VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien Ballangen e-post: marit.p.bang@ballangen.kommune.no bbu@ballangen.kommune.no

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Framtidsbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Derltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider

3 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderera? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kvalitetsmål for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake 2 - Fakta om skolen er en 1-10 skole. Skoleåret 14/15 er elevtallet 281 fordelt på 16 klasser. Skolebygningene ligger nær sentrum, og det er kort vei til flerbrukshallen/svømmehall og friluftsarenaer. Skolen har lokaler i tre skolebygg. Pr i dag går elevene fra klasse i barneskolebyggene, mens ungdomsskolebygget har elever fra klasse. Skolens SFO-tilbud er lokalisert i en av barneskolens bygninger. Skolen gir undervisning på grunnskolenivå ( klasse) etter gjeldende lærerplan

5 SFO-tilbud for elever fra klasse. Plasser etter behov (ca ), fordelt på helog halvplasser. Skolen har i skoleåret ca. 50 ansatte fordelt på Rektor, 2 inspektører, SFO-leder og en merkantil stilling 32 undervisningsstillinger fordelt på 38 lærere. 8,6 assistentstillinger fordelt på 14 ansatte. 3 Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene (gjort i forkant) i Ståstedsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. (Forskriftene 20 1 og 3) 4 - Framtidsbilde Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kvalitetsmål Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Oppl. l. 9a 1 : Generelle krav Tegn på god praksis Elevene gir uttrykk for at de trives og gleder seg til å gå på skolen. Elevene omtaler skolen på en positiv måte overfor foreldrene. Elevene blir støttet og oppmuntret av foreldrene/ de foresatte til å lære. Elevene løser uoverensstemmelser og konflikter i skolen på en harmonisk måte

6 Skolen informerer foreldrene/ de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling) måloppnåelse. Kunnskapsløftet 06 Prinsipper for opplæringen samarbeid med hjemmet, 3. avsnitt Skolen gjennomfører planlagte utviklingssamtaler (min. 2 ganger i året). Skolen/ lærerne informerer hjemmet om målene for opplæringen i fagene. Skolen/ lærerne informerer hjemmet om hvordan de kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Lærerne legger til rette slik at foreldrene kan følge med i hva elevene arbeider med på skolen. Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Oppl. l. 1 1: Formålet med opplæringa, 1. avs. 11 2: Foreldrerådet ved grunnskolar, 2. avs. Det er god kontakt mellom skole heim. På foreldremøter og i utviklingssamtalen diskuteres ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Foreldrene blir trukket inn i diskusjoner om elevenes faglige - og sosiale utvikling. Læringsmiljøet er tema på foreldremøter og i utviklingssamtalen. Skolen vurderer med jevne mellomrom i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Forskrift til Opplæringsloven 2-1. Skolebasert vurdering De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte. Skolen har arenaer for felles diskusjon og refleksjon over foreldrene, de foresattes delaktighet i elevenes faglige og sosiale utvikling. Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon over hva skolen kan gjøre for å trekke foreldrene/ de foresatte mest mulig med i å gi elevene en god faglig og sosial utvikling

7 5 Tegn på god praksis RKK Ofoten Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø so fremmer helse, trivsel og læring. Elevene gir uttrykk for at de trives på skolen Elevene omtaler skolen på en positiv måte overfor foreldrene Oppl.l 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Gjennom intervjurunden med et utvalg av elevene ved gir elevene et klart og tydelig uttykk for at de trives godt på skolen. De sier også at det er sjelden det er konflikter mellom elevene og at dersom det forekommer uoverensstemmelser, blir det raskt tatt tak i av skolen. Elevene på u trinnet sier at det psykososiale miljøet er godt på skolen, men at inneklimaet på klasserommene ikke er bra, noen rom er varme andre veldig kalde og det er generelt dårlig luftkvalitet noe som ofte fører til hodepine for enkelte elever. Alle elevgruppene som har vært til intervju er også generelt missfornøyd med uteområdene. Elevene sier videre at de ikke prater så mye om skolen hjemme utenom skolearbeidet

