Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer skole - Malvik kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

4 Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: På Vikhammer skole skal alle kjenne at de duger. Fakta: Vikhammer skole er en 1.-7.skole med ca 360 elever. Vikhammeråsen grendaskole er ei avdeling under Vikhammer skole, og her går det 75 elever på 1.-4.trinn. Når elevene starter på 5.trinn blir de samlet ved Vikhammer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

5 skole. Denne rapporten er skrevet på grunnlag av vurderingsuke ved Vikhammer skole. Skolen har et stort opptaksområde med elever fra bomiljøene rundt skolen, mens andre kommer fra den vidstrakte bygda. Ca 70 elever kommer med buss til skolen. Vikhammer skole har vært gjennom en stor rehabiliteringsprosess de siste 2,5 årene. Skolen sto ferdig til skolestart -09, og dette har gitt skolen større fleksibilitet og muligheter når det gjelder både det pedagogiske og det organisatoriske. Skolen er nå delt inn i baser med åpne løsninger på 1.-4.trinn og mer fleksible løsninger for 5.-7.trinn. I tillegg har skolen spesialrom for ungdomsskolen som ligget rett ved. Skolen benytter egen gymsal og svømmehall. Beliggenheten til skolen ligger også tett ved Malvikhallen med kunstgressbane og friidrettsbane. Folkebiblioteket har sine lokaler ved Malvik vg.skole som ligger ca 500 m fra skolen. Skolen benytter nærområdet til utedager med uteskole, ute HK og frilufts SFO. Ved Vikhammer skole avd. VBS 1.-4 og VBS jobber det 21 pedagoger i ulike stillingsstørrelser, 10 assistenter jobber i skole og SFO. Ledergruppa består av rektor og 2 und.inspektører/avd.ledere. Valg av tema har vært basert ut fra at lederteam har tatt et valg ut fra tilbakemeldinger fra teamene og ståstedsundersøkelsen som ble foretatt i forbindelse med valg av vurderingstema. Det må sies at mange i personalet ønsket kommunikasjon på tvers av alle nivå som fokus. Vurdering er en av skolens fanesaker i virksomhetsplan for Det har vært et område som vi ikke har prioritert noe særlig, og ønsket er at vi gjennom vurderingen skal få drahjelp til å fortsette det videre arbeid. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

6 3 Vurderingsområde Vikhammer skole har bedt om vurdering på følgende område: Elevvurdering et verktøy for bedre læring, mestring og måloppnåelse. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Valg av tema er gjort ut fra teamenes ønsker og en ståstedsundersøkelse. Mange av skolens personale ønsker fokus på kommunikasjon på tvers av alle nivå. Vurdering er en av skolens fanesaker i virksomhetsplanen for Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

7 GLANSBILDE FOR VIKHAMMER SKOLE Tema: Elevvurdering Kriterium Skolen er en lærende organisasjon som har felles system for vurdering 2-1. Skolebasert vurdering i forskrift til Opplæringsloven 3-2. Formålet med vurdering i forskrift til Opplæringsloven Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet Læreren bruker elevvurdering for å fremme læring Forskrift om endring av forskrift til Opplæringsloven Fagplanene i Kunnskapsløftet Opplæringsloven 2-3 Skolens virksomhetsplan Elevene er aktiv med i vurdering av eget læringsarbeid Forskrift om endring av forskrift Opplæringsloven Prinsipper for opplæringen og generell del i Kunnskapsløftet Skolens virksomhetsplan Tegn på god praksis Skolen har et system for vurdering og kartlegging som er fastlagt i skolens planer Skolen har felles mal for innhold i utviklingssamtalen. Skolen legger til rette for at god praksis spres internt Personalet har en felles forståelse for vurderingsbegrepet og har fokus på fornying av vurderingskompetanse Dokumentasjon på elevvurdering finnes i elevenes mappe Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres Lærerne har kjennskap til og bruker ny forskrift om vurdering Læringsmålene er tydelig formulert og blir brukt i undervisningen i alle fag Læreren gir elevene faglig, spesifikk og læringsfremmende vurdering Lærerne legger vekt på vurdering for læring Underveisvurdering brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring Underveisvurdering bidrar til at eleven øker kompetansen sin i fag Læreren gir elevene en sluttvurdering som viser kompetansen i fagene Elevene kjenner læringsmålene og er med i utformingen av disse Elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og vurderingskriteriene Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene Elevene deltar aktivt i vurderinga av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Elevene opplever vurderingen som læringsfremmende Elevene opplever at undervisningen er variert, motiverende og tilpasset den enkelte slik at eleven føler mestring Elevene opplever at det blir gjennomført planlagte elevsamtaler Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

