RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Rektor: Evald Skogvoll Adresse: Åsveien 47-51, 8520 Ankenesstrand

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Derltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider

3 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderera? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen ligger i Narvik kommune i Nordland fylke. Rektor ved skolen er Evald Skogvoll. Skolen har 382 elever på trinn. Elever og lærere holder til i tre skolebygg: "Lilleskolen" huser elever fra trinn og SFO. SFO-tilbudet er tilpasset lokalsamfunnet og gir et tilbud til de som ønsker det. "Storskolen" huser elever fra trinn. Ungdomsskolen harelever fra trinn

5 Skolen satser på et aktivt læringsmiljø og legger vekt på fysisk og sosial aktivitet i omgivelsene rundt skolen. Med skog, mark og fjell liggende i grensen til skolen, byr mulighetene seg til aktiv bruk av nærmiljøet. Nært skolen finner du ballbingen, lysløypa, slalåmbakken og en gapahuk med bålplass som brukes flittig i tursammenhenger. Skolen har også en idrettshall i umiddelbar nærhet. Den blir brukt til både kroppsøving og turneringer. 3 Valg av hovedutfordring Vurderingstema skolen har valgt er: På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. I forbindelse med ekstern skolevurdering har skolen gjennomført følgende undersøkelser: Elevundersøkelsen - Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen. Ut fra analyser av disse undersøkelsene samt pågående pedagogisk arbeid valgte derfor skolens AU ( arbeidsutavalg) dette temaet. AU så at det var en mengde utfordringer som en kunne ta fatt i, men ut fra en samlet vurdering ønsket en å få sett nærmere på bruken av arbeidsplaner og skolens evne til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Kriterium og tegn på god praksis i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå

6 Kriterium Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger. RKK Ofoten Tegn på god praksis - Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse - Elevene får velge ulike oppgaver for å nå læringsmålene - Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene - Elevene deltar i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn og i alle fag - Lærerne gir varierte og tilpassede oppgaver, slik at elevene får utfordringer i tråd med sine læreforutsetninger - Resultatene fra kartleggingene blir brukt for å tilpasse undervisningen - Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene - Lærerne gir tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til læringsmålene i fagene Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Foreldrene er kjent med begrepet tilpasset opplæring og innholdet i dette - Hjemmet får informasjon om målene for opplæringen i fagene og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse. - Hjemmet får informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt - Det er god dialog mellom skole og foreldre/ foresatte

7 Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til en tilpasset opplæring - Skolen er omforrent om hva de legger i begrepet tilpasset opplæring - Skolen har rutiner og systemer for kartlegging og oppfølging av elevene - Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon over egen praksis med å gi en tilpasset opplæring - Resultatene fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse

8 5 Tegn på god praksis RKK Ofoten Kriterium : Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse. I opplæringsloven 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Elevene har godt kjennskap til læringsmålene. Elevene forteller at målene for hva de skal lære blir presentert på ukeplanen, henges opp i klasserommet og i noen klasser skrevet på tavla på starten av timene. Ved gjennomgang av ukeplanene for barneskolen finner vi at læringsmålene i alle fag er beskrevet. Ved observasjon i klassen fikk vi også bekreftet at i enkelte klasser ble målene skrevet på tavla og gjennomgått på starten av timen

9 Eleven opplever at de vet hva som skal til for å nå læringsmålene, de beskriver for oss at de må øve, følge med når læreren gjennomgår lærestoff og bruke arbeidsplanen aktivt. De forteller at læreren hjelper til for å konkretisere og forklare læringsmålene. Kriterium : Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger Elevene får velge ulike oppgaver for å nå læringsmålene Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene Ved observasjon får vi bekreftet at elevene får oppgaver og utfordringer tilpasset sine faglige forutsetninger. Elevene forteller at de ofte kan velge arbeidsoppgaver blant annet ved stasjonsjobbing. På stasjonene kan det være forskjellige fag eller forskjellige oppgaver i ett fag. Mattefaget trekkes ofte fram når elevene forteller oss om fag de har muligheter til å velge i. Ulike arbeidsmåter i alle fag blir beskrevet av elevene og underbygges gjennom våre observasjoner. Grad av måloppnåelse blir på noen trinn gjennomført med oppgaver/ prøver på slutten av planperioden. Under det enkelte arbeidsmål skriver elevene ned hva de har lært. Foreldrene fremhevet at skolen er flink til å legge tilrette ut fra elevenes forskjellige forutsetninger. Generelt kan nevnes at alle elevene synes å være inkludert i fellesskapet, elevene har arbeidsoppgaver de mestrer og arbeidsoppavene er varierte etter de forskjellige elevers forutsetning. Kriterium: Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring i alle fag. Lærerne gir varierte og tilpassede oppgaver, slik at elevene får utfordringer i tråd med sine læreforutsetninger. I opplæringsloven 1-3 står det: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den

