Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017. Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.»

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017 Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.» Styrer: Mona Bråtasæter Adresse: Frognerveien 14 C, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons- og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Lang erfaringer med bruk av ekstern vurdering i skole, viser at eksterne blikk har vært svært nyttig for virksomheter. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Ekstern vurdering er et verktøy som vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Frogner barnehage er en kommunal barnehage som ligger i Frogner i Sørum. Den ble åpnet i 1987 som en 2 avdelings barnehage. Den gangen var det helsestasjon og legekontor i samme bygg. Barnehagen har etter hvert overtatt hele huset. Barnehagen består nå av Hvitveisen som er en utvidet småbarnsavdeling. Hestehoven med barn fra 2-5 år og Solsikka med barn i alderen 2-5. Tilsammen ca. 71 barn (avhengig av antall over / under 3 år.) De ansatte i Frogner barnehage består av virksomhetsleder, 6 pedagoger, 8 fagarbeidere og kjøkkensjef. Vi legger stor vekt på å utvikle barnas sosiale kompetanse, der det viktigste blir at barna har en anerkjennende holdning overfor hverandre, viser empati og innlevelse, lærer seg å dele med andre og vente på tur. Lek, glede og humor er viktige ledetråder for oss i hverdagen i Frogner barnehage. Vi er mye ute, og barna går på tur en fast dag i uka til barnehagens lavvo eller gapahuk. Barna er da inndelt i grupper etter alder. He rer det viktigste at barn og voksne kan undre seg sammen, ha gode opplevelser og at barna blir glad i naturen. Det er en del samarbeid på tvers av avdelinger, og vi har i løpet av året flere felles arrangementer for alle barna i barnehagen. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, SWOTanalyse har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.» - 3 -

4 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barn: Tegn på god praksis Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Personal: Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Foresatte: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen som lærende organisasjon: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. (Rammeplan for barnehagen, s. 22) Alle barn deltar i lek. Barna opplever et allsidig og inspirerende lekemiljø Barn som ikke kommer inn lek, får hjelp av voksne. Barn vet hvordan de kommer inn i en etablert lek. Personalet vet hvordan de kan hjelpe barn inn i lek. Personalet er engasjert i barnas lek og lekemiljø. Personalet legger til rette for å inkludere barn i lek. Foresatte opplever at sitt barn er med i lek. Barnets utvikling av lekeferdigheter er tema i utviklingssamtaler/foreldresamtaler. Foresatte involveres i jobben med tiltak rundt eget barn knyttet til lekeferdigheter. Lek er tema i møter med foresatte. Barnehagen har kompetansetiltak/interne arenaer knyttet til utvikling av barns lekeferdigheter. Barnehagen har en felles forståelse av hva det vil si å delta i barns lek. Barnehagen har arenaer for refleksjon og veiledning hvor barns lekeferdigheter er tema. Pedagogene overfører egen kompetanse til øvrige ansatte, både i formelle og uformelle samspill

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Alle barn deltar i lek Barna forteller at de kan velge hva de vil leke med, både ute og inne. Noen ganger leker de med andre barn og noen ganger med de voksne. Barna opplever at de voksne leker mer ute enn inne. De vet hvordan de kommer med i lek, ved å spørre eller be om hjelp fra voksne. De synes barnehagen er fin og at det er bra leker her

6 6. I barnehage har leken en viktig plass Sum alle undersøkelser i 92,9% 7,1% 0,0% 0,0% perioden I ståstedsanalysen svarer personalet at leken har en viktig plass. De har hatt lek som fokusområde over tid. De har oversikt over barnas lekekompetanse og iverksetter tiltak dersom barn har vansker med å komme inn i lek, eller trenger annen støtte. De foresatte opplever at barna er i lek og at tiltak settes inn, f.eks. lekegrupper, og følges opp med god informasjon i samarbeid med foresatte. De har forståelse for at det er lov å velge å leke alene, men at personalet vet om og følger opp dersom dette skjer systematisk over tid for å få aktuelle barn med i lek. Observasjoner bekrefter både det barn, personalet og foresatte beskriver. Vurdererne ser positive lekearenaer både inne og ute i barnehagen, samt i barnehagens nærmiljø, når de er på tur. Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som allsidig grunnlag for allsidig utvikling. Foresatte opplever at sitt barn er med i lek. Foresatte opplever at sitt barn er med i lek. De uttaler at personalet finner på forskjellige leker, det er lov til å leke for seg selv, noen trenger å pushes litt og de voksne kommer med alternativer til de som trenger det. Personalet er med og leker og de skjermer lek som er i gang. Noen barn har en fast lekevenn, mens andre leker med alle i avdelingen. Personalet prøver å få ungene til å leke med forskjellige barn. Barna forteller hjemme om lekegrupper og etterspør disse hvis det er en stund siden de har vært brukt. Foresatte forteller at lekegruppene er tilpasset barnas utvikling og behov

