Skolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE

Transkript

1 Skolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE nov 2007

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger, og kommer til å få, øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 2 FAKTA OM SKOLEN ligger i Søgne kommune. Skolen er en 1-7 skole med 363 elever og 50 ansatte. Skolen er organisert i 2 avdelinger, 1-4. og trinn med hver sin avdelingsleder. Skolen har en sosiallærer som også er mobbeombud og spesialpedagogisk koordinator. SFO har 130 barn og 8 ansatte Skolen har en stor og mangfoldig bygningsmasse, som bærer preg av at den har vært påbygd flere ganger. Rektor informerer om at skolen har vært utbygd seks ganger siden den var ny. Her er små og store klasserom/læringsarealer, smale og breie korridorer etc. 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Skolens psykososiale læringsmiljø. Elevundersøkelsen våren 2007 avdekket at det var en del mobbing i Søgneskolen. Skolen kjente seg ikke helt igjen i dette og ønsket noen øyne utenfra til å se dem i kortene. Vurdering foretas på bakgrunn av kravene i opplæringsloven kap 13a, læringsplakaten, skolens eget fokus og vedtatte mål for Søgne-skolen. 4 KRITERIER/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god praksis. Kriteriene er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolens egne planer. 3

4 Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Det er et godt læringsmiljø på skolen. Elevene gir uttrykk for trygghet og trivsel Minoritetsspråklige elever blir raskt integrert i miljøet Det er god orden og struktur i undervisningen Elevene møter engasjerte og motiverte lærere Det blir stilt klare forventninger til elevene Elevene får ros og konstruktive tilbakemeldinger Det er gjensidig tillit mellom lærere og elever Skolen har gode holdninger til forskjellighet. Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Lærerne har god dialogkompetanse. Skolen har en fast plan for klasseråd Skolen har en fast plan for elevråd Det er lagt til rette for bruk av ulike undervisningsarenaer Elevene har mulighet til å velge mellom ulike arbeidsmetoder og læringsmetoder Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Skolen gjennomfører trivselsundersøkelse Skolen har system for dokumentasjon som viser elevenes sosiale utvikling Lærerne bruker dokumentasjonen til å planlegge videre arbeid med sosial kompetanse Personalet er lojale overfor vedtatte tiltak som fremmer sosial kompetanse Elevene får trening i muntlig framføring i alle fag Elevene får trening i å sette ord på tanker og følelser Arbeidsplanene uttrykker tydelige læringsmål i sosial kompetanse Skolen vektlegger elev- og foreldremedvirkning Lærer og elev samtaler jevnlig om elevens sosiale utvikling Elevene får øvelse i å vurdere sin egen sosiale kompetanse Foreldrene får god informasjon om skolens tiltak for å fremme sosial kompetanse Elever og foreldre er kjent med hva som fører til læring og måloppnåelse hos elevene Foreldrene engasjerer seg positivt i elevenes læring Foreldre til minoritetsspråklige barn er kjent med arbeidet med utvikling av sosial kompetanse hos elevene Skolen gjennomfører Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen Skolen vil utvikle seg som lærende organisasjon 4

5 Rektor er tydelig pådriver i utvikling av organisasjonen Skolen har gjennomgående plan/system for arbeid med sosial kompetanse Ledelsen setter av tid til felles refleksjon og erfaringsutveksling Personalet har kompetanse i arbeidet med sosial utvikling hos elevene Skolen arbeider målretta med kompetanseutvikling Personalet er åpne for endring av praksis Det er åpenhet og trygghet i personalet 5 DELTAKERE I VURDERINGA Interne: Rektor, avdelingsledere, sosiallærer, lærere, SFO-leder, assistenter i skole og SFO, foreldre og elever Eksterne: Gerd Helga Stifoss-Hanssen Ruth Ringstad Kolnes Begrunnelse for valg av informanter I vurderingsarbeidet er det viktig å involvere de partene det gjelder. Det valgte tema angår alle i hele skolesamfunnet. Selv om disse var ganske tause med sin kunnskap om skolen. 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga er vurdererparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. 5

