VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT RAMSUND SKOLE/ TJELDSUND UNGDOMSSKOLE Elevene ved gis medvirkning i sin egen læringsprosess og utformingen/ utviklingen av eget skolemiljø. Rektor: Ulla-Britt Sørensen Adresse: 9442 Ramsund Tlf: Ramsund E-post: ulla-britt.sorensen@tjeldsund.kommune.no

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Framtidsbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Derltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider

3 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderera? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kvalitetsmål for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen ligger i Ramsund. Skolen har 52 elever fordelt på trinn. Skolen har tre kontaktlærere, 6/7 klasse, 8./9.klasse og 10.klasse. Her er 8 pedagoger og en assistent. Skolen har rektor i ca 70%, administrasjonslærer i 40 % og rådgiver

5 Skolen består av to eldre bygninger, i tillegg er det idrettshall og svømmebasseng på skoleområdet. Skolens satsingsområder dette skoleåret er: A. Et trygt og positivt skole-klassemiljø B. Samarbeid hjem-skole. C. Regning i alle fag. Vurdering for læring. 3 Valg av hovedutfordring Vurderingstemaet skolen har valgt henger sammen med temaet som skolen har i Ungdomstrinnet i utviklingsatsningen, vi er med i pulje 2. Temaet fremkom etter at skolen gjennomførte ståstedsanalysen og diskusjoner i lærergruppa og er: Elevene ved gis medvirkning i sin egen læringsprosess og utformingen/ utviklingen av eget skolemiljø. 4 - Framtidsbilde Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen

6 Kvalitetsmål Elevene er aktive med i vurderingen av eget læringsarbeid og hvordan de lærer best. Forskrift til Opplæringsloven Eigenvurdering Prinsipper for opplæringen og generell del i Kunnskapsløftet Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Opplæringsloven 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa, 6. avsnitt. Læringsplakaten Tegn på god praksis Elevene kjenner læringsmålene og er med på å utforme noen egne mål. Elevene deltar i planleggingen av eget arbeid for å nå læringsmålene. Elevene får velge ulike oppgaver og arbeidsmåter for å nå læringsmålene. Elevene er med på å vurdere eget arbeid. Elevene diskuterer regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø Lærerne forklarer og oppmuntrer elevene til å være med å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler. (min. 2 ganger året) Lærerne oppmuntrer elevene til å ta aktivt del i elevrådsarbeidet på skolen. Skolen har et velfungerende elevråd. Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Opplæringsloven 1.1 Formålet med opplæringa, 1. avsnitt 11 4, 2. avsnitt Læringsplakaten Skolen hører på elevenes forslag. Det er god kontakt mellom skole heim. På foreldremøter og i konferansetimer diskuteres ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Foreldrene blir trukket inn i diskusjoner om elevenes sosiale utvikling. Skolemiljøet er tema på foreldre- og konferansetimer. De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø

7 Skolen skal med jevne mellomrom vurdere i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Forskrift til Opplæringsloven 2-1. Skolebasert vurdering Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte. Skolen har arenaer for felles diskusjon og refleksjon over egen praksis. Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon hva angår elevenes medmedvirkning i egen læringsprosess. 5 Tegn på god praksis Kvalitetsmål: Elevene er aktive med i vurderingen av eget læringsarbeid og hvordan de lærer best. Elevene får velge ulike oppgaver og arbeidsmåter for å nå læringsmålene. Elevene sier de iblant får velge mellom ulike oppgaver og arbeidsmåter. De sier de får velge om de skal legge fram arbeidet i grupper eller alene. Enkelte trekker frem læreboka som gjennom oppbygging differensierer arbeidet. Valg av ulike måter å arbeide på varierer fra klasse til klasse og fra fag til fag. Lærerne sier elevene til en viss grad får velge mellom ulike oppgaver og arbeidsmåter noe som harmonerer med utsagnene til elevene. Praksisen på dette området kan være noe å bygge videre på hva angår Elevene deltar i planleggingen av eget arbeid for å nå læringsmålene. Kvalitetsmål: Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene diskuterer regelmessig hva de kan gjøre for å få et trygt skolemiljø

