Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal kommunale barnehage Tydal kommune Vurderingsområde: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke på det fysiske miljøet og organisering av dagen. Dato: mars 2011

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG /27-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. -3/27-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/27-

5 2 Om barnehagen Visjon : Vår barnehage skal være best mulig for hver enkelt Fakta: Tydal kommunale barnehage har to avdelinger med til sammen 26 barn. Soria Moria er en 0 3 års avdeling med 12 barn. Trollstuggu er en 3-5 års avdeling med 14 barn. Åpningstiden er fra kl , og oppholdstiden for hvert barn er maks 8,5 timer pr. dag. -5/27-

6 3 Vurderingsområde Tydal Kommunale barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke på det fysiske miljøet og organisering av dagen. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Barnehagen har jobbet med barnehagelovens 3 barns rett til medvirkning, men det tar tid å forstå hva dette innebærer. Begrepet har ikke blitt knyttet opp i mot det fysiske miljøet, i så stor grad. Å utvikle det fysiske miljøet ble vanskelig med søskengrupper. Barnas ulike behov i et stort aldersspenn ble vår bremsekloss. Da barnehageåret 2010/2011 startet, endret vi avdelingsstrukturen til at Soria Moria ble 0-3 år, og Trollstuggu 3-5 år, noe som gir ei god forutsetning for utvikling. I høst ble det fokusert mye på hvordan det fysiske miljøet må være for at ungene skal kunne medvirke i hverdagen sin. Det er lettere å få til et utviklende miljø med dagens aldersinndeling, så alt ligger til rette. Vi er på vei, men det gjenstår mye. Barns medvirkning setter krav til voksenrollen, hvordan må voksne jobbe for at ungene skal kunne medvirke? Ble et viktig spørsmål. Barnehagen vil lære mer om barns medvirkning, i tillegg vil det være nyttig å se på barns medvirkning opp i mot organiseringa av dagen og det fysiske miljøet, og dermed ble dette vårt vurderingsområde! -6/27-

7 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -7/27-

8 Glansbilde: Hvor står vi i forhold til barns medvirkning, med tanke på det fysiske miljøet og organisering av dagen. Kriterium Tegn på god praksis Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning ( Rammeplan for barnehagen 2006 kap.1,5 s 14) Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom personalet og barna ( Rammeplanen kap.1,5 s14) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen ( Rammeplanen s 13) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning Barnehagen har et felles syn på barn og barns medvirkning Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Personalet lytter til barna Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Barnas synspunkt på barnehagehverdagen får konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barnas medvirkning Barna viser glede over å være i barnehagen Barna gir utrykk for sine tanker og meninger Barna har innflytelse på utforming av barnehagemiljøet Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte (Rammeplan for barnehagen s 14) Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage Innspill fra foresatte blir tatt på alvor Barns medvirkning er tema i foreldresamtaler og på foreldremøter. Foresatte opplever at barna har medvirkning i hverdagen sin -8/27-

9 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Styrer, ansatte, barn og foresatte ved Tydal kommunale barnehage Eksterne deltakere Unni Nilssen og Tone Hartun 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen Melde inn vurderingsområde Styrer Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 49 Valg av vurderere Regionen Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 49 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 50 Kontakt med barnehagen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til fremdriftsplan Uke 5 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 5 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -9/27-

10 Uke 12 Vurderingsuka Uke 12 Vurderingsuka Mandag 21. mars Møte med styrer Styrer Omvisning i barnehagen Styrer Observasjon på Soria Moria Vurderere Observasjon på Trollstuggu Vurderere Lunsj Styrer Etterarbeid Vurderere Samtale med 2 fagarbeidere/assistenter Vurderere Samtale med 2 ped.ledere Vurderere Etterarbeid Vurderere Kort møte med styrer/ etterarbeid Vurderere Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 22. mars Observasjon av det fysiske miljøet Vurderere Observasjon av overgangsituasjoner Vurderere Samtale med fem 5 - og 4 åringer Vurderere Etterarbeid Styrer Lunch Vurderere Samtale med 2 assistenter Vurderere Etterarbeid Vurderere Samtale med styrer Vurderere Etterarbeid Vurdererne Onsdag 23. mars Observasjon etter behov/etterarbeid Vurderere Samtale med spes. ped og assistent Vurderere Lunsj Styrer Rapportskriving Vurderere Torsdag 24. mars Rapportskriving Vurderere Lunsj Styrer Fremlegging av rapport til Styrer Styrer/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 14 Tilbakemelding til vurderere Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -10/27-

