Vurderingsrapport Løken skole uke 44/2017

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole uke 44/2017 Tema: Fører skolens kartlegging til positivt læringsløp for alle elever der de er? Rektor: Karianne Hammer Melby Adresse: Nedre Tallaksvei 2, 1960 Løken E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete - 2 -

3 tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Løken skole er en stor 1.-7.skole i Aurskog- Høland kommune. Vi har 282 elever pr. i dag. Skolen har 21 lærere i forskjellig stillingsstørrelser og 10 barne- og ungdomsarbeidere som jobber som elevassistenter i skole og på SFO. I tillegg har vi rektor og to inspektører og merkantil ressurs på 80%. SFO har egne lokaler, i tillegg til sambruk med skolen. Etter at elevene har gått ut fra oss, skal de til Bråte skole som er en skole ca. 15 km unna. Vi samarbeider mer og mer med Bråte, i og med at elevene skal samles, og få sluttvurderingen sin der. Blant annet har vi felles rutineskriv i forbindelse med nasjonale prøver og kartlegging. Fortell meg jeg glemmer. Vis meg jeg husker. La meg gjøre og jeg lærer det! Vi satser mest mulig på «Elevaktiv didaktikk», barn lærer på forskjellige måter, og vi ønsker å treffe flest mulig av elevene gjennom varierte aktiviteter for å lære. Bl.a. synliggjør vi dette gjennom timeplanfestet praktisk matte og tilrettelegging av utstyr og læringsarenaer. Målestreker i skolegården, meter- og kilometermåling på «Måsan», utstyr til lek med tall og bokstaver osv. Vi forventer at dette på sikt gjør at de faglige resultatene endres

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Fører skolens kartlegging til positivt læringsløp for alle elever der de er? IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene utnytter sitt læringspotensiale Lærerne gjør nytte av kartleggingsresultatene når undervisningen planlegges og gjennomføres Skolen samarbeider med foresatte om elevenes læring og utvikling Tegn på god praksis -Elevene får faglige utfordringer tilpasset sitt nivå -Elevene opplever mestring -Elevene får trening i hvordan de kan lære på best mulig måte -Elevene får systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene -Resultatene blir drøftet i kollegiet -Lærerne følger opp resultater fra kartlegging i arbeidet med den enkelte elev -Lærerne har høye forventninger til elevene -Lærerne vektlegger underveisvurdering i det daglige arbeidet -Forventninger mellom skole og hjem er avklart -Elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet -Skolen veileder foresatte slik at de kan følge opp sitt barn i arbeidet med å nå læringsmålene -Foresatte støtter og oppmuntrer sitt barn i skolearbeidet - 4 -

5 Skolen har kapasitet til å skape de resultatene de ønsker å skape (Peter Senge, 1999) -Skolen har en felles forståelse av hva god vurderingspraksis er -Beslutninger som fattes blir fulgt lojalt opp -Organisasjonen legger til rette for erfaringsdeling og refleksjon i fellesskap -Skolen utnytter sitt system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

7 Kvalitetsmål: Elevene utnytter sitt læringspotensiale Elevene opplever mestring Elevene forteller at de opplever mestring i fag de liker, er interesserte i og får til. Elevundersøkelsen (7.trinn) bekrefter elevens mestring. Personalet er bevisste på at motivasjon i læringsarbeidet er viktig for opplevelse av mestring. Det er viktig med tilpassede oppgaver, fremovermeldinger, ros og god trivsel. I ståstedsanalysen vises dette: 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2016/ Ekstern vurdering 17 77,3% 13,6% 9,1% Foresatte bekrefter at skolen legger til rette for mestringsopplevelser. De nevner blant annet stoff som hentes fra andre steder enn læreboka. Vurdererne har observert undervisning der elevene mestrer oppgavene de arbeider med. Lærere motiverer og differensierer stoff og metode. Eksempler på dette er praktisk matematikk, dagsaktuelt tema (halloween) og elever som lager animasjonsfilm. I skolens korridor utfordres elevene på «månedens grublis». Kvalitetsmål: Skolen samarbeider med foresatte om elevenes læring og utvikling Elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet Foresatte forteller at elevens læring er tema på utviklingssamtalen, foreldremøtene og underveis ved behov. På spørsmål til lærerne kommer det også frem at elevenes læring er tema på utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, uformelle samtaler underveis og på foreldremøter. Lærerne forteller at foresatte signerer på prøver, lekser og vurderingsplaner. I utviklingssamtalene gjennomgås elevenes utvikling i alle fag. Alle faglærere gir sine vurderinger som videreformidles av kontaktlærer på utviklingssamtalen

