Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG SAMTALEGUIDE ELEVER SAMTALEGUIDE LÆRERE SAMTALEGUIDE LEDELSEN GRUPPEOPPGAVER FORELDRENE OBSERVASJONSGUIDE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

4 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

5 2 Om skolen Visjon: Samspill og utvikling Hver elev mestrer og trives Fakta: Ungdomsskole 8-10 i Hommelvik sentrum Ca 250 elever fordelt på 3 trinn (3 og 4 grupper på hvert trinn) Ca 40 ansatte, alle inkludert Skolebygg fra Gir både praktiske og pedagogiske utfordringer i skolehverdagen Ledermodell: Lederteam med rektor og 3 avdelingsledere, som er ledere på hvert trinn/team 3 Vurderingsområde Hommelvik ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Elevvurdering Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Temaet er valgt på bakgrunn av innspill fra personalet, og i samarbeid med skoleeier. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

6 Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Glansbilde: Kriterium 1. Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemelding og oppfølging 3.1, 3.3, 3.4a i forskrift til Opplæringsloven Lærerplanverket for Kunnskapsløftet Tegn på god praksis a. Skolen benytter varierte vurderingsmetoder b. Skolen bruker elevsamtalen til å gi elevene tilbakemelding på eget ståsted c. Vurderinga får konsekvenser for metode og undervisning for gruppen og den enkelte elev d. Elevene kjenner læringsmålene e. Elevene får jevnlig og rask vurdering av læringen sin. f. Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive g. Elevene får veiledning for videre læring h. Eleven får vurdert sosial kompetanse 2. Foreldrene får tilbakemeldinger 3.2 i forskrift til opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet a. Foreldrene kjenner læringsmålene b. Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene c. Foreldrene og skolen blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

7 3. Elevene vurderer sin egen læring Skolens virksomhetsplan 3.4 i forskrift til opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet 4. Skolen er en lærende organisasjon Læreplanverket for Kunnskapsløftet a. Eleven får opplæring i egenvurdering b. Elevene deltar i arbeidet med egne læringsmål c. Elevene gis anledning til å vurdere egen måloppnåelse d. Læreren følger opp elevens egenvurdering a. Skolen har et system for vurdering som er fastlagt i skolens planer b. Skolen legger til rette for at god praksis spres internt c. Skolen har felles mal for innhold i elev- og foreldresamtaler d. Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres e. Skolen har gode rutiner for dokumentasjon av vurdering f. Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep og tallkarakterer g. Lærerne er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

8 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Elever, lærere, ledelse og utvidet FAU ved Hommelvik ungdomsskole Eksterne deltakere Roar Dille og Torbjørn Morset Størseth, samt hospitantene Eirin Folde og Ole Gunnar Utstrand 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Melde inn vurderingsområde Skolen Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 26 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 25 Utarbeidelse av skjema, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 36 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 38 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Mandag Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

9 Presentasjon for personale Samtale med elever fra 9. trinn Observasjon av undervisning Samtale med elever fra 8. trinn Samtale med elever fra 10. trinn Samtale med lærere fra 8. trinn Møte med utvidet FAU Tirsdag Samtale med lederteam Observasjon av undervisning Observasjon av undervisning Observasjon av undervisning Observasjon av undervisning Samtale med lærere på 9. trinn Samtale med lærere på 10. trinn Onsdag Observasjon av undervisning Observasjon av undervisning Observasjon av undervisning Torsdag Presentasjon av rapport for rektor Presentasjon av rapport Uke 44 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Vår 10 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

10 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemelding og oppfølging Tegn Skolen benytter varierte vurderingsmetoder Hva vi så I samtale med lærerne kommer det frem at elevene møter et bredt spekter av vurderingsmetoder. Dette bekreftes også av observasjoner. Lærerne benytter både muntlige, skriftlige og praktiske aktiviteter for å vurdere elevene. Elevene får tilbakemelding i individuelle samtaler med lærerne, herunder elevsamtale og kontaktmøte, samt enesamtaler ved behov. I tillegg gir lærerne tilbakemeldinger på skriftlige prøver, innleveringer og muntlige presentasjoner. Våre observasjoner viser også at lærerne ved Hommelvik ungdomsskole har tatt i bruk en god del hverandrevurdering. Kriterium Foreldrene får tilbakemeldinger Tegn Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene Hva vi så I samtale med foreldrene gir de tydelig uttrykk for å være fornøyde med den tilbakemeldingen de får gjennom kontaktmøter og periodemeldinger. Kriterium Foreldrene får tilbakemeldinger Tegn Foreldrene og skolen blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet Hva vi så I samtale med foreldrene og lærerne kommer det fram at det er klare kriterier for hvordan man avtaler det videre arbeidet for eleven. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