8 Skolen har Egen handlingsplan mot krenkende atferd hvor det står at; forebyggende arbeid mot krenkende atferd er særdeles viktig og skal være i fokus til enhver tid. Skolen gjennomfører også trivselsundersøkelser. Elevene gir uttrykk for at de trives på skolen. Men mener at enkelte ikke gjør det. Vi har alle vennene våre her. Enkelte hevder Av og til er det til og med gøy på skolen. I starten av året diskuterer vi hva vi kan gjøre for å få et trygt miljø. Skjer det noe blir det tatt opp og diskutert. I elevsamtalen blir også miljøet tatt opp. Lærerne sier de i høsthalvåret begynte med regelmessige samtaler. Da skolen begynte gikk de gjennom ordensreglementet. Kvalitetsmål: Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Lærerne forklarer og oppmuntrer elevene til å være med å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. Av samtalen med elevene fremgår det at enkelte lærere er flinke til å oppmuntre dem i deres arbeid. Viser og forklarer dem hvordan de kan arbeide. Kvalitetsmål: Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler. (min. 2 ganger året) Både lærere og elever sier at elevsamtalene blir gjennomført i henhold til Lov og Forskrift, to i året. Kvalitetsmål: Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Skolen hører på elevenes forslag. Elevene mener de blir hørt når de tar opp saker i elevrådet. Viser bl.a. til retningslinjer for ikke telefonbruk i skoletiden. Kvalitetsmål: Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Det er god kontakt mellom skole heim. Sitat fra Opplæringsloven 1.1 Formålet med opplæringa. opplæringa i skole og lærebedrifta skal være i samarbeid og forståing med heimen

9 Kunnskapsløftet 06, understreker også viktigheten av skole hjem samarbeid. 92. Lærerne ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i daglig læringsarbeid Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 25,0% Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen. Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. I intervjuer med lærerne og foresatte fremkommer det at alle formelle skoleorganer som: Fau, samarbeidsutvalg og miljøutvalg er på plass ved skolen. Konferansetimer og foreldremøter blir avholdt etter oppsatt plan. Fronter brukes som administrasjonsverktøy ved skolen. Foresatte og elevene mener at bruken av dette er noe ulik fra klasse til klasse og det stilles spørsmål ved om dette verktøyet fungerer etter intensjonen. Av ståstedsanalysen kan det se ut som om at kompetansen i bruken av dette verktøyet er noe varierende blant personalet ved skolen. Kvalitetsmål: Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Foreldrene blir trukket inn i diskusjoner om elevenes sosiale utvikling. Skolemiljøet er tema på foreldre- og konferansetimer I samtaler med foresatte og lærerne fremkommer det ganske tydelig at skolemiljøet og elevenes sosiale utvikling blir diskutert/tatt opp i konferansetimene og på klasseforeldremøtene. Det er også tema i forhold til individuell oppfølging av enkeltelever. Kvalitetsmål: Skolen skal med jevne mellomrom vurdere i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte. Forskrift til opplæringsloven 2 1. Skolebasert vurdering. I vårt intervju med lærerne og egne observasjoner viser at skolen har en klar plan for bruk av fellestid for de ansatte. Det er satt av tid to dager i uken med 90 minutters varighet. Den ene dagen brukes til fellestid for hele kollegiet, mens den andre dagen er avsatt til teamarbeid

10 6 Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene er aktive med i vurderingen av eget læringsarbeid og hvordan de lærer best. Elevene kjenner læringsmålene og er med på å utforme noen egne mål. Elevene deltar i planleggingen av eget arbeid for å nå læringsmålene. SITAT FRA KUNNSKAPSLØFTET 06 PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN, Motivasjon for læring og læringsstrategier. Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN, Elevmedvirkning. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen. Hovedtema Skolens praksis - Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Ståstedsanalysen 2013/ ,5% 75,0% 12,5% 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 37,5% 12,5% 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 0,0%

