Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Røros skole i Røros kommune.

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Røros skole i Røros kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på trinn 3.-6.mars 2008 Ekstern vurdering Røros skole

2 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? 10 personer Gauldals- og Nea-regionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet tre år bli vurdert. 2 vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom kontakt med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men til hjelp for interne utviklingsarbeid. Ekstern vurdering Røros skole -2/17-

3 Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Gjennom samarbeid vil vi arbeide for læring i et godt miljø med trivsel, ansvar og utfordringer Fakta: Røros skole er en 1-10-skole Skolen har 576 elever, 61 lærere, 24 assistenter. På ungdomstrinnet er det 184 elever, 19 lærere inkl. rektor, 1 førskolelærer, 1 miljøterapeut og 1 assistent. Skolens alder: Gammelt bygg er fra 1952, nyere del bygd i1968. Skolen er delt i tre: 1.-4.trinn, 5.-7.trinn og trinn. Rektor på trinn har hovedansvar for alle trinnene, mens 1.-4 og har hver sin assisterende rektor. Røros skole er en sentralskole som dekker et stort omland rundt Røros sentrum. Skolen ligger på 3 forskjellige områder, men innenfor 300 meters avstand. 3 Vurderingsområde Røros skole har bedt om vurdering på følgende område: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og ressursutnyttelse på trinn Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Det kom forslag på vurderingsområde fra teamene. Man ble deretter enig på storteam (8.-10.trinn). Teamene så på glansbildet og godkjente det. Teamene ønsket å bli flinkere på tilpassa opplæring og utnytte ressursene bedre. Ny rektor var ikke med i utvelgelsen, men ser positivt på vurderingsarbeidet for lettere å finne retningen videre for skolen. Ekstern vurdering Røros skole -3/17-

4 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt framtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Glansbilde: Kriterium Arbeidsplanen fungerer som et godt redskap når det gjelder å gi elevene tilpasset opplæring Tegn på god praksis Arbeidsplanen byr på varierte arbeidsmetoder Lærerne samarbeider om utarbeidelse av arbeidsplanen Planen inneholder individuelle læringsmål Planen innholder valg av ulik vanskegrad og arbeidsmengde Elevene kjenner vurderingskriteriene Elevene kjenner læringsmålene Elevene opplever mestring under arbeidet med planen Elevene får arbeide i ulikt tempo Elevene har innvirkning på valg av arbeidsmetoder og innhold Elevene får oppfølging og tilbakemelding på arbeidet Elevene har tilgang på ulike læremidler under arbeidet med planen Profesjonelle lærere Lærerne er engasjerte og har en væremåte som vekker nysgjerrighet og interesse for faget Lærerne praktiserer varierte arbeidsmetoder Lærerne har god faglig kompetanse Lærerne anvender ulike læremidler Lærerne samarbeider om og deler ansvaret for elevenes utvikling Ekstern vurdering Røros skole -4/17-

5 Variasjon i organisering av opplæringen Lærernes faglige kompetanse blir utnyttet på hele trinnet Lærerne deler elevene i gruppestørrelse etter behov Elevene får opplæring tilpasset sine læringsstiler Timeplanene er fleksible God utnyttelse av undervisningsarealene Skolen som lærende organisasjon Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin Ledelsen er aktiv i utviklingsarbeidet på skolen Ledelsen etterspør ofte praksis Skoledagen er organisert for tilpasset opplæring Ledelsen legger til rette for kunnskapsdeling/metodedrøftin g Det legges til rette for kunnskapsdeling på tvers og innad i team Personalet er åpne for endringer 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Rektor og lærere, førskolelærer, miljøterapeut, assistent, elever og foreldre ved Røros skole Eksterne deltakere: Sonja Næss, inspektør ved Sveberg skole og Frode Gjengaar, rektor ved Vikhammeråsen grendaskole Dette er et tema som, i tillegg til elevene, også impliserer lærere og foreldre. Det er derfor naturlig at alle disse tre partene er med. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Ekstern vurdering Røros skole -5/17-