11 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant informasjon til vurdererne. Fakta om barnehagen og årsplaner. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Vurdererne har utarbeidet et forslag til et glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver, og barnehagens planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet og godkjent av barnehagen. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp i samtaler med barn, personale, ledelse og foresatte. Observasjon/observasjonsguider Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se hvordan barn får medvirkning i hverdagen. Dette er sett opp i mot det fysiske miljøet og organisering av dagen. -11/27-

12 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Generell innledning: Vi kom til en flott barnehage med store lokaler og mange spennende rom. Barnehagen har gode ressurser på alle områder. Vi opplever et personale som er imøtekommende, engasjerte og reflekterende. De er trygge på hverandre og på det å gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger. Det er stor takhøyde for å gjøre endringer i forhold til det fysiske miljøet og organisering av dagen med tanke på å legge til rette for barns medvirkning. Barnehagen er preget av humor og glede og et personale som er glad i jobben sin. Vi opplever at barnehagens visjon; Vår barnehage skal være best mulig for hver enkelt gjelder for Tydal kommunale barnehage. Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Vi ser at barnehagens årsplan sier en del om barns medvirkning, synet på barn og tilrettelegging av miljøet som støtte for barns medvirkning og læring. Personalet gir uttrykk for at de praktiserer det som står i halvårsplan for barnehagen. Vi opplever et personale som tar seg god tid, har tett kontakt med barna og legger til rette for deres selvhjulpenhet. Styrer uttaler at de er på rett vei. Foreldrene bekrefter at barns medvirkning er beskrevet i planer. Tegn: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning Det er satt av tid til refleksjon på avdelingsmøter, personalmøter, assistentmøter, ped.ledermøter og planleggingsdager. Personalet sier de reflekterer over hverandres praksis og utfordrer hverandre. Tegn: Barnehagen har et felles syn på barn og barns medvirkning Personalgruppa gir uttrykk for at de har jobbet mye med synet på barn og barns medvirkning, og mener at de har utviklet en felles oppfatning. Foreldrene uttrykker at personalet oppfatter hva barna er opptatt av og tar det med i arbeidet. De sier også at personalet har et felles syn på barns medvirkning, men noe ulik måte å utøve medvirkning på. Tegn: Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Barnehagen har halvårsevalueringer, hvor foreldrene blir trukket inn blant annet for å diskutere Beste praksis. Personalet vurderer ut fra ulike problemstillinger, de diskuterer erfaringer de gjør og dette fører til endring i praksis. -12/27-

13 Kriterium: 2. Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Tegn: Personalet lytter til barna Vi opplevde et personale som hadde god øyekontakt, lyttet til og bekreftet barna. Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Personalet er aktivt til stede, er mye på golvet, og er tilgjengelig for barna. De deltar sammen med barna i tilrettelagte aktiviteter og lek. Tegn: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem På småbarnsavdelinga opplevde vi at personalet undret seg sammen med barna rundt matbordet om temaet nordavind, snømann og mus i taket. I forbindelse med tegneaktivitet etter samlingsstund på storbarnsavdeling ble det hentet fram oppslagsverk om emnet Gamle hus. Personalet sier blant annet at de undrer seg sammen med barna på utedagene og gir uttrykk for at det er artig å gjøre dette. Styrer hevder at tradisjonen er endret fra det å gi svaret fort til å være mer undrende, men at det varierer fra person til person. Tegn: Barnas synspunkt på barnehagehverdagen får konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging Vi så personalet på småbarnsavdeling følge barnets initiativ i løpet av dagen. På storbarnsavdeling så vi at personalet var lydhøre overfor barna i forhold til kroppslige behov og at demokratiske avgjørelser ble tatt i leken. Personalet sier de er fleksibel i forhold til barnas ønsker og behov. De er ikke redd for å avvike fra planer og dagsrytme. Barna sier at de voksne hører på dem. Tegn: Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringen av dagen fremmer barnas medvirkning Vi så at barnehagen har mange rom og barna har mange aktiviteter å velge mellom. Leker og utstyr var stort sett plassert i barnehøyde. Stellerommet var innredet slik at barna kunne være selvhjulpen i forhold til håndhygiene. Organisering rundt måltidet var tilrettelagt i forhold til barns medvirkning. Under måltid og samlingsstund får barna komme med innspill i forhold til planer for dagen. Påkledningsbenk i garderoben hjelper personalet til å ha gode arbeidsstillinger samtidig som den fremmer barnas selvstendighet. Tydal barnehage har gode ressurser og det preger organiseringa av hele dagen. Det -13/27-