8 Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø so fremmer helse, trivsel og læring. Elevene blir støttet og oppmuntret av foreldrene/foresatte til å lære. Elevene sier at foreldrene er opptatt av at de gjør hjemmearbeidet sitt. Mange av elvene sier at de har rutiner hjemme for når hjemmearbeidet skal gjøres. En del sier også at de får ekstra hjelp hjemme når de f. eks skal øve til prøver. Det fremkommer også at de foresatte er opptatt av at elevene har det bra på skolen. Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø so fremmer helse, trivsel og læring. Elevene løser uoverensstemmelser og konflikter i skolen på en harmonisk måte. Våre undersøkelse viser at det er lite konflikter på skolen. Når det oppstår uoverensstemmelser sier elevene at det er de voksne som hjelper dem med å løse de. Elevene på u trinnet sier at noen ganger løser de uoverensstemmelser seg imellom uten at de trekker inn voksenpersoner. Skolen informerer foreldrene/de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling) måloppnåelse. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler (min 2 ganger i året) Kunnskapsløftet 06 Prinsipper for opplæringen samarbeid med hjemmet, 3. avsnitt Det fremkommer av skolens plandokumenter (årsplan for skolen) at det skal være min, to utviklingssamtaler i året. Våre undersøkelser viser at dette blir systematisk gjennomført på alle trinn. Som hovedregel gjennomfører skolen en elevsamtale før en har utviklingssamtalen. Skolen informerer foreldrene/de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling) måloppnåelse. Lærerne legger til rette slik at foreldrene kan følge med i hva elevene arbeider med på skolen

9 Våre undersøkelser viser at skolen legger til rette for at foreldrene kan følge med på hva elevene arbeider med på skolen. Dette synliggjøres på ukeplanene(sendes ut i papirform og som e post), klasseforeldremøter, utviklingssamtalene, åpen skole og underskrift på prøver. Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Det er god kontakt mellom skole heim. Både elever, lærere og foreldre bekrefter i samtale at kontakten mellom skolen og heimen er god. Terskelen er lav begge veier til å ta kontakt om det skulle være noe. Kontakten utøves på ulike måter alt etter hva en har behov for å ha kontakt om. I samtalene nevnes bruk av telefon/ SMS, melding via e-post eller brev, bruk av meldingsbok og andre kontaktpunkter. Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. På foreldremøter og i utviklingssamtalen diskuteres ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. På foreldremøtene og i utviklingssamtalen samtales det om hvordan skolen underviser og hva som fremmer læring. Kanskje blir det mest snakket om dette i utviklingssamtalen. Fra enkelte hevdes det at det i utviklingssamtalen blir gitt tips og ideer til de foresatte om hvordan de kan støtte læringen. Skolen har ikke noe fast mønster i utøvelsen av dette (hva, hvordan og når), men det bekreftes av partene at dette er tema på møtene. Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Foreldrene blir trukket inn i diskusjoner om elevenes faglige - og sosiale utvikling. Utviklingssamtalen som gjennomføres to ganger i året bekreftes å være hovedarena for diskusjonen om elevens faglige- og sosiale utvikling, men det nevnes også andre møtepunkter alt etter behov. Enkelte elever hevder også at de i utviklingssamtalen blir enige om fremtidige mål. Informasjonskilder til de foresatte om hvordan det går faglig og sosialt på skolen er bl.a. prøver som må underskrives av de foresatte, informasjon på mail og gjennom direktekontakt

10 Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Læringsmiljøet er tema på foreldremøter og i utviklingssamtalen. Både elevene, foreldrene og lærerne bekrefter at læringsmiljøet er tema på foreldremøtene og i utviklingssamtalen. De foresatte sier de får vite hvordan klassen fungerer sosialt. Elevene hevder noe av det første de blir spurt om i elevsamtalen/ utviklingssamtalen er om hvordan de har det på skolen. De nevner også at skolen hvert år gjennomfører en mobbeundersøkelse. Skolen gjennomfører også den nasjonale elevundersøkelsen. Trivselsledere ved skolen nevnes som et positivt tiltak for miljøet. Skolen vurderer med jevne mellomrom i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte. Samtlige lærerteam (1. 4., og ) hevder skolen har plan for bruk av fellestiden for de ansatte. Planen er som følger: Mandager, tirsdager og annenhver torsdag fra kl til Av og til kan det bli en ekstra torsdag. Mandagene brukes til pedagogiske tema, tirsdagene til team og inspeksjonsmøter (hva har foregått ute) og torsdagene til personal og Olweus. Skolen vurderer med jevne mellomrom i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen har arenaer for felles diskusjon og refleksjon over foreldrene, de foresattes delaktighet i elevenes faglige og sosiale utvikling. Skolens plan for bruk av fellestid for de ansatte, kan være arena for refleksjon over hvordan de foresatte kan trekkes mer med i elevenes faglig og sosiale utvikling. I en av lærergruppene ble det hevdet at samarbeidet skole heim må betraktes som en av hovedpilarene i det pedagogiske arbeidet ved skolen. Det ble også sagt at refleksjon over dette temaet kan sees i sammenheng med ungdomstrinnsatsingen vurdering for læring. I samtalens løp fremkom det også eksempler på konkrete tiltak som var verdt å reflektere over. Ut fra samtalen med lærerne pekes mandagene ut til å være arenaen for refleksjon og diskusjon for dette temaet