8 I ståstedsanalysen vurderer lærerne skolens praksis i forhold til foresattes mulighet til å bidra positivt til elevenes læring og utvikling: 101. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Ståstedsanalysen 2016/ Ekstern vurdering 17 68,2% 27,3% 4,5% Kvalitetsmål: Skolen har kapasitet til å skape de resultatene de ønsker å skape Organisasjonen legger til rette for erfaringsdeling og refleksjon i fellesskap Ståstedsanalysen viser at skolen har arenaer for felles refleksjon og læring. 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2016/ Ekstern vurdering 17 95,2% 0,0% 4,8% Skoledagen er lagt opp slik at elevene avslutter undervisningen kl på tirsdager, og lærerne får dermed en god økt til pedagogisk utviklingsarbeid. Lærerne har deltatt i utarbeidelsen av fokusområder og temaer knyttet til de ulike arenaene. Dette vises i skolens lotusskjema som trekkes frem med jevne mellomrom i PU-tid på tirsdager. Skolen har etablert flere ulike arenaer for erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis både på tvers av trinn og innad på trinn. Skolens organisering av bunden tid legger dermed til rette for erfaringsdeling og refleksjon i fellesskap

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene utnytter sitt læringspotensiale Elevene får systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene Elevene forteller om tilbakemeldinger i læringssituasjonen i form av egenvurderinger på vurderingsplanen, skriftlige tilbakemeldinger på prøver, i leksebøker, at lærer sier om det er riktig eller feil og på utviklingssamtalen sammen med foresatte. Et fåtall elever nevner at de tas ut til samtale med lærer utenom utviklingssamtalen. På direkte spørsmål fra vurdererne om bruk av elevsamtaler utenom utviklingssamtaler oppleves nyttig, bekrefter de dette og de ønsker slike samtaler. Det ble også nevnt at kun elever som scorer under kritisk grense på Carlsten lesetest får tilbakemelding

10 Vurderingsforskriften i Opplæringsloven vektlegger at underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene, og skal gis løpende og systematisk. Den skal inneholde informasjon om kompetansen til eleven og gi veiledning om hvordan eleven kan utvikle kompetansen sin. «Skolens vurderingspraksis må oppleves hensiktsmessig, læringsfremmende og motiverende for eleven» (Siv Gamlem, 2014). Tilbakemelding etter kartleggingsprøver gis i utviklingssamtaler. På spørsmål til lærerne svarer de at tilbakemeldingene blant annet gis i timene når elevene får hjelp, på skriftlige arbeider, på vurderingsplaner, i utviklingssamtaler og i elevsamtaler. I ståstedsanalysen vurderer lærerne behov for justering av eksisterende praksis. 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 2016/ Ekstern vurdering 17 54,5% 45,5% 0,0% Foresatte bekrefter at tilbakemeldinger gis på vurderingplanen og i utviklingssamtaler, men at det oppleves som lite med to samtaler i løpet av skoleåret. Skolen har utarbeidet maler for vurderingsplan som skal brukes fra 2. til 7.trinn. Vurderingsplanen kan gå over to uker og skal samsvare med klassen ukeplan. Planen bærer preg av vurdering av læring, men i mindre grad av vurdering for læring. Vurderernes observasjon bekrefter veiledning og framovermelding fra lærer i timene. Skolens utfordring er å utvikle vurderingsplanen slik at den også blir en vurdering for læring. I tillegg bør skolen kvalitetssikre at elevsamtalen alene med lærer blir felles praksis og et nyttig verktøy for å sikre elevenes deltakelse i egen læring. «Det er gjennom elevens øyne vi kan se om undervisningen gir det læringsutbyttet som er ønsket» (Hattie, 2013)