11 Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. I skolens virksomhetsplan for 2013/ 14 står det at lokale styringsdokumenter skal være kommunale utviklingsmål for skolene i Tjeldsund. Skolen skal legge vekt på: Opplæring basert på mappemetodikk som en del av et system for kvalitetsmåling for skolene. Økt elevmedvirkning. Som følge av dette har skolen bl.a. som satsingsområde en videreføring av portfolio/ mappevurdering. Gjennom samtaler med elevene og lærerne ved skolen fremkommer et noe nyansert bilde av hva som er situasjonen ved skolen i forhold til ovennevnte tegn på god praksis. Kjenner elevene læringsmålene i fagene, er de med på å utforme egne mål og deltar de i planleggingen av eget arbeid for å nå læringsmålene. Utsagnene fra elevene varierer fra klasse til klasse. Noen kjenner målene, mens andre ikke og varierer fra fag til fag. Virker noe uklart hvorvidt de kjenner målene og dersom de gjør det hvor bevisste er de disse. Elevene mener det er lærerne som planlegger arbeidet for dem. I intervju med lærerne blir det sagt at målene for fagene er klargjort/ lagt ut på Fronter sammen med arbeidet de skal gjøre. Bildet som gis av praksis ved skolen virker noe uklart. Resultatene fra egenvurderingen av skolens praksis gjort av lærerne underbygger denne uklarheten. Skolen oppfordres derfor til å ta en avklarende runde og eventuelt følge opp dette. Kvalitetsmål: Elevene er aktive med i vurderingen av eget læringsarbeid og hvordan de lærer best. Elevene er med på å vurdere eget arbeid. Sitat fra Forskrift til opplæringslova, Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen. Hovedtema Skolens praksis - Tilpasset opplæring og vurdering 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 62,5% 12,5% Forklaring til figuren over

12 Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. I skolens virksomhetsplan for 2013/ 14 står som tidligere nevnt at skole skal satse på en videreføring av portfolio/ mappevurdering. Lærerne mener elevene har vurderingskriterier i fagplanene og kan være med å vurdere grad av måloppnåelse ut fra disse. Elevene gir uttrykk for at de ikke eller i liten grad vurderer eget arbeid. Egenvurderingen fra ståstedsanalysen viser at lærerne har noe ulikt syn på hva som er god vurderingspraksis. Både satsingsfeltet i Ungdomstrinnsatsingen Vurdering for læring og en videreføring av mappevurdering tilsier nødvendigheten av noen avklarende runder i kollegiet på dette området. Kvalitetsmål: Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Skolen har et velfungerende elevråd. Lærerne oppmuntrer elevene til å ta aktivt del i elevrådsarbeidet på skolen. Sitat fra Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Elevråd ved grunnskolar. Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane. Utklipp fra Ståstedsanalysen gjennomført skoleåret 2013/14. Resultatet av en egenvurdering av skolens praksis gjort av lærerne ved skolen. Hovedtema Skolens praksis - Kultur for læring 65. Skolen har et godt fungerende elevråd Ståstedsanalysen 2013/ ,0% 50,0% 0,0% Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Elevene synes det ikke er noen systematikk i arbeidet. Legger lite merke til det. Klassene tar opp få saker som skal fremmes i elevrådet. Delte oppfatninger om informasjonen fra elevrådet er god eller dårlig. Får ikke vite så veldig mye om hva som skjer. To saker nevnes er tatt opp elevrådet. Elevene mener dette arbeidet går litt tregt. Lærerne sier elevrådsarbeidet starter på høsten med valg av elevrådsrepresentant. Oppmuntrer elevene til å komme med forslag på elevrådskandidat. Det blir satt av tid til dette arbeidet