11 Kriterium Skolen er en lærende organisasjon Tegn Skolen har felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og foreldresamtaler Hva vi så I samtale med ledelsen og ved gjennomsyn av interne styringsdokumenter kommer det fram at man har felles retningslinjer for hvordan man gjennomfører elev- og foreldresamtaler. Det signaliseres også at man er på vei mot å utarbeide felles maler. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

12 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium Skolen har gode rutiner for vurdering, tilbakemelding og oppfølging Tegn Elevene får veiledning for videre læring Hva vi så Vi har sett eksempler på god veiledning for videre læring, men svært mange benytter ikke vurderingsaktiviteter som vurdering for læring, men som vurdering av læring. Mange lærere har fokus på å gi elevene kommentarer som angir hva eleven må jobbe videre med, men de er ikke i stand til å gjøre denne veiledninga om til et læringsarbeid for eleven. Elevene gir tydelig tilbakemelding på at de ikke får råd om hva de skal gjøre for å bli bedre i et emne de sliter med. Prøver gjennom året skal brukes som undervegsvurdering, altså som vurdering for læring, og ikke som en serie sluttvurderinger. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven ( ) og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Forskrift til Opplæringslova ledd Kriterium Elevene vurderer sin egen læring Tegn Eleven får opplæring i egenvurdering og vurdering av medelever Hva vi så Egenvurdering er et viktig aspekt for at elevene skal bli bevisst på egne læringsprosesser. I samtale med elevene kommer det fram at de får drive lite med egenvurdering. Gjennom observasjoner har vi sett lite bruk av egenvurdering, og det lille vi har sett har vært hentet fra læreverk som legger veldig tydelig opp til det. Når vi snakker med lærerne kan det virke som det hersker en viss sammenblanding av egenvurdering og hverandrevurdering. Både hverandrevurdering og egenvurdering er komplekse metoder for elevene å beherske. For at de skal bli dyktige på dette må de få god og gradvis opplæring. Det er ingenting som tyder på at elevene har blitt trent opp til en gradvis mer kompleks egenvurdering fra 8. trinn Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

13 til 10. trinn. Det er ingenting i skolens planer som tyder på dette heller. Kriterium Elevene vurderer sin egen læring Tegn Elevene deltar i arbeidet med egne læringsmål Hva vi så Elevene sier at de aldri får være med å utarbeide egne læringsmål, verken på individ- eller klassenivå. De gir også tydelig signal om at målene ikke brukes aktivt i opplæringa De står der for å stå der Kriterium Skolen er en lærende organisasjon Tegn Skolen har gode rutiner for dokumentasjon av vurdering Hva vi så Vi har i våre observasjoner sett et utall ulike skjemaer for tilbakemelding til elevene på utført arbeid. Lite av dette later til å være standardisert eller utarbeidet ut fra noen felles retningslinjer. Mye av dette later til å være lagt opp etter modellen høy, middels og lav grad av måloppnåelse, men ikke alt. Videre sier ledelsen at skolen ikke har rutiner for arkivering av slik type dokumentasjon, og at det blir opp til den enkelte faglærer å påse at han/hun kan dokumentere den vurderinga som er gitt. Kriterium Skolen er en lærende organisasjon Tegn Lærerne er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse Hva vi så Skolens kompetansehevingsplan viser at noen lærere skal på etterutdanningskurs i vurdering, og at denne kompetansen skal spres internt. En av lærerne bekrefter å ha deltatt på kurs. Det er derimot ingenting som tyder på at denne kompetansen har blitt spredd internt. Ledelsen bekrefter langt på vei at det er få formelle arenaer der god praksis spres internt. Dette henger sammen med at fagseksjonene de siste årene har blitt brukt til lokale læreplaner og vurdering av læreverk. Ingen av lærerne sier noe om at ubunden tid til kompetanseheving blir brukt på å øke vurderingskompetansen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