10 tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Lærerne bekreftet gjennom samtaler at det til en viss grad ble gitt tilpassede oppgaver til elevene. Dette kom også frem gjennom samtale med elevene. Spesielt blir faget matematikk fremhevet. Her fremkommer det at elevene får velge oppgaver i matematikk ut fra hvilket nivå de er på i faget. Først må alle gjøre en felles del, og ut fra hvor langt de er kommer i faget kan de velge oppgaver mellom gult og rødt spor (gult spor er for de som er kommet lengst og rødt spor er for de som trenger mer trening). Elevene sier videre at de får velge oppgaver som de vill når de har prosjektarbeid. Dette fremkommer også på arbeidsplanene. Kriterium: Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring i alle fag. Resultatene fra kartleggingene blir brukt for å tilpasse undervisningen. Lærerne som arbeider på samme årstrinn, setter seg ofte sammen og diskuterer hvordan de skal løse pedagogiske utfordringer som ble avdekket under kartleggingene. Resultatene fra kartleggingene blir også tatt opp og drøftet på konferansetimene sammen med foresatte. Kriterium: Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn i alle fag. Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene? I samtaler og observasjoner fremkommer det at ulike arbeidsmåter blir benyttet for å nå læringsmålene, særlig ved bruk av stasjonsarbeid. Dette kan variere noe alt etter hvordan stasjonene er bygd opp. Differensieringen skjer på stasjonene. Elevene får i utgangspunktet velge nivå selv, men ofte veileder lærerne dem på rett spor. Kriterium: Foreldre/foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring. Hjemmet får informasjon om målene for opplæringa i fagene og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse. Hjemmet får informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt

11 Foreldre/foresatte får informasjon om målene for opplæringen på foreldremøtene, og dette synliggjøres også på arbeidsplanene. Det tas opp enkelte ting elevene skal kunne, og videre blir det orientert en del om hvordan de skal arbeide i fagene. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring Det er god dialog mellom skole og foreldre/ foresatte LK06: PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN (Samarbeid med hjemmet) Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevens faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Foreldrene mente dialogen mellom hjem og skole jevnt over var god, men at en i enkelte tilfeller måtte engasjere seg ekstra som foreldre for å få vite om ting. Ønsket enkelte ganger at skolen kunne vært tidligere ute med informasjon om forhold som angikk deres barn. De mente det var viktig at ungene så at foreldrene og lærerne var enige. Også lærerne mente dialogen var god, men at den alltid kunne bli bedre

12 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium : Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger Elevene deltar i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene I generell del av læreplanen er det i prinsipper for opplæringa et eget avsnitt om elevmedvirkning Elevmedverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Lærerne beskriver en situasjon der elevene i liten grad deltar i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene. Elevene bekrefter i hovedsak det som lærerne beskriver. Det er liten deltakelse av elevene ved planlegging. En elevgruppe framhevet alikevel at de ved gruppearbeid planla eget arbeid for å nå læringsmålene

