VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT BEISFJORD SKOLE april 2013 Elevenes fysiske og psykososiale abeidsmiljø ved Beisfjod skole. rektor:stein Roald Jakobsen Kvanta 25

2 8522 Beisfjord

3 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: Deltakere i ekstern vurdering Tidsplan og aktiviteter Metoder Tomme samtaleguider

4 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderera? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen

5 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen ligger 12 km fra Narvik sentrum. Skolen er en 1-7 skole og ligger flott til med god utsikt over bygda. Uteområdet er relativt begrenset, men har lekeplass og en liten fotballbane. Huskestativet kan ikke brukes og er tatt ut av bruk pga. dårlig vedlikehold,noe lekeapperatet også bærer preg av. På skoleområdet er det en trelavuo med illsted. Om vinteren disponerer skolen en akebakke på privat eiendom og de har tilgang til sjø, skog og fjell i relativt nært område. Skolen disponerer også en lavuo i gangavstand fra skolen. Skolen driver uteskole, og for skoleåret 2012/2013 er det uteskole for 1. klasse. Skolen har 16 ansatte fordelt på 10 lærere,4 assistenter og kontorhjelp i 1/2 stilling

6 Det er pr elever på.. Skolen har tilbud om SFO som i hovedsak benyttes av elever frå 1. og 2. klasse, men det er også tilbud til elevene i 3.og 4. klase. Rektor ved skolen er Stein Roar Jakobsen. Rektors stedfortreder er Hilde Liljebakk. Skolen jobber spesielt med adferdsproblematikk, og under vurderingsuka pågikk en høflighetskampanje. Skolen er kjennetegnet ved : Godt kvalifisert personale Engasjert ledelse Fornøyde foreldre «Olweus skole» LP- skole Godt, fungerende elevråd 1. Visjon for skal være et sted som kjennetegnes av trivsel, læring og omsorg. Skolen skal i sitt arbeid vektelgger personlig vekst og utvikling hos elever og ansatte. 2. Pedagogisk plattform Likeverdighet og tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for alle aktiviteter ved. Elever, foreldre og ansatte skal samarbeide om å skape et godt læringsmiljø ved skolen. Sammen skal vi utvikle ansvarsbevisste mennesker som kan samarbeide og hjelpe hverandre. 3. Elevsyn Elevene skal møtes med forståelse og respekt. Opplæringen skal fremme likeverd og likestilling, trosfrihet og toleranse. 4. Læringssyn Læring skal fremmes ved å vektlegge omsorg og trivsel. I undervisninga skal elevene få utfordringer som fremmer engasjement, kreativitet, arbeidsglede og lyst til å lære. Elevene skal lære seg å arbeide sammen for å kunne presentere seg selv og eget arbeid for andre. 5. Voksenmiljøet Voksenmiljøet skal bære preg av gjensidig respekt for hverandre.vi vektlegger humor,trivsel,kompetanseheving, kunnskaps- og erfaringsutveksling.felles kjøreregler skal etterleves til beste for alle.personalet sak utvikle positive og inspirerende arbeidsmiljøer i klassene/elevgruppene/sfo/ personalgruppen. 6. Verdiplattform Være åpen og ærlig mot hverandre Jeg skal holde fokus på egne arbeidsoppgaver og løse dissse til beste for fellesskapet. Vi skal alltid huske å oppmuntre hverandre

7 3 Valg av hovedutfordring Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen for Beisfjord skole, har skolen valgt følgende hovedutfordring som tema for vurderingen: Elevenes fysiske og psykososiale abeidsmiljø ved Beisfjord skole Opplæringslovens 9a: - Alle elever i grunnskole og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Elevenes fysiske og psykososiale abeidsmiljø ved Beisfjord skole Kriterium: Elevenes har et godt fysisk og psykososialt miljø Lærerene Legger til rette for at elevene får et godt psykososialt miljø Tegn på god kvalitet(glansbidet): Elevene trives på skolen og er trygge på hverandre. Elevene vet hva som er uønsket adferd. Eleven har et godt fysisk arbeidsmiljø som fremmer tivsel, helse og læring. Elevene deltar i planlegging av skolehverdagen Lærerne har en felles forståelse og strategi for utførelse av

