Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avd. barnehage uke 46/2018

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avd. barnehage uke 46/2018 Tema: «I vår barnehage forebygger vi mobbing og er bevisste på det ansvaret voksne har hvis dette skjer» Virksomhetsleder: Kai Vidar Olufsen Styrer: Elisabeth Odden Adresse: Skåningsrudvegen 30, 1925 Blaker E-post styrer:

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 2 Ansvar og roller Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk,jf.barnehageloven 7 første ledd. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Kapittel 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Ekstern vurdering er et verktøy for å støtte barnehagen i sitt arbeid med pedagogisk kvalitetsutvikling og vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid

3 Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer (pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Fjuk oppvekstsenter ligger landlig til, omgitt av skog, jorder og spredt bebyggelse. Vi flyttet inn i moderne nye lokaler i november Oppvekstsenteret består av barnehage, SFO og skole, hvor alle enheter har sin egenart i et stort fellesskap. Vi fokuserer på barns helhetlige læringsløp og ser muligheter på tvers av alderstrinn. Barnehagedelen er bygget med gode fleksible løsninger som kan tilpasses ulike barnegrupper, da barnegrupper kan variere fra år til år. Barnehagen er delt i tre enheter, kongle, furu og gran. På kongle går de yngste barna, på furu går det barn mellom 2 og 3 år og på gran går det barn mellom 4 og 6 år. Vi har fokus på lek, omsorg og sosial kompetanse. Alle barn som går hos oss skal bli sett, oppleve gode dager og gode relasjoner. Arbeidet er preget av anerkjennende voksne som hjelper barna på deres vei til livsmestring

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: «I vår barnehage forebygger vi mobbing og er bevisste på det ansvaret voksne har hvis dette skjer» IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et fremtidsbilde. Et fremtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Fremtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på fremtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Fremtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barna: Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing (Rammeplanen, kap. 1 s 11) Personalet: Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. (Rammeplanen kap. 3, s 23) Foresatte: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Lov om barnehager, kap. 1 1) Lærende organisasjon: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. (Rammeplanen kap. 7, s 38) Tegn på god praksis Det enkelte barn blir sett og hørt. Barnet opplever daglig gode samspillsituasjoner med voksne. Barnet opplever daglig gode samspillsituasjoner med andre barn. Barna får hjelp/støtte av voksne i samspillsituasjoner. Personalet handler ut fra hva som forventes av hver enkelt i barnehagens arbeid mot mobbing. Personalet støtter barns utvikling av sosial kompetanse. Personalet snakker med barna om hva mobbing er. Personalet er nær nok til å fange opp dersom mobbing foregår. Foresatte inviteres til samarbeid i arbeidet med å skape et godt barnehagemiljø. Foresatte er bevisste på hvordan de i samarbeid med barnehagen forebygger mobbing. Foresatte er kjent med hvordan barnehagen arbeider for å stoppe mobbing. Foresattes innspill og bekymring relatert til mobbing blir tatt på alvor. Personalet har felles forståelse av hva begrepet «mobbing i barnehagen» innebærer. Hele personalgruppen er involvert i felles refleksjoner rundt begrepet «mobbing i barnehagen». Pedagogene leder refleksjonsarbeidet ovenfor egne ansatte. Pedagogene følger opp at refleksjonsarbeidet fører til endret praksis

5 Barnehagens valgte tema er todelt. Arbeid mot mobbing handler både om forebygging og om håndtering hvis mobbing oppstår. Vurdererne ser at det viktigste arbeidet i barnehagen er å forebygge mobbing gjennom systematisk arbeid med sosial kompetanse og derfor vil rapporten ha hovedfokus på det forebyggende perspektivet. V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot fremtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre

6 Kvalitetsmål: Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing Barnet opplever daglig gode samspillsituasjoner med voksne. Vurdererne har snakket med skolestarterne og de forteller at de voksne er sammen med dem, tilgjengelige og at de får hjelp og støtte når de trenger det. Personalet forteller at de er aktive deltakere i leken og fysisk og mentalt tilstede for å støtte opp om utvikling av sosial kompetanse. Personalet refererer til bevisste samspillsituasjoner som f.eks. lekegrupper, samtaler, samlingsstund, overgangssituasjoner og bruk av «Mr Hjertevekst» og «Lille venn». Vurdererne har observert at de voksne er der barna er både i innemiljø og utemiljø. De er sammen med barna og at de fanger opp om barna trenger hjelp eller støtte i samspill med andre. Vi ser voksne som fysisk plasserer seg på barnas nivå, og som deltar i eller støtter opp om positive samspillsituasjoner. Kvalitetsmål: Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Personalet snakker med barna om hva mobbing er. Vurdererne har i samtale med skolestarterne fått bekreftet at begrepet er kjent og barna bruker både mobbing og erting for å forklare. De gir gode eksempler på sin forståelse, som «ikke lov å slå», «ikke si stygge ting», «Å være slem, VELDIG slem», «erting mange ganger». Ett barn kunne også definere forskjellen på erting og mobbing. Barna forteller om hjertevekst, bruk av «Stopp» og vet hvordan de kan få hjelp ved behov. Personalet forteller at de jobber med begrepet tilpasset barnas modning og alder. Begrepet erting er oftere brukt, fordi mobbebegrepet er mer ukjent i barnas dagligtale. Personalet bruker konkrete metoder for å eksemplifisere begrepet som rollespill, dukketeater, filmer, samtaler og modellæring. Ovenfor de minste barna handler det først og fremst om å vise i praksis hvordan man skal være mot hverandre, som f.eks. trøste, vise omsorg osv. Foresatte bekrefter at «Hjertevekst» er kjent og at de bruker begrepene som læres der, hjemme. Barna kan fortelle at mobbing er «mer enn erting» og relaterer det til motsatt av hjertevekst fremfor å bruke mobbebegrepet. Vurdererne har observert at barnehagen bruker «Hjertevekst» som metode i samlinger og jobber med begrepet mobbing i barnegruppene. Personalet er nær nok til å fange opp dersom mobbing foregår. Skolestarterne forteller at de voksne er i nærheten og kommer hvis de trenger hjelp. Barna forteller at de voksne ser og hører dem. På spørsmål til personalet om hva de gjør for å fange opp barn som mobber eller blir mobbet, svarer de at de observerer og er tilstede. De har også samtaler med barna i det daglige og noterer hvis det er noe de lurer på. De har også brukt spørreundersøkelse for å kartlegge barns trivsel. De kommuniserer også seg imellom og avtaler dersom noe må følges opp. Beskjeder fra foresatte tas på alvor

7 Vurdererne har observert tilstedeværende voksne, i tilpasset nærhet, slik at de ikke forstyrrer godt samspill, men kan fange opp uheldig adferd. Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foresattes innspill og bekymring relatert til mobbing blir tatt på alvor. Foresatte forteller at de opplever at ansatte følger opp innspill relatert til mobbing. Hvis det har skjedd noe, ringer barnehagen og det legges en plan som følges opp og evalueres. I ståstedsanalysen vurderer personalet at nåværende praksis er god. 38. I vår barnehage legger vi til rette for forståelse og god dialog med alle foreldrene 84.6 % 15.4 % 0 % 0 % I årsplanen skriver barnehagen at «et godt foreldresamarbeid er avhengig av at både foreldre og barnehagen er aktive og har gjensidig respekt, åpenhet og ansvar.» Observasjon på enhetsmøte bekrefter at foresattes bekymring følges opp i barnehagen og i samarbeid med hjemmet

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Personalet handler ut fra hva som forventes av hver enkelt i barnehagens arbeid mot mobbing. I ståtstedsanalysen vurderer personalet: 10. I vår barnehage forebygger vi mobbing og er bevisste på det ansvaret voksne har, hvis det skjer 53.8 % 46.2 % 0 % 0 % Resultatet viser at personalet har ulik oppfatning av dagens praksis. De ansatte forteller at de har planer både kommunal og for oppvekstsenteret. Det gjennomføres personalmøter med felles tema for hele oppvekstsenteret. I tillegg har barnehagen egne møter der temaet følges opp. De ansatte har lest felles litteratur og har fått teoretisk påfyll, kompetansetiltak og kurs knyttet til tema. De etterlyser i midlertid en egen plandel tilpasset barnehage med tiltak når mobbing oppstår. «Pedagogene har oversikt over saksgang, men det burde være nedskrevet slik at alle som er i barnehagen kan ha kjennskap til mobbeadferd og hva de skal gjøre hvis de oppdager det.» - 8 -

