SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Tunballen skole. Tema: Grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i alle fag
|
|
- Trine Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VURDERINGSRAPPORT Tema: Grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i alle fag april 2015 rektor: Ruth Ringstad Kolnes Adresse: Tunballvegen 21, 4645 Nodeland e-post: tunballen.skole@songdalen.kommune.no
2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen og valg av vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde/Kriterium 5. Skolens sterke sider 6. Praksis som kan bli bedre 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan og timeplan for vurderingsuka 3. Metoder 4. Maler som har vært brukt i vurderinga a. Intervjuguide elever b. Intervjuguide lærere c. Intervjuguide andre ansatte d. Intervjuguide foreldre -! 2 -
3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbildet). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurdererne forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives -! 3 -
4 ! SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyser, intervju med elever, lærere, fagarbeidere og assistenter, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator -! 4 -
5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Tunballen er en 1-7 skole som ligger på Nodelandsheia. Skolen har over 300 elever. Det er to-tre paralleller på hvert trinn. Skolen er ny og moderne med to avdelinger, trinn, samt SFO og trinn. De nye flotte bygningene innbyr til kreativitet og fleksibel organisering. Skolens foajé brukes både i det daglige arbeidet og av kulturlivet i bygda. På skolen er vi opptatt av at alle barn skal ha det godt og trives og lære. Derfor har vi stort fokus på miljøet med null-toleranse for mobbing. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre elevenes læringsresultater gjennom klare målsettinger, bruk av ulike læringsstrategier og vurdering for læring. Grunnleggende ferdigheter i lesing, regning, IKT og sosial kompetanse er viktig i skolens daglige arbeid. Med skolens plassering rett i skogkanten, ligger forholdene godt til rette for fysisk aktivitet. Skogen er i daglig bruk blant elevene til hyttebygging, tauløype og annen kreativ lek. I tillegg øker "Trivselsprogrammet" med leker ledet av barna selv aktivitetsnivået i friminuttene. Skolen blir også flittig brukt av frivillige organisasjoner blant annet idrettslaget, som har aktiviteter nesten hver kveld. Valg av vurderingstema Vurderingstemaet «Grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i alle fag» ble valgt på bakgrunn av resultater fra Ståstedsanalysen og nasjonale prøver. -! 5 -
6 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING 3 VURDERING Skolevurdering Endring av praksis -! 6 -
7 4 FRAMTIDSBILDE Når vurdererne gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Tegn på god praksis i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurdererne og skolen. Grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i alle fag Kvalitetsmål Skolen har rutiner/systemer som legger til rette for varierte arbeidsmåter og utvikling av de grunnleggende ferdighetene Tegn på god praksis Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag innebærer Ledelsen legger til rette for systematisk erfaringsutveksling rundt arbeidet med grunnleggende ferdigheter Skolen utnytter handlingsrommet i lokale læreplaner for å variere opplæringen Ledelsen følger opp, og er pådrivere i, arbeidet med å fremme variert arbeidsmåter Lærerne vektlegger grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i sin undervisning Underveisvurdering brukes systematisk for å fremme elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene Lærerne vektlegger lesing og skriving som redskap for læring i alle fag Lærerne legger til rette for at elevene kommuniserer med og lytter til andre Lærerne har et repertoar av metoder som de bruker i undervisningen og i vurderingen av elevenes kompetanse Elevene får trening i de grunnleggende ferdighetene og får arbeide med varierte arbeidsmåter Elevene bruker regning og digitale og muntlige ferdigheter som redskap for refleksjon og læring i alle fag Elevene får mulighet til å benytte ulike digitale verktøy i opplæringen Elevene møter varierte arbeidsmetoder i alle fag og får være med og velge disse Elevene får opplæring og trening i å vurdere hvordan de best lærer Foresatte vet hvordan de kan støtte og hjelpe eleven i å utvikle de grunnleggende ferdighetene Foreldrene kjenner til hva grunnleggende ferdigheter er Skolen og foreldrene drøfter jevnlig hvordan foreldrene kan bidra/stimulere til utvikling av grunnleggende ferdigheter På foreldremøter og skole-hjemsamtaler snakker vi om hvordan eleven lærer best og hvordan skolen og foresatte kan bidra til god læring Foresatte opplever at det er lett å komme i dialog med skolen angående elevens læring -! 7 -
8 ! SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING 5 SKOLENS STERKE SIDER Generelt inntrykk Det har vært fint å være vurderere på. Vi har blitt godt tatt imot av både ledelse, lærere og elever. Vi har opplevd en skole preget av ro og observert mange gode læringssituasjoner i klasserommene. Det har vært spesielt fint å møte så mange høflige og positive elever. Skolen har rutiner/systemer som legger til rette for varierte arbeidsmåter og utvikling av de grunnleggende ferdighetene Ledelsen legger til rette for systematisk erfaringsutveksling rundt arbeidet med grunnleggende ferdigheter Personalets svar i Ståstedsanalysen sier følgende om dette: 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 82,8% 17,2% 0,0% 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 69,0% 31,0% 0,0%! Grønt: Praksisen er tilfredsstillende, Gult: Skolens praksis må bedres, Rødt: Skolens praksis må endres - tiltak er nødvendig. Ledelsen uttrykker at skolen har et system for erfaringsutveksling. Temaet grunnleggende ferdigheter har ikke vært trukket frem eksplisitt. Planen for skolens kompetansetid viser også at det er satt av tid til systematisk erfaringsutveksling. Blant annet har personalet samlinger mandager og onsdager, og assistenter og fagarbeidere har et eget forum en gang i måneden. Lærere sier i intervju at det skjer formell og uformell erfaringsutveksling, og at det er naturlig å dele undervisningsopplegg og metoder med hverandre. Skolen har, med sin etablerte praksis for erfaringsutveksling, et godt grunnlag for å jobbe videre med en felles forståelse av grunnleggende ferdigheter. -! 8 -
9 Lærerne vektlegger grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i sin undervisning Lærerne vektlegger lesing og skriving som redskap for læring i alle fag Personalet svarer slik på dette i Ståstedsanalysen: 4. Lærerne vektlegger lesing som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 96,3% 3,7% 0,0%! I intervjuer og observasjon ser vi at dette er en av skolens sterke sider innen vurderingstemaet. Lærere uttaler at lesing og skriving er de enkleste grunnleggende ferdighetene å bruke aktivt i flere fag, og at de har jobbet mye med leseopplæring og lese- og læringsstrategier. Ledelsen mener at det nok jobbes med lesing som grunnleggende ferdighet i noen fag, men kanskje ikke i alle. Elevene sier i intervju at de fleste leser og skriver for å lære hver dag og at lesing og skriving brukes på ulike måter i flere fag. Dette stemmer med resultatene av Elevundersøkelsen hvor både lesing og skriving skårer høyt. Lesing trekkes sammen med regning frem av foreldrene som vanlige tema i leksearbeidet. I foreldreundersøkelsen kommer det tydelig frem at lesing og skriving skårer best av de grunnleggende ferdighetene. I skolens virksomhetsplan for 2014 er God leseutvikling for alle elever ved opplæring i ulike lesestrategier og lesekurs for dem som trenger det, et tiltak for å nå målet om god kvalitet på opplæringen med fokus på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring. Dette kjenner vi igjen i observasjon. Vi har sett at lesing og skriving vektlegges i ulike fag. Elevene har jobbet på ulike måter med lesing både med fagtekster og skjønnlitterære tekster. Eksempler er BISONoverblikk, øving på ord og begreper, språkbilder, gjentatt lesing av bokstavlyder og ord og høytlesing. Vi har også sett mange eksempler på arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet i timene. Ukeplanene bekrefter også at lesing har stort fokus ved at mange lekser er å lese på ulike måter. -! 9 -
10 Lærerne har et repertoar av metoder som de bruker i undervisningen og i vurderingen av elevenes kompetanse I Ståstedsanalysen har personalet svart følgende på dette: 23. I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 74,1% 25,9% 0,0%! Ledelsen sier at de har inntrykk av at lærerne gjør mye forskjellig. Dette bekreftes i intervju med lærerne. De forteller at de prøver ut forskjellige arbeidsmåter for å variere og favne flere elever, og flere lærere sier de bruker læringsvenn. Lærerne trekker frem at variasjon i undervisningsøktene er viktig, spesielt med tanke på at elevene kan konsentrere seg i kort tid om gangen. Assistenter og fagarbeidere støtter at det er god variasjon i undervisninga og mener lærerne er flinke til å ta små avbrekk med andre aktiviteter som mattebingo, fysisk strekk eller annet. I intervju bekrefter elevene at det er variasjon i undervisningen og trekker frem eksempler som gruppearbeid, skriftlig, muntlig, lærerstyrt og læringsvenn. De mener at variasjonen avhenger litt av hvilke lærere som har timen. Hos foreldrene er det delte meninger i forhold til inntrykket de har av variasjon av arbeidsmåter i undervisningen. Noen foreldre sier de kjenner til tavleundervisning, stasjonsarbeid og gruppearbeid. Observasjon i klassene bekrefter at lærerne har et repertoar av metoder som de bruker i undervisningen. -! 10 -
11 Elevene får trening i de grunnleggende ferdighetene og får arbeide med varierte arbeidsmåter Elevene får mulighet til å benytte ulike digitale verktøy i opplæringen Det er tydelig at dette tegnet på god praksis stemmer. Både ledelsen, foreldrene, assistenter og fagarbeidere uttrykker i intervju at elevene får bruke digitale verktøy i opplæringen. Dette bekreftes både i Foreldreundersøkelsen og Elevundersøkelsen. Skolen har satset på IKT-utstyr den siste tiden. Det har blitt kjøpt inn PC er og ipader og alle klasserom er utstyrt med SmartBoard. Lærere sier selv de er blitt mer bevisst på bruken av IKT etter å ha fått SmartBoard. Flere sier det oppleves som et nyttig verktøy, som blant annet brukes til å jobbe med læreverkene sine nettsider, med skriving og lesing i engelsk og søke informasjon. De mener selv de bruker ulike digitale verktøy mye i undervisninga. Lærerne mener ledelsen legger til rette for bruk av IKT ved å kjøpe inn utstyr. Elevene sier i intervju at nesten alle elever bruker IKT hver uke på skolen. Det kan være å bruke læringsplattformen Its learning, lage Powerpoint-presentasjon, lage filmer og ha spørrekonkurranser på Kahoot om faglige emner. På ukeplanene ser man også tegn til bruk av digitale verktøy, blant annet ved at flere trinn bruker Quizlet for å øve på engelske gloser. Vår observasjon bekrefter at elevene får mulighet til å benytte ulike digitale verktøy i opplæringen. Foresatte vet hvordan de kan støtte og hjelpe eleven i å utvikle de grunnleggende ferdighetene På foreldremøter og skole-hjemsamtaler snakker vi om hvordan eleven lærer best og hvordan skolen og foresatte kan bidra til god læring I Ståstedsanalysen har personalet svart slik på følgende spørsmål: 101. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 59,3% 37,0% 3,7%! Foreldre bekrefter i samtale at det i skole-hjemsamtalen (foreldresamtalen) snakkes om de vanlige grunnleggende ferdighetene, kartleggingsprøver og hva det bør jobbes med. Dette forsterkes i foreldreundersøkelsen som viser at foreldrene er godt - 11! -
12 fornøyd med informasjonen om den faglige utviklingen av sitt barn. Her er gode skår i forhold til samarbeid om barns læring. Temaet hjem-skole i Elevundersøkelsen bekrefter at mange foreldre er interessert i å hjelpe sitt eget barn i skolearbeidet. Elevene synes i stor grad foreldrene viser interesse for det de gjør på skolen, at de får god hjelp til leksene og oppmuntring i skolearbeidet av dem hjemme, og at de hjemme forventer at de gjør så godt de kan. I intervju sier lærerne at de snakker om en del av de grunnleggende ferdighetene i foreldresamtalen og at mange foreldre er interessert i å hjelpe eget barn i læringsarbeidet. Ledelsen mener at det på foreldremøter og i foreldresamtaler snakkes om hvordan eleven lærer best og hvordan skolen og foreldre kan bidra til god læring. Skjemaene for foreldresamtalene bekrefter at dette er satt i system. -! 12 -
13 6 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE Skolen har rutiner/systemer som legger til rette for varierte arbeidsmåter og utvikling av de grunnleggende ferdighetene Skolen har etablert en felles forståelse av hva arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag innebærer I samtaler med lærerne kommer det fram at mange ikke har et bevisst forhold til hva de grunnleggende ferdighetene er og hvordan det bør jobbes med disse. Noen ser heller ikke behovet for å bli bevisste på dette. De mener at de ivaretar kravet om arbeid med grunnleggende ferdigheter, selv om de ikke tenker så mye på det. Lærerne forteller videre at grunnleggende ferdigheter ikke er et tema opp mot elever eller foreldre. Dette bekreftes i samtalene med elevene og foreldrene. Begge gruppene har bare en vag formening om hva de grunnleggende ferdighetene innebærer. Ledelsen forteller at temaet ikke har vært drøftet spesielt, selv om uttrykket grunnleggende ferdigheter er blitt brukt. De sier videre at grunnleggende ferdigheter i alle fag ikke har vært på dagsorden. Under våre observasjoner har vi sett få tegn til at det hersker en felles forståelse av hva arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag innebærer. Selv om vi har sett en del godt arbeid med enkelte av de grunnleggende ferdighetene, har vi ikke observert at dette er en del av en bevissthet om å integrere alle fem ferdighetene i alle fag. Dette støttes av vår gjennomgang av skolens lekseplaner som i liten grad viser en satsing på alle fem ferdighetene. -! 13 -
14 !!!! SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Lærerne vektlegger grunnleggende ferdigheter og varierte arbeidsmåter i sin undervisning Lærerne legger til rette for at elevene kommuniserer med og lytter til andre I Ståstedsanalysen svarer personalet slik på spørsmålene om muntlige ferdigheter: 13. Elevene bruker muntlige ferdigheter som redskap for læring i alle fag Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 92,3% 7,7% 0,0% 14. Lærerne legger til rette for at elevene kommuniserer med og lytter til andre Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 92,3% 7,7% 0,0% 15. Elevene får mulighet til å utvikle muntlige ferdigheter i ulike sammenhenger Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 100,0% 0,0% 0,0% 16. Elevene får mulighet til å utvikle muntlige ferdigheter ved bruk av ulike metoder Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 90,9% 9,1% 0,0% Også ledelsen uttaler at de mener det foregår mye bra muntlig aktivitet, spesielt knyttet til læringsvenn og pararbeid. Dette overveiende positive bildet av muntlig kommunikasjon har vi ikke funnet støtte for. I intervjuene uttaler mange av lærerne at de ikke har et bevisst forhold til muntlig kommunikasjon som en del av de grunnleggende ferdighetene. Dette støttes av våre observasjoner i klasserommene. De muntlige aktiviteter vi har sett har for det meste dreid seg om å svare på faktaspørsmål fra læreren eller læreverket, og i mindre grad om å samtale, diskutere, argumentere, reflektere og så videre. Vi har heller ikke sett mange eksempler på at elevene får trening i å lytte til hverandre. Mye av kommunikasjonen i klasserommet går mellom lærer og enkeltelever. Elevene bekrefter i sine intervjuer at de -! 14 -
15 muntlige aktivitetene ofte handler om å svare på spørsmål fra læreren. Noen elever forteller at de diskuterer matematikkoppgaver av og til. I foreldreundersøkelsen svarer foreldrene slik om muntlige ferdigheter: Jeg har inntrykk av at barnet mitt lærer å uttrykke seg muntlig på flere måter (for eksempel ved å gi tilbakemeldinger, delta i rollespill og holde presentasjoner) Skår Jeg har inntrykk av at barnet mitt lærer å bruke argumenter i en diskusjon Jeg har inntrykk av at barnet mitt lærer hvordan han/hun skal bruke fakta i en diskusjon Jeg har inntrykk av at barnet mitt øver på å bruke fagbegreper i samtaler I ukeplanene ser vi noen spredte eksempler på at gode muntlige aktiviteter er tatt med, men dette gir ikke inntrykk av å være tegn på en etablert praksis. Lærerne har et repertoar av metoder som de bruker i undervisningen og i vurderingen av elevenes kompetanse I Ståstedsanalysen svarer personalet slik: 4. På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærerne Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 64,0% 24,0% 12,0%! Skolen jobbet i perioden med Vurdering for læring (VFL), og vi ser i våre observasjoner enkelte tegn til at prinsippene i VFL lever i noen klasserom. Lærerne sier i intervjuene at det foregår en del uformell vurdering i timene. Dette har vi også sett enkelte eksempler på i våre observasjoner. Imidlertid er det lite som tyder på at dette er et uttrykk for en systematikk på skolen. Ledelsen uttaler at lærerne har et repertoar av metoder, men at de er mer usikre på om dette blir brukt. Både de yngste og de eldste elevene sier i samtalene at den vurdering de får av lærerne sine ofte handler om hvor mye de har gjort, og at den har form av korte tilbakemeldinger som: «Flott», «Bra», «Riktig» og så videre. -! 15 -
16 Dette bekreftes langt på vei av assistentene og fagarbeiderne. Disse sier i intervjuet at selv om noen lærere er flinke til å gi framovermeldinger, er deres hovedinntrykk at elevene ofte får korte tilbakemeldinger som ikke sier så mye konkret om kvaliteten på arbeidet de har gjort. En gjennomgang av et utvalg elevbøker fra alle trinn styrker også dette inntrykket - de notater lærerne har gjort i bøkene har som oftest form av R-er, smilefjes og Bra. Gode fremovermeldinger som sier noe om hva eleven kan gjøre for å bli bedre, er det færre av. Elevene får trening i de grunnleggende ferdighetene og får arbeide med varierte arbeidsmåter Elevene møter varierte arbeidsmetoder i alle fag og får være med å velge disse Som nevnt under Skolens sterke sider, har vi sett bruk av mange ulike arbeidsmåter under våre observasjoner. Likevel ser vi at mange av disse er bygget over samme lest, i den forstand at de har en høy grad av lærerstyring. Metoder der eleven er den mest aktive har vi sett mindre av. -! 16 -
17 I Ståstedsanalysen svarer personalet slik: 11. På vår skole får elevene være med å velge arbeidsmåter Ståstedsanalysen 2014/ Sum alle undersøkelser i perioden 45,8% 54,2% 0,0%! I våre observasjoner har vi i liten grad sett at elevene får velge arbeidsmetoder. Både lærerne, assistentene og fagarbeiderne bekrefter dette i intervjuene, selv om de nevner at enkelte lar elevene spille inn sine ønsker fra tid til annen. Flere setter spørsmålstegn ved om de minste elevene er modne nok til å velge selv. Også elevene bekrefter at det stort sett er læreren som styrer aktivitetene i klasserommet. Flere nevner at de bare får velge hvis klassen er helt stille. Elevene er også enige i at om de får komme med ønsker eller ikke, har mye med hvilken lærer som har timen. Også foreldrene nevner i sitt intervju at det blir satt krav til at hele klassen er stille før elevene får komme med ønsker om arbeidsmetode. Et av utgangspunktene for valg av vurderingstema var at skolen ikke var helt fornøyd med resultatene på nasjonal prøve i lesing. Som nevnt under Skolens sterke sider har vi sett en god del leseaktiviteter av mange slag. Imidlertid viser en gjennomgang av lekseplaner, årsplaner, målprøver og skjema for foreldresamtaler at de fleste av de målene som blir satt, er av de enklere slagene. Dette støttes av de observasjoner vi har gjort. Vi har sett få tegn på læringsmål der elevene blir utfordret av verb som: Diskutere, sammenligne, vurdere og så videre. Dette gjelder også lesing. Vi ser at spørsmål til tekster mest handler om å gjengi eller finne i teksten, og i mindre grad om refleksjon, vurdering eller tolkning. -! 17 -
18 7 VIDERE ARBEID 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/ skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Songdalen, Ole Martin Kyllo Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Monica Arnø Bartok Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. -! 18 -
19 Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Interne: Elever, ledelsen, lærere, andre tilsatte og foresatte Eksterne vurderere : Ole Martin Kyllo og Monica Arnø Bartok. Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. Vedlegg 2 Tidsplan Skolevurdering uke 16. Forslag til tidsplan før vurderingsuka (pr ) Tid Aktivitet Ansvar Uke 06 Skolen oversender relevant informasjon og dokumentasjon til vurdererne angående temaet for vurderinga. (Egen liste over ønsket dokumentasjon sendes skolen) Rektor Uke 08 Uke 11 Kontakt med skolen/rektor. Drøfting av vurderingstema og foreløpig informasjon om vurderingsuke. Rektor drøfter tema med de ansatte. Vurdererne får vurderingstema og lager forslag til framtidsbilde. Vurdererne Rektor Uke 11 Vurderernes utkast til framtidsbilde sendes skolen for gjennomgang og drøftelse. Vurdererne oversender fremdriftsplan og forslag til program for vurderingsuke. Vurdererne Uke 12 Skolens personale informeres om vurderingen Vurdererne Uke 12 Skolen går gjennom framtidsbildet med alle ansatte og melder tilbake til vurdererne. Rektor Uke 13 Endelig framtidsbilde sendes vurdererne Rektor Uke 13 Utarbeidelse av samtaleguider for elever, tilsatte og foreldre. Oversending av samtaleguider. Planlegging av foreldremøtet. Skolen kaller inn til foreldremøte (FAU+vara) mandag , kl Vurdererne Rektor Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der de eksterne vurdererne møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er de eksterne vurdererne på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder de eksterne vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. -! 19 -
20 Tidsplan vurderingsuka Ekstern vurdering uke 16 Skoletider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag rektor rektor rektor observasjon ledelsen Intervju Observasjon observasjon Intervju fagarb Lunsj /3 0 observasjon Intervju elever: trinn observasjon tr. observasjon tr lærere tr lærere foreløpig rapport til ledelsen framlegging av rapport FAU Rødt = Observasjonstid Gult = Intervju voksne Rosa = intervju elever Grønt = Fremlegging av rapport Hvitt = Disponibel tid -! 20 -
21 Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv.for å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sendte vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis De eksterne vurdererne utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, utarbeidet vurdererne i forkant ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klassetrinn ved skolen. -! 21 -
22 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Intervjuguide elever Hva er bra med å gå på? Hvordan er en vanlig time for deg? Er timene like eller er det mye forskjell på hvordan dere jobber? Vet du hvordan du lærer best? Hvordan? Får du lov til å være med og velge hvordan du skal jobbe for å lære? Lærer du noen gang av andre elever? Vet dere hva grunnleggende ferdigheter er? Hvordan bruker dere skriving for å lære? Hvor ofte? Hvordan bruker dere muntlig aktiviteter for å lære? Hvor ofte? Hvordan bruker dere regning i andre fag enn matematikk for å lære? Hvor ofte? Hvordan bruker dere IKT for å lære? Hvor ofte? Hvordan bruker dere lesing for å lære i timene? Hvor ofte? Hvordan bruker dere mennesker og steder rundt skolen for å lære? Hvordan vet du om du har gjort en bra jobb? Hva lærer du av de tilbakemeldinger du får fra læreren? -! 22 -
23 Intervjuguide lærere Hva er bra med å jobbe på? Hva vil det si for deg å arbeide med grunnleggende ferdigheter? Hvordan jobber du med å integrere alle de grunnleggende ferdighetene i din undervisning? På hvilken måte utveksler dere erfaringer rundt dette med hverandre? Hvordan bruker du IKT som et redskap i læringsarbeidet? Hvilken rolle spiller ledelsen i arbeidet med grunnleggende ferdigheter? Pådrivere? Hvordan jobber du med å variere undervisningen? Hvordan får elevene være med og velge arbeidsmåter? Hvordan jobber dere med å utveksle erfaringer rundt dette med hverandre? Hvilken rolle spiller ledelsen i arbeidet med varierte arbeidsmetoder? Pådrivere? Hvordan bruker du nærmiljøet for å variere undervisningen? Hvordan jobber du med underveisvurdering av elevene? Hvordan jobber du med elevenes egenvurdering? Hva drøfter dere når du møter foreldrene? Hvordan vil du beskrive kommunikasjonen med foreldrene? Hvordan opplever du foreldrene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter? -! 23 -
24 Intervjuguide andre ansatte Hva er bra med å jobbe på? Hva legger du i å arbeide med grunnleggende ferdigheter? Hvordan jobbes det med de grunnleggende ferdighetene i alle fag? På hvilken måte utveksler dere erfaringer med hverandre? Hvordan bruker du IKT som et redskap i læringsarbeidet? Hvilken rolle spiller ledelsen i arbeidet med grunnleggende ferdigheter? Pådrivere? Hvordan jobbes det med å variere undervisningen? Hvordan får elevene være med og velge arbeidsmåter? Hvilken rolle spiller ledelsen i arbeidet med varierte arbeidsmetoder? Pådrivere? Hvordan brukes nærmiljøet for å variere undervisningen? Hvordan jobbes det med underveisvurdering av elevene? -! 24 -
25 Intervjuguide foreldre Hvordan er det å være foreldre til barn på? Kjenner du til hva de grunnleggende ferdighetene er? 1. Hvilket inntrykk har du av arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i alle fag på Tunballen? 2. I hvilken grad er grunnleggende ferdigheter et tema i leksearbeidet? 3. Vet du hvordan du kan bidra i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene? Hvordan? 4. Hva slags temaer tas opp når dere er på skole-hjemsamtaler? 5. Hvordan opplever du at det er å komme i dialog med skolen om ditt barns læring? 6. Hva vet du om hvordan ditt barn lærer best? 7. Hva er ditt inntrykk av hvordan det jobbes med IKT-ferdigheter på skolen? 8. I hvilken grad får ditt barn være med og vurdere sin egen læring? 9. Har du inntrykk av at det er variasjon i arbeidsmåtene som brukes i undervisningen? 10.Har du inntrykk av at ditt barn får være med og velge arbeidsmåte i undervisningen? 11.I hvilken grad bruker skolen nærmiljøet som en ressurs i læringsarbeidet? 12.I hvilken grad bruker skolen foreldrene som en ressurs i læringsarbeidet? 13.Hvilket inntrykk har du av ledelsen på skolen som pådrivere i arbeidet med varierte arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter? -! 25 -
VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Læringsledelse 05.03-08.03 Herefoss skole rektor: Jarle Tommy Hansen Adresse: Torsbumoen, 4766 Herefoss e-post: Jarle.Tommy.Hansen@birkenes.kommune.no
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING
VURDERINGSRAPPORT SJØSTRAND SKOLE 07.-10.11.2016 VURDERING FOR LÆRING Rektor: Øystein Mosfjeld Adresse: Måkeveien 1, 4623 Kristiansand E-post: sjostrand.skole@kristiansand.kommune.no Telefon: 38 00 41
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT
VURDERINGSRAPPORT Tema: Vurdering for læring 8. - 11. mai 2017 rektor: Bjørn Vidar Andersen Adresse: Strømmeveien 95, 4638 Kristiansand e-post: stromme.skole@kristiansand.kommune.no Innholdsliste: 1. Forord
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 19 8-11.mai 2017 Tema: VURDERING FOR LÆRING rektor: Arild Sæbø Adresse:Tretjønnveien 2 4633 Kristiansand e-post: Arild.Sabo@kristiansand.kommune.no
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no
DetaljerVURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE
VURDERINGSRAPPORT MOSEIDMOEN SKOLE Uke 44 2007 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Krossen skole, nærmiljøskolen.
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Krossen skole, nærmiljøskolen. Vurdering for læring Venke K. Nome Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Arvid Frøsland Skolenettverket
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING
VURDERINGSRAPPORT Uke 45, 7.-10.november 2016 Hånes skole Tema: Læringsledelse Hånes skole Rektor Inger Brit Torsøe e-post: Inger.Brit.E.Torsoe@kristiansand.kommune.no Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta
DetaljerTILSYNSRAPPORT DEL - B
TILSYNSRAPPORT DEL - B Barnehagens navn Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Bilde av n Barnehagens navn adresse Styrer: Epost: Tlf. Dato: Side 1 1 Forord Regionalt samarbeid om tilsyn og kvalitetsutvikling
DetaljerKnutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerVurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 31.10.-.03.11.16 VURDERING FOR LÆRING rektor: Heidi Hauge Uldal Adresse: Havliveien 8 4634 Kristiansand e-post: Heidi.Hauge.Uldal@kristiansand.kommune.no
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder VURDERINGSRAPPORT VENNESLA UNGDOMSSKOLE 30. mars - 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Erikstad skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen i Agder
Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,
DetaljerRapport Berg skole uke 45/2018 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet. Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Rapport Berg skole uke 45/2018 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling 1. Innledning RKK Sør-Helgeland har i samarbeid med Nord universitet
DetaljerSkolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE
Skolevurdering-Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LUNDE SKOLE 19.-22.nov 2007 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette
DetaljerSkolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE
VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE
VURDERINGSRAPPORT FINSLAND SKOLE 01.11.2007 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen.
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage
Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage 14.03 17.03 2016 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE
VURDERINGSRAPPORT HEREFOSS SKOLE 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 13.10
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Tuv skole, uke 20/2019 Vurderingstema: Lesing I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sinnes skule i uke 42 / 2017 Vurderingstema: KLASSELEDELSE med fokus på voksenrollen og underveisvurdering Innhold
Detaljeri gang med skoleutvikling
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning
DetaljerVURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE
VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13-2009 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe
DetaljerMetodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.
Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel
DetaljerHVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?
Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Å barneskole i uke 17 / 2018 Vurderingstema: ET INKLUDERENDE SKOLEMILJØ Innhold 1.0 Forord... 3 2.0 Fakta om skolen...
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i
DetaljerVurdering for læring!
Vurdering i uke 39 Åmli skole (og Dølemo) med tema: Hei! Vurdering for læring! Her er kommer ytterligere informasjon om vurderingsuken og det arbeidet som skal gjørs i forkant av vurderingen. 1. DOKUMENTER:
DetaljerSkoleutvikling i Fosen-regionen
i Fosen-regionen Rapport fra ekstern vurdering ved Vallersund oppvekstsenter i uke 14/2017 Vallersund oppvekstsenter 03.-06. april 2017 Vurderingstema: Lesing i alle fag I. Forord Ekstern skolevurdering
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole
RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998
DetaljerKom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må
DetaljerEkstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen.
Ekstern skolevurdering - et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen Hvorfor? Hjelpe skolen med å få innspill på dens sterke sider og et tema som ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen viser at skolen
DetaljerVurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016. Tema: Vurdering for læring
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016 Tema: Vurdering for læring Rektor: Ole Martin Øyen Adresse: Toreidvegen 19, 1925 Blaker E-post: postmottak@sorum.kommune.no
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Hunsfoss Skole
Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT Hunsfoss Skole 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette
DetaljerVurderingsrapport Setskog oppvekstsenter, avd.skole uke 15/2018
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog oppvekstsenter, avd.skole uke 15/2018 Tema: Elevenes medvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse:
DetaljerVurderingsrapport Løken skole uke 44/2017
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole uke 44/2017 Tema: Fører skolens kartlegging til positivt læringsløp for alle elever der de er? Rektor: Karianne Hammer Melby
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal
DetaljerNea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.
Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Hauan skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner
DetaljerEKSTERN SKOLEVURDERING
VURDERINGSRAPPORT EKSTERN SKOLEVURDERING VARDÅSEN SKOLE, 29.01.18-01.02.18 Tema: LESING Rektor: Bente Marit Trygstad Adresse: Vardåsveien 115, 4637 Kristiansand E-post: post.vardasen.skole@kristiansand.kommune.no
DetaljerVed Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.
Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerTidligst mulig i prosessen med skolevurdering tar vurdererne kontakt med rektor og ber om å få tilsendt aktuell informasjon som f.eks.
Tegn på god praksis 2.3. Trinn tre: Innhente informasjon Innledende kommentarer Med utgangspunkt i de godkjente kvalitetsmålene og tegnene på god praksis er neste skritt å planlegge og gjennomføre innhenting
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune Vurderingsområde: Bruk av læreplanmålene 16.-19.mars 2009 Ekstern vurdering
DetaljerKom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Sentrum skole og kulturskole i uke 17/2013
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sentrum skole og kulturskole i uke 17/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger
DetaljerKom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må
DetaljerVurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole
RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK
DetaljerVurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no
DetaljerVurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerVurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017. Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.»
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017 Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.» Styrer: Mona Bråtasæter Adresse: Frognerveien 14
DetaljerVurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018 Tema: Elevmedvirkning i læringsarbeidet Rektor: Kai-Vidar Olufsen Adresse: Skåningsrudvegen
DetaljerVurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no
DetaljerRKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT
VURDERINGSRAPPORT 03. 06.06 2013 På brukes arbeidsplaner fra 1. til 7. skoleår for å tilpasse opplæringen til elevenes kunnskapsnivå. Rektor: Evald Skogvoll Adresse: Åsveien 47-51, 8520 Ankenesstrand E-post:evald.skogvoll@narvik.kommune.no
DetaljerVirksomhetsplan. Ringebu skole
Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er
DetaljerGauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune
Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Tanabru skole i uke 39/2018 Skoleutvikling I. Forord Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Veilederkorps Utdanningsdirektoratet
DetaljerVURDERINGSRAPPORT. Innhavet Oppvekstsenter
VURDERINGSRAPPORT Innhavet Oppvekstsenter Periode for vurderingen: uke 14-2014 (31.03.-02.04.2014) vurderingstema: Elevvurdering Innhavet oppvekstsenter rektor::anne Berntzen epost-adresse:anne.berntzen@hamaroy.kommune.no
DetaljerRapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring
Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen
DetaljerEkstern skolevurdering - et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering - et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole,, uke 20/2019 Ole Martin Kyllo, Vurderer Bjørn Nøttum, Veileder ! I. Forord Ekstern skolevurdering
DetaljerVurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordkjosbotn skole i uke 43/2016 KULTUR FOR LÆRING, ROM FOR ALLE, BLIKK FOR DEN ENKELTE Skoleutvikling I. Forord Ekstern skolevurdering et
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerEkstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.
Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller
DetaljerSongdalen Ungdomsskole
Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT 26. mars 2009 1 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT SAMKOM SKOLE
VURDERINGSRAPPORT SAMKOM SKOLE 13.03.2008 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen.
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerVURDERINGSRAPPORT VENNESLA SKOLE
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT VENNESLA SKOLE UKE 15 12. 15. APRIL 2010-1 - 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland,
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Krøderen skole i uke 10/2018
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Krøderen skole i uke 10/2018 I. Forord Læringsmiljøprosjektet Krødsherad kommune, ved barnehager og skoler, er deltagere
DetaljerVurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017 Tema: Tilpasset opplæring Rektor: Helge Lillekvelland Adresse: Vendom, 1920 Sørumsand E-post: postmottak@sorum.kommune.no
DetaljerVurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT. Rosseland Skole
Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT Rosseland Skole -- FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Meråker skole i uke 4/2018 Skoleutvikling Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner
DetaljerTema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling?
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bjørkelangen skole uke 13/2017 Tema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling?
DetaljerKlasseledelse og relasjoner. Rapport fra ekstern skolevurdering på Finneid skole i uke 17/2018
Rapport fra ekstern skolevurdering på Finneid skole i uke 17/2018 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse
DetaljerSkoleutvikling i Fosen-regionen
i Fosen-regionen Rapport fra ekstern vurdering ved Brandsfjord skole i uke 12/2018 Brandsfjord skole en snøfylt dag i mars Vurderingstema: Tema: Elevmedvirkning, elevenes motivasjon til å lære og elevenes
DetaljerREGION FOSEN. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune.
REGION FOSEN Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Fevåg/Hasselvika skole i Rissa kommune Vurderingsområde Arbeide med leseopplæring på alle trinn i alle fag. Dato: 16. 18. april
DetaljerEkstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Noresund skole i uke 10/2018 Tema: Inkluderende læringsmiljø
Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Noresund skole i uke 10/2018 Tema: Inkluderende læringsmiljø I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer
DetaljerVurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016. Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016 Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. Rektor: Svein Gullerud Adresse: Kinnveien 56,
DetaljerBrønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010
Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen
DetaljerVurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016 Tema: Kvalitet i klasseledelsen Virksomhetsleder: Torunn Marie Marigård Adresse: Magnus Sørlis veg 1, 1920 Sørumsand
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerVURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE
VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no
DetaljerEkstern skolevurdering
Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre
DetaljerKom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Vestmyra skole i uke 17/2018
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Vestmyra skole i uke 17/2018 I. Forord Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer
DetaljerLærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før
DetaljerVurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordberg skule i uke 16/2015 Eksterne skolevurderere: Kjersti Johansen Søreide og Torill Strøm I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Detaljer