8 Foreldrene er orientert og bidrar til å skape et godt psykososialt miljø ved. Skolen har rutiner for å støtte ansatte, foreldre og elever for å skape et godt psykososialt miljø ved. begrepet klasseledelse. Lærerene har en felles stategi for å skape gode relasjoner mellom barn-barn og voksnebarn. Lik praksis for håndhevelse av regler. Lærene legger tilrette for elvdeltagelse i planleggingen av skolehverdagen. Foreldrene innkalles til lovpålagte foreldremøter og foreldresamtaler. Foreldrene er kjent med skolens planer, reglement og praksis, samt håndhevelse av disse. Tidlig innvolvering av foreldre i saker som påvirker elevens arbeidsmiljø. Er representert i skolens råd og utvalg iht 9 i Opplæringsloven. Oppfyller kravene til dokumentasjon og planer for virksomheten(mobbing/hms/ver nerunde/medarbeidesamtaler/ve dtak og svar på henvendelser) Har opprettet lovpålagte organer og tilser at disse fungerer iht intensjon Rutine for skole/hjem samarbeid Overholder informasjonsplikten som skissert i 9 i Opplæringsloven

9 5 Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Som det fremgår av våre funn under de ulike kriterium, evner de ansatte ved Beisfjord skole å jobbe sammen mot felles mål og fremstår som en enhet med felles forståelse og praksis. Skolen har et godt forhold til foreldrene, og foreldrene er fornøyd med den informasjonen de får fra skolen. Dette er spesielt viktig innenfor de områdene som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet. Skolens sterke sider sammen med den metodikken skolen har på plass gjennom arbeidet med LP, Olweus og Vurdering for læring vil være til god nytte med arbeidet, innenfor de områdene der praksisen kan bli bedre. Kriterium: Eleven har et godt fysisk og psykososialt miljø Elevene og de voksne sier at de trives med hverandre og både de voksne og elevene liker seg på. Elevene sier de vet hva som er uønsket adferd. Elevene vet at uønsket adferd vil bli tatt tak i og reaksjonene er forutsigbare. Elevene opplever at de får delta i planleggingen av skolehverdagen og at deres røst blir hørt og tatt hensyn til gjennom elevrådet. Kriterium: Lærerene legger til rette for at elevene får et godt psykososialt miljø Lærerene snakker med hverandre om elevene, har rutiner for håntering av uheldige episoder mellom elever og fører inspeksjonslogg. Dette har både elevene og foreldre oppfattet og er trygg på at elevene, ved Besifjord skole, blir godt tatt vare på av de voksne, ved skolen. Lærerene har begynt å legge tilrette for elevdeltagelse i planleggingen av skolehverdagen, dette har elevene registrert og oppfatter som positivt Kriterium: Skolen har rutiner for å støtte ansatte, foreldre og elever for å skape et godt psykososialt miljø ved :

