Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegelse Innledning.. 3 Om Saksvik skole. 4 Vurderingsområde 4 Vurderingskriterier for glansbilde 5 Glansbilde for Saksvik skole 5 Deltakere i vurderingsarbeidet. 6 Tidsbruk.. 6 Metoder 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet 9 Skolen sine utviklingsområder.11 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene 13 Rapportering til skoleeier.13 Vedlegg..14 Påstandsskjema for elever Påstandsskjema for lærere Samtale med foresatte Samtale med elever trinn Samtale med elever trinn Samtale med lærere Samtale med SFO Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men til hjelp for det interne utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

4 Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om Saksvik skole Skolens visjon: Her kan du lære det som er bra! Slåssing og mobbing vil vi ikke ha! Fakta: Type skole: 1 7 skole Størrelse elever, ansatte, arealer: 369 elever, 30 lærere og 17 assistenter Skolens alder: Første byggetrinn i 1974 og tilbygg i 1994 og i 2001 Organisering av skolen, skoledagen: På alle trinn unntatt fjerde er trinnene delt i tre baser. Fjerde trinn er delt i to baser. De timene det er to lærere på trinnet deles trinnet i to klasser. I norsk, matematikk og engelsk er trinnet delt i baser. I musikk er hele trinnet samlet. Alle elevene starter skoledagen kl trinn har ikke pauser samtidig som trinn. De sistnevnte har en pause på ¾ time midt på dagen mens har en time. Opptaksområde (grendaskole, sentrumsskole etc): Hundhammeren Spesielle forhold: 175 barn på SFO 3 Vurderingsområde Saksvik skole har bedt om vurdering på følgende område: Tilpasset opplæring i lesing og skriving Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Lese- og skrivekompetanse er grunnleggende for nesten all læring Stadig flere elever meldes til ressursteam på grunn av leseproblemer Har ikke en felles holdning til en grunnleggende lese- og skriveopplæring. Denne har fram til nå vært personavhengig. Administrasjonen ønsker en felles metode. Carlstentestene viser svake resultater på flere trinn Savner opplæring i lesing av faglitteratur (studieteknikk) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

5 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt framtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Kriterium Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa Oppl.l.l: 1-2 og 9-2, samt kapittel 5 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten GLANSBILDE FOR SAKSVIK SKOLE, MALVIK Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving Tegn på god praksis Skolen har en plan som sikrer at elevene får systematisk og tilpasset opplæring i lesing og skriving Skolen har avklart hva metode en skal nytte i skrive- og leseopplæringa Vi opplever at det satt av nok ressurser til begynneropplæringa Skolen har en plan for opplæring i og bruk av IKT Elevene får lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med elevenes kompetansenivå Det er god tilgang på bøker tilpassa alle Elevene har god tilgang til skolebiblioteket Skolen legger til rette for besøk og samarbeid med forfattere og ressurspersoner i lokalmiljøet Personalet på skolen og i SFO har tradisjon for å dele gode ideer og erfaringer med hverandre Elevene har ei funksjonell håndskrift tilpasset trinnet Elevene mestrer tekstskaping i forskjellige sjangrer tilpasset trinnet Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving Oppl.l.l: 1-2, og forskriften 3-1 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Elevene kjenner læringsmålene knyttet til lese- og skriveferdighetene Læringsmålene er konkrete og målbare Elevene får opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Elevene bruker ulike lese- og skrivestrategier Elevene har tilgang til og bruker pc Elevene får trening i å vurdere egne og andre sitt arbeid Det legges vekt på dialog mellom elev/elev og elev/lærer Elevene får presentere arbeid, muntlig og skriftlig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