6 Timeplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 35 Skolen melder inn vurderingstema. Vurdererne Vurdererne får diverse dokumenter fra skolen Uke 37 Gjennomgang og utdyping av Vurdererne vurderingstema Valg av metoder for informasjonsinnhenting Uke 38/39 Møte med rektor(og ev plangruppa)mål med møtet: - å avklare vurderingstemaet - å presentere kriterium for vurderingstemaet (om mulig) - å avklare hvem som skal delta i vurderinga - å avklare ansvarsoppgaver for partene - å bli enige om tidsplan - overlevering av diverse dokumenter Vurdererne/ plangruppa Uke 39 Skolen får kriterieark (elektronisk) Uke 41 Skolen drøfter kriteriene og kommer med ev endringer og tillegg. Skolen sender svar elektronisk innen 13.oktober Uke 43 Oppsummering av skjema og utarbeidelse av samtaleguider Uke 47 Vurderingsuka Observasjon i klassar Man.19 Foreldremøte (klassekontakter) på kveldstid Tirs. 20. Observasjon i klasser og ute i skolegården Intervju med lærere, andre ansatte (i skole og SFO) og elever. Ons. 21. Intervju med lærere og elever Observasjon Samtale med rektor Tors Framlegging av hovedtrekkene i rapporten til administrasjonen Rektor/ Vurdererne Rektor setter opp tidsplan. Vurdererne gjennomfører tiltakene Rektor/ Vurdererne 6

7 14:30: Framlegging av foreløpig rapport til personalet. 7

8 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Vurdererne plukker ut informantene, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på skolens pedagogiske praksis, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sendte vurdererne disse dokumentene: Kommunens kompetanseutviklingsplan Skolens kompetansehevingsplan Virksomhetsplan Elevråd, møteplan og referater fra siste skoleårs møter Steg for steg, plan for gjennomføring, evaluering Miljøtiltak på klasse- og skolenivå Plan mot mobbing Ordensregler med konsekvenser Vaktplan Årsplaner/halvårsplaner i norsk, matematikk og naturfag for 4. og 7.trinn Ukeplaner for alle trinn ei valgt uke vår 07 Plan for foreldresamtaler Plan for elevsamtaler Elevundersøkelsen Ståstedsanalysen Kriterier og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette ble gjort med utgangspunkt i L-06, Opplæringsloven med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterier med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandsskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandsskjema til lærerne, elevene på 5.-7.trinn og foreldrene på og 7.trinn. Disse ble returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og ansatte. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene. 8

9 Møte med rektor Rektor har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nåsituasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi har observert i ulike klasser, ute i skolegården og på SFO. 9

10 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium: Det er et godt læringsmiljø på skolen Skolen fremstår som en skole med mange tegn på et godt læringsmiljø. Begrunnelse: Gjennom påstandsskjemaer (5.-7.trinn) og intervjuer med elevene fikk vi klare tilbakemeldinger om at elevene trives og er trygge på hverandre og på de voksne. Dette ble også bekrefta gjennom observasjon i klassene. Vi opplevde ro og vennlighet og god stemning. I den grad vi har observert, ser vi rolige elever, og lærere som snakker vennlig til elevene. Under observasjoner i skolegården så vi elever i aktiv lek med hverandre, ofte i større eller mindre grupper. Vi så vakter som bruker refleksvest, slik at de er godt synlige for elevene. Biblioteket er åpent for elever før skolestart om morgenen. Personalet gir uttrykk for trivsel og humor i det voksne miljøet. Kriterium: Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Skolen har ulike tiltak for å fremme elevdemokrati. Begrunnelse: Skolen har elevråd for elevene fra 4.-7.trinn. Elevrådet har møte en gang i måneden. Elevrådsrepresentantene melder saker til og fra klassene. De fleste klassene gjennomfører fast ukeslutt. Foruten elevrådssaker tas elevenes trivsel opp som tema. Skolen har elevmeglingsordning. Meglerne er elever fra 7.trinn. Dette skoleåret er det to elevmeglere, en gutt og ei jente. Elever fra trinn kan bruke ordningen. Både elever og lærere forteller om samarbeidsoppgaver i klassene. Samarbeidsoppgavene gjennomføres både ute og inne. Noen klasser har uteundervisning. Aktuelle fag kan være matematikk, norsk, natur og miljø og kroppsøving. Kriterium: Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Skolen har flere tiltak for å fremme sosial kompetanse hos elevene Begrunnelse: Steg for steg brukes på flere trinn. I mange klasserom så vi oppslag om vennskap, lekevenner, Steg for steg, elevmegling og positivt elevmiljø. Mange lærere og elever sier at de jobber ukentlig med vennskap og inkludering i klassen. Skolen bruker ressurser til sosiallærer i ca 30%. Sosiallærer fungerer også som mobbeombud. Det betyr at hun har et ansvar for å følge opp alvorlige mobbesaker. 10