11 6 Praksis som kan bli bedre Skolen informerer foreldrene/de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling)måloppnåelse. Skolen/lærerne informerer hjemmet om målene for opplæringen i fagene. Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen. 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,4% 51,9% 3,7% 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 59,3% 3,7% Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. På dette området kan det se ut som om det er noe ulik praksis på skolen. Noen tar dette opp på klasseforeldremøtene og i utviklingssamtalen. Målene blir også i noen tilfeller skrevet på ukeplanene, mens noen har informert de foresatte om at målene står foran hvert kapittel i lærebøkene. Ståstedanalysen 2013/2014 underbygger også at målene i fagene i varierende grad blir gjort kjent for elevene/foresatte

12 Skolen informerer foreldrene/de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling) måloppnåelse. Skolen/lærerne informerer hjemmet i noen grad om hvordan de kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2013/ ,4% 55,6% 0,0% Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Skolen/lærerne informerer hjemmet i noen grad om hvordan de kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Det kan imidlertid se ut som at det ligger et forbedringspotensial i å få bevisstgjort de foresatte til å ta større delaktighet i læringsprosessen til elevene. Noe som til en viss grad også kommer til uttrykk i ståstedsanalysen. Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø. Sitat fra forskrift til opplæringslova, Formålet med foreldresamarbeidet. Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullfører vidaregåande opplæring. Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen. 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2013/ ,1 % Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. 48,1 % 3,7%

13 I ovennevnte sitat fra forskrift til opplæringsloven presiseres det at et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av et godt læringsmiljø og skape læringsresultat. I egenvurderingen gjort av skolens lærere fremgår det at forventningene til hverandre, skole heim, er noe uavklart. Over 50 % av skolens lærere mener at forventningene til hverandre må avklares. Ut fra forskriften til opplæringsloven er det skolen som har hovedansvaret for å ta initiativet til en avklaring. Elevene mener de foresatte ikke er de mest aktive i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø for dem. De nevner tiltak som juleavslutning, klasseturer, overnattingsturer og familiekveld, men mener dette er mer sporadisk enn vanlig og at de foresatte er mer medhjelpere enn arrangører. Lærerne oppfordrer foreldrene på foreldremøter til å prate positivt om skolen i elevenes nærvær. De prøver å trekke de foresatte med i ulike arrangementer og invitere de med på turer osv. Ut fra egenvurderingen i ståstedsanalysen og informasjon fra både lærere og foresatte synes det å være behov for en avklaring i forventningene til de foresattes engasjement i å bidra til utviklingen av et godt læringsmiljø. Hvem, hva, hvordan og hvorfor! Skolen vurderer med jevne mellomrom i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon over hva skolen kan gjøre for å trekke foreldrene/ de foresatte mest mulig med i å gi elevene en god faglig og sosial utvikling. Sitat fra forskrift til opplæringslova, Formålet med foreldresamarbeidet Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2013/ ,4 % 55,6 % 0,0% Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Egenvurderingen viser at over 50 % av lærerne ved skolen mener skolen ikke arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling

14 Lærerne hevder de sikkert kunne ha vært flinkere til å trekke de foresatte mer med i arbeidet med i å gi elevene en god faglig og sosial utvikling. De sier de har diskutert i teamet hvordan foreldrene kan trekkes mer med. Enkelte hevder det kunne vært et bedre system for skole heim samarbeidet. Skolen har allerede en utmerket arena (mandagene) til å diskutere og reflektere over ovennevnte utfordring. Spørsmålet blir mer når det vil passe inn i skolens arbeid å ta temaet opp til diskusjon og refleksjon på arenaen. Behovet for å sette temaet på dagsorden synes å være til stede. Sluttkommentar fremstår som en veldrevet skole med gode rutiner. Det internasjonale samarbeidet BIC (Building Identity Capital) har vært en vesentlig miljøskapende faktor for skolen. Ut fra den gevinsten det har gitt til nå bør denne satsingen så langt som mulig videreføres. Skolens ledelse gjennomfører medarbeidersamtaler med alle ansatte og er bevisst den betydning disse har for miljøet og skolens utvikling. En får forståelse av at skolens pedagogiske ledelse er opptatt av å skape en lærende organisasjon med en organiseringsform og en metodikk som bidrar til deling av kunnskap i personalet og videre utvikling av skolen. Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Elever, foreldre/foresatte, lærere og rektor Eksterne: Vurderere, Willy Tømmerås og Kurt Fossvik