6 Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene Oppl.l.l: 10-1 Læreplanverket: Norsk, formål med faget Læringsplakaten Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Oppl.l.l: 1-2 Forskrift 3-2 Læringsplakaten Skolen som en lærende organisasjon Stortingsmelding 16 Strategiheftet utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i lese- og skriveopplæring Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere av ulike typer litteratur og er gode rollemodeller Elevene får god tilbakemelding og rettledning Lærerne oppmuntrer og gir elevene tro på egne evner Faglærerne kjenner elevenes lese- og skriveferdighet og legger til rette for lese og skriveoppgaver i ulike fag Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt Det blir satt av tid hver dag til lesing Elevene får leselekser som blir fulgt opp Læreren motiverer elevene til å låne bøker på biblioteket Lærerne bruker varierte abeidsmåter De foresatte gir barna nødvendig hjelp og støtte i lese- og skriveopplæringa De foresatte kjenner læringsmålene i lesing og skriving De foresatte vet noe om arbeidsmåter og lese/skrivestrategier De foresatte blir orientert om resultatet og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole Foreldrene har avklarte oppgaver i leseopplæringa av egne barn Skolen evaluerer egen praksis innen skrive- og leseopplæring Lærerne samarbeider på tvers av trinn Lærerne har overføringsmøte når andre skal overta gruppa/elever Årsplanen i norsk har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Skolen har plan for kartlegging av elevenes lese- og skriveferdighet Kartlegging og nasjonal prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Kartlegging kan føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak Interne deltakere Eksterne deltakere: Ingrid Selbæk Signy Ramsem 5 Deltakere i vurderingsarbeidet 6 Tidsbruk Det er avsatt en uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

7 Framdriftsplan Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene Melde inn vurderingsområde Overlevering av dokumentasjon Uke Valg av vurderere Uke Kontakt med skolen - framdriftsplan Uke Utarbeidelse av glansbilde Uke 3-08 Godkjenning av glansbilde Uke 4-08 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 4 08 Skissere innhold for vurderingsuka Uke Utfylling og returnering av påstandskjema Uke Skolen lager en plan for vurderingsuka Uke Vurderingsuka Mandag 07.04: Møte med rektor, presentasjon for personalet, observasjon av 3., 4., 5. og 7. trinn, samtale med 3. og 4. trinn, samtale med lærere på 2. og 7. trinn, møte med foreldrekontakter og FAU på kveldstid. Tirsdag 08.04: Observasjon av 1., 2. trinn, samtale med elever på 1., 2. og 5. trinn, samtale med lærere på 1., 3. og 4. trinn, samtale med rektor og inspektører Onsdag Observasjon på 6. trinn, samtale med elever på 6. og 7. trinn, samtale med SFO-leder, samtale med lærere på 5 og 6. trinn Uke Desember 08 Torsdag Samlingsstund med der elever på 5. trinn har ansvaret. Presentasjon av vurderingsrapporten tilbakemelding til skolens ledelse, lærere og skoleeier Tilbakemelding til vurdererne Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

8 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Dokumentanalyse I tillegg til søknadsinformasjon sender skolen diverse relevante dokumenter til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, årsplaner og plan for tiltak for å bedre lese-og skriveopplæringa. Påstandsskjema I forkant av prosessen sendte vurdererne ut påstandsskjema til elevene og lærere. Disse ble fylt ut og returnert til vurdererne for oppsummering. Oppsummering av påstandsskjema Oppsummeringa ga overflatekunnskap om og innblikk i gjennomføring av lese- og skriveopplæringa ved skolen. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre, lærere og ansatte ved SFO. Observasjon I evalueringsuka ble alle trinnene observert i aksjon. Vurdererne gikk rundt i klasserommene, snakket med elever, så på ukeplaner og arbeidsark og observerte lærerens tilrettelegging av undervisninga. Medlemmene i FAU og klassekontaktene ble innkalt til møte sammen med vurderne. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