11 Kvalitetsmål: Lærerne gjør nytte av kartleggingsresultatene når undervisningen planlegges og gjennomføres Resultatene blir drøftet i kollegiet I ståstedsanalysen bekrefter lærerne at de har arenaer for refleksjon. 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2016/ Ekstern vurdering 17 95,2% 0,0% 4,8% I samtale med vurdererne nevner de «torget» der god praksis deles, refleksjonskafe, trinntid og PU-tid som arenaer for utviklingsarbeid. Lærerne uttrykker at oppsatte møter til drøfting av resultater på trinn er for korte til at det blir reelle drøftinger, men opplever at det er mer deling av informasjon om resultatene. De nevner også at tidspunktet for trinnsamtalene kommer for sent på året. De ønskes lagt rett etter kartleggingsprøvene. Kvalitetsmål: Skolen har kapasitet til å skape de resultatene de ønsker å skape Skolen utnytter sitt system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling Skolen har nylig utarbeidet rutiner for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver og kartleggingsprøver i lesing med plan for revidering våren Dette er gjort i samarbeid med ungdomstrinnet elevene går til etter 7.trinn. Disse rutinene er lagt frem i personalet og er forpliktende for hele virksomheten. Elevrapportskjema etter nasjonale prøver sendes hjem og tas senere opp på utviklingssamtaler. For elever som scorer på nivå 1 kontaktes også hjemmet pr. telefon for å forklare resultatene. På spørsmål til foresatte på hvordan de får tilbakemeldinger etter kartleggingsprøver svarer de at de får det på utviklingssamtaler og skriftlig vurdering tilsendt, men at sistnevnte er læreravhengig. Vurdererne stiller seg spørsmålet om denne praksisen forklarer ståstedet og utviklingspotensialet for alle elevene mens resultatene er ferske

12 I samtale med lærerne blir det uttrykt ønske om flere oppfølgingsmøter med ledelsen etter at tiltak er satt inn etter de ulike kartleggingsprøvene. Det er nødvendig å vurdere effekten av tiltakene og om nødvendig justere disse. Det uttrykkes også ønske om observasjon av undervisning både fra ledelsen og eventuelt fra kollegaer. Skolen har ressurser knyttet til veileder i lesing og matematikk. Denne ressursen mener de kan utnyttes bedre. Skolens utfordring er å dokumentere erfaringer knyttet til eksisterende rutiner for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av all kartlegging. Det samme gjelder bruk av ressurspersoner. Erfaringene bør brukes i en bred og god prosess under revidering våren Det må sikres at rutinene er formålstjenlige og forpliktende i hele virksomheten

13 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Resultatene blir drøftet i personalet De nye rutinene må følges av alle. Disse skal evalueres og evt. justeres. (Planlagt våren 2018) Organisere slik at oppfølgingsmøtene kommer rett etter kartleggingsprøvene på våren Se nærmere på hvordan vi drøfter resultatene Skolen utnytter sitt system for å kartlegge elevene og vurdere deres faglige utvikling De nye rutinene må følges av alle. Disse skal evalueres og evt. justeres. (Planlagt våren 2018) Vurdere om 5.trinns utviklingssamtale skal flyttes fra oktober til november Vi stiller oss spørsmålet: Trenger skolen et system for å følge opp rutiner?