14 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Det er avgjørende for en god vurderingspraksis ved Hommelvik ungdomsskole at hele personalet utarbeider en riktig og felles forståelse for de ulike vurderingsbegrepene. Som nevnt tidligere kan det virke på oss som at det hersker en viss uklarhet i hva undervegsog sluttvurdering er, samt hva som ligger i begrepet egenvurdering. For at elevene skal få veiledning for videre læring trenger lærerne kompetanse i hva dette er og hvordan det gjøres. I den sammenheng er det også viktig at skolen har en felles forståelse for betydningen av gode og operasjonelle læringsmål og vurderingskriterier. Derfor må Hommelvik ungdomsskole heve kompetansen i og skape en felles forståelse av vurderingsbegrepet. Hommelvik ungdomsskole bør skaffe seg en mer helhetlig og sikrere måte å dokumentere den vurderinga som eleven får. Her eksisterer det verktøy i kommunens sak-/arkiv- og skoleadministrative systemer. Skolen må finne en måte å bruke disse på som ivaretar elevenes rettigheter. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. 12 Vedlegg Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

15 Samtaleguide elever Tegn nummer Spørsmål Svar Hva er bra med Hommelvik ungdomsskole? 1b 1d Skolen bruker elevsamtalen til å gi elevene tilbakemelding på eget ståsted Elevene kjenner læringsmålene 1f 1h 3a 3b 3c 3d Elevene får jevnlig og rask vurdering av læringen sin Elevene får veiledning for videre læring Eleven får opplæring i egenvurdering Elevene deltar i arbeidet med egne læringsmål Elevene gis anledning til å vurdere egen måloppnåelse Læreren følger opp elevens egenvurdering Er det andre ting med Hommelvik ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

16 Samtaleguide lærere Tegn nummer Spørsmål Svar Hva er bra med Hommelvik ungdomsskole? 1a 1c 1g 1h 2a 2b 3a, b, c, d 4f 4g Hvilke vurderingsmetoder benytter dere? Vurderinga får konsekvenser for metode og undervisning for gruppen og den enkelte elev Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive Elevene får veiledning for videre læring Foreldrene får i foreldresamtalen kjennskap til elevens ståsted i forhold til kompetansemålene i fagene Foreldrene og skolen blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet Hvordan legger dere til rette for elevenes egenvurdering Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep og tallkarakterer Lærerne er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse Er det andre ting med Hommelvik ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

17 Samtaleguide ledelsen Tegn nummer Spørsmål Svar Hva er bra med Hommelvik ungdomsskole? 4a Skolen har et system for vurdering som er fastlagt i skolens planer 4b Skolen legger til rette for at god praksis spres internt 4c Skolen har felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og foreldresamtaler 4d Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres 4e Skolen har gode rutiner for dokumentasjon av vurdering 4f Personalet har felles forståelse for vurderingsbegrep og tallkarakterer 4g Lærerne er oppdaterte og fornyer sin vurderingskompetanse 1d Elevene kjenner læringsmålene Er det andre ting med Hommelvik ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

18 Gruppeoppgaver foreldrene Oppgave 1 Hva er bra med Hommelvik ungdomsskole? Oppgave 2 Foreldrene kjenner læringsmålene i fagene. Oppgave 3 Foreldrene kjenner barnets ståsted i forhold til målene i faget. Oppgave 4 Foreldrene og læreren blir enig om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet. Oppgave 5 Er det andre ting ved Hommelvik ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

19 Observasjonsguide Tegn nummer Tegn Observasjoner 1a Skolen benytter varierte vurderingsmetoder 1d 1g 1h 1i 3c Elevene kjenner læringsmålene Lærerne gir tilbakemeldinger som er konstruktive Elevene får veiledning for videre læring Eleven får vurdert sosial kompetanse Elevene gis anledning til å vurdere egen måloppnåelse Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-