9 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Det har ikke vært vanskelig å finne tegn på god praksis i løpet av våre evalueringsdager på Saksvik skole. I dette kapitlet gjør vi imidlertid kun rede for tegn på god praksis relatert til glansbildet, selv om det hadde vært fristende å trekke fram andre gode forhold også. Kriterium 1: Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa. Planer, metoder og ressurser: Skolen har gode planer i forhold til tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa viser til skolens virksomhetsplan og tiltak for å bedre lese- og skriveutviklinga og skolens årsplaner i norsk. Hele personalet kjenner til den nye modellen, Veiledet lesing. Lærere på trinn har hatt kurs og vært på skolebesøk. Det er lagt planer for opplæring av alle lærerne på trinn. Saksvik skole har vedtatt å gradvis ta i bruk modellen på alle trinn. Skolen har kjøpt inn nødvendig materiell for å kunne ta i bruk Veiledet lesing. Personalet sier at det er satt av nok ressurser til begynneropplæringa. Skolen har en IKT-plan og er i ferd med å utarbeide ny plan tilpasset Kunnskapsløftet. Gjennomføring: På de to første trinnene har de startet opp lese- og skriveopplæringa etter ny modell Veiledet lesing. Vi har sett at modellen fungerer godt, elevene arbeider rolig og konsentrert. Elevene sier at denne måten å arbeide på er artig fordi de får gjøre mange forskjellige ting. Lærerne som bruker modellen sier at modellen gir alle elever en mer målrettet undervisning tilpasset leseferdigheten til den enkelte, og dermed blir elevene bedre lesere. Elevene får også et bedre selvbilde fordi de føler mestring. Lærerne har ei bevisst holdning til at elevene skal få ei funksjonell håndskrift starter tidlig med de små bokstavene og sammenhengende skrift. Lese og skriveopplæringa går parallelt. Vi ser at de fleste elevene har ei funksjonell håndskrift. Også på de trinn som ikke har tatt i bruk den nye modellen er det fokus på lesing. Alle elever gir uttrykk for at de leser mye - både fag- og skjønnlitteratur. Lesebøkene som brukes i modellen, gir elevene tidlig kjennskap til ulike sjangere. Vi har sett og hørt at det på 5.-7.trinn arbeides med skriving i ulike sjangere. Kriterium 2: Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving. Arbeid med læringsmål Modellen Veiledet lesing legger opp til varierte arbeidsmåter. Vi har også sett varierte arbeidsmåter på de trinn som ennå ikke har tatt i bruk modellen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

10 Alle trinn har læringsmål på ukeplanen og elevene kjenner målene for uka. Vi har sett mange konkrete målbare læringsmål i norsk. Det utarbeides fredagstester for å sjekke læringsmålene. Vi har hørt mange fine eksempler på gode dialoger mellom lærer og elev. En del av disse har vært knyttet opp mot stasjonsundervisninga (den lærerstyrte stasjonen). Kriterium 3: Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene. Den profesjonelle lærer Vi har observert lærere med god kompetanse i lese- og skriveopplæring. Vi har sett lærere som er tydelige voksne, som har god struktur og god tilrettelegging i undervisninga fine oppstarter og instruksjoner, god planlegging og forberedelse av stasjonsarbeid og veggene er tatt i bruk til læringsstøtte. I svært mange av rommene var veggene godt utnyttet for å gi elevene visuell støtte i læringsarbeidet. På tross av lite areal, trange forhold på skolen, har lærerne tilrettelagt klasserommene på en kreativ og funksjonell måte og fått til et godt pedagogisk læringsmiljø. Det er likevel ingen tvil om at skolen trenger mer areal og at dette ville bidratt til enda bedre læringsmiljø for elevene. På de laveste trinnene har elevene god tilgang til tilpassa litteratur lettlestbibliotek, lesekrok med bøker. Gjennom samtale med elevene ser vi at elevene har fått god tilbakemelding og rettledning i lesing, de vet hva som skal til for å bli en god leser. Lærerne har fokus på motivasjon, lesehastighet, leseforståelse og det å lese med mottakerbevissthet. Elevene har leselekse hver dag. De yngste elevenes leselekse følges godt opp av en voksen lærer/foreldre/andre. Kriterium 4: Lese- og skriveopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole. Fornøyde foreldre Foreldrene kjenner til og synes det er fint at skolen deltar på utviklingsprosjekter, både nasjonale og internasjonale. De synes lærerne er aktive og flinke, nytenkende og initiativrike. Foreldrene synes at skolen er god til å tilpasse lese- og skriveopplæringa til den enkelte elev. Skolen legger vekt på god leseforståelse. Skolen tester lesehastighet og setter mål sammen med eleven. Foreldrene får vite resultatene fra kartleggingsprøvene på foreldresamtalen og har fått god informasjon om ny modell i lese- og skrivopplæringa. De får informasjon om det som går bra og det som det må jobbes mer med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