14 gjør det mulig å være fleksibel i forhold til dagsrytmen og barna slipper å bli avbrutt unødig i sin lek og aktivitet. Barnehagen preges av ro og harmoni. Kriterium: 3. Barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Tegn: Barna viser glede over å være i barnehagen Vi så at barna viste glede over å være i barnehagen. Barna sier de liker best å være ute å klatre, inne liker de å være på loftet og på gymrommet. Foreldrene sier at barna er trygge og gir uttrykk for at de trives. Tegn: Barna gir utrykk for sine tanker og meninger Vi så at barna bar preg av å bli lyttet til og at de var vant til å få uttrykke sine tanker og meninger. Styrer sier at barna blant annet får gi uttrykk for dette i samlingsstund og under måltid. Initiativ fra barn som ikke kan imøtekommes der og da blir skrevet ned i en bok på avdelingen. Barna forteller at de får være med å bestemme hvor de skal på tur. Tegn: Barna har innflytelse på utforming av barnehagemiljøet Personalet gir uttrykk for at de tar hensyn til barnas interesser og er lydhør overfor barnas signaler. De eldste barna har blitt forespurt hvordan de vil ha det ved måltidet. Barna har selv valgt å sitte ved høye bord ved frokost og lunsjbuffet. Tegn: Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen Vi har sett flere eksempler på at barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen. Barna gir uttrykk for at de selv kan bestemme hva de vil leke med, hvor de skal på tur og hva de skal gjøre på turen. Styrer hevder at det blir tatt individuelle hensyn til om barna skal få være inne eller ute. Personalet forteller at de legger vekt på at barna får gjøre seg ferdig med en aktivitet uten å bli avbrutt av dagsrytmen. Kriterium: 4. Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Tegn: Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage -14/27-

15 Foreldrene gir uttrykk for at de får mye og god informasjon om barnet i bringeog hentesituasjonen, på foreldresamtaler og via kontaktbok i garderoben. De får utdelt halvårsplaner og månedsplaner. Personalet forteller at de tar kontakt med foreldrene pr. telefon ved behov. Tegn: Innspill fra foresatte blir tatt på alvor Foreldrene sier at personalet er åpne for innspill, de blir tatt på alvor og saker blir tatt tak i. Tegn: Barnas medvirkning er tema i foreldresamtaler og på foreldremøter Det har blitt informert om barnehagens arbeid med barns medvirkning på foreldremøte. Tegn: Foresatte opplever at barna har medvirkning i hverdagen sin. Foreldrene sier at barna er med å påvirke hverdagen sin gjennom prosjektarbeid og ved at leker og materiell er lett tilgjengelig for barna. -15/27-