8 De foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og har anledning til å støtte eleven i læringsarbeidet 3-8. Dialog om anna utvikling fra forskrift til Opplæringsloven Prinsipper for opplæringen og generelle del i Kunnskapsløftet Skolens virksomhetsplan Foresatte er gjort kjent med skolens vurderingspraksis Foresatte kjenner til kompetansemålene og skolens kjennetegn på måloppnåelse Utviklingssamtalen har fokus på faglige og sosiale læringsmål og elevens utvikling Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling Foresatte får informasjon om hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt mellom skole og hjem utenom de fastsatte møtene 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Tema for vurderingen er elevvurderingmed fokus på læring, mestring og måloppnåelse. Temaet griper inn i skolehverdagen både for elever, personale, ledelse og foresatte, og vi har valgt å inkludere disse i vår innformasjonsinnhenting. Eksterne deltakere: Heidi Simensen og Merle Svare. Margrethe Taule deltok i forarbeidet og utarbeidelsen av glansbildet. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

9 Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Sept Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Uke 48 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 49 Valg av vurderere Regionen Uke 49 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 49 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 49 Utarbeidelse av skjema; Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc 2010 Uke 4 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 9 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 37 Vurderingsuka med fremlegging av Vurdererne rapport Uke 40 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mnd etter vurdering Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Det har vært endring i tidsplanen. På grunn av utenforliggende omstendigheter, har vurderingen blitt flyttet fra våren 2010 til høsten Vurdererne bruker likevel det opprinnelige glansbildet i vurderingsuka da det fortsatt er skolens ønske. Timeplan for vurderingsuka: Ca tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Presentasjon for personalet Møte med rektor kl.8.10 Møte med rektor kl Samtale med rektor Observasjon 3.trinn Observasjon 1.trinn Observasjon 5. trinn Intervju 3. trinn Observasjon 2.trinn Intervju 5. trinn Observasjon trinn Observasjon 6.trinn Observasjon 4. trinn (kl ) Observasjon 7. trinn Intervju 6. trinn Intervju Intervju Kl : Kl : 4. trinn 7. trinn Samtale med 3. Framlegg av og 4. trinnteam rapport for rektor/lederteam Kl : Kl Kl : Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

10 17.30 ca Samtale med 5. og 6.trinnteam FAU-møte Samtale med og 7.trinnteam Kl : Samtale med lederteam Framlegg av rapport 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel arbeidsplaner, årsplaner, informasjonshefte, virksomhetsplan, ståstedsanalyse, elevundersøkelse, eksempel på skjema for utviklingssamtale, kommunale rutiner/planer og eksempel på arbeidsavtaler. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegnene er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, en stor del av lærerstaben (team), ledelsen og FAU. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

11 Observasjon Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på glansbildet. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

12 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon som har felles system for vurdering. Skolen har felles mal for innhold i utviklingssamtalen Alle team har maler for utviklingssamtalen innefor en fastsatt standard som er tilpasset de enkelte alderstrinn. Personalet har en felles forståelse for vurderingsbegrepet og har fokus på fornying av vurderingskompetanse. Personalgruppa har en sterk fokus på og er bevisste på vurderingspraksis. Dette er grundig drøftet i fellestid og på team. Lærerne for de yngste elevene uttaler at de opplever det som vanskelig å finne gode kriterier for vurderingen uten at elevene opplever det som negativt. Tegn. Dokumentasjon finnes på elevenes mappe. Lærerne dokumenterer elevenes sosiale og faglige ståsted. Lærerne har kjennskap til og bruker ny forskrift om vurdering. Lærerne kjenner og har tatt i bruk den nye forskriften om vurdering. Kriterium: Læreren bruker elevvurdering for å fremme læring. Læringsmålene er tydelig formulert og blir brukt i undervisningen i alle fag. Arbeidsplanene på alle årstrinn inneholder læringsmål for det enkelte fag. I tillegg har mange av klassene tydelige oppslag på læringsmål for sosiale ferdigheter og basisfag. Mange lærere starter undervisningen med å gjennomgå de samme målene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