7 Barnets utvikling av lekeferdigheter er tema i utviklingssamtaler/foreldresamtaler. Personalet svarer i ståstedsanalysen at barnehagen har god praksis på dette. 9. I vår barnehage snakker vi jevnlig med foreldrene om barnets utvikling og trivsel i barnehagen Sum alle undersøkelser i 92,9% 7,1% 0,0% 0,0% perioden Foresatte forteller at lek er tema i utviklingssamtaler. De opplever at barna blir sett og fulgt opp over tid, dette kommer frem i foreldresamtalene. De opplever også at tiltak iverksettes og informeres om når behovet dukker opp. Det er ikke vanskelig å be om tid til samtale med personalet ved behov. Foresatte involveres i tiltak som også kan følges opp hjemme og tiltakene følges opp over tid

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barna opplever et allsidig og inspirerende lekemiljø. Barna opplever at de har det de trenger for å leke. De nevner utstyr og lek som lego, biler og togbane, gjemsel og «rødt lys», men også aktiviteter som huske, perling og tegning. Personalet sier at de har hatt fokus på lek og lekemiljø, og at dette er bedre nå. Likevel mener de at de har mer å gå på. De opplever også at det er forskjell på avdelingene hvor langt man er kommet. Foresatte har et godt inntrykk og opplever at det har vært en positiv utvikling. De nevner spesielt det at det er pusset opp inne og de nye lekene ute

9 Vurdererne observerer at det er ulikt hvordan dette jobbes med på avdelingene. Noen avdelinger har fleksible lekemiljøer som tilpasses barnas interesser, andre har synlige temaer, men har mindre fleksibilitet i utstyr og oppfølging av barnas initiativ. Vurdererne ser også at det er ulikheter i daglig praksis på hvordan personalet deltar i barnas lek, og at det kan henge sammen med manglende forståelse av forskjellen på lek og aktivitet. Lekemiljø var tema på et avdelingsmøte der vurderer var til stede. Vurdererne har fått informasjon om at enkelte i personalgruppen har vært på inspirasjonstur med lekemiljø som fokus. Forståelsen av forskjellen på å legge til rette for aktivitet og legge til rette for lek oppleves ikke enhetlig i hele virksomheten. Utfordringene for barnehagen blir å sikre deling av god kompetanse og god praksis som er observert i deler av virksomheten. I tillegg bør begrepene lek og aktivitet drøftes for å sikre felles forståelse og praksis. Kvalitetsmål: Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Personalet er engasjert i barnas lek og lekemiljø. Barna opplever engasjerte voksne som leker, og nevner enkelte ved navn. De har en tydelig forståelse av hvem de kan invitere med i lek og som deltar i leken. I samtale med dem, forteller enkelte av barna at de alltid må si «ja» til å ta med andre barn og de sier at det er en regel. I samtale med vurdererne forteller personalet om egen tilstedeværelse, de er der barna er, de lytter, enten de er på gulvet eller ved bordet og følger barnas initiativ. De fordeler seg, de er imøtekommende og de legger til rette for lek. De sier at de har en felles forståelse, men at de tolker og utøver dette ulikt. Foresatte forteller at barna nevner de voksne de leker med ved navn, og at enkelte neves oftere enn andre. Barnehagen skriver i sin årsplan at personalets deltagelse danner grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet i lek. De skal bruke leken som et pedagogisk virkemiddel og gi den høy prioritet gjennom hele barnehagehverdagen, både ute og inne. (årsplanen side 7). Vurdererne ser at personalet i ståstedsanalysen vurderer delt opplevelse av egen praksis, både ute og inne

10 20. Jeg deltar aktivt i leken med barna utendørs Sum alle undersøkelser i perioden 57,1% 42,9% 0,0% 0,0% 21. Jeg deltar aktivt i leken med barna inne Sum alle undersøkelser i perioden 57,1% 42,9% 0,0% 0,0% Observasjoner viser at det er engasjerte og deltakende voksne, men vi ser også at det er ulikt. Utfordringen for virksomheten blir å sette målene i årsplan i sammenheng med daglig praksis. I tillegg bør personalet også reflektere over hvordan etablert lek skjermes, fordi enkelte barn opplever at de alltid må si «ja» til å inkludere andre barn i sin lek. Kvalitetsmål: Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Barnehagen har arenaer for refleksjon og veiledning hvor barns lekeferdigheter er tema. Personalet forteller at det er litt lite fokus på dette nå, det var mer før da dette var et felles fokusområde. Det var jevnlig tema i fjor, men at det sklir ut når man slipper det. Det er behov for mer fokus. Foresatte forteller at de vet det har vært et satsningsområde. Det er informert om på foreldremøter og i SU. Vurdererne ser at ansvaret for å holde fokus og en rød tråd i arbeidet med leken er utydelig, og dermed personavhengig. Dokumentasjonen viser at barnehagen har arenaer for refleksjon i hverdagen, men vurdererne observerer at disse hverdagssituasjonene ikke brukes systematisk med fokus på veiledning i forhold til lek. I ståstedsanalysen vurderer personalet at det er ulik opplevelse av hvorvidt de får veiledning av sin leder

