsbelagt på denne oversikten vil bli brukt til arbeid med rapporten. 6

7 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elever bestemt ut fra nummer på klasselista, lærere knyttet til det enkelte trinn, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokumenter, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolens vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet har utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandsskjema Normalt blir påstandsskjemaene sendt ut som spørreundersøkelse til elever, foreldre og lærere. I forbindelse med vurderingen på Tinntjønn skole var det allerede avgjort at foreldre og elever skulle gjennomføre foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen i samme tidsrom. I tillegg ble det bestemt at lærerne skulle gjennomføre ståstedsanalysen. Spørsmålene i de nevnte undersøkelsene gir en god dekning av vurderingstemaet, og det ble bestemt at det i dette tilfellet ikke var behov for lokale spørreundersøkelser basert på påstandsskjemaer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og leder i FAU. I denne sammenhengen deltok også vurdererne på et møte i SAU der vi informerte om hva som skulle skje. Møte med rektor og avdelingslederne Samtaler med skolens ledelse har vært en viktig del av vurderingsukas progam. Rektor har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nåsituasjon og for videre arbeid. 7

8 Observasjon Vi observerte alle elevgruppene i ulike fag. Selv om det er vanskelig å observere lærerens vurderingspraksis i korte besøk i elevgruppene, har det mye å si for skolevurdererne at vi har fått et nærbilde av både lærere og elever i en alminnelig læringssituasjon. Blant annet har det lagt et godt grunnlag for den gode dialogen vi har hatt i samtalene. 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Skolen har et system som kvalitetssikrer elevvurdering, og legger til rette for at elevvurdering er i stadig utvikling. Forankring: Forskrift til Opplæringsloven, kap.3. (Opplæringsloven 2-3, tredje ledd og 4a-4, femte ledd). 1*Skolen har utviklet vurderingskriterier for alle fag. Dette er utført, og planene ligger tilgjengelig på skolens server. 2*Skolen har system for elevsamtaler / utviklingssamtaler der vurdering er et tema. Elevsamtaler blir gjennomført to ganger i året. Det er ulik praksis mht. innhold. Ikke alle legger vekt på faglig vurdering. Trivsel, mobbing m.m. er viktige spørsmål i elevsamtalene. 3*Personalet er godt kjent med vurderingsforskriften, og har god kompetanse på elevvurdering. Ledelsen mener at personalet gjennomgående er godt kvalifisert innenfor området vurdering, men at det er variasjoner i forhold til hvor mye arbeid som legges i det. Lærerne sier at de kjenner forskriften. De har jobbet ganske aktivt med den i en periode, men ser ikke bort fra at det bør gjenoppfriskes. Det var en bratt læringskurve på emnet etter innføringen av Kunnskapsløftet. De sier også at de opplever det enklere i enkelte fag enn i andre, og at de har lært og feilet gjennom arbeidet som er utført. 5*Lærerne drøfter metoder for å trene elevene i systematisk egenvurdering. Det er prøvd ut i enkelte fag, for eksempel matematikk, naturfag, kroppsøving, kunst og håndverk, der elevene vurderer på skjema parallelt med læreren. Etter prosjektarbeider og andre større oppgaver har skolen også benyttet dette. 6*Skolen vurderer jevnlig egen praksis for vurdering. Valg av tema for ekstern skolevurdering bekrefter at det er ønske om å arbeide videre med dette. Lærerne gir faglig og relevant tilbakemelding om hvordan eleven ligger an i forhold til læringsmålene. 7*Lærerne kartlegger og dokumenterer systematisk elevenes kompetanse. Det er gjennomført system for lagring av dokumentasjon i de fleste fag i forbindelse med foreldrekonferanser. Likedan blir det lagret omfattende dokumentasjon i forbindelse med retting av terminprøver. Ut over det har lærere egne individuelle systemer. 8

9 Forankring: Forskrift til Opplæringsloven, paragraf 3.3., 3.4 og % av foreldrene som deltok i foreldreundersøkelsen mener elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. 9*Det er god sammenheng mellom læringsmål og vurderingsformer. Vurdering blir hovedsakelig gjort på grunnlag av prøver, innleveringsoppgaver og ulike aktiviteter i undervisningen. Ledelsen påpeker at det er tydelig sammenheng mellom læringsmålene og prøvene lærerne benytter. Eleven er involvert i vurdering av eget arbeid / eleven er aktiv i læringsprosessen. Forankring: Læringsplakaten punktene 3,5 og *Lærerne gjennomfører jevnlige utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler blir holdt to ganger i året. Elever og lærere er samstemte på at det er tilstrekkelig med to faste samtaler i året, så lenge det er mulighet for å ta opp viktige spørsmål utenom disse samtalene. Lærere er imøtekommende i forhold til enkeltsamtaler utenom, og elevene bekrefter at det ikke er vanskelig å få slike samtaler. 11*Tilbakemeldingene er positive i formen og inneholder konkrete forslag til forbedringer. Det er samstemmighet i personalet om at de tilstreber en positiv og konkret tilbakemelding, og elevene bekrefter at de får slik tilbakemelding. De skjematiske tilbakemeldingene i forbindelse med terminprøvene er veldig detaljerte og grundige og fokuserer både på det som er bra og hva som kan bli bedre. Lærerne tar utgangspunkt i det elevene kan, ikke det elevene ikke kan. I elevundersøkelsen bekreftes det at elevene får relativt hyppig både skriftlig og muntlig tilbakemelding på faglig arbeid. Dette må i hovedsak gjelde arbeid som blir utført på skolen, siden de angir at det i liten grad blir sjekket om hjemmerarbeid blir utført (se p.16.). 12*Elevene får av og til velge oppgaver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåter. Differensiering er særlig ivaretatt i arbeidsplanene der elevene kan velge mellom A, B og C- varianter. Elevene sier at de i liten grad kan velge mellom forskjellige typer oppgaver. Det handler i stor grad om mengdedifferensiering. Interessant er det imidlertid at mange elever velger C-varianten. I intervjuene sier elevene at de i relativt liten grad selv kan velge arbeidsmåter. Allikevel viser svarene i elevundersøkelsen at det er stor variasjon i arbeidsmåter og ca. 50% av svarer at de får være med på å velge arbeidsmåter i fagene. 13*Elevene får hjelp til å sette seg realistiske mål. Elevene får råd og veiledning om hvilke de varianter av arbeidsplanen de bør velge. I elevundersøkelsen svarer nesten halvparten av elevene at de er 9

10 De foresatte er kjent med skolens opplegg for vurdering, og får informasjon om hvordan elevene ligger an i forhold til læringsmålene. Forankring: Kunnskapsløftet s. 35, Forskrift til Opplæringsloven, paragraf 3.2. med og bestemmer læringsmål i noen eller flere fag. Det stilles spørsmål fra vurderernes side om de her har forstått hva de har svart på. 14*Elevene forstår læringsmålene, og bruker disse i valg av læringsstrategier. (Se samme påstand under hovedpunkt 9 inkonsekvens). I samtalene sier elevene at de ikke leser eller forstår læringsmålene. Likevel svarer ca. 70% av elevene i elevundersøkelsen at de vet hva de skal lære. 15*Elevene får hjelp til å vurdere eget arbeid. (Se samme påstand under hovedpunkt 9 nyansering). Selv om elevene har ulik erfaring med egenvurdering, mener de selv at de får god faglig støtte. I elevundersøkelsen svarer ca.70% av elevene at de får støtte og hjelp i mange fag fra lærerne når de trenger det. Like mange svarer at de får hjelp fra foreldrene. I foreldreundersøkelsen svarer 60-70% av foreldrene at de er helt eller delvis enig i at lærerne stimulerer til arbeidsinnsats og gir dem den hjelpen de trenger. I foreldreundersøkelsen bekreftes det også at elevene får hjelp fra foreldre. 18*De foresatte er blitt gjort kjent med læringsmålene i ulike fag. De foresatte er informert ved at de kan lese læringsmålene i halvårsplanene og på arbeidsplanene. 20*De foresatte får tilstrekkelig informasjon om lærernes vurdering av eleven. Det uttrykkes tilfredshet over tilbakemeldingen på terminprøver og den informasjonen de får på konferansetimene. 21*De foresatte opplever at det er enkelt å få kontakt med skolen utenom planlagte møter. Ledelsen er imponert over hvor langt lærerne følger opp. Foreldre er stort sett tilfredse med kontakten med skolen. I foreldreundersøkelsen svarer ca. 70 % av foreldrene at de informerer kontaktlæreren om viktige forhold knyttet til elevenes skolefaglige utvikling. Resultatene i undersøkelsen bekrefter for øvrig at foreldrene opplever at det er lett å få kontakt med skolen og at de blir tatt på alvor. (Mrk. lav svarprosent på foreldreundersøkelsen). OPPSUMMERING SKOLENS STERKE SIDER Tinntjønn skole har kommet langt i forhold til arbeid med systematisk vurdering. Mange metoder er prøvd ut, og vi har sett mange gode eksempler på praktisk utførelse. 10

11 Systemmessig er skolen trolig godt rustet til å møte de nye vurderingsforskriftene og vil sannsynligvis lett kunne implementere etablert praksis etter de nye forskriftene. Det er påfallende god konsensus mellom alle informanter om at skolen utfører en grundig og god vurdering i forhold til elevenes faglige utvikling. 11

12 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Skolen har et system som kvalitetssikrer elevvurdering, og legger til rette for at elevvurdering er i stadig utvikling. Forankring: Forskrift til Opplæringsloven, kap.3. (Opplæringsloven 2-3, tredje ledd og 4a-4, femte ledd). Lærerne gir faglig og relevant tilbakemelding om hvordan eleven ligger an i forhold til læringsmålene. Forankring: Forskrift til Opplæringsloven, paragraf 3.3., 3.4 og *Personalet er godt kjent med vurderingsforskriften, og har god kompetanse på elevvurdering. Elevrådet mener at lærerne i enkelte fag tolker vurderingskriteriene ulikt. 4*Ledelsen legger til rette for at personalet kan samarbeide om å utvikle en felles tolkning og praksis i forhold til vurdering. Lærerne jobber mye på trinnteam og på fagnivå med dette, men har brukt mindre tid til fellesdrøftelser i personalet. Enkelte lærere gir uttrykk for at de kunne ønske at det ble satt av mer tid til dette. 5*Lærerne drøfter metoder for å trene elevene i systematisk egenvurdering. Ledelsen har foreløpig ikke prioritert å legge til rette for systematisk arbeid med egenvurdering i samlet kollegium. 7*Lærerne kartlegger og dokumenterer systematisk elevenes kompetanse. Selv om det er utstrakt satsing på systematisk kartlegging og dokumentasjon, svarer 53% av lærerne i Ståstedsanalysen at skolen kan bli bedre til å kartlegge elevens forutsetninger for å lære, og å vurdere deres faglige utvikling. 8*Læringsmålene for de ulike fag er godt kommunisert til elevene. Læringsmålene står skrevet på halvårsplaner og på elevenes arbeidsplaner. I samtalen sa noen lærere at de er usikre på om innholdet i læringsmålene når frem til elevene. I ståstedsanalysen mener 76% av lærerne at elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. 53% av lærerne mener de kan bli bedre til å forklare den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene. Elevene gir samstemt uttrykk for at språket i læringsmålene er vanskelig å forstå. Det blir for mye voksenspråk. Svært få av elevene leser læringsmålene, og de har liten eller ingen betydning i forhold til deres selvstendige valg i læringsprosessen. Foreldrene bekrefter dette. De uttrykker også frustrasjon over at læringsmålene er for kompliserte. 12

13 Eleven er involvert i vurdering av eget arbeid / eleven er aktiv i læringsprosessen. Forankring: Læringsplakaten punktene 3,5 og 10. 9*Det er god sammenheng mellom læringsmål og vurderingsformer. Elevene på 8. trinn synes noen ganger de får rare spørsmål. De er helt annerledes enn på barneskolen. Noen ganger er spørsmålene så innviklede at de nesten ikke forstår dem. 10*Lærerne gjennomfører jevnlige utviklingssamtaler. I ståstedsanalysen mener 62% av lærerne at diskusjonen på foreldremøtene og i konferansetimene om undervisningsmåter og hva som fører til god læring, kan bli bedre. 11*Tilbakemeldingene er positive i formen og inneholder konkrete forslag til forbedringer. Selv om elevene får fyldige og relevante tilbakemeldinger, er det grunn til å merke seg at elevene i 10. trinn mener at mindre enn halvparten av elevene legger noe arbeid i oppfølgingen av disse tilbakemeldingene. (Tilbakemeldingene blir bare lagt bort). 13*Elevene får hjelp til å sette seg realistiske mål. I elevundersøkelsen svarer nesten halvparten av elevene at de er med og bestemmer læringsmål i noen eller flere fag. Det stilles spørsmål fra vurderernes side om de her har forstått hva de har svart på. 14*Elevene forstår læringsmålene, og bruker disse i valg av læringsstrategier. Elevene er relativt samstemte i at de i liten grad forstår læringsmålene og bruker dem derfor ikke i valg av læringsstrategier. I samtalene forklarer elevene at de har ulike personlige måter å jobbe på, men at de ikke bruker læringsmålene når de planlegger hvordan de skal jobbe. Ledelsen mener at kompetansemålene generelt bør brytes mer ned. 15*Elevene får hjelp til å vurdere eget arbeid. Hjelp til egenvurdering blir gitt i begrenset grad. I noen fag; bl.a. matematikk blir det brukt et skjema hvor eleven kan vurdere eget arbeid i parallelt med lærerens vurdering. (se p.5) I elevundersøkelsen svarer ca 60% av elevene at lærerne spør hvordan de selv vurderer sitt eget skolearbeid. Dette er ikke ensbetydende med at de faktisk får hjelp til å utføre egenvurdering. I ståstedsanalysen mener 69 % av lærerne at skolen kan bli bedre til å gi elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer, og hva de har lært. 16*Elevene vurderer hver uke eget arbeid. Elevenes arbeid blir vurdert i den grad de blir kontrollert av lærere eller foreldre. De fleste elevene regner arbeidet som 13