6 Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar August 07 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionkonsulent Okt 07 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 49 Valg av vurderere Regionkonsulent Uke 49 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere Uke 1 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 3 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 4 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 6 Utfylling og returnering av påstandskjema Skolen Uke 6 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 7 Skolen lager en plan for vurderingsuka (tidsplan) Skolen Uke 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 10 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mndr Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Tidspunkt: Organisering: Mandag 3.mars Møte på skolen Kort møte med ledelsen Omvisning på skolen Observasjon i 8. og 10. trinn Møte m/lærere i 8.trinn kl Kort møte med rektor, info om arbeidet mandag Tirsdag 4.mars Onsdag 5.mars Torsdag 6.mars Observasjon i 9.trinn. Møte med elevråd Observasjon i 8.trinn Møte med lærere fra 9.trinn Møte med lærere fra 10.trinn Kort møte med rektor, info om arbeidet tirsdag. Møte med FAU Observasjon og samtale med elever. Møte med ledelsen Arbeid med rapport. Møte med rektor, info om arbeidet onsdag. Arbeid med rapport. Framlegging av forslag til rapport for adm ca Framlegging av arbeidsbok etter skoleslutt ca kl Martin kaller inn FAU og ønsker velkommen, men deltar ikke på møtet. Inviter gjerne skolefaglig ansvarlig i kommunen eller andre relevante personer Ekstern vurdering Røros skole -6/17-

7 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon: I forkant av vurderinga sendte skolen en mengde dokumentasjon som virksomhetsplan, arbeidsplaner, årsplaner, resultat av elevundersøkelsen 2007 med mere. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne utarbeidet et forslag til glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette ved hjelp av L06, opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kritierium og tegn på god praksis ble sendt til skolen, drøftet og godkjent. Bruk av påstandsskjema Det ble i forkant av vurderinga sendt ut et påstandsskjema til alle foreldre på trinn. Kunnskapen som dette ga, ble brukt som grunnlag for spørsmål i samtale med FAU. Bruk av samtaleguider For å flest mulig i tale, har vurdererne i forkant utarbeid ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med enkeltelever, elevråd, FAU, lærerteam og ledelsen. Førskolelærer, miljøterapeut og assistent deltok i samtaler med lærerteam. Observasjon Vurdererne besøkte undervisninga og undervisningsarealene på trinn. Ekstern vurdering Røros skole -7/17-

8 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Arbeidsplanen fungerer som et godt redskap når det gjelder å gi elevene tilpasset opplæring Tegn: Elevene opplever mestring under arbeidet med arbeidsplanen Alle elever vi har snakket med sier de opplever mestring. Foreldrene gir uttrykk for det samme gjennom påstandsskjemaet.. Tegn: Arbeidsplanen inneholder valg av ulik vanskegrad og arbeidsmengde Alle trinn har alternative arbeidsplaner for de svake. På ett trinn har de tredeling av vanskegrad på arbeidsplanen i matematikk. Dette gir elevene mulighet for tilpasset opplæring. Kriterium: Profesjonelle lærere Tegn: Lærerne har god faglig kompetanse Både elever, foreldre og lærerne gir klart uttrykk for at skolen har lærere med god faglig kompetanse. Tegn: Lærerne er engasjerte og har en væremåte som vekker nysgjerrighet og interesse for faget Alle elever som vi har snakket med sier at de har mange engasjerte lærere som vekker interesse for læring. Dette er lærere som er faglig dyktig, kan frigjøre seg fra boka, kan overføre teori til praksis. Disse lærerne bruker også kroppspråk og humor. Tegn: Lærerne samarbeider om og deler ansvaret for elevenes utvikling Lærerne bruker mye av teamtid til samarbeid om enkeltelever. De foreldrene som var tilstede på FAU-møte opplever også å bli hørt når de henvender seg til skolen om sine barn. Kriterium: Variasjon i organisering av opplæringa Tegn: Lærerne deler elevene i gruppestørrelse etter behov De svake elevene får tilpasset sin opplæring i mindre grupper. Skolen har opprettet en alternativ klasse for elever som ikke fungerer i normal undervisningsgruppe. I tillegg har trinnene små grupper i norsk, matematikk og engelsk. Dette dekker behovet for tilrettelegging av undervisninga for de svake. Ekstern vurdering Røros skole -8/17-