11 Ledelsen forteller at de er med i et kommunalt samarbeid om arbeid med sosial kompetanse hos elevene. Arbeidet starter i slutten av november. Kriterium: Skolen vektlegger elev- og foreldremedvirkning Skolen legger til rette for elev- og foreldremedvirkning Begrunnelse: Kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler 1 til 2 ganger i året. Elevenes trivsel er tema på samtalen. Kontaktlærerne gjennomfører foreldresamtaler 2 ganger i året. Foreldrene og skolen setter opp fokusområder for den enkelte elev. Disse punktene tas opp på neste samtale. Kontaktlærerne gir tilbakemeldinger til foreldrene mellom samtalene når det er aktuelt. Elevene oppfordres til å være med på foreldresamtalene. Foreldrene oppmuntres/inviteres til å ta kontakt eller komme på skolen for å delta i undervisningen eller ta opp ting med lærere eller ledelse. For å få større brukermedvirkning vedtok skolens styre for 4 år siden: - økt foreldrerepresentasjon - elevrepresentantene møter i styret med tale- og stemmerett, og må bare fratre i taushetsbelagte saker - rektor er ikke medlem i styret Skolen har klasseforeldremøter på alle trinn. Skolen gjennomfører Elevundersøkelsen. Kriterium: Skolen vil utvikle seg som en lærende organisasjon Skolen legger til rette for pedagogisk refleksjon og utvikling Begrunnelse: Ledelsen legger til rette for pedagogisk refleksjon og deling av gode ideer. Dette blir mest brukt på 1.-4.trinn. På 5.-7.trinn brukes det mer tid på å snakke om fag. Enkeltlærere deltar på aktuelle kurs innenfor skolens kursbudsjett. Hele personalet deltar på kurs i kommunal regi. Kommunal kursrekke for assistenter. 11

12 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium: Det er et godt læringsmiljø på skolen Se under pkt. 8, skolens sterke sider. Kriterium: Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Skolen må arbeide aktivt for å få en felles praksis for gjennomføring av tiltak for å jobbe med elevdemokrati på alle trinn Begrunnelse: Elevene viser ulik forståelse for hva elevrådet er og ulik kunnskap om hva som er elevrådets arbeidsoppgaver. Elevene har ulik kunnskap om elevmeglingsordningen. Dette gjelder både hvem som er elevmeglere og hvilke oppgaver meglerne har. De gir også uttrykk for at de ikke vet nok om hvordan de kan komme til megling. Lærerne sier at de bruker ordningen mindre enn før. Slik vi oppfatter det er det ulik praksis på gjennomføring av klassens time/ukeslutt. Noen trinn har en fast plan, mens andre tar saker etter hvert som de dukker opp. De fleste trinna jobber med elevdemokrati, men vi finner ingen felles praksis verken på trinn eller på skolen sett under ett. Kriterium: Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Skolen må arbeide aktivt for å få en felles praksis for bruk av vedtatte tiltak for å fremme sosial kompetanse hos elevene Begrunnelse: Steg for steg brukes jevnlig på noen trinn, mens andre ikke bruker det i det hele tatt. Dette bekreftes av både elever og lærere. Både foreldre, elever og ansatte sier at det er ulik praksis i forhold til arbeidsro i klassene. Vi får informasjon om arbeid med mange gode tiltak i klassene for å fremme vennskap, samarbeid og sosial kompetanse både fra elever og lærere. Vi finner ingen felles praksis på bruk av disse metodene/tiltakene. Kriterium: Skolen vektlegger elev- og foreldremedvirkning Skolen må arbeide for å få mer enhetlig praksis på elev- og foreldresamarbeidet Begrunnelse: Skolen mangler felles rutiner for gjennomføring av elevsamtaler Foreldrene gir uttrykk for ulik praksis på informasjon og tilbakemelding om elevenes sosiale utvikling og læring. Dette bekreftes av både elever og ansatte. 12

13 Kriterium: Skolen vil utvikle seg som en lærende organisasjon Skolen må arbeide med å utvikle metoder som fremmer god skoleutvikling Begrunnelse: Vi møter en ledelse og et lærerkollegium som er dyktige og faglig engasjerte, men både ledelsen og personalet sier at de har liten tradisjon for refleksjon, erfaringsdeling og vurdering av egen praksis. Lærerne på 1.-4.trinn uttrykker et klart ønske om å sette av fast tid til dette. Lærerne på 5.-7.trinn har tradisjon for mer fokus på fag, og gir i mindre grad uttrykk for ønske om forandring. Ulik praksis på forskjellige trinn og i forskjellige klasser bekreftes av foreldrene. Vi ser at det er ulik praksis når det gjelder formulering av læringsmål på ukeplanene. Vi finner ingen læringsmål for sosial kompetanse på ukeplanene. 13

14 10 VIDERE ARBEID ETTER NOVEMBER 2007 LUNDE SKOLE Skolen må sette av fast tid til refleksjon, erfaringsdeling og vurdering av egen praksis. Dette for å spre god praksis som allerede finnes i skolen. Dette vil være et godt bidrag i ansattes daglige arbeid, og til beste for alle elevene. Personalet må ha: - felles praksis i forhold til møte med foreldre - felles kriterier for vurdering og tilbakemelding på elevens arbeid - lojalitet til vedtatte tiltak - læringsmål for sosial kompetanse på ukeplanene Vi vil tilrå en mer enhetlig mal på ukeplaner/lekseplaner som et synlig symbol på felles tenkning og felles systemer for hele skolen. På deres vei mot En lærende organisasjon vil vi gjerne gi dere en definisjon til hjelp i arbeidet: Det som i grunnleggende forstand kjennetegner lærende organisasjoner er at de: - hele tiden har et blikk rettet mot verden utenfor - er opptatt av å lære og er åpne for å eksperimentere - har en høy terskel for å tolerere feil - forutsetter kollegialt samarbeid - er engasjert i omfattende erfaringsutveksling (Sjoerd Karsten m.fl. 2002) 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til tjenestesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering Ruth Ringstad Kolnes Skolevurdering Midt-Agder Gerd Helga Stifoss-Hanssen Skolevurdering Midt-Agder 14

15 VEDLEGG: Påstandsskjema lærere Påstandsskjema- elever Påstandsskjema foreldre Samtaleguide ledere Samtaleguide - lærere Samtaleguide assistenter og SFO Samtaleguide elever Samtaleguide - foreldre 15

16 PÅSTANDSSKJEMA ELEVER PÅ Lunde SKOLE oktober 2007 Gutt Jente Jeg er på trinn 5 Jeg er på trinn 6 Jeg er på trinn 7 Hvis du er helt enig i påstanden, krysser du i 4. Hvis du er helt uenig, krysser du i 1. Dersom du ikke vet, kryss av i ruta for Vet ikke Sett bare ett kryss ved hver påstand. Påstand Vet ikke 1. Jeg trives på skolen 2. Jeg har noen å være sammen med i friminuttene 3. Lærerne mine gir meg lyst til å lære 4. Det er lett å arbeide i timene 5. Jeg kommer raskt i gang med arbeid i timene 6. Jeg stoler på lærerne mine 7. Lærerne hører på det jeg har å si om meg selv og hvordan jeg trives på skolen 8. Vi har fast klasseråd i min klasse 9. Jeg kan velge mellom ulike måter å arbeide på i timene 10. Vi jobber ofte med oppgaver der vi kan samarbeide i klassen 11. Jeg snakker med foreldrene mine om hvordan jeg trives på skolen 12. Jeg tør å ta ordet i timene 13. Jeg føler meg trygg på skoleveien 14. Jeg synes at lærerne er rettferdige 16