10 RKK Ofoten Foreldrene er fornøyd med måten drives på, og sier barna trives og har det trygt og godt her. Foreldrene trekker frem skolens fadderordning som positiv. Alle foreldre er kjent med ordensreglementet og er trygge på at skolen håndterer det fornuftig. De er også kjent med at noen klasser har klasseregler og at disse henger oppe i klassen. Foreldrene er fornøyd med informasjonen de får fra skolen og når episoder oppstår blir disse tatt raskt hånd om. Alle er kjent med Olweus-programmet og bruken av dette, og er også positiv til høflighetskampanjen. Foreldrene er fornøyd med at elevene involveres i planlegginga av egen skoledag og at elevrådsarbeidet fungerer godt Foreldrene er positiv til at det drives uteskole og at elevene om vinteren har et større lekeområde ( akebakke på privat område) dokumenterer i henhold til Opplæringslovens 9. Skolen har ette det vi erfarer et saksbehandlingsystem som fungerer. Avviksmeldinger og skadeskjema følges opp og arkiveres. Det føres inspeksjonslogg som dokumnetasjon av hendelser i friminuttene. Skole-hjem samarbeidet fungerer godt og det blir gitt informasjon gjennom telefon, brev, e-post og på foreldremøter I saker der det er nødvendig med ytterligere dokumentasjon, gjøres dette. Slik vi oppfatter det oppfyller skolen informasjonsplikten iht Opplæringsloven 9. 6 Praksis som kan bli bedre Gjennom arbeidet med vurderingen av elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø har vi blitt kjent med noen områder der skolens praksis kan bli bedre. Det mest omfattende området er elevenes fysiske arbeidsmiljø, dette er et område der skoleeier bør engasjere seg for å gjøre arbeidsdagen lettere, både for elever og ansatte. Enkelte elever opplever noen av de voksnes adferd som ubehaglig og urettferdig. Vi anbefaler at skolen bruker LP metoden som verktøy og jobber felles med god praksis for klasseledelse. Skolens ledelse bør se på rutinene for gjennomgang og evaluering av planverk slik at skolen sikrer seg at alle ansatte er kjent med de planene som til enhver tid gjelder, for skolen. Skolens ansatte bør også være god kjent med de råd og organer som er ved skolen. Videre bør skolens ledelse sikre seg at de gjennomfører årlige medarbeidersamtaler

11 Kriterium: Elevene har et godt fysisk og psykososialt miljø Skolen er nedslitt og bærer preg av dårlig/lite vedlikehold. Flere av toilettene er dårlige og vanskelig å holde god, hygenisk standard på. Elevene oppfatter garderobe- og dusjforholdene som lite tilfredstillende. Foreldrene påpeker at gulv og vegger, på skolen, bærer preg av slitasje og lite vedlikehold. Vi opplever ventilasjonsanlegget som støyende og den subjektive opplevelsen er at luftkvaliteten i klasserommene er vesentlig dårligere når det er elever tilstede, kontra når de er tomme. Utemiljøet : Elever, foreldre og lærere savner et mere, stimulerende utemiljø. Det er få leker og lekeapperater tilgjengelig for elevene i friminuttene.noen av lekeapperatene er defekt og andre er slitt. Det er trangbodd på skolen. Elevene bruker ganger og trapper til gruppearbeid og det er mangel på grupperom. Vi observerte at elever ble undervist på skolens personalrom. Foreldrene fremhevet trafikkbildet rundt skolen som farlig for elevene i forbindelse med henting og bringing. Slik fremstår pr. d.d., trenger skolen omfattende vedlikehold av bygningsmassen, både innvendig og utvendig. Utearealene kan oppgraderes og gjøres betre egnet med relativt små midler. Kriterium: Lærerene legger til rett for at elevene får et godt psykososialt miljø I elevintervjuene kom det fram at de opplever forskjellsbehandlig.dette opplever de som urettferdig.det kom også fram at enkelte voksne opplevdes som frekke mot elevene. Når vi gikk nærmere inn på dette, viser det seg at dette ofte er bruk av ironi. De største elevene følte at enkelte av lærerne detaljstyrte dem, med hensyn til påkledning og spising. Kriterium : Skolen har rutiner for å støtte ansatte,foreldre og elever for å skape et godt psykososialt miljø ved. Ved lærerintervju kommer det fram at årlige medarbeidersamtaler gjennomføres i varierende grad. Ut fra svarene vi fikk er noen de ansatte lite kjent med beredskapsplanen og oppbygginen av skolens organer og funksjonene til disse