9 Foresatte har tillit til at eventuelle mobbesaker følges opp med gode systemer. De er opptatt av at barnehagen har fokus på negativ sosial adferd f.eks. erting og utestenging, som senere kan utvikle seg til mobbing. De ønsker å bli involvert i arbeidet, og å kunne bidra i oppfølgingen dersom uheldig sosial adferd utvikler seg. Vurdererne ser prososiale handlinger og «gylne øyeblikk» mellom barna. Vi opplever at de ansatte er nær nok til å fange opp situasjonene. Vi ser at dette er situasjoner personalet med fordel kan bruke mer systematisk for å fremheve og forsterke positiv sosial samhandling som forebygging av mobbeadferd. Vurdererne observerer og hører i samtale med de ansatte at de er opptatte av begrepet mobbing og systemer når mobbing oppstår. De forteller i mindre grad om hvordan man jobber med sosial kompetanse som et konkret forebyggende tiltak. Barnehagen har gode beskrivelser i årsplanen, og systemer som «Hjertevekst» for å fremme sosial kompetanse og forebygge mobbing. Planer og systemer beskriver ikke hvordan den enkelte forventes å utføre dette arbeidet i praksis. Utfordring: Omsette personalets felles kunnskap til konkrete handlinger og ny kompetanse i den enkeltes praksis, i et forebyggende perspektiv mot mobbing. Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foresatte inviteres til samarbeid i arbeidet med å skape et godt barnehagemiljø. Foresatte forteller at de får informasjon via ukebrev og ukeplaner, men ønsker å bli mer involvert og delaktige i arbeidet med å skape et godt barnehagemiljø. I den forbindelse nevner de arenaer hvor de foresatte kan bli bedre kjent, hvor de kan diskutere tema og involveres aktivt. Arrangementer som foreldrekafé, kunstutstillinger, sammenkomster i regi av FAU nevnes spesielt. Foresatte savner mer nyanserte tilbakemeldinger ved henting, slik at de kan bidra og følge opp i samarbeid med barnehagen. Dette oppleves litt ulikt mellom avdelingene. Foresatte ser at de har en viktig rolle i å styrke og bidra til sosialt samspill og positive relasjoner. De ønsker å være delaktige i dette arbeidet sammen med barnehagen, fordi de ser at dette er viktig i et forebyggende perspektiv for å skape et godt barnehagemiljø. Personalet sier at de har ulike arenaer for samarbeid som for eksempel foreldremøter, foreldresamtaler, ukesbrev, daglig dialog, MyKid, tilvenningstiden og sosiale arrangement i regi av barnehagen og/eller FAU. Det kommer ikke frem hvordan disse arenaene brukes for aktiv involvering av foresatte i arbeidet med å skape et godt barnehagemiljø. I årsplanen står det «vårt mål er hele tiden å ha fokus på kvaliteten i tilbudet vårt og å styrke foreldremedvirkningen». Utfordring: Benytte foresattes ønske om større delaktighet og involvering for å kvalitetsutvikle og styrke samarbeidet med å skape et godt barnehagemiljø

10 Kvalitetsmål: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Personalet har felles forståelse av hva begrepet «mobbing i barnehagen» innebærer. Personalet forteller om ulike arenaer der de har hatt felles kompetansetiltak knyttet til temaet mobbing i barnehagen. De sier at «felles litteratur har hjulpet til med å starte felles diskusjoner og skapt felles forståelse av hva mobbeadferd er». De forteller om ulike arenaer der pedagogene leder refleksjonsarbeidet overfor egne ansatte. Eksempler er barnemøter, enhetsmøter med praksisfortellinger, kompetanseløft med veiledning, personalmøter og veiledning i her-og-nå-situasjoner. Det kommer ikke frem eksempler fra praksis som viser at forståelsen er felles. Ståstedsanalysen viser delt oppfatning av nåværende praksis: 51. Hele personalgruppen er involvert i felles refleksjoner rundt det pedagogiske arbeidet 76.9 % 15.4 % 7.7 % 0 % Vurdererne opplever at felles arenaer for refleksjon og kompetanseheving er på plass. Vurdererne ser at den felles forståelsen som er oppnådd på et teoretisk nivå, ikke nødvendigvis innebærer endret praksis for hver enkelt ansatt. Foresatte sier at «mobbing i barnehagen» har vært tema på siste foreldremøte. Møtet skapte ikke klarhet for foresatte i hva barnehagen legger i begrepet. Utfordring: Avklare, og gjøre kjent, barnehagens forståelse av begrepet «mobbing i barnehagen» og hvordan dette utøves i praksis. Pedagogene følger opp at refleksjonsarbeidet fører til endret praksis. Årsplanen for barnehage sier under pedagogisk ledelse: «vårt arbeidsmål er å ha tydelige ledere i alle ledd som stiller krav og gir støtte ( ) Alle ansatte får tydelige tilbakemeldinger på sin kompetanse, samtidig som det gis retning for den enkeltes utviklingspotensial». Ut fra samtaler med personalet opplever vurdererne at barnehagen har mange arenaer der mobbing er tema. Personalet forteller at en arena for utvikling av egen praksis er veiledning i her-og-nå-situasjoner. Vurderernes observasjoner viser i varierende grad bevisst bruk av tilegnet kunnskap i den enkeltes praksis. Det er heller ikke observert veiledning i her-og-nå-situasjoner i løpet av vurderingsdagene. Utfordring: Pedagogene følger opp og sikrer at den refleksjonen og kunnskap personalgruppen har tilegnet seg knyttet til begrepet «mobbing i barnehagen», fører til forventet praksis hos hver enkelt ansatt