9 Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn: Skoledagen er organisert for tilpasset opplæring Skolen har lagt opp til at hvert trinn har mulighet til å melde elever inn på AK. I samtale med oss har elevene som går der gitt uttrykk for at de trives der og at de får den hjelpa de trenger. De sier også at miljøet på AK er godt. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Arbeidsplanen fungerer som et godt redskap når det gjelder å gi elevene tilpasset opplæring Tegn: Planen inneholder individuelle læringsmål Arbeidsplanene inneholder ikke læringsmål i alle fag. Læringsmålene må tydeliggjøres for elevene hvis de skal vite hva de skal lære. Det er vår erfaring at når de blir vant til dette vil det motivere til økt arbeidsinnsats. Sitat fra prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet: Opplæringa skal oppmuntre elevane ved blant anna å gjere klart kva læringsmåla er, og leggje til rette for varierte og målretta aktivitetar. Tegn: Elevene kjenner vurderingskriteriene Elevene kjenner vurderingskriteriene i noen få fag. Dette er en rettighet elevene har. Skolen må kommunisere vurderingskriterier til elevene og foreldrene i alle fag. Sitat fra prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet: Opplæringa skal medverke til å gjere elevane medvitne om kva dei har lært, og kva dei må lære for å nå måla. Tegn: Elevene har innvirkning på valg av arbeidsmetoder og innhold Elevenes medbestemmelse på arbeidsplaninnhold og arbeidsmetoder kan økes. Lærerne må bestemme på hvilke områder det skal være elevmedvirkning. Resultatet av elevundersøkelsen fra 2007 understreker at dette er et område skolen kan utvikle seg på. Ekstern vurdering Røros skole -9/17-

10 Tegn: Elevene får oppfølging og tilbakemelding på arbeidet Elevene får tilbakemelding via karakterer på prøver, enkelte gir også skriftlig kommentar i tillegg. Alle kontaktlærere har elevsamtaler og konferansetimer med foreldre 2 ganger i året. Utover dette savner elevene mer systematisk tilbakemelding på arbeidet sitt. Stortingsmelding 16, 2006/ Oppfølging av lekser i naturfag. Norge sammenliknet med gjennomsnittet av de landene som deltok i TIMSS-undersøkelsen. Prosent av elevene i 8.klasse i 2003 Kriterium: Profesjonelle lærere Tegn: Lærerne praktiserer varierte arbeidsmetoder Våre observasjoner og samtaler med elever og lærere sier at undervisning fra tavla, og individuelt arbeid dominerer undervisninga. Dette underbygges av resultatene av elevundersøkelsen. Elevene sier i samtaler at de faller lett ut eller mister fokus hvis det blir for mye prat fra tavla. Kriterium: Variasjon i organisering av opplæringa Tegn: Elevene får opplæring tilpasset sine læringsstiler Lærerne har hatt opplæring i læringsstrategier og læringsstiler for 3 år siden. På ett trinn har man også kartlagt hvordan elevene lærer best. Det er imidlertid ikke spor etter systematisk arbeid med dette. Tegn: Timeplanene er fleksible Timeplanene på ungdomstrinnet er delvis låst pga bruk av spesialrom og lærere som underviser på flere enn ett trinn. Likevel vil man for eksempel ha et handlingsrom for bolklegging av enkelte fag. Dette kan være en mulighet til å forenkle organisering av tilpasset opplæring og føre til at elevene får færre fag å forholde seg til. Ekstern vurdering Røros skole -10/17-

11 Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn: Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin Skolen deltar i elevundersøkelsen for 8.trinn. I tillegg har de en liknende lokal undersøkelse for hele ungdomstrinnet. Skolen deltar også i nasjonale prøver for 8.trinn. Det mangler imidlertid en plan for oppfølging av disse undersøkelsene. Tegn: Ledelsen er aktiv i utviklingsarbeidet ved skolen For å drive utviklingsarbeid som en prosess på hele skolen kreves det mye tid til samhandling. Vi ser at storteammøter en gang i måneden er for lite. Likeså ser vi at rektor og teamledere trenger mye tid til samråing om å lage gode, strukturerte planer og prosesser for skolen. Dette krever flere møter enn det ene møtet i måneden kan gi. Tegn: Ledelsen legger til rette for kunnskapsdeling/metodedrøfting Teamleder må sette av tid på teammøter til kunnskapsdeling og metodedrøfting for at lærerne skal kunne dele kunnskap med hverandre. Dette var et uttrykt ønske fra lærerne. Tegn: Skoledagen er organisert for tilpasset opplæring Lærerne uttrykte at de bruker mye tid på organisering av tilpasset opplæring. Dette er et arbeid som rektor og teamledere må hjelpe teamene med. Å se trinnene i sammenheng vil også være nødvendig for å utnytte ressursene bedre. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Hyppigere storteam med fokus på utviklingsområdene Oftere kunnskaps- og erfaringsdeling på team og storteam Kollegalæring på arbeidsmetoder Flere spor av undervisninga på veggene vil hjelpe elevene til å ha fokus på tema som behandles nå Ekstern vurdering Røros skole -11/17-