14 De foresatte er kjent med skolens opplegg for vurdering, og får informasjon om hvordan elevene ligger an i forhold til læringsmålene. Forankring: Kunnskapsløftet s. 35, Forskrift til Opplæringsloven, paragraf 3.2. avsluttet når de har gjort arbeidsoppgavene som er angitt på arbeidsplanen. Lærere kontrollerer lekser i relativt begrenset grad (iflg. elevene). I elevundersøkelsen svarer bare ca 20% av elevene at læreren hører dem i leksa mer enn en gang pr. uke. Noen elever sier i samtalene at de har sluttet å gjøre lekser fordi de sjelden blir kontrollert. 17*Eleven opplever at læringsmålene er relevante, konkrete og målbare. Ut fra tilbakemelding fra elever og foreldre kan det konstateres at elevene ikke opplever at læringsmålene er relevante, konkrete og målbare. I samtalene sa elevene at det nesten er ingen som leser dem. 18*De foresatte er blitt gjort kjent med læringsmålene i ulike fag. Foreldrene uttrykker at læringsmålene er vanskelige å forstå. De regner også med at mange ikke har lest dem; bl.a. på grunn av manglende tilgang på internett. 19*De foresatte har mulighet til å delta i prosessen omkring elevenes egenvurdering av måloppnåelse. Foreldre oppgir at de i liten grad deltar i prosessen omkring elevenes egenvurdering. En del av foreldrene mener også at de har begrensede muligheter til å forstå hva de skal vurdere. OPPSUMMERING SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER: Kompetansemålene må brytes ned til forståelige læringsmål for elevene. I de fleste fag bør det gjøres tiltak for å kommunisere læringsmålene bedre, slik at både elevene og de foresatte opplever dem som nyttige i læringsprosessen. Ved innføringen av ny vurderingsforskrift bør det utvikles en ens praksis mellom trinnene. Skolens ledelse bør sette av tid til felles arbeid med dette. Når det gjelder skriftlig tilbakemelding: I forbindelse med innføring av ny vurderingsforskrift (h.2009) bør skolen ta med det beste fra utprøvede modeller, og samtidig legge til rette for en praksis som oppleves tidsmessig og arbeidsmessig rasjonell for lærerne. Bedre rutiner for sjekking av lekser. Skolen bør videreutvikle praktiske opplegg for elevenes egenvurdering. 14

15 10 VIDERE ARBEID ETTER MARS 2009 TINNTJØNN SKOLE 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til rådmannen/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vurdererne ønsker skolen lykke til med det videre arbeidet! Søgne 26.mars 2009 Navn Gunnar Kile Vurderingsgruppa - Midtregionen i Agder Navn Åse Marit Tveit Vurderingsgruppa - Midtregionen i Agder VEDLEGG: Samtaleguide, elever Samtaleguide, elevråd Samtaleguide, lærere Samtaleguide, administrasjon Gruppeoppgaver til foreldremøte Observasjonsskjema 15

16 Samtaleguide elever Tinntjønn skole. Tema: Hvordan fungerer skolens vurdering av elevene i forhold til deres faglige utvikling? - Hvordan trives dere som elever på Tinntjønn skole? - Vet dere hva som er læringsmålene for fagene (evt.fag/uke)? - Føler dere at dere får vist hva dere kan i forhold til læringsmålene? - Synes dere utviklingssamtalene med lærerne er ofte nok? - Får dere personlig oppmuntring og gode råd fra lærerne? - Får dere velge mellom forskjellige oppgaver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåter? - Får dere hjelp til å sette mål som dere vet dere kan klare? - Bruker dere læringsmålene når dere velger hvordan dere skal arbeide? - Får dere hjelp til å vurdere dere selv? - På hvilken måte kontrollerer dere at dere har oppnådd ukens læringsmål? - Synes dere læringsmålene er greie (lette å forstå, aktuelle, lette å kontrollere). - Pleier foreldrene deres å sjekke skolearbeidet (lekser m.m.)? Hvordan? 16