13 På spørsmålet om elevrådet fungerer godt mener de det kunne vært et litt mer aktivt. Ut fra lærernes vurdering i ståstedsanalysen, intervjurunden og elevenes utsagn bør kanskje skolen vurdere hvordan en kan få til et mere aktivt elevrådsarbeid. Kvalitetsmål: Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. På foreldremøter og i konferansetimer diskuteres ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. I våre undersøkelser fremkommer det at temaet ikke blir diskutert på klasseforeldremøter. De foresatte mener at dette er et viktig tema som burde vært belyst på disse møtene. I konferansetimene derimot blir temaet diskutert opp mot den enkelte elev. Kvalitetsmål: Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. De foresatte er aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. I intervjuer med elevene, foresatte og lærerne fremkommer det at de foresatte i liten grad tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Det finnes likevel eksempler på at de foresatte deltar, men ikke ut fra en plan, mer ut fra tar i et tak når en blir spurt. Det anbefales at skolen ser på muligheten for å legge til rette for at foresatte kan bli mer aktive på dette området. Kvalitetsmål: Skolen skal med jevne mellomrom vurdere i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen har arenaer for felles diskusjon og refleksjon over egen praksis. I våre samtaler med lærene fremkommer det at temaet har vært oppe flere ganger til diskusjon uten at en helt har klart å lande på hvilken metodikk som skal brukes. Noen har uttykt ønske om å starte med kollegabasert veiledning, mens så langt har en ikke tatt stilling til hva som skal være veien videre. Hva en skal lande på her, er en vurdering skolen bør ta

14 Kvalitetsmål: Skolen skal med jevne mellomrom vurdere i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon hva angår elevenes medvirkning i egen læringsprosess. I vårt intervju med lærerne fremkom det at dette til tider er et tema, men det er ingen systematisk prosess i dette arbeidet. Problemstillinger blir tatt opp på teammøter, men da mest i forhold til enkeltelever. Sluttkommentar Skolen synes å ha mange elever som trives godt på skolen. Elevene og forsetatte fremhever at skolen er god på uteaktiviteter og elevene synes FYSFOS i skoletiden er et positivt tiltak. Dette er verdier som skolen kan bygge videre på i fremtiden. Skolebygget er av gammelt format og ny skole skal derfor bygges og etter planen stå ferdig i Den nye skolen skal romme elever fra 1. til 10. klasse, både Fjelldal og Ramsund skole. Skolene gjennomfører allerede nå felles seminarer som kan være positivt for alle parter. Dokumentstudier viser at skolen har mange store satsingsområder, noe det kan stille spørsmål med om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre på en god måte. Vår anbefaling er at skolen tar opp til vurdering hva en bør ha hovedfokus på for å få til en kvalitativ god utviklingsprosess for skolen

15 Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Eksterne: Vedlegg 2 Elever, foreldre/ foresatte, lærere og rektor Willy Tømmerås og Kurt Fossvik TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: Elevene ved gis medvirkning i sin egen læringsprosess og utformingen/ utviklingen av eget skolemiljø. Vurderingspar: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik TID AKTIVITET ANSVAR Vår 2014 Gjennomføring av ståstedsanalysen Rektor Vår 2014 Valg av vurderingsområde. Utsending av rapporter og ståstedsanalysen til vurdererne. Rektor Vår 2014 Utarbeidelse av framtidsbilde. Vurderere Uke 25 Utarbeide forslag til tidsplan Vurderere Uke 25 Tidsplan og utkast til framtidsbilde sendes til skolen. Vurderere Uke Utkast til framtidsbilde diskuteres i personalet Rektor Uke 39 Uke 3 Skolen sender tilbakemelding på framtidsbilde og tidsplan. Skolen kan komme med innspill / forslag til endring eller tillegg. Intervjuguider til personalet, elevene og foreldrene blir utformet og sendt til skolen. Intervjuguidene deles ut til intervjugruppene slik at de er forberedt på hva de blir spurt om. Rektor Vurderere Rektor

16 Uke 7 Skolevurdering Ramsund Tidsplan for uke 7 Tid Aktivitet Ansvar Mandag Info til ansatte Koordinering med rektor Intervju med 10. klasse Intervju med 9. klasse Intervju med 8. klasse Intervju med 7. klasse Vurderere og rektor Vurderere Tirsdag Møte med foreldre/foresatte Samtale med rektor Intervju med 6. klasse Vurderere Vurderere Observasjon i klassene Onsdag Intervju med lærergruppe, 6-10 team Samtale med rektor Vurderere Observasjon/arbeid med rapport Torsdag Eventuell samtale med rektor Presentasjon av funn for rektor Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU Vurderere