12 Muntlige prøver i alle fag der muntlig aktivitet er et viktig vurderingskriterium Hyppigere korte elevsamtaler Nea-regionen har utarbeidet et kvalitetsvurderingssystem. Se hjemmesida til Malvik kommune Ta kontakt med andre ungdomsskoler for å se hvordan de løser organisering av tilpasset opplæring 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Samtaleguide for ledelsen 12 Vedlegg 1. Hva gjør skolen med elevundersøkelsen i etterkant? Elevene, ansatte, foreldre, ledelse. Hvor mange ganger i året? 2. Har skolen deltatt i foreldre- og lærerundersøkelsen? 3. Hva gjør skolen med nasjonale prøver i etterkant? 4. Hva gjør skolen med eksamensresultat i etterkant? 5. Lærerne utnytter undervisningsarealene godt? 6. Lærernes faglige kompetanse blir utnyttet på hele trinnet? Bevisst politikk når teamene settes sammen? 7. Elevene får opplæring tilpasset sine læringsstiler? Er disse kartlagt? 8. Timeplanene er fleksible/låst? 9. Ledelsen legger til rette for kunnskapsdeling/metodedrøfting? 10.Ledelsen etterspør ofte praksis? 11.Personalet er åpne for endringer? 12.Hvordan jobber man de 6 utviklingsområdene, og over hvor lang tid? Ekstern vurdering Røros skole -12/17-

13 Samtaleguide for elevråd Kriterium: Arbeidsplanen fungerer som et godt redskap når det gjelder å gi elevene tilpasset opplæring Hva er det beste med Røros ungdomsskole? Er det noe som ikke er bra? Har alle arbeidsplaner i alle fag? Hva kan elevene bestemme på arbeidsplanen? Hva slags elevmedvirkning legges det opp til i undervisningen? (arbeidsmetoder, tempo, innhold) Er arbeidsplanene tilpasset dere i fht vanskegrad og mengde? Hva slags hjelpemidler har dere tilgang til under arbeidet med planen? Beskriv ulike måter dere jobber på i timene? Hvor ofte varierer dere måtene å jobbe på? Hvordan får dere kjennskap til læringsmålene i de ulike fagene? Vet dere hvordan dere blir vurdert i de ulike fagene? Hva slags type tilbakemeldinger får dere? Kriterium: Profesjonelle lærere Har dere engasjerte lærere? Beskriv? Får dere lyst til å lære i de ulike fagene? Hva motiverer dere? Er alle lærerne flinke i sine fag? Hva slags andre læremidler bruker lærerne utenom læreboka? Vet dere hvem av lærerne dere skal snakke med om ulike saker? Kriterium: Variasjon i organisering av opplæringen Hvor ofte blir dere delt i større eller mindre grupper? Hvor ofte endrer dere på timeplanen? Hva slags rom bruker dere til de ulike aktivitetene? Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Hvordan er en arbeidsplanene tilpasses enkeltelever? Hvor ofte har elevene vurdert noen temaer på skolen? Hva slags tema har dere blitt bedt om å vurdere? Hvor ofte blir elevråd involvert i ulike saker? Hvilke? Føler dere at dere blir hørt på skolen? Har elevråd jevnlige møter? Hvor ofte? Har dere kontaktlærer for elevråd? Hvor ofte har elevråd kontakt med ledelsen? Vet dere hva slags utviklingsarbeid dere er engasjert i på skolen? Ekstern vurdering Røros skole -13/17-