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og ledelse Eksterne: Merethe Rosnes Engelsen, Torun H. Skrimstad og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, lærere, foresatte representert ved klassekontakter og FAU. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 30.oktober Møte med ledelsen (kontoret) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Intervju 4 elever 4.trinn Intervju 6 elever 1.trinn Intervju 8 elever 2.og 3.trinn Mat Intervju 8 elever 5.-6.trinn Intervju 6 elever 7.trinn Internt arbeid vurderere

15 Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter elevsamtalene Møte med foresatte Tirsdag 31.oktober Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med foresatte Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser) Mat Observasjon Intervju lærere (felles) Internt arbeid vurderere Onsdag 1.november Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon og intervju lærere Eventuell observasjon. Dette avtales ved behov Mat Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 2.november Internt arbeid vurderere Mat Framlegg av rapport til rektor/ledelsen (rektor/ledelsen kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju

16 Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag

17 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene 1. På hvilken måte gir lærerne oppgaver som passer for dere? 2. I hvilke fag mener dere at dere opplever mestring oftest? Hvorfor? 3. Hvilke ulike måter å lære på får dere trening i? 4. Kan dere selv velge hvordan dere vil arbeide i timene? 5. Hvordan gir lærerne dere tilbakemeldinger på hva dere mestrer i fagene? 6. Er denne tilbakemeldingen nyttig? 7. Hvordan får dere tilbakemeldinger etter kartleggingsprøver? 8. På hvilken måte stiller lærerne krav til det arbeidet dere gjør? 9. Hvor ofte snakker læreren med dere om det dere arbeider med? 10. Hvordan støtter og oppmuntrer foreldrene dine deg i skolearbeidet? 11. Kjenner alle til hvilke regler som gjelder på skolen? 12. Følger alle voksne på skolen reglene opp på samme måte? Spørsmål til lærerne 1. På hvilken måte får elevene utfordringer tilpasset sitt nivå? 2. Hva er viktig for at elevene skal oppleve mestring? 3. Hvordan er elevenes mestringsopplevelser på skolen for tiden? 4. Hvilke læringsstrategier trenes elevene i, og hvordan vektlegges bruken av disse i det daglige arbeidet? 5. På hvilke måter gir dere systematiske tilbakemeldinger til elevene på hva de mestrer i fagene? 6. Hvilke rutiner har skolen for drøfting av kartleggingsresultater? Er disse rutinene tilfredsstillende? 7. Hvordan nyttiggjøres kartleggingsresultater i arbeidet med den enkelte elev? 8. På hvilken måte formidles dine forventninger til elevene? 9. Hvor ofte og i hvilken form gis underveisvurdering til elevene i det daglige arbeidet? 10. Opplever dere at forventninger mellom skole og hjem er avklart? 11. På hvilken måte er elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? 12. På hvilken måte veileder dere foresatte slik at de kan følge opp sitt barns læringsarbeid? 13. Opplever dere at foresatte støtter og oppmuntrer sitt barn i skolearbeidet? Hvis ja, på hvilken måte? 14. På hvilken måte har skolen utviklet en felles forståelse av hva god vurderingspraksis er? 15. Hva skal til for at beslutninger som fattes blir fulgt lojalt opp av alle? 16. På hvilken måte legges det til rette for erfaringsdeling og refleksjon i fellesskap? 17. Hva skal til for at skolen på en kvalitativt bedre måte utnytter kartlegging til positivt læringsløp for alle elever der de er?

18 Spørsmål til foresatte 1. Opplever dere at elevene får faglige utfordringer tilpasset sitt nivå? 2. Erfarer dere at skolen legger til rette for at elevene skal oppleve mestring? 3. Opplever dere at lærerne gir systematiske tilbakemeldinger som elevene kan gjøre seg nytte av? 4. Hvordan får dere tilbakemeldinger etter kartleggingsprøver? 5. Opplever dere at lærerne har høye forventninger til elevene? 6. Opplever dere at forventninger mellom skole og hjem er avklart? 7. På hvilken måte er elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? 8. Tilbyr skolen veiledning til foresatte slik at dere kan følge opp eget barn i læringsarbeidet? 9. På hvilken måte oppmuntrer og støtter dere eget barn i skolearbeidet? 10. Opplever dere at felles regler og rutiner følges lojalt opp av både skole og foresatte?