13 Kriterium: Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn i alle fag. Lærerne gir tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til opplæringsmålene i fagene. I opplæringsloven 1-3 står det: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Lærerne hevder gjennom samtalene at det kun i liten grad blir gitt systematiske tilbakemeldinger til elevene om hvordan de presterer i forhold til læringsmålene. Det ble riktignok hevdet at tilbakemeldinger blir gitt både på konferansetimene og i elevsamtalene, men ikke på en systematisk måte. Dette indikerer til en viss grad også ståstedsanalysen. Kriterium: Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring Foreldrene er kjent med begrepet tilpasset opplæring og innholdet i dette Foreldregruppa hevder at det i ulike møtesammenhenger har vært snakket om muligheten til å ta elevene ut av gruppa for å styrke opplæringen. Begrepet tilpasset opplæring skjønner de til en viss grad hva det omfatter, men mener det ikke har vært tatt opp som drøftingstema for å skape en felles forståelse mellom skolen og heimen. Dette bekreftes også fra skolens side. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til en tilpasset opplæring Skolen er omforrent om hva de legger i begrepet tilpasset opplæring Lærerne gir et omforent og klart uttrykk for at de ikke har en felles oppfatning av kva en legger i begrepet tilpasset opplæring. De ønsker at temaet blir tatt opp i

14 kollegiet i håp om å komme fram til en felles forståelse og en lokal omforent definisjon av begrepets innhold og omfang. Ulikheten i oppfatning av begrepet hevder enkelte, kan være grunnen til at det ikke er drøftet med heimen. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til en tilpasset opplæring Skolen har rutiner og systemer for kartlegging og oppfølging av elevene Hentet fra ståstedsanalysen Forklaring til figuren over. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres tiltak er nødvendig. Skolen kartlegger og følger opp elevene, og lærerne har en oversikt over hvilke kartleggingsprøver som skal gjennomføres i løpet av året. Resultatene fra prøver skal også leveres inn ved årets slutt. Oppfølginga i etterkant av kartleggingen har skolen ingen rutiner på. Dette står opp til den enkelte lærer å finne ut av. Svarene som er gitt av lærerne ved gjennomføringa av Ståstedsanalysen ved skolen, underbygger til en viss grad de utsagn som fremkommer i samtalene på skolen. Mye positivt, men må kanskje bearbeides og gis en fastere struktur. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til en tilpasset opplæring Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon over egen praksis med å gi en tilpasset opplæring Etterfølgende sitater er hentet fra sentral arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring - SFS 2213 Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: 1300 timer på barnetrinnet

15 Ut fra sentral arbeidsavtale har skolen 541 klokketimer per år til ulike oppgaver som nevnt i avtalen. Disse timene fordeles i regelen på 39 uker i året. Underliggende data er hentet fra Organisasjonsanalysen 12/13 hvor lærere, ledere og andre ansatte ved skolen har svart på en del spørsmål ang. skolen som organisasjon og arbeidsplass. Lærerne mener det er for liten tid avsatt til felles drøftinger om viktige pedagogiske spørsmål, utfordringer og oppgaver som utformingen av en felles pedagogisk plattform for hele skolen (1. til 10.), problematikken og avklaringen av begrepet tilpasset opplæring o.a. Ovennevnte data hentet fra Organisasjonsanalysen underbygger de ønsker som fremkommer i samtaler med personalet. Arena til refleksjon og erfaringsdeling er en viktig faktor i et kvalitetsutviklingsløp. Skolen bør derfor rette søkelyset mot de utfordringer som her nevnes. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til en tilpasset opplæring Resultatene fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver drøftes av lærere og ledelse Underliggende data er hentet fra Organisasjonsanalysen 12/13 hvor lærere, ledere og andre ansatte ved skolen har svart på en del spørsmål ang. skolen som organisasjon og arbeidsplass. Resultatene fra elevundersøkelsen drøftes av skolens personale, men det blir i liten grad avsatt tid til å drøfte veien videre. Resultatene fra de nasjonale prøvene blir tatt opp med elevene og foreldrene enkeltvis, men blir ikke brukt som utgangspunkt for felles pedagogiske drøftingar i kollegiet. Se utsnitt over med spørsmål angående samme forhold hentet fra organisasjonsanalysen 12/

16 Sluttkommentar RKK Ofoten På jobbes det godt med å tilpasse undervisninga til den enkelte elev. Det er mange eksempler på at skolen legger til rette for å få en god læringssituasjon for elevene. Dette skjer utan at arbeidsplanene blir brukt som et pedagogisk differensieringsverktøy for å imøtekomme Opplærinslovens krav om en tilpasset opplæring. Arbeidsplanene har ingen felles mal, men er oversiktlige, lettleste og informative både for elver, lærere og foresatte