14 Samtaleguide for lærerteam Kriterium: Arbeidsplanen fungerer som et godt redskap når det gjelder å gi elevene tilpasset opplæring Hva vektlegger dere når det gjelder tilpasset opplæring i utarbeidelsen av arbeidsplanene og gjennomføringa av undervisninga? Hvilke arb.metoder brukes mest i undervisningen? Hvor ofte varieres arb.metodene? Hvilke områder samarbeider dere mest om på teamet? (På teamtida) Hvordan formidles læringsmålene til elevene? Hvordan formidles vurderingskriteriene til elevene? Hva slags elevmedvirkning legges det opp til i undervisningen? (arb.metoder, tempo, innhold) Hva slags type tilbakemeldinger får elevene? (Faglig, sosial, hyppighet, skriftlig, muntlig) Hva slags hjelpemidler har elevene tilgang til under arb. med planen? Kriterium: Profesjonelle lærere Underviser dere i fag som dere har formell kompetanse i? Hvordan samarbeider dere om den sosiale utviklingen hos elevene? (Hjelpe hverandre, sosiallærer ) Fordeling av ansvar for klassemiljø? Ulike typer læremidler som brukes utenom læreboka? Kriterium: Variasjon i organisering av opplæringen Hvor ofte blir elevene delt i større eller mindre grupper? Hvor ofte endrer dere på timeplanen? Beskriv hvordan undervisningsarealene utnyttes best mulig? Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Hvor ofte er temaet tilpasset opplæring tatt opp på skolenivå og teamnivå? Hva vektlegger dere når det gjelder tilpassa opplæring i utarbeidelsen av arbeidsplanene og gjennomføringa av undervisninga? Hvor ofte har det vært noen form for skolevurdering hvor hele skolen har deltatt eller bare på trinnet? Hva slags tema har blitt vurdert? Hvor ofte etterspør ledelsen ressursbruk og ivaretaking av tilpasset opplæring fra teamet? Hva slags utviklingsarbeid er dere engasjert i på team eller som skole? Karakteriser klimaet for endringer på teamet? Ledelsens skoleutvikling? Hvor ofte har dere kunnskaps- eller erfaringsdeling på teamtid eller fellestid? Ekstern vurdering Røros skole -14/17-

15 Samtaleguide for FAU 1. Hvor mange ganger i løpet av et skoleår har dere kontaktmøter, og hvor lang tid varer de? 2. Kjenner dere foreldre til læringsmål og vurderingskriterier? 3. Under samtaler med skolen, får dere vite hvor eleven står i de ulike fagene og sosialt, og om hans/hennes forbedringspotensiale? 4. Opplever elevene at de lærer på skolen og at de mestrer arbeidet og at de får utfordringer nok? 5. Har dere noen formening om samarbeidet mellom lærerne når det gjelder elevenes utvikling? 6. Opplever dere at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet sitt? 7. Opplever dere å bli hørt når dere henvender dere om utviklinga til eget barn? 8. Opplever dere at ledelsen er aktiv i utviklingsarbeidet på skolen? 9. Blir dere tatt med på evaluering av arbeidet i skolen? 10.Hvordan ser dere på AK-gruppa (alternativ klasse)? 11.Hvis skolen er mye i media på en positiv måte, gjør det noe med dere foreldre Ekstern vurdering Røros skole -15/17-

16 Observasjonsskjema for trinnobservasjon Trinn:.. Elevene kjenner vurderingskriteriene Elevene kjenner læringsmålene Elevene opplever mestring under arbeidet med planen Elevene får arbeide i ulikt tempo Elevene har innvirkning på valg av arbeidsmetoder og innhold Elevene får oppfølging og tilbakemelding på arbeidet Elevene har tilgang på ulike læremidler under arbeidet med planen Lærerne er engasjerte og har en væremåte som vekker nysgjerrighet og interesse for faget Lærerne praktiserer varierte arbeidsmetoder Lærerne har god faglig kompetanse Lærerne deler elevene i gruppestørrelse etter behov Elevene får opplæring tilpasset sine læringsstiler God utnyttelse av undervisningsarealene Skoledagen er organisert for tilpasset opplæring Ekstern vurdering Røros skole -16/17-

17 Vet ikke PÅSTANDSSKJEMA TIL FORELDRE VED RØROS SKOLE Nr Påstander. Sett kryss under 4 hvis dere er helt enig i påstanden, glidende nedover mot 1 dersom dere er helt uenige. Dersom dere ikke vet noe om påstanden så setter dere kryss under vet ikke. Arbeidsplanen inneholder individuelle læringsmål. Planen inneholder valg av ulik vanskegrad og arbeidsmengde. Elevene har innvirkning på valg av innhold og arbeidsmengde. Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene. Elevene får oppfølging og tilbakemelding på arbeidet på arbeidsplanen. Elevene har tilgang på ulike læremidler under arbeidet med arbeidsplanen. Elevene opplever mestring. Lærerne samarbeider om og deler ansvaret for elevenes utvikling. Lærerne er engasjerte og har en væremåte som vekker nysgjerrighet og interesse for faget. Lærerne praktiserer varierte arbeidsmetoder i undervisninga. Lærerne har god faglig kompetanse. Ledelsen er aktiv i utviklingsarbeidet på skolen. Skolen vurderer jevnlig virksomheten sin. 4 SANT USANT Eleven får opplæring på (sett kryss) 8.trinn 9. trinn 10.trinn Ekstern vurdering Røros skole -17/17-