16 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Barnehagen har et felles syn på barn og barns medvirkning Har vært noe usikkerhet omkring begrepene barns medvirkning og barns medbestemmelse og personalet gir uttrykk for at de har blandet disse begrepene. Barnehagen har beveget seg fra å forstå begrepet medvirkning som det å bestemme, til det å la barna påvirke sin egen hverdag. Styrer sier de ikke er kommet i mål med dette arbeidet. Tegn: Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Barnehagen har ikke gode rutiner for å skriftliggjøre vurderingsarbeidet og personalet sier at de ikke har dokumentert det de har reflektert over. Styrer uttaler at ped.lederne ikke er fulgt opp godt nok på dette området. Kriterium: 2. Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Vi ser at personalet deltar i lek i ulik grad og at de er mindre aktive ute enn inne. Barna er samstemt; de sier at de voksne ikke leker med dem. Barna har ulik oppfatning om de ønsker at de voksne skal være med i leken. Personalet uttaler at de er forsiktig med å bryte inn i leken. De tar utgangspunkt i det pedagogiske programmet Trygge barn og praktiserer inngripen. De voksne holder seg mer i bakgrunnen og observerer. Styrer uttaler at det er ulikt hvor mye personalet kaster seg inn i lek, men at det nå går i positiv retning ute og inne. Tegn: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Personalet prøver å være bevisst på å undre seg sammen med barna, men sier at det kan være fort gjort å gi barna svarene. På småbarnsavdelingen må de være oppmerksom på å gi de eldste utfordringer nok, i og med at de minste krever sitt, spesielt i oppstartsperioden. -16/27-

17 Kriterium: 3. Barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Tegn: Barna gir utrykk for sine tanker og meninger Styrer forteller at barnehagen ikke har satt barnesamtaler i system. Når vi spør barna om de får være med å planlegge/bestemme svarer en: Nei ingen unger får det. Andre sier: Får bestemme litte grann hva vi leker, stein, saks og papir og spill. Barna sier de ikke har bestemt noe i forbindelse med Gamle hus prosjektet: Nei, det gjorde de voksne. De sier videre: Bare de voksne har møte. Vi er ikke med på dette. Tegn: Barna har innflytelse på utforming av barnehagemiljøet Barna har i liten grad direkte innflytelse på hvordan rommene blir utformet. Kriterium: 4. Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Tegn: Barnas medvirkning er tema i foreldresamtaler og på foreldremøter Foreldrene uttrykker usikkerhet om barns medvirkning har vært tema på foreldremøter og foreldresamtaler. Det er delte meninger i personalgruppen om i hvor stor grad dette har vært tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. Vi har inntrykk av at barnehagen har informert foreldrene om at de har fokus på barns medvirkning, men at begrepet ikke er drøftet for å få en felles forståelse. -17/27-

18 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Barns medvirkning begrepet - Tydal barnehage satser på barns medvirkning sett i sammenheng med det fysiske miljøet og organisering av dagen. Forholdene ligger godt til rette for dette. De har store flotte lokaler og uteområder, god bemanning, god tid og små barnegrupper. Vi erfarer at det er noe usikkerhet i personalgruppen og blant foreldrene rundt begrepet barns medvirkning. Vi foreslår at begrepet drøftes ytterligere, slik at hele personalgruppen og foreldrene oppnår en felles forståelse. Vi anbefaler barnehagen å jobbe systematisk med Rammeplanens Temahefte om barns medvirkning, Temahefte om de minste barna i barnehagen og Lyttende pedagogikk (Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi), - faglitteratur vi allerede ser finnes i barnehagen. Dette kan gjøres på personalmøter og planleggingsdager. For å sikre at alle oppnår den samme forståelsen, kan det være nyttig at personalet f.eks to og to ( en ass/fagarbeider og en pedagog) sammen forbereder og presenterer stoffet for resten av personalgruppen. Alle leser og forbereder seg til møtet. Utnytt systematisk den lesetiden assistentene har. La foreldrene drøfte og reflektere rundt begrepet i grupper på foreldremøter. - Vi opplever et kompetent og reflektert personale med mye erfaring og kunnskap. Det er viktig å få frem og ta vare på både den uttalte og den tause kunnskapen i personalgruppen. Barnehagen må skriftliggjøre dette slik at den gode praksisen ikke er avhengig av et fast personale, men er knyttet til Tydal kommunale barnehage. Vurdering av praksis - Det er stor åpenhet blant personalet og de er trygge på hverandre. De gir utrykk for å reflektere mye over det de gjør og de gir hyppige tilbakemeldinger til hverandre, men sier at de ikke dokumenterer sine refleksjoner. Vi anbefaler å notere ned refleksjonene f. eks ved å bruke en ukedokumentasjon ( Lyttende pedagogikk s. 99) som viser hva som skjer i barnegruppa og hvordan personalet reflekterer over dette. Videre er det viktig å ha et system for vurdering er nedfelt i årsplanen slik rammeplanen krever. Lek og medvirkning - Leken er barnets viktigste læringsarena. Det står i halvårsplanen: -18/27-