12 Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Alle elever ved skolen, alle ansatte, foreldre. Eksterne: Anita Rassmusen og Ketil Edvardsen Begrunnelse for valg av informanter er en liten skole vi valgte derfor å gjennomføre gruppe intervju med med samtlige elever og intervjue alle ansatte som var tilstedet ved skolen i vurderingsperioden. Vedlegg 2 Tidsplan for vurdering av. Vurderingstema: Opplæringsloven 9a Alle elever i grunnskole og videregående skole har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vurdererpar: Ketil Edvardsen og Anita Rasmussen Tid Aktivitet Ansvar Uke 10 Forslag glansbilder til skolen Vurderere Uke 11 Tilbakemelding glansbilder Rektor. mars Oversendt mail med innkalling til Foreldremøte Vurderere 12. mars Tidsplan oversendes skolen Vurderere 22. mars Vurdererpar besøker Rektor/ vurderere Vurderingsdag 1 9. april Møte med rektor Observasjon og intervju Foreldremøte Rektor/ vurderere vurderere vurderere Vurderingsdag 2 10.april Observasjon, intervju og møte med rektor rektor/vurderere Vurderingsdag 3 11.april Møte med rektor og tillitsvalgt Personalmøte Presentasjon av rapport for rektor, personale og skoleeier rektor/ vurderere

13 * Vi ber rektor sette opp grupper med 5-7 elever i hver gruppe for elevintervjuene. * Lærerne ønsker vi å intervjue enkeltvis. * I samråd med rektor settes nøyaktig tidsplan for intervju opp 22. mars. Kjeldebotn 12. mars 2013 Mvh Ketil Edvardsen og Anita Rasmussen

14 Vedlegg 3 METODER Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju.tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: 1 Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse har vært gjennom en lang prosess for å velge tema for vurderingsuka. Vurderingsuka var i utgangspungtet planlagt skoleåret 2011/2012 og da med et annet tema for vurderingsuka. Da kollegiet startet å jobbe med å evaluere ståsteds- og organisajonsanalysen våren 2012 ble de enige om å bytte vurderingsemne utfra resultatene fra analysene. Samtlige av de ansatte deltok i gjennomføringen av ståstedsanalysen Utfra resultatene fra analyseverktøyene ønsket de ansatte og rektor bestilte Besifjord skole vurdering i forhold til opplæringslovens 9a Elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. 2 Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse har rektor sendt vurdererparet følgende dokumenter. Virksomhetsplan 2011 Kriterier og tegn på god praksis Skolebasert vurdering 2012 Ordensreglement Beredskapsplan Vi har vurdert disse opp mot kriterier og praksis

15 3 Samtaleguider RKK Ofoten For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, lærere/ medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Se vedlegg nr.4 Møte Alle foreldre var invitert til foreldremøte der de skulle ta stilling til 7 utsagn. Utsagnene var knyttet opp mot valgte vurderingstema. Det har også vært formelle møter med rektor, med rektor/tillitsvalgte og med personalet forøvrig. I pausene ble det endel uformelle møter /samtale. Se vedlegg 4. 4 Observasjon Gjennom vurderingstiden har vi gjort observasjoner i alle klassene/klasserommene, SFO, på personalrommetog og i fellesarealet. Vi har sett etter ting slik det kommer frem i observasjonsguiden. Se vedlegg

16 Vedlegg 4. RKK Ofoten Spørsmål til Elever ved Spørsmål: Vet dere hvordan dere skal oppføre dere på skolen? Hva skjer hvis dere ikke oppfører dere når dere er på skolen? Vet dere hva som står i reglemente til skolen? Har dere gjennomgått det sammen med lærern? Olweus hva er det? Hva er mobbing? Hva skal dere gjøre ved mobbing? Er det noen som blir mobbet ved? Har dere samtale med læreren og må dere forberede dere sammen med mamma og pappa? Hva gjør dere da? Får dere være med å bestemme noe på skolen? -sitte sammen med - hva dere skal lese -hva dere skal leke - - friaktiviteter Får mamma og pappa vite hva dere gjør på skolen? Hvordan får de vite det? Hva synes dere omlekeapparatene,toalettene, garderobene, gymsalen, klasserommet på skolen? Har dere brannøvelse på skolen? Vet dere hvor dere skal gå når brannalarmen ringer? Liker dere lærerene deres? Hvorfor, hvorfor ikke?