13 Underveisvurdering brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering bidrar til at eleven øker kompetansen sin i fag. Lærerne har jevnlig dialog med elevene om deres faglige ståsted og gir dem veiledning og evt. utfordringer som kan gi økt læringsutbytte. Sitat 7. klassing: Lærer motiverer til å prøve noe vanskeligere. Læreren gir elevene en sluttvurdering som viser kompetansen i fagene. Elevene får en sluttvurdering (halvårsvurdering) slik forskriften krever. Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid. Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene. Elevene vet hvordan de kan nå målene i ulike fag. Gjøre lekser, følge med i timene og pugge fagstoff til det sitter, sier elevene. Elevene er bevisste på hvilke arbeidsmåter som gir best læringsutbytte. Noen ønsker ro og arbeider best alene, andre ønsker aktivitet under innlæringa og noen arbeider best i smågrupper. Elevene opplever vurderingen som læringsfremmende. Alle elever gir uttrykk for at vurdering gjør dem i stand til å forbedre seg. Positiv tilbakemelding fra lærer gir dem ekstra motivasjon. Elevene opplever at undervisningen er variert, motiverende og tilpasset den enkelte slik at eleven føler mestring. Hva vi så. Lærerne er flinke til å ta i bruk ulike undervisningsmetoder. Dette oppleves variert og motiverende for elevene, noe som fremmer læring. Elevene opplever at det blir gjennomført planlagte elevsamtaler. Alle elever får to planlagte elevsamtaler i løpet av skoleåret. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

14 Kriterium: De foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og har anledning til og har anledning til å støtte eleven i læringsarbeidet. Utviklingssamtalen har fokus på faglige og sosiale læringsmål og elevens utvikling. Utviklingssamtalen har fokus på faglige og sosiale læringsmål og elevens utvikling. Det blir avtalt læringsmål fram mot neste samtale som da blir vurdert og justert. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. Foresatte får informasjon om hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Skolen har rutiner på informasjon gjennom ulike kanaler. Her kan foreldre holde seg orientert og oppdatert om elevenes utvikling og kunne bidra til faglig utvikling. Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt mellom skole og hjem utenom de fastsatte møtene. Skolen har lagt til rette for god kommunikasjon mellom skole og hjem, noe også forsatte bekrefter. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon som har felles system for vurdering. Skolen har et system for vurdering og kartlegging som er fastlagt i skolens planer. Skolen har arbeidet med et system for vurdering og kartlegging, men har ikke fastlagt et felles system for årstrinn. Det er et mål for skolen å utarbeide et slikt system. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

15 Skolen legger til rette for at god praksis spres internt. Vi fikk høre at lærerne ikke synes det er lagt godt nok til rette for felles refleksjon og erfaringsspredning. Dokumentasjon på elevvurdering finnes i elevenes mappe. Det finnes ikke et felles og sikkert system for lagring og overføring av elevdokumentasjon. Vi er kjent med at skolens ledelse har bedt kommunen om hjelp i denne prosessen uten at det er opprettet et slikt system. Ledelsen følger opp og påser at felles rutiner gjennomføres. Det er ulik oppfølging av dette på teamene. Kriterium: Læreren bruker elevvurdering for å fremme læring. Læreren gir elevene faglig, spesifikk og læringsfremmende vurdering. Lærerne legger vekt på vurdering for læring. Læreren gir ikke i tilstrekkelig grad spesifikk og læringsfremmende vurdering med klare kriterier for måloppnåelse. Vi erfarte at dette er et arbeid som vil bli prioritert i tiden framover. Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid. Elevene kjenner læringsmålene og er med i utformingen av disse. Elevene kjenner læringsmålene, men er ikke med i utforminga av disse i den grad lov, forskrifter og læreplan forutsetter. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

16 Elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og vurderingskriteriene. Både elever og lærere gir uttrykk for at de er usikre på kriteriene for måloppnåelse i de ulike fag. Vi er kjent med at lærerne er opptatt av dette, og at arbeidet med kriterier for vurdering opp mot læringsmål er i gang. Kriterium: De foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og har anledning til å støtte eleven i læringsarbeidet. Foresatte er gjort kjent med skolens vurderingspraksis. Foresatte gir uttrykk for at de ikke har oversikt over skolens vurderingspraksis i sin helhet. Foresatte kjenner til kompetansemålene og skolens kjennetegn på måloppnåelse. Skolen er tydelig på læringsmål i fagene, men har ikke utarbeidet kjennetegn for vurdering av måloppnåelse i fagene. Foresatte bekrefter dette. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vikhammer skole er og har vært en skole i endring og utvikling der det er gjort mye godt og systematisk arbeid både faglig og sosialt. Ombygging og nybygg ved skolen har gitt elever og ansatte flotte rammebetingelser for å skape en enda bedre Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

17 skole. Alle sier nyskolen gjør dem stolte og glade. Nå har personalet en unik mulighet til bruke inspirasjonen skolebygget gir dem, til å sette gode ideer ut i livet. Rektor og lederteamet sin oppgave vil være å utnytte og målrette personalets kreativitet og energi. Vi anbefaler skolen å etablere et helhetlig system for kartlegging og vurdering foreta en klarere prioritering i forhold til utviklingsområder legge til rette for bedre fagsamarbeid teamene imellom for å skape en helhetlig skole sette av tid til refleksjon og kollegaveiledning i planleggingstid etablere et system for sikker lagring og overføring av elevinformasjon prioritere arbeidet med å utvikle felles vurderingskriterier skape bedre rutiner og verktøy for underveisvurdering 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

18 12 Vedlegg VEDLEGG A: KRITERIUM SAMTALEGUIDE ELEVER Elevene er aktiv med i vurdering av eget læringsarbeid TEGN PÅ GOD PRAKSIS Hva er det beste med Vikhammer skole? Elevene kjenner læringsmålene og er med i utformingen av disse - Fortell på hvilke måte du blir kjent med og bruker læringsmålene - På hvilke måte får du være med å påvirke utformingen av målene? Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene - Hvordan vet du om dere har nådd læringsmålene? - På hvilke måter kan du nå læringsmålene? Elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og vurderingskriteriene - Hva forstår du med begrepet vurdering? - Når læreren vurderer arbeidet deres vet dere hva læreren ser etter? Elevene deltar aktivt i vurderinga av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling - På hvilke måter får du være med på å vurdere arbeidet ditt? - På hvilke måter får du være med å vurdere din egen kompetanse? - På hvilke måter får du være med å vurdere egen faglig utvikling? DETTE SA ELEVENE: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

19 Elevene opplever vurderingen som læringsfremmende - Vet du hvilke arbeidsmåter du lære best av? - Hvordan kan vurderingen hjelpe dere til å lære mer? Elevene opplever at undervisningen er variert, motiverende og tilpasset (velge oppgaver, vanskelighetsgrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte) - Vi lærer på ulike måter hvordan opplever du at læreren tilpasser det du skal gjøre til deg? - Får dere være med å velge hvordan dere skal arbeide? Elevene opplever at det blir gjennomført planlagte elevsamtaler - Gjennomfører læreren elevsamtale/ utviklingssamtale? - Hvordan foregår den? VEDLEGG B: KRITERIUM SAMTALEGUIDE PERSONALE Skolen er en lærende organisasjon som har felles system for vurdering Læreren bruker elevvurdering for å fremme læring TEGN PÅ GOD PRAKSIS DETTE SA LÆRERNE: Hva er det beste med Vikhammer skole? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

20 Skolen har et system for vurdering og kartlegging som er fastlagt i skolens planer - Kjenner dere til om skolen har et system for kartlegging og vurdering? - Hvordan er dette gjort kjent? - Er dette systemet gjort kjent for foresatte? Skolen har felles mal for innhold i utviklingssamtalen - Har skolen et felles opplegg for elevsamtalen? - Får eleven være med på å påvirke innholdet i elevsamtalen og vurdere eget arbeid? - Hvordan brukes utviklingsamtalen i elevens læringsarbeid? - Opplever du at utviklingssamtalen virker motiverende på eleven? Skolen legger til rette for at god praksis spres internt - Har lærerne en felles arena for erfaringsutveksling? - Har vurdering vært tema på planleggingsdager? Personalet har en felles forståelse for vurderingsbegrepet og har fokus på fornying av vurderingskompetanse - Har personalet hatt felles skolering på vurdering? - Kjenner du den nye vurderingsforskriften? - Blir dokumentasjon på elevvurderingen lagret (fysisk/digitalt) og brukt senere? - Er elevvurdering et tema på utviklingssamtalen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

21 Læringsmålene er tydelig formulert og blir brukt i undervisningen i alle fag - Er læringsmålene gjort kjent for elevene? - Hvordan blir elevene gjort kjent med vurderingskriteriene? - Opplever du at elevene forstår hva de skal lære? Læringsmålene er tydelig formulert og blir brukt i undervisningen i alle fag - Er læringsmålene gjort kjent for elevene? - Hvordan blir elevene gjort kjent med vurderingskriteriene? - Opplever du at elevene forstår hva de skal lære? Underveisvurdering brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpassa opplæring - Hvordan gjennomfører du underveisvurdering? - Vet eleven om det når han blir vurdert? - Opplever du at underveisvurderingen bidrar til økt læring? - Hvordan praktiseres den halvårige sluttvurderinga? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

22 VEDLEGG C: KRITERIUM: SAMTALEGUIDE LEDELSE: Skolen er en lærende organisasjon som har felles system for vurdering TEGN PÅ GOD PRAKSIS DETTE SA LEDELSEN Hva er det beste med Vikhammer skole? Skolen har et system for vurdering og kartlegging som er fastlagt i skolens planer - Er dette systemet gjort kjent for skolens personale? - Hvordan er dette gjort kjent? - Er dette systemet gjort kjent for foresatte? - Etterspør ledelsen om lærerne gjennomfører vedtatte tiltak? Skolen har felles mal for innhold i utviklingssamtalen - Har skolen et felles opplegg for utviklingssamtalen? - Har ledelsen vært aktivt med på utviklingen av systemet for samtalen? - Har ledelsen oversikt over hvordan lærerne gjennomfører samtalen? Skolen legger til rette for at god praksis spres internt - Har skolen lagt til rette for en felles arena for erfaringsutveksling? - Har vurdering vært tema på planleggingsdager? - Vil skolen gjennomføre kompetanseheving i forhold til ny vurderingsforskrift? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

23 Personalet har en felles forståelse for vurderingsbegrepet og har fokus på fornying av vurderingskompetanse - Har personalet hatt felles skolering på vurdering? - Er den nye vurderingsforskriften gjort kjent? - Blir dokumentasjon på elevvurderingen lagret (fysisk/digitalt) og brukt senere? - Er elevvurdering et tema på utviklingssamtalen? VEDLEGG D: KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Hva er det beste med Vikhammer skole? Foresatte er gjort kjent med skolens vurderingspraksis - Er dere kjent med skolens vurderingspraksis? - På hvilke måte blir dere kjent med denne? - Hva kan dere si om dette? Foresatte kjenner til kompetansemålene og skolens kjennetegn på måloppnåelse - Hvilke kjennskap har dere til kompetansemålene? - Hvilke kjennskap har dere til kjennetegn på måloppnåelse? Utviklingssamtalen har fokus på faglige og sosiale læringsmål og elevens utvikling - Gjennomføres det jevnlige foreldresamtaler/ utviklingssamtaler? - Hva har disse samtalene fokus på? - Får dere god nok kunnskap om elevens faglige og sosiale utvikling? SAMTALEGUIDE FORESATTE De foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og har anledning til å støtte eleven i læringsarbeidet DETTE SA DE FORESATTE: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

24 Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling - Får dere jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse sosiale utvikling? - På hvilken måte? Foresatte får informasjon om hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse - På hvilke måte kan dere bidra til at eleven når læringsmålene og har en faglig og sosial utvikling? - På hvilke måte kan dere være ressurspersoner for læringsarbeidet? Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt mellom skole og hjem utenom de fastsatte møtene - Hvordan kan dere kommunisere med skolen utenom de fastsatte møtene? - Hvordan oppleves denne kommunikasjonen? VEDLEGG E: KRITERIUM: OBSERVASJONSGUIDE Lærerne bruker elevvurdering for å fremme læring Tegn på god praksis Dette så vi: Læringsmålene er tydelig formulert og blir brukt i undervisningen i alle fag Læreren gir elevene faglig, spesifikk og læringsfremmende vurdering Underveisvurdering brukes som et redskap i læreprosessen (motiverer, engasjerer) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

25 Elevene kjenner læringsmålene og er med i utformingen av disse Elevene deltar aktivt i vurderinga av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Elevene opplever at undervisningen er variert, motiverende og tilpasset Elevene kan velge oppgaver, vanskegrad, arbeidsmengde og arbeidsmåte Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-