17 Samtaleguide Elevrådet Skolevurdering uke Hva jobber dere med i elevrådet? 2.Hvilke saker har vært viktigst det siste året? 3.Er det spesielle områder elevene har ansvar for på skolen? 4.Har elevrådet noen ganger oppe saker som har med undervisningen å gjøre? 5.Blir dere tatt på alvor? 6.Er lærerne rettferdige i vurdering av elevene? 7.Får elevene på skolen god nok hjelp fra lærerne? 17

18 Skolevurdering Tinntjønn skole Samtaleguide lærere. Tema: Hvordan fungerer skolens vurdering av elevene i forhold til deres faglige utvikling? -Hvordan trives dere som lærere på Tinntjønn skole? - Opplever dere som lærere at dere har god kompetanse på elevvurdering? - Er det satt av tid og ressurser ved skolen til at lærerne kan oppgradere seg innenfor emnet? - Har lærerne drøftet metoder for elevenes selvvurdering? - Hvordan holder dere oversikt over elevenes utvikling? - Blir læringsmål brukt aktivt i undervisningen? - Brukes det ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsmålene? - Gjennomføres samtaler med elevene så ofte det er nødvendig? - Er tilbakemeldingene til elevene positive og konstruktive? - Mener dere at dere gir tilstrekkelig informasjon til foreldrene om eleven? 18

19 Samtale med administrasjonen, Tinntjønn skole. 1. Trives dere i jobben? 2. Har skolen utviklet vurderingskriterier for alle fag? 3. Hvilket system har dere for utviklingssamtaler? 4. Er vurdering et tema i utviklingssamtalene ved skolen? 5. Har personalet god kompetanse på elevvurdering? 6. Hvor godt kjenner personalet til vurderingsforskriften? 7. På hvilken måte har dere lagt til rette for at personalet kan samarbeide om å utvikle en felles tolkning og praksis i forhold til vurdering? 8. Drøfter lærerne metoder for å trene elevene i systematisk egenvurdering? Når? På hvilken måte?(organisering?) 9. Vurderer skolen jevnlig egen praksis for vurdering? 10. Kartlegger og dokumenterer lærerne systematisk elevenes kompetanse? 11. Er læringsmålene for de ulike fagene godt kommunisert til elevene? 12. Hvordan er sammenhengen mellom læringsmål og vurderingsformer? 13. Gjennomfører lærerne jevnlig utviklingssamtaler? (Frekvens?) 14. Inneholder de tilbakemeldingene elevene får konkrete forslag til forbedringer? 15. Er læringsmålene elevene arbeider etter relevante, konkrete og målbare? 16. Hvordan foregår elevenes egenvurdering? 17. På hvilken måte blir de foresatte informert om skolens arbeid i forhold til læringsmål og vurdering? 18. Hvordan opplever dere skolens samarbeid med de foresatte? 19

20 Foreldremøte, Tinntjønn skole, mandag Gruppeoppgaver: 1. Hvordan blir konferansetimen / foreldresamtalen gjennomført, og hva blir tatt opp der? 2. Hvilke tilbakemeldinger får ditt barn? Inneholder disse tydelige og konkrete forslag til forbedringer? 3. Hvor godt kjenner dere til læringsmålene i de ulike fagene? 4. Hvordan bidrar dere som foresatte når eleven selv skal vurdere sin måloppnåelse? 5. Hvilken informasjon har dere fått fra skolen ang. lærernes vurdering av elevene? 6. Hvordan oppleves det å ta kontakt med skolen utenom planlagte møter? 7. Har ditt barn fått hjelp til å sette seg realistiske mål? Nevn tre sterke sider ved Tinntjønn skole! Nevn tre områder der Tinntjønn skole kan gjøre det bedre! Takk for hjelpa!! 20

21 Observasjonsskjema, Tinntjønn skole. Dato:. Klasse/gruppe:.. Fag/tema:. Hvordan fungerer skolens vurdering av elevene i forhold til deres faglige utvikling? Stemningen i klasserommet bærer preg av at elevene trives. Aktiviteten klasserommet bærer preg av målrettet læring. Læreren er tydelig. Det er variasjon i undervisningsformer. Annen relevant observasjon. 21