17 Spørsmål til ansatte ved Spørsmål: Har dere i kolegiet en felles forståelse av hva som er uønsket adferd blandt elevene? Hvordan jobber du for å unngå uønsket adferd bland elevene? Har dere en felles oppfattning av begrepet klasseledelse i kollegiet? Har klasseledelse vært tema i fellestid/kurs der alle i kollegiet har deltatt? Er foreldrene informert om skolens forventninger til elevenes advferd? Hvordan jobber dere med trivselsreglement/orden- og oppførselsreglement i Beisfjord? (elever, foreldre, kollegiet?) Hvordan jobber dere med olweus i Beisfjord? (elever, foreldre, kolegiet?) Har du elevsamtale/foreldresamtaler? Hvor ofte har du elevsamtale/foreldresamtaler? Må elevene/foreldrene forberede seg til samtalene? Kjenner foreldrene til hvordan skolen jobber med saker som omhandler skolemiljø(fysisk/psykisk?) Hva og hvordan legger du tilrette for elevdeltagelse i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med undervisning/skolemiljøet? Har dere en felles plan/polici for å

18 involvere elevene i planleggingen gjennomføringen av arbeidet med undervisning/skolemiljøet? Hva gjør du hvis du oppdager noe som du oppfatter som uheldig i forhold til en eller flere elevers skolemiljø(fysisk/psykisk) Hvordan dokumenterer dere mobbesaker, elever som har skadet seg på skolen og hendelser som kunne ført til skade, på en eller flere elever? Hvordan informerer dere foreldre om «uheldige» hendelser på skolen? Hvordan informeres elevene/foreldrene om skolenens arbeid med det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet ved skolen. Hvis noe i det fysiske arbeidsmijøet ved skolen ikke er iorden, hva gjør du da? Hvis et vindu blir knust, ventilasjonsanlegget stopper eller et lekeapperat blir ødelagt hva skjer da? Er du informert om at det er maskiner, kjemikalier eller arbeidsopperasjoner som du må ha spesiell opplæring/godkjenning for å bruke/utføre? Vet du hvem som er verneombud på skolen? Vet du om det gjennomføres vernerunde ved skolen?/hvor ofte? Hvor ofte har dere brannøvelse? Finns det en katastrofe/beredskapsplan ved? Vet du hva beredskapsplanen inneholder og hvor ofte gjennomgår dere denne planen på skolen? Vet du hva du skal/kan gjøre hvis du oppfatter at elevene utsettes for et skadelig arbeidsmiljø? Når var du sist inne til planlagt medarbeidersamtale med din rektor? Fikk du forberede deg i forkant RKK Ofoten

19 medarbeidersamtalen? Hvis du og rektor gjorde avtaler på medarbeidersamtalen før den siste du var på ble dette evaluert på siste samtale? Hva gjør du for at du skal ha et godt forhold til dine elever? RKK Ofoten

20 Observasjons guide Tips på klasserom, klasseregler(hva skal de gjøre) Olweus på veggene? Instrukser: Brann. Evakueringsplan Brukerveiledninger-databladinstruksjoner Ordens reglement Elevarbeider/utsmykkinger Forfall/maling/ødelagt inventar/dårlig vedlikehold Beredskapsplan Telefonlister/varslingsplan Annet:

21 Påstander til foreldremøte. Påstand 1 Jeg har får vite hva skolen legger i uønsket adferd hos mitt barn. Påstand 2 Jeg kjenner skolens ordens- og oppførsels reglement og er trygg på at skolen håndhever det fornuftig. Påstand 3 Jeg er kjent med skolens Olweus program og bruken av dette. Påstand 4 Jeg får informasjon om mitt barn på foreldresamtale og får muligheter til å forberede meg før samtalen. Påstand 5 Mitt barn får være med å bestemme i saker som gjør at hun/han trives på skolen. Påstand 6 Det fysiske miljøet på er slik at mitt barn har det godt på skolen. Påstand 7 Mitt barn trives på