17 Vedlegg 3 METODER Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen ble gjennomført skoleåret 2013/ Samtlige ansatte, rektor, lærerne og andre ansatte i alt 8 personer har besvart Egenvurderingen av skolen praksis som er en del av ståstedsanalysen. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen har vurdererne i forkant av vurderingsuka, fått tilsendt følgende relevante dokumenter til studie. Disse er: Handlingsplan mot krenkende atferd, Trivselsundersøkelsen 2012, Virksomhetsplanen, Årshjul 5b, Karriereplanen og Timeplanen for skolen. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møter Observasjoner Logg Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER

18 Dette sa elevene Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene er aktive med i vurderingen av eget læringsarbeid og hvordan de lærer best. Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Kjenner dere læringsmålene i fagene? Bruker dere å lage egne mål? Hvordan er dere med på å planlegge eget arbeid? Får dere velge mellom ulike oppgaver og arbeidsmåter? Hvordan? Diskuterer/ vurderer dere arbeidet som dere har gjort med noen? Hvordan? Trives dere på skolen? Er det slik for alle? Diskuterer dere regelmessig skolemiljøet og hva dere kan gjøre for å ha et godt skolemiljø? Hvordan? Hvordan oppmuntrer lærerne dere til å være med og foreslå hvordan dere kan arbeide med fagene? Har dere elevsamtaler? Hvordan synes dere at elevrådsarbeidet på skolen fungerer? Hvordan oppmuntrer lærerne dere til å delta i elevrådsarbeidet på skolen? Har dere eksempler på saker dere har fått igjennom? Diskuteres dere i konferansetimene om hvordan dere best kan lære? Gi eksempler! Diskuterer dere i konferansetimer om hvordan dere har det på skolen? Gi eksempler! Hvordan bidrar foreldrene/ de foresatte til at vi har det bra på skolen?

19 Dette sa lærerne Elevene er aktive med i vurderingen av eget læringsarbeid og hvordan de lærer best. Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Elevene skal ha medansvar og rett til medinnflytelse. Kjenner elevene læringsmålene i fagene? Er de med på å utforme egne mål i fagene? Deltar elevene i planleggingen av eget arbeid? Får elevene velge ulike oppgaver og arbeidsmåter i fagene? Hvordan er elevene med på å vurdere eget arbeid? Diskuterer elevene regelmessig hva de kan gjøre for å ha et godt skolemiljø? Hvordan oppmuntrer dere elevene til å være med å foreslå hvordan de kan arbeide med fagene? Har dere elevsamtaler? Hvor ofte? Hvordan arbeider dere for å få elevene til å ta aktivt del i elevrådsarbeidet på skolen? Hvordan fungerer elevrådsarbeidet? Er det elevrådssaker elevene har fått igjennom? Gi eksempler!

20 Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolen skal med jevne mellomrom vurdere i hvilken grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa bidrar til å nå de mål som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hvordan fungerer kontakten mellom skole heim? Diskuteres det på konferansetimer og foreldremøter undervisningsmetoder og hva som fører til god læring? Hvordan blir foreldrene trukket inn i arbeidet med elevenes sosiale utvikling? Er solemiljøet tema på konferansetimer og foreldremøter? Er de foresatte aktive i arbeidet med å skape et godt skolemiljø? Gi eksempler! Har skolen en plan for bruk av fellestid for de ansatte? Hvor finnes denne og hvor forpliktene er den? Har skolen arenaer for diskusjon og refleksjon over egen praksis? Er elevenes medvirkning i egen læringsprosess tema for diskusjon og refleksjon?

21 Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Dette kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Foreldrene/ foresatte skal ta aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Hvordan er kontakten mellom skolen og heimen? Diskuterer dere på foreldremøtene og konferansetimene måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene? Hvordan blir dere trukket inn i diskusjonen om elevenes sosiale utvikling? Er skolemiljøet tema på konferansetimer og foreldremøter? Deltar dere aktivt i arbeidet med å skape et godt skolemiljø? Hvordan?