11 14. Jeg får jevnlig veiledning fra min leder Sum alle undersøkelser i perioden 42,9% 50,0% 7,1% 0,0% Utfordringen for virksomheten blir å avklare om de har felles forståelse av hvem som skal fylle veiledningsrollen i hverdagen. Dette må avklares for å sikre daglig oppfølging av den enkelte ansattes deltakelse i lek. Veien videre Styrers tanker om oppfølging av ekstern vurdering Rapporten viser at det er mye tid til lek i Frogner barnehage. De voksne deltar aktivt og jobber med hvordan de skal få til gode lekemiljøer. Likevel sier den også at dette er personavhengig og ikke lik praksis på avdelingene. Utfordringer vi må ta tak i videre er å få en felles forståelse av hva som er lek og hva som er aktivitet. Vi må få god kompetanse til å henge sammen med det som utføres i hverdagen. Vi har satt opp tema til vårens planleggingsdag med LEK som hovedtema. Det gir oss mulighet til å ta tak i dette. En annen utfordring vil være bruke de arenaene vi har til refleksjon og veiledning. Disse må settes i system slik at det blir systematisk bruk av veiledning med tanke på lek

12 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppe 4-5 år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Heidi Gilje, Hilde Torre, Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vi kommer til barnehagen kl hver morgen og har møte med styrer alle dagene. Avslutter hver dag med møte med styrer kl Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Vurdererne observerer «på huset», vi fordeler oss på hele huset. Vurdererne observerer «på huset», vi fordeler oss på hele huset. Gjennomfører barneintervjuer løpende gjennom dagen. Starter fra morgenen av. Fremlegg av rapporten kl Personalmøte Foreldremøte

13 Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Styrer får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Er gjennomført av barnehagens personale som et utgangspunkt for valg av vurderingstema. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse kan vurderene be om at barnehagen sender diverse relevante planer, årsplan, resultat av undersøkelser osv. Vurdererne har brukt barnehagens årsplan. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra fremtidsbildets tegn på god praksis. Refleksjonsmøte med styrer/ledelsen hver dag. Møte med foreldre dag: Tirsdag 7. mars kl Intervju barnegrupper: Tirsdag 7. mars Intervju med personale: mandag 6. mars Observasjoner i løpet av uke 10, mandag - onsdag

14 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna 1) Får dere leke det dere vil i barnehagen? 2) Hvor er de voksne når dere leker? a) Hva gjør de voksne da? 3) Hvis du har lyst til å leke, hva gjør du da? 4) Hvis dere vil at de voksne skal være med når dere leker, blir de med da? a) Hvis de ikke kan, hva svarer de da? 5) Vet de voksne hva dere leker? 6) Vet de voksne om dere trenger hjelp? Spørsmål til personalet: 1. Hvordan jobber barnehagen med personalets kompetanse om voksnes betydning for barns lek? 2. Har barnehagen arenaer for refleksjon og veiledning hvor barns lekeferdigheter og lekemiljø er tema? a. Har personalet i disse arenaene sikret felles forståelse av hva voksnes deltakelse i lek er? 3. Hva gjør personalet for å sikre egen deltakelse i barnas lek? 4. Hvordan sikrer pedagogene at det skjer rollelæring i hele virksomheten, med tanke på voksnes deltakelse i barns lek? 5. Har dere en oppfatning av om alle barn deltar i lek? a. Hvordan sikrer dere det? 6. I hvilken grad mener dere at barna har et allsidig og inspirerende lekemiljø? 7. Hvordan (på hvilke måter) er barnas lek et tema i møter med foresatte?

15 Spørsmål til foresatte: 1. Opplever du at ditt barn er med i lek? 2. Hvilket inntrykk har du av barnehagens lekemiljø? 3. Er ditt barns utvikling av lekeferdigheter tema i utviklingssamtaler/foreldresamtaler? a. Involveres foresatte i tiltak knyttet til eget barns lekeferdigheter? 4. Er voksenrollen i lek, tema i møter mellom barnehagen og dere som foresatte? F.eks. foreldremøte, SU-møter eller andre arenaer? 5. Forteller ditt barn om voksne som er med i leken i barnehagen? a. Hva forteller de da? b. Forteller barnet om fler voksne, eller om de samme voksne? Evnt antall