19 - ungene skal få mye tid til lek uten for mange avbrytelser. Vi ser at personalet deltar i lek i ulik grad. Vi anbefaler at ansatte diskuterer på hvilken måte voksne deltar i lek, når er det godt nok? Bevisste voksnes tilstedeværelse i barns lek er viktig for hva barn lærer og hvordan de utvikler seg. For å finne ut hva som virkelig skjer i leken, og hvordan barn betrakter verden, må voksne inn og se. Kunnskap om dette er grunnleggende for å gi barna reell medvirkning. Barn har ikke alltid så lett for å kunne sette ord på sine opplevelser, behov, ønsker og erfaringer på direkte spørsmål fra oss voksne. Deltakelse i barnas lek gir en mulighet til felles opplevelser og gir personalet kunnskap om barnet uten å true dets integritet. Voksne som deltar i leken kan slik få innsikt i barnas tenkning og erfaringsverden og på denne måten lettere tilrettelegge for barns medvirkning. Anbefalt litteratur: I lekens verden (Birgitta Knutsdotter Olofson). Barnehagens rom - Garderoben kan tilrettelegges enda bedre i forhold til barns medvirkning / barns selvhjulpenhet, for eksempel ved å plassere knaggene lavere. - Det kan virke positivt i forhold til barnas selvhjulpenhet å bruke flere lave stoler. En vil da unngå å måtte hjelpe barna med å skyve stolen inntil bordet. Et tips er også å fjerne bøylen på tripp trapp stolene og la barna lære å klatre opp og ned. Dersom de sitter på et antiskliunderlag vil de sitte trygt og få bedre sittestilling. - Vi anbefaler besøk i andre barnehager for å hente inspirasjon til innredning av rommene. Vi anbefaler også å gjennomgå boka Barnehagens rom av Eli Thorbergsen systematisk. Her er mange innspill om innredning som ses i forhold til Rammeplanens pedagogikk. - Dersom barnehagen ikke kan ha mye dokumentasjon på veggene, anbefales en digital fotoramme i garderoben. - For å finne ut mer om hvordan barna opplever rommene i barnehagen og om hvor barna liker å være, kan barna få benytte et fotoapparat. Bildene barna selv tar kan gi personalet verdifull informasjon om hva barna er opptatt av. - Ved utforming av rom med pedagogisk miljø som skal invitere til barns medvirkning er det viktig å tenke over: Hvilke mål har vi? Hjelper rommene oss å nå målene? Hvilke behov har barna? Er rommene tydelige for barna? Hvilke signaler gir rommene? -19/27-

20 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. -20/27-

21 12 Vedlegg Samtaleguide med styrer Tegn på god praksis Dette svarte styrer Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? Er det satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning? Hva legger Tydal kommunale barnehage i begrepet barns medvirkning? Har barnehagen et felles syn på barn? Hvilke rutiner har barnehagen for å vurdere egen praksis? Hvordan får dette konsekvenser for videre planlegging/utvikling innen vurderingsområdet? Kriterium 2: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna På hvilken måte er personalet tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne? Undrer personalet seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? Gi eksempler På hvilken måte får barnas synspunkt på hverdagen konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging? Har dere utformet det fysiske miljøet og organiseringen av dagen slik at det fremmer barnas medvirkning? Kriterium 3: Barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Hvordan legger dere til rette for at -21/27-