11 Veien videre Styrers tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Rapporten er gjenkjennbar og det er fint å få bekreftet at vi har mye god praksis. Når det gjelder områder som vi kan bli bedre på er det kjente områder som kommer frem. Områdene viser meg at vi er i en prosess og fortsatt har noe å strekke oss mot og noe ulik praksis. Jeg tenker at vi fortsatt skal følge kommunens plan for inkluderende barnehage og skolemiljø. Vi skal fortsette å jobbe i den prosessen vi er i. Jeg vil at vi skal ta tak i foreldrenes engasjement for å jobbe sammen om et inkluderende barnehagemiljø. Jeg tenker da at kommende foreldremøte (4. februar 2019) skal ha inkluderende barnehagemiljø og forebygging av mobbing som tema. Videre tenker jeg at barnehagen vil jobbe videre for å sikre lik praksis hos alle ansatte i det forebyggende arbeidet. Dette skal gjøres gjennom refleksjon over egne holdninger og handlinger. Vi skal jobbe med å tydeliggjøre begrepet og forventet arbeid i praksis. Pedagogene skal følge opp at refleksjonsarbeidet fører til endret og lik praksis, vi vil derfor jobbe med ledelse på ledermøtene og følge opp hvordan praksis endres. Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppen 5 år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte og styrer Eksterne: Heidi Gilje, Hilde Torre og Elisabeth Fossum (koordinator)

12 Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Fremtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot fremtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag Vurderingsuke:46 Hva skal skje? Ansvar Samtale med styrer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Turdag m/ Gran Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer Tirsdag Forberedelse til personalmøte Personalmøte Samtale med styrer Barnesamtaler Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene Pedagogmøte (Kongle+styrer) Oppsummering av dagen med styrer Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og to. Navnelapper til barna Foreldremøte Onsdag Samtale med styrer Eventuell observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Etterarbeid og rapport Torsdag Rapportskriving Møte med styrer. Overlevering av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede (rapportframlegg) Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrer

13 Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vurdererne fått tilgang til bl.a. årsplan, og 14.- dagerplaner, kommunal plan «Inkluderende barnehage- og skolemiljø». Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Refleksjonsmøte med styrer hver dag Møte med foresatte dag 2 Samtale med barnegrupper dag 2 Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1 og 2 Deltatt på interne møter

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna 1. Vurdererne presenterer seg selv 2. Barnet får presentere seg 3. Overgang fra kontaktetablering til tema 4. Innledende prosedyrer organisering og struktur 5. Introduksjon til vurderingstema «nå vil jeg at du forteller om.» 1. Kan du fortelle hva mobbing er? Dersom «begrepet mobbing» er ukjent, vil vi følge opp med andre begreper som «erting», «å være slem mot», «ikke får være med» osv.. Da blir dette oppfølgingen i de videre spørsmålene slik at vi sikrer at vi og barna snakker om det samme. 2. Vet du om noen som har blitt mobbet? Eller har du hørt om noen? 3. Hvor er de voksne i barnehagen? 4. Er de voksne sammen med dere? a. Hva gjør dere da sammen med de voksne? b. Kommer de voksne og vil være sammen med dere uten at dere spør? 5. Kommer de voksne hvis dere trenger hjelp? a. Eller hvis dere sier ifra? 6. Har du noen å leke med? a. Har de andre barna det også?

15 Spørsmål til personalet 1. Hvordan jobber barnehagen med personalets kompetanse om mobbing? 2. Hva gjør du for å fange opp barn som mobber eller blir mobbet? 3. Hvordan jobber personalet systematisk for å utvikle barns sosiale kompetanse? 4. Hvordan jobber personalet systematisk for å forebygge og avdekke mobbing? a. Har barnehagen en plan for tiltak dersom mobbing avdekkes? 5. Hvilke arenaer har barnehagen for refleksjon og veiledning a. Om utviklingen av barns sosiale kompetanse b. Om mobbing? 6. Hvordan snakker dere med barna om mobbing? 7. Hvordan sikrer barnehagen at personalet har felles forståelse av begrepet mobbing? 8. På hvilken måte leder pedagogene refleksjonsarbeidet ovenfor egne ansatte? 9. Hvordan samarbeider barnehagen med foresatte om å skape et godt barnehagemiljø? Spørsmål til foresatte 1. Forteller barna hjemme om temaet? 2. Har dere som foresatte blitt involvert i barnehagens arbeid med å skape et godt barnehagemiljø? a. Hvordan? 3. Er mobbing tema i møter mellom barnehagen og dere som foresatte? F.eks foreldremøte? a. Hvordan samarbeider dere om dette? b. Er begrepet mobbing definert? 4. Er foresatte kjent med hvordan barnehagen jobber for å a. Forebygge mobbing? b. Stoppe mobbing? 5. Opplever dere at innspill og/eller bekymringer vedr mobbing blir tatt på alvor?