17 PÅSTANDSSKJEMA FORELDRE/FORESATTE på 2., 4. og 7. trinn, Lunde SKOLE oktober 2007 Jeg/vi svarer for elev på trinn: Det skal fylles ut ett skjema for hver elev du/dere har på disse trinnene. Hvis du/dere er helt enig i påstanden, sett kryss i 4. Hvis du/dere er helt uenig, sett kryss i 1. Dersom du/dere ikke vet, kryss av i ruta for Vet ikke Sett bare ett kryss ved hver påstand. Påstand Vet ikke 1. Skolen har engasjerte og motiverte lærere 2. Det er arbeidsro i undervisningen 3. Barnet mitt får arbeidsoppgaver han/hun mestrer. 4. Barnet mitt får tilstrekkelig med faglige utfordringer 5. Barnet mitt bruker ulike arbeidsmåter 6. Skolen gjennomfører årlig trivselsundersøkelse blant elevene 7. Jeg snakker jevnlig med barnet mitt om hvordan han/hun trives på skolen 8. Det er lett å ta kontakt med skolen for å snakke om mitt barns trivsel eller mistrivsel 9. Jeg kjenner skolens planer for arbeid med sosial kompetanse 10. Ukeplanen/arbeidsplanen til mitt barn viser klare mål for arbeid med trivsel og sosial kompetanse 11. I utviklingssamtalen mellom lærer, foreldre og elev snakker vi om mitt barns sosiale utvikling 12. Mitt barn har venner i klassen/gruppa 13. Mitt barn har venner utenom klassen/gruppa 14. Mitt barn er trygg på skolen 15. Mitt barn er trygg på skoleveien 16. Lærerne på skolen er konsekvente og rettferdige 17

18 PÅSTANDSSKJEMA LÆRERE PÅ LUNDE SKOLE SEPTEMBER 2007 Jeg underviser hovedsakelig på trinn: Hvis du er helt enig i påstanden, krysser du i 4. Hvis du er helt uenig, krysser du i 1. Dersom du ikke vet, kryss av i ruta for Vet ikke Sett bare ett kryss ved hver påstand. Påstand Vet ikke 17. Jeg ser på meg selv som en engasjert og motivert lærer 18. Jeg har arbeidsro i timene 19. Jeg gir uttrykk for faglige forventninger til den enkelte elev 20. Jeg har system for faste samtaler med elevene 21. Ukeplanene viser alltid læringsmål for sosial kompetanse 22. Jeg legger til rette for at elevene bruker ulike arbeidsmåter 23. Jeg lar elevene bruke ulike læringsarenaer 24. Foreldrene er godt kjent med hvordan arbeidet med sosial kompetanse på skolen foregår 25. I utviklingssamtalene mellom lærer, elev og foresatte drøfter vi elevens trivsel 26. Jeg følger opp de felles planene som vi har vedtatt på skolen 27. Vi har system for felles refleksjon og erfaringsutveksling i personalet 28. Vi har et godt samarbeid i personalet 29. Elevene får oppgaver de mestrer 30. Elevene får lov å samarbeide i mine timer 31. Det er positivt miljø i klassen (gruppa) 32. Minoritetsspråklige er integrert i gruppa 33. Jeg opplever å ha god dialog med alle foreldre (også minoritetsspråklige) 34. Jeg er konsekvent i reaksjon på regelbrudd 35. For meg er trening i sosial ferdigheter naturlig og integrert del av læringsarbeidet 36. Elevene kan planlegge egen tid og eget arbeid f.eks. gjennom en arbeidsplan 37. Elevene er delaktig i planleggingen av læringsprosessen. 18

19 Samtaleguide ledere/sosiallærer Det er godt læringsmiljø på skolen Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Hva er din vurdering av læringsmiljøet på skolen, styrker/svakheter Hvordan arbeider dere for å integrere minoritetsspråklige elever og foreldre? Hvordan arbeider dere for å sikre at lærerne bruker de ulike tiltakene dere har for å sikre god sosial utvikling hos elevene? - klasseråd? - Elevmegling? - steg for steg? - Andre? Hvordan bruker dere nærmiljøet i undervisningen?. Hvordan legger dere til rette for samarbeid mellom elevene? Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Skolen vektlegger elev-og foreldremedvirkni ng Skolen vil utvikle seg som lærende organisasjon Hvordan arbeider dere med trivselsundersøkelsen på skolen? Hva slags dokumentasjon har dere for elevenes sosiale utvikling? Hvordan uttrykker dere tydelige læringsmål for arbeid med sosial kompetanse overfor elevene? Hva slags system har skolen for elevsamtaler? Hva slags system har skolen for foreldresamtaler? Hvordan informerer dere foreldrene om arbeidet med sosial kompetanse? Hva legger du i uttrykket skolen som lærende organisasjon? Hvordan er du som leder pådriver i felles refleksjon og utviklingsarbeid i personalet?. Hvordan legges det til rette for nødvendig kompetanseutvikling i personalet i forhold til arbeid med sosial utvikling hos elevene? Hva må DU gjøre for at det skal være et godt sosialt læringsmiljø for elevene på skolen? 19