22 barna får gi utrykk for sine tanker og meninger/ synspunkt på hverdagen? På hvilke måte anerkjenner og bekrefter dere barnas synspunkt og meninger. På hvilken måte får barna innflytelse på utforming av barnehagemiljøet? Får barna være aktive deltakere og sette spor i hverdagen? Kriterium 4: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personale og foresatte? Hvilke rutiner finnes for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage? Er barns medvirkning et tema i foreldresamtaler og foreldremøter? Fortell? -22/27-

23 Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Dette svarte personalet Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis inne for vurderingsområdet? Er det satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning? Hva legger Tydal barnehage i begrepet barns medvirkning? Har barnehagen et felles syn på barn? Hvilke rutiner har barnehagen for å vurdere egen praksis? Hvordan får dette konsekvenser for videre planlegging/utvikling innen vurderingsområdet? Kriterium 2: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna På hvilken måte er personalet tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne? Undrer personalet seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? Gi eksempler På hvilken måte får barnas synspunkt på hverdagen konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging? Har dere utformet det fysiske miljøet og organiseringen av dagen slik at det fremmer barnas medvirkning? Kriterium 3: Barn har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Hvordan legger dere til rette for at barna får gi utrykk for sine tanker -23/27-

24 og meninger/ synspunkt på hverdagen? På hvilke måte anerkjenner og bekrefter dere barnas synspunkt og meninger. På hvilken måte får barna innflytelse på utforming av barnehagemiljøet? Får barna være aktive deltakere og sette spor i hverdagen? Kriterium 4: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personale og foresatte? Hvilke rutiner finnes for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage? Er barns medvirkning et tema i foreldresamtaler og foreldremøter? Fortell? -24/27-

25 Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis Dette svarte foresatte Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Finner dere igjen i planverk hvordan barnehagen jobber med barns medvirkning? Hvordan forstår dere begrepet barns medvirkning? Har dere inntrykk av at personalet har et felles syn på barn og barns medvirkning? Kriterium 2: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna. Hvordan opplever dere at barna er med å påvirke sin egen hverdag i barnehagen? Hvordan opplever dere at det fysiske miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer barns medvirkning? Kriterium 3: Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Hvordan opplever dere at barna trives i barnehagen? Hvordan ser dere igjen barnas aktivitet i barnehagen? Kriterium 4: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Hvordan er rutinene for utveksling av informasjon og tilbakemelding mellom hjem og barnehage? Er barns medvirkning et tema på foreldresamtaler og på foreldremøter? Hvordan tar barnehagen imot deres innspill? Hva er bra med Tydal kommunale barnehage? -25/27-

26 Samtaleguide barn Tegn på god praksis Dette svarte barna Kriterium 2: Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? Hører de voksne på det du sier i barnehagen? Når du forteller de voksne i barnehagen hva du tenker på og har lyst til å gjøre i barnehagen, hva gjør de voksne da? Leker de voksne med dere? Gjør alle voksne det? Leker de med dere både inne og ute? Kriterium 3: Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Hva synes du er artig i barnehagen? Liker du å være her? Hvor i barnehagen synes du det er artig å leke? Er det noen steder i barnehagen du ikke liker å leke? Er det noe du får være med å planlegge/ bestemme i barnehagen? Er det noe du gjerne ville bestemt, men ikke får lov til? Kriterium 4:Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte. Hvordan får mamma og pappa vite hva dere har holdt på med og hvordan dere har hatt det i barnehagen? -26/27-

27 Observasjonsguide Hvor: Når: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet Dette så vi Barnehagen har et felles syn på barn og barns medvirkning 2. Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Personalet lytter til og bekrefter barna Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Barnas synspunkt på barnehagehverdagen får konsekvenser for personalets organisering og tilrettelegging Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringen av dagen fremmer barnas medvirkning 3. Barna har rett til å utrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Barna viser humor og glede Barna gir utrykk for sine tanker og meninger Barna har innflytelse på utforming av barnehagemiljøet Barna får være aktive deltakere og sette spor i hverdagen 4. Barnehagevirksomheten er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Det er gode rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage Det er god kommunikasjon mellom foresatte og personalet Foresattes viser at de samarbeider med barnehagen innenfor vurderingsområdet -27/27-