11 Foreldrene følger opp skolens metode med lesetrening hver kveld. De låner bøker og leser for barna. De sier at det er lett å ta kontakt med skolen - imøtekommende personale. Informasjon om Veiledet lesing Foreldrene sier at de har fått god informasjon om lese- og skriveopplæringa knyttet til den nye modellen. Det blir viktig at foreldrene fortsatt blir informert og får veiledning i hvordan de kan hjelpe sine barn - også med egenvurdering. Kriterium 5: Skolen som en lærende organisasjon Skolen framstår som en lærende organisasjon. Virksomhetsplanen og andre dokumenter viser at skolen har evaluert egen praksis innen lese- og skriveopplæring og kommet fram til nye tiltak på området. Skolen har avsatt tid til interne overføringssamtaler mellom trinn, kanskje bør tidsressursen økes. Skolen har plan for kartlegging i lese- og skriveferdighet. Kartlegginger og nasjonale prøver blir synliggjort for skoleeier som følger opp. Kartlegging kan føre til styrkingstiltak for eksempel skrivekurs, spesielt fokus på problemområder Skolen sine utviklingsområder Kriterium 1: Skolen driver tilpasset opplæring innenfor lese- og skriveopplæringa. Bibliotek Elevene har gitt uttrykk for at biblioteket er lite/trangt og at det er lite bøker tilpassa de eldste elevene. Samarbeid lærere-assistenter SFO-personale Assistenter og SFO-personale har en sentral rolle i skolen. Spesielt i forhold til elever med spesielle behov er det viktig at det avsettes tid til samarbeid. IKT i alle fag Fra Kunnskapsløftet: Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i alle fag og på all trinn. Å bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Skolen har datarom og en del bærbare Pc er. Men dette er for lite med tanke på elevtallet og kravet om bruk av IKT i alle fag. Kriterium 2: Elevene har stor grad av medvirkning og nytter varierte arbeidsmåter for å nå læringsmålene i lesing og skriving. Utvikling av læringsmål Fra Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringa: Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

12 Skolen kan arbeide mer systematisk med å utvikle tydeligere læringsmål i norsk og sette disse inn i læringstrapp. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet bør brytes ned til enkle, konsise og målbare mål. Slike mål må være på plass før eleven kan vurdere både egen og andres måloppnåelse. Læringsmål må stå sentralt i alle tema det arbeides med. De må vektlegges i introduksjon av nytt tema, veiledning underveis i læringsprossessen, ved oppsummering og repetisjon. Etter hvert kan den enkelte elev oppfordres til å lage egne arbeidsmål i forhold til læringsmålene. Å arbeide med kompetansemål, læringsmål og lokale fagplaner er en krevende øvelse. Et slikt arbeid krever koordinering og gode systemer, samt en erkjennelse av at arbeidet med læreplan, kompetansemål og læringsmål er en dynamisk prosess der man aldri kommer helt til mål. Læringsstrategier Fra Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringa: Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Noen lærere har hatt kurs i læringsstrategier. Det ser ikke ut til at det er systematikk i innlæringa av disse. Det er heller ingen helhetlig plan for dette arbeidet på skolen. Utfordringen blir å gi alle elevene opplæring i læringsstrategier og selvstendig bruk av læringsstrategier. Vi har forstått at dette er et sentralt element i modellen Veiledet lesing. I videre arbeid med modellen kan lese- og skrivestrategier integreres i undervisningsmodellen. Medvirkning og egenvurdering Fra Opplæringsloven 3.1. Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til Elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Arbeidet med utvikling av læringsmål, innlæring og bevisst bruk av læringsstrategier vil være viktige forutsetninger både for elevmedvirkning og egenvurdering. Utvikling av rutiner og system for egenvurdering vil være viktig. Kriterium 3: Lærerne si undervisning utvikler leselyst og skriveglede hos elevene. Lesing hver dag Vi opplever at elevene på alle trinn gir uttrykk for både leselyst og skriveglede. Vi vil likevel peke på nødvendigheten av at det avsettes tid hver dag til lesing og skriving og at elevene får leselekse som følges opp av voksne. Det kan se ut som om det er en løsere struktur på dette jo eldre elevene blir. Det må skapes gode rutiner for lesing og for å følge opp leseleksa gjennom hele skoleløpet. Kriterium 5: Skolen som en lærende organisasjon Fra Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringen: Skolen skal være en lærende organisasjon og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Kunnskapsdeling Personalet på skolen og SFO kan bli bedre til å dele gode ideer og erfaringer med hverandre. Enkelte team og lærere har gode kunnskaper på lese- og skriveopplæring, men det er en utfordring å løfte dette fra å være enkeltpedagogers Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

13 og enkeltstående trinns kompetanse til å bli systemkompetanse og gjelde for hele skolen. Skolen har noe å hente på å videreutvikle teamarbeidet og å skape en arena for kunnskapsdeling, refleksjon og vurdering av egen praksis for hele skolen på tvers av trinnene. Hospitering på egen skole og teamene som utviklingsarena kan være en begynnelse. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Etter inspirerende og spennende dager på Saksvik skole sitter vi igjen med et inntrykk av en skole med fornøyde elever, lærere og foreldre. Saksvik skole preges av godt samarbeid og en god tone mellom alle aktørene, stort engasjement omkring elevenes læring og kunnskapsutvikling. Skolen framstår som en skole med god kvalitet på det tilbudet som gis i dag. Det er derfor viktig at skolen tar med seg sin gode praksis i det videre utviklingsarbeidet. Lærerne bruker i dag mye tid på arbeidet. Videre utviklingsarbeid må ligge innenfor de tidsrammene som synes forsvarlig og må oppleves som meningsfylt for personalet. Teamene kan være en fin arena for utviklingsarbeid med rektor og inspektører/teamleder som det sammenbindende ledd mellom de to teamene. Det å fortsette arbeidet med Veiledet lesing sammen med utvikling av læringsmål/læringstrapp i norsk og lage plan for innlæring av læringsstrategier er de området skolen bør konsentrere seg om. Det er viktig å benytte seg av det gode arbeidet som er påbegynt på skolen. Selv om Veiledet lesing innføres bare på de laveste trinn fra høsten, bør alle trinn starte opp med å ta i bruk elementer fra modellen. Modellen Veiledet lesing legger opp til mye egenstyrt stasjonsarbeid og trinnene vektlegger stasjonsarbeid også i andre fag. I en slik sammenheng vil det være viktig å legge til rette for hensiktsmessig læring, dvs stimulere til riktig læringsaktivitet i forhold til læringsmål. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Saksvik skole, Malvik Ingrid Selbæk Vurderer Signy Ramsem vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

14 12 Vedlegg Påstandsskjema for elever Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på trinn. Påstand Jeg kjenner læringsmålene i lesing og skriving 2. Læringsmålene er konkrete og målbare 3. Jeg er i stand til å vurdere min egen måloppnåelse 4. Jeg bruker ulike lærestrategier 5. Jeg kan bruke IKT i oppgaveløsinga 6. Jeg har valgfrie tilleggsoppgaver i lesing 7. Når jeg leser et ukjent ord, prøver jeg å finne ut hva det betyr 8. Jeg får tydelig rettledning av lærerne når jeg leser 9. Jeg får tydelig rettledning av lærerne i skriveoppgaver 10. Lærerne mine gir meg oppmuntring og tro på egne evner når jeg leser og skriver 11. Jeg får daglig leselekse 12. Jeg får lese hver dag på skolen 13. Jeg får hjelp med lesinga hjemme hvis jeg trenger det 14. Jeg får skrive tekster hver dag på skolen 15. Jeg får respons på det jeg skriver Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

15 Påstandsskjema for lærere Tema: Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg underviser mest på trinn. Påstand Jeg har konkrete og målbare læringsmål knyttet til lese- og skriveferdighet 2. Jeg gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse 3. Jeg har kompetanse i lese- og skriveopplæring 4. Jeg gir tydelig rettledning når elevene leser 5. Jeg gir elevene respons på og veiledning i tekstskaping 5. Jeg oppmuntrer og gir elevene tro på egne evner 6. Jeg setter av tid til lesing hver dag 7. Jeg følger opp leselekser 8. Jeg setter av tid hver dag til tekstskaping 9. Jeg legger til rette for at elevene reflekterer jevnlig over det de leser og skriver 10. Jeg gir elevene lese og skriveoppgaver i ulike fag som stemmer med deres lese-/skriveferdighet 11. Personalet er rause til å dele gode ideer og erfaringer med hverandre 12. Jeg orienterer elever og foresatte om resultatet av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing 13. Resultat fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver drøftes på teamet og med skolens administrasjon 14. Resultatene følges opp med eventuelle tiltak Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

16 Samtale med foresatte A / B Si noe som er bra med Saksvik skole A / B Det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole A Vi gir barna nødvendig hjelp og støtte i leseopplæringa - hvordan gjør dere dette? A Vi vet hva skolen vektlegger i leseopplæringa - gi noen eksempler A Vi vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier - gi noen eksempler B Vi hjelper barna våre med skriving/tekstskaping - gi noen eksempler B Vi blir orienterte om kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing - fortell hvordan dette foregår B Vi blir informert når det blir satt i gang styrkingstiltak - hva slags styrkingstiltak kan det være snakk om? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

17 Samtale med elever trinn 1) Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen 2) Hva er bra med skolen deres? 3) Hva slags leselekser får dere? 4) Fortell om tekster dere har skrevet - hvordan arbeider du? - Bruker du IKT? - Får du tilbakemeldinger fra lærer/medelever på tekster - Samler du tekstene? 4) Kan dere si navnet på noen gøye bøker lærerne har lest for dere? 5) Hvem leser dere for hjemme og på skolen? 6) Fortell hva dere gjør på biblioteket Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

18 Samtale med elever på trinn Hvordan arbeider du med leseleksa og hvordan blir den fulgt opp på skolen? Får alle tid til å lese på skolen? Hva slags lese- og skrivestrategier kjenner dere til? Hvordan er en god leser? Hvordan kan du vite om du er en god leser? Hvordan vet du hva du skal lære i norsk? - læringsmål, hvor kan du finne de? - er læringsmålene konkrete og målbare, (lette å forstå og måle) Hvordan bruker dere biblioteket? Hva liker du best å lese? Fortell hvordan læreren rettleder dere når dere leser Hva gjør du når du møter ord og uttrykk i teksten som du ikke forstår? Fortell om tekster dere har skrevet - ulike sjangere Gir dere hverandre respons på tekster hvordan? Fortell hvordan gir lærer respons på tekstene deres Hva gjør dere med tekstene når dere er ferdige med dem? Fortell hvordan dere bruker data på skolen Si noe bra om skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

19 Samtale med lærere Hva legger dere vekt på når det gjelder leseopplæringa? Hva legger dere vekt på når det gjelder skriveopplæringa? Fortell hvordan dere gir elevene opplæring i og anledning til å vurdere egen måloppnåelse Opplever dere at det er satt av nok ressurser til begynneropplæringa? Si noe om hvordan dere rettleder elevene når de leser og skriver Hvordan organiserer dere undervisninga slik at flest mulig av elevene får lese hver dag skrive hver dag? Har dere noen tips når det gjelder å følge opp leseleksa? Hvordan jobber dere med spesielle ord og uttrykk i teksten? Hvilke læringsstrategier bruker dere i norsk? Hva slags rutiner har dere på skolen for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre? Har dere overtakings-møter når andre skal overta elever/gruppa? Drømmer for skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-

20 Samtale med ansatte på SFO Fortell om samarbeidet mellom SFO og skolen. Kan elevene fortsette med skolearbeidet sitt på SFO? Fortelll litt om aktiviteter barna holder på med på AFO Hvordan er samarbeidet mellom skolen og assistentene som jobber både i skolen og på SFO? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /20-