20 Samtaleguide lærere Det er godt læringsmiljø på skolen Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Hva er din vurdering av læringsmiljøet på skolen, styrker/svakheter Hvordan arbeider du for å integrere minoritetsspråklige elever og foreldre? Hvordan gjennomfører du klasseråd? Hvordan bruker du elevmeglingsordningen for dine elever? Hvordan legger du til rette for samarbeid mellom elevene? Hvordan bruker du nærmiljøet aktivt i undervisningen? Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Hvordan arbeider du med trivselsundersøkelsen i din gruppe? Hva slags dokumentasjon har du for elevens sosiale utvikling? Hvordan arbeider du med Steg for steg med dine elever? Hvordan uttrykker du tydelige læringsmål for arbeid med sosial kompetanse overfor elevene? Skolen vil utvikle seg som lærende organisasjon Hva legger du i uttrykket skolen som lærende organisasjon? Hvordan er ledelsen pådriver i felles refleksjon og utviklingsarbeid i personalet? Hvordan legges det til rette for nødvendig kompetanseutvikling i personalet i forhold til arbeid med sosial utvikling hos elevene? Hva ser du som positivt i trinnsamarbeidet? Hva må DU gjøre for at det skal være et godt sosialt læringsmiljø for elevene på skolen? 20

21 Samtaleguide SFO Det er godt læringsmiljø på skolen Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Skolen vil utvikle seg som lærende organisasjon Hva er din vurdering av læringsmiljøet på skolen, styrker/svakheter Hvordan arbeider du for å integrere minoritetsspråklige elever og foreldre? Hva vet du om elevmeglingsordningen? Hvordan bruker du nærmiljøet aktivt i undervisningen? Hva vet du om trivselsundersøkelsen? Hva vet du med Steg for steg? Hva legger du i uttrykket skolen som lærende organisasjon? Hvordan er ledelsen pådriver i felles refleksjon og utviklingsarbeid i personalet? Hvordan legges det til rette for nødvendig kompetanseutvikling i personalet i forhold til arbeid med sosial utvikling hos elevene? Deltar du i trinnsamarbeidet? Hva må DU gjøre for at det skal være et godt sosialt læringsmiljø for elevene på skolen? 21

22 Samtaleguide elever Hvordan er det å være elev på? Det er godt læringsmiljø på skolen Hvordan jobber dere med å få god arbeidsro i timene? Hvordan vet du om læreren er fornøyd med arbeidet ditt? Hva gjør dere hvis oppgaver er for lette eller vanskelige? Elevene opplever demokrati i skolehverdagen Hvordan gjennomfører dere klasseråd? Ukeslutt-samtalen.. Hva vet du om den jobben elevrådet på skolen gjør? Hva vet du om elevmeglingsordningen på skolen? Hvordan samarbeider dere i timene? Hvordan bruker dere uteområdet på skolen? Hva leker dere i friminuttene? Skolen arbeider aktivt med å utvikle sosial kompetanse Har dere hørt om trivselsundersøkelsen på skolen? Hva gjør de voksne på skolen når noen av elevene blir mobba? Hvordan arbeider dere med Steg for steg i din klasse? Skolen vektlegger elevog foreldremedvirkning Hvordan foregår elevsamtalen? Hvordan foregår foreldresamtalen? Er det noe mer du vil si om hvordan du har det på skolen? 22

23 SAMTALEGUIDE FORELDRE LUNDE SKOLE 1. Hva vil du fremheve som s sterke sider? 2. Hvordan er læringsmiljøet på skolen?( Samarbeid, Sosialt læringsmiljø, Mobbing, Konflikter) 3. Hvordan får dere tilbakemelding på elevenes arbeid? 4. Hva vet dere om skolens arbeid med Steg for steg, elevmeglingsordningen og andre tiltak for arbeid med sosial kompetanse? 5. Hvordan deltar dere i arbeid med trivsels/mobbeundersøkelsen på skolen? 6. Hvordan opplever du dialogen om ditt barns faglige og sosiale utvikling? 7. Hvordan opplever du at skolen tar imot innspill fra foreldrene? 23