15 Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. Vurderingspar: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik Tidsplan for uke 17 Tid Aktivitet Ansvar Mandag Info til ansatte Koordinering med rektor Intervju med 10. klasse Intervju med 9. klasse Intervju med 8. klasse Intervju med 7. klasse Vurderere og rektor Vurderere Intervju med lærergruppe, team Intervju med lærergruppe, team Vurderere Tirsdag Møte med foreldre/foresatte Samtale med rektor Vurderere Intervju med 6. klasse Intervju med 5. klasse Intervju med 4. klasse Observasjon i klassene Intervju med lærergruppe, team

16 Onsdag RKK Ofoten Arbeid med rapporten Vurderere Mandag Presentasjon av funn for rektor Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU Vurderere

17 Vedlegg 3 METODER Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg

18 Vedlegg 4. Dette sa elevene Kvalitetsmål Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Spørsmål Trives dere på skolen, kan dere si noe mer om det? Hvordan prater dere om skolen hjemme? Hvordan blir dere støttet og oppmuntret hjemme til skolearbeidet? Skolen informerer foreldrene/ de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling) måloppnåelse. Hvordan løser dere uoverensstemmelser og konflikter på skolen? Har dere utviklingssamtaler (hvor ofte)? Hvordan får de hjemme kjennskap til hva dere skal lære på skolen? Hva gjør skolen for at de hjemme kan hjelpe dere med skolearbeidet? Hvordan kan de hjemme følge med på hva dere gjør på skolen? Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Hvordan er kontakten mellom skolen og de hjemme? Blir det diskutert på foreldremøter og i utviklingssamtalen måten det undervises på og hvordan dere best kan lære? Hvordan får de hjemme greie på hvordan dere gjør det på skolen (faglig, sosialt)? Vet dere om hvordan dere har det i klassen blir diskuter på foreldremøtene? Deltar de hjemme i aktiviteter som er med på å fremme trivsel på skolen?

19 Dette sa lærerne Kvalitetsmål Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Spørsmål Vet dere om elevene trives på skolen, kan dere utdype det? Gjør skolen noe for at elevene skal bli støttet og oppmuntret hjemme? Hvordan løser elevene uoverensstemmelser og konflikter? Skolen informerer foreldrene/ de foresatte om målene i fagene, elevenes faglige utvikling og hvordan de kan bidra til å fremme elevenes (faglige utvikling) måloppnåelse. Har dere utviklingssamtaler (hvor ofte)? Hvordan får hjemmet kjennskap til målene i fagene? Hvordan informeres hjemmet om hvordan de kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse? Hvordan legger skolen til rette slik at foreldrene kan følge med på hva elevene arbeider med på skolen? Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Hvordan er kontakten mellom skolen og heimen? Blir det diskutert på foreldremøter og i utviklingssamtalen måten det undervises på og hvordan elevene best kan lære? Hvordan får de hjemme greie på hvordan elevene gjør det på skolen (faglig, sosialt)? Er læringsmiljøet tema på foreldremøter og i utviklingssamtaler? Hvordan blir de foresatte trukket med i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø? Skolen vurderer med jevne mellomrom i hvilken grad Har skolen en plan for bruk av fellestid for de ansatte?

20 organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Har skolen en arena hvor en kan diskutere skole hjem samarbeidet? Bruker skolen fellestid til å diskutere og reflektere over hvordan foreldrene kan trekkes mest mulig med for å skape et godt læringsmiljø?

21 Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Dette kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Kvalitetsmål Foreldrene/ de foresatte tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Spørsmål Hvordan er kontakten mellom skolen og heimen? Blir det diskutert på foreldremøter og i utviklingssamtalen måten det undervises på og hvordan elevene best kan lære? Hvordan får dere hjemme greie på hvordan elevene gjør det på skolen (faglig, sosialt)? Er læringsmiljøet tema på foreldremøter og i utviklingssamtaler? Hvordan blir dere trukket med i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø for elevene?