17 Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Elever, foreldre/ foresatte, lærere og rektor Eksterne: Willy Tømmerås, Kurt Fossvik og Trude Hagland hospitant/ vurderer Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER TIDSPLAN FOR VURDERING AV ANKENES SKOLE Vurderingstema: På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Vurderingspar: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik TID AKTIVITET ANSVAR Mars 2013 Gjennomføring av ståsteds og organisasjonsanalyser Rektor April 2013 Valg av vurderingsområde. Rektor Mai 2013 Uke Uke 21 Uke 22 Utarbeidelse av glansbilde. Utarbeide forslag til tidsplan. Tidsplan og utkast til glansbilde sendes til skolen. Utkast til glansbilde diskuteres i personalet. Skolen sender tilbakemelding på glansbilde og tidsplan. Skolen kan komme med innspill / forslag til endring eller tillegg. Intervjuguider til personalet, elevene og foreldrene blir utformet og sendt til skolen. Intervjuguidene deles ut til intervjugruppene slik at de er forberedt på hva de blir spurt om. Vurderere Vurderere Vurderer Rektor Vurderere Rektor

18 Tidsplan for uke 23 Tid Aktivitet Ansvar Mandag Info til ansatte Koordinering med rektor Intervju med 7. klasse Intervju med 6. klasse Intervju med 5. klasse Intervju med 4. klasse Vurderere og rektor Vurderere Tirsdag Møte med foreldre/foresatte Samtale med rektor Intervju med 3. klasse Intervju med 2. klasse Vurderere Vurderere Observasjon i klassene Intervju med lærergruppe, 1-3 team Onsdag Samtale med rektor Vurderere Torsdag Observasjon/arbeid med rapport Intervju med lærergruppe, 4-5 team Intervju med lærergruppe, 6-7 team Eventuell samtale med rektor Presentasjon av funn for rektor Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU Vurderere

19 Vedlegg 3 METODER Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER Dette sa elevene Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger. - Kjenner elevene læringsmålene og hva som skal til for å nå disse? - Får elevene velge ulike oppgaver for å nå læringsmålene? - Hvordan foregår valgene? - Får elevene ta i bruk ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene? - Deltar elevene i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene?

20 Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn og i alle fag - Diskuterer elevene resultatene fra kartleggingsprøvene med lærer? - Gir lærerne tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til læringsmålene i fagene? Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene? - Får hjemmet får informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Dette kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Er foreldrene er kjent med begrepet tilpasset opplæring og innholdet i dette? - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse? - Får hjemmet informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? - Er det en god dialog mellom skole og foreldre/ foresatte?

21 Dette sa lærerne Elevene får oppgaver og utfordringer som er tilpasset deres faglige forutsetninger. - Kjenner elevene læringsmålene og hva som skal til for å nå disse? - Får elevene velge ulike oppgaver for å nå læringsmålene? - Hvordan foregår valgene? - Får elevene ta i bruk ulike arbeidsmåter for å nå læringsmålene? - Deltar elevene i planleggingen av arbeidet mot læringsmålene? Skolen gir en systematisk tilpasset opplæring på alle trinn og i alle fag - Gir lærerne varierte og tilpassede oppgaver, slik at elevene får utfordringer i tråd med sine læreforutsetninger? - Blir resultatene fra kartleggingene brukt for å tilpasse undervisningen? - Legger lærerne opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene? - Gir lærerne tilbakemeldinger om hvor elevene står i forhold til læringsmålene i fagene? Foreldrene/ foresatte er kjent med hvordan skolen oppfyller kravet om tilpasset opplæring - Er foreldrene kjent med begrepet tilpasset opplæring og innholdet i dette? - Får hjemmet informasjon om målene for opplæringen i fagene og hvordan hjemmet kan medvirke til å fremme måloppnåelse? - Får hjemmet informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter som blir brukt? - Er det god dialog mellom skole og foreldre/ foresatte? Skolen som lærende organisasjon prioriterer utfordringer knyttet til en tilpasset opplæring - Er skolen omforrent om hva de legger i begrepet tilpasset opplæring? - Hvilke rutiner og systemer har skolen for kartlegging og oppfølging av elevene? - Prioriterer skolen tid til diskusjon og refleksjon over egen praksis med å gi en tilpasset opplæring

22 - Drøfter lærerne og ledelsen resultatene fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver?