Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Hovinhøgda er en barneskole med ca.365 elever. Skolen ligger vakkert til på en høyde sør i Fet kommune med utsikt over Nordens største innlandsdelta, nordre Øyeren naturreservat og Fetsund lenser. Skolen ble tatt i bruk i 1957 da gamle Fetsund og Åkrene skole ble slått sammen. Skolen er senere bygd ut i flere etapper. Skolen er en to-parallellers skole, men inneværende år med tre klasser på tredje og sjette trinn. Skolen har 43 ansatte og en ledelsesressurs på 220 fordelt på rektor og inspektører. Merkantil ressurs 100. SFO har inneværende år 102 barn og 11 ansatte. SFO-leder har 80 ledelsesressurs. Det er utarbeidet en sosial læreplan med følgende fokusområder: Ansvarlighet samarbeid empati selvkontroll selvhevdelse. Arbeidet skal fremme et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling. Elevene lanserte et slagord for skolen til 50-års jubileet: Hovinhøgda - best i bøgda! Høsten 2015 har skolen også utarbeidet en ny visjon: - Trygg og glad med mestring hver dag - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Kvalitet i læringsarbeidet IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen,organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene trives på skolen og lykkes i læringsarbeidet Personalet har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Det er godt samarbeid mellom skole og hjem Tegn på god praksis - elevene trives på skolen - den enkelte elev får oppgaver som mestres og nødvendig veiledning i arbeidet - elevene kjenner læringsmålene og vet hvordan de skal jobbe for å nå målene - elevene er motiverte for læring - den enkelte lærer vektlegger god klasseledelse - lærerne formidler læringsmålene for elevene og sjekker om målene er nådd - skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler - den enkelte ansatte følger lojalt opp fattede vedtak og bestemmelser - forventninger mellom skole og hjem er avklart - foreldrene kjenner elevenes læringsmål og følger opp eget barns læringsarbeid - foreldrene har positiv holdning til skolen og snakker positivt om den - det er gode rutiner for kontakt skolehjem - 4 -

5 Skolen som lærende organisasjon - ledelsen og personalet har felles forståelse av hva som kjennetegner god kvalitet i læringsarbeidet - skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå - skolen har system for oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen - skolen har kultur for deling, samarbeid og rutiner for overføring av informasjon mellom trinnene - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Elevene trives på skolen og lykkes i læringsarbeidet Elevene trives på skolen Elevene uttalte i intervjuene at de trives på skolen. Elevene synes at skolemiljøet er godt, de trives med lærerne sine og medelevene. De aller fleste er gode venner. Under observasjon så vurdererne god aktivitet i friminuttet, og ingen så ut til å gå alene. Lærerne holder seg oppdatert på elevenes trivsel gjennom egne spørsmål på fredagsprøver, klassemøter, elevsamtaler, foreldresamtaler og gjennom inspeksjon. Lærerne kjenner elevene godt og ser fort om det er tegn på mistrivsel eller om det har oppstått en episode. Foreldrene svarte på spørsmålet om hva som er bra med skolen at skoleog klassemiljø oppleves som godt. Ståstedsanalysen viser at det jobbes bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene. 42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene Ståstedsanalysen 2014/ Ståstedsanalyse vår ,3 7,7 0,0 Skolen scorer 4,3 på trivsel på Elevundersøkelsen for 7.trinn forrige skoleår. Dette er på snittet for kommunen. Skolen har utarbeidet en sosial læreplan med mål innen ansvarlighet, samarbeid, empati, selvkontroll og selvhevdelse. Elevene er motiverte for læring Elevene som ble intervjuet svarte alle at de hadde lyst til å lære på skolen. Det er viktig for å få en god jobb i fremtiden. Elevundersøkelsen fra i fjor viser et resultat litt over snittet for kommunen i forhold til motivasjon. Lærerne opplever at de fleste er motiverte, men at både dagsform og innhold i timen kan virke inn

7 Observasjonen viste motiverte og engasjert elever. En trivselsfaktor i en lang arbeidsøkt ble observert ved gjennomføring av «Livegym» i klasserommet for de som ønsket det. Kvalitetsmål: Personalet har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Opplæringsloven sier at det skal gjennomføres to planlagte elevsamtaler i året. Elevene bekreftet at de har elevsamtaler to ganger i året. Skolen har valgt å gjennomføre elevsamtale som egen samtale i forkant av utviklingssamtalen der foresatte er med. Dette gir elevene en god arena for å ta opp saker direkte med lærer. Temaer som blir tatt opp i disse samtalene er knyttet til både det sosiale og det faglige. Flere av elevene fortalte at elevsamtaler blir gjennomført i disse dager på deres trinn. Kvalitetsmål: Det er godt samarbeid mellom skole og hjem foreldrene kjenner elevenes læringsmål og følger opp eget barns læringsarbeid På alle trinn får elevene utdelt ukeplan der bl.a. læringsmålene for fagene står. Elevene sa at de viser ukeplanen til foreldrene og mange henger den opp på et godt synlig sted hjemme. E-post og Fet-app nevnes også som informasjonskilde. Foreldrene bekreftet at de kjenner læringsmålene. I Elevundersøkelsen vurderer elevene støtten hjemmefra til 4,6 av 5 og det er bedre enn gjennomsnittet for kommunen som er 4,4. I samtale med elevene nevnte mange at foreldrene daglig spør om skoledagen. Fokuset er størst på hvordan de har hatt det, men det bekreftes også at de blir spurt om hva de har lært. Foreldrene bekreftet at de følger opp sitt barns læringsarbeid, men at den tette oppfølgingen avtar noe med barnets alder med tanke på at de skal selvstendiggjøres

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene trives på skolen og lykkes i læringsarbeidet Den enkelte elev får oppgaver som mestres og nødvendig veiledning i arbeidet I samtale med lærerne og foreldrene kom det frem at det er større fokus på tilrettelegging for elever som strever i fagene enn på elever som trenger flere faglige utfordringer. Foreldrene har imidlertid erfaringer med at dette varierer fra lærer til lærer. Ståstedsanalysen viser at personalet er noe delt i sin oppfattelse av tilrettelegging og tilpasset opplæring. 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2014/ Ståstedsanalyse vår ,0 36,0 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2014/ Ståstedsanalyse vår ,0 36,0 0,0 0,0 Elevene fortalte at de noen ganger får tilbakemeldinger på prøver og lekser i form av korte kommentarer som «fint» og «flott». Dette gir ikke veiledning i hvordan de kan jobbe videre for å bli bedre i faget. I samtale med lærerne kom det fram at veiledning i timene varierer etter klassestørrelse og dagssituasjon. De ønsker å gi best mulig veiledning til hver enkelt elev

9 Personalet har startet kompetanseutvikling innen vurdering for læring og bør bruke denne muligheten til å prøve ut ulike vurderings- og veiledningsmetoder for å øke læringsresultatene. 3.trinn har i år fått en ekstrabevilgning fra kommunen, to timer pr uke pr klasse til styrking i matematikk. Dette gir mulighet for to lærere i faget i løpet av uka og oppleves som veldig positivt med tanke på faglig oppfølging og veiledning. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon skolen har system for oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen Ståstedsanalysen viser at personalet er delt i sin oppfattelse av denne oppfølgingen. 26. Skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter Ståstedsanalysen 2014/ Ståstedsanalyse vår ,0 44,0 0,0 Personalet fortalte at resultatene fra kartlegginger er utgangspunkt for å følge opp elever gjennom drøfting i team, melding til ressursteam og å gi tilbud om kurs. «Jul til jul»-lærer er et tilbud i norsk. Et liknende tiltak savnes i matematikk på de laveste trinnene. Resultatene fra nasjonale prøver 5.trinn legges fram i plenum. Skolen har foreløpig ikke benyttet resultatene fra avgitte elever på 8.trinn. Det er opp til den enkelte kontaktlærer å velge tidspunkt og form for å ta opp resultatene for den enkelte elev med foreldre og elev. Skolen bør vurdere å innarbeide faste rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Dette skaper forutsigbarhet både for personalet, elever og foreldre. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet godt veiledningsmateriell knyttet til nasjonale prøver skolen har kultur for deling, samarbeid og rutiner for overføring av informasjon mellom trinnene Ståstedsanalysen viser at lærerne vurderer at de samarbeider svært bra med planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. De mener også at de drøfter pedagogiske utfordringer og at de har arenaer for felles refleksjon og læring

10 I samtale med lærerne er de bevisste på at de har et felles dataområde for deling, O-området, men at dette ikke blir så aktivt brukt som muligheten tilsier. Tid er et stikkord. Overføring av informasjon ved bytte av lærer er også svært vesentlig for å møte den enkelte elev på en best mulig måte. Dette har tidligere vært gjort på planleggingsdag ved oppstart av skoleåret, men inneværende år måtte dette vike plass for annet tema. Muligheten ble derfor lagt til fellestid/teamtid. Skolen er organisert i tre team som hver ledes av en teamleder. Vurderene har en forståelse av at teamsamarbeidet fungerer godt. 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2014/ Ståstedsanalyse vår ,0 64,0 4,0 Personalet fortalte at vedtak fattes i teamtid eller fellestid. De sa at det er en utfordring å sikre informasjon når noen har forfall til møter. Kjennskap til vedtak er også av avgjørende betydning for personalets oppfølging av disse. Ledelsen bør igangsette en prosess for å bedre informasjonsrutiner og informasjonsflyt slik at dette blir forutsigbart både for ansatte og foreldre. Deltagere i dette arbeidet bør vurderes i forhold til bred involvering og eierforhold. I tillegg må den enkelte ta ansvaret det er å holde seg informert når referat er tilgjengelig. ledelsen og personalet har felles forståelse av hva som kjennetegner god kvalitet i læringsarbeidet 59. På vår skole har vi en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ståstedsanalysen 2014/ Ståstedsanalyse vår ,7 38,5 3,8 Forskning (Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder både faglig kvalitet og evnen til å lede arbeidet. Klasseledelse har vært tema for kompetanseutvikling over tid og under observasjonen i klasser så vi god klasseledelse i praksis. Skolen er nå inne i arbeidet med vurdering for læring. I samtale med lærerne mente de det er viktig å arbeide videre mot en felles bevissthet og at de savner en felles pedagogisk plattform. Den kompetansen personalet nå tilegner seg gjennom arbeidet med klasseledelse og vurdering for læring, gir skolen et godt utgangspunkt for å

11 utvikle en felles forståelse av hva som må ligge til grunn for godt læringsarbeid. Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Arbeidet med informasjonsflyt/rutiner skal igangsettes straks. Ledelsen må involvere alle aktuelle parter i arbeidet med felles bevissthet i forhold til pedagogisk plattform, kvalitet i læringsarbeidet og skolemiljøet. Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og rektor Eksterne: Merethe Rosnes Engelsen og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurderene har intervjuet elever, foreldre og pedagogisk personale. Valgt tema har betydning for alle disse. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet

12 Tidsplan for vurdering Hovinhøgda skole uke 44 Tirsdag 27.oktober Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet ) Intervju 6 elever trinn Intervju 6 elever 1.-2.trinn Intervju 6 elever 5.-6.trinn Lunsj + eventuell observasjon i storefri ( ) Intervju 6 elever 7.trinn Intervju lærere 1.-4.trinn Intervju lærere 5.-7.trinn Informasjon til ledelsen Møte med foreldre (klasserom 4B) Onsdag 28.oktober Møte med ledelsen Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Lunsj Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Torsdag 29.oktober Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom med projektor) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet:

13 Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Møte med ledelsen hver dag. Møte med foreldre dag 1 Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med personale dag 1 Observasjon dag 1 og 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever Elevene trives på skolen og lykkes i læringsarbeidet Personalet har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Det er godt samarbeid mellom skole og hjem - Hva er det beste ved å være elev på Hovinhøgda skole? -Hva gjør dere for å trives? -Har dere lyst til å lære? -Hvorfor? -Får dere oppgaver dere klarer å løse? -Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? - På hvilken måte får dere vite hvordan dere kan bli bedre i fagene? -Får dere være med å vurdere skolearbeidet? -Har dere elevsamtaler? -Hva snakker dere om da? -Hva tenker dere kan gjøre Hovinhøgda skole bedre? -Har dere regler for hvordan dere skal ha det i klassen? -Vet dere hva læringsmålene er og forstår dere dem? -Vet dere hvordan dere skal jobbe for å nå målene? - Hvordan sjekker lærerne om dere når målene? -Får dere både lette og vanskelige oppgaver? -Blir skolens regler fulgt opp på samme måte av alle voksne? -Kjenner foreldrene læringsmålene? -Hvordan får de vite det? -Får dere hjelp med skolearbeidet

14 hjemme? -Hvordan snakker dere om skolen hjemme? -Er dere med på utviklingssamtaler? -Hva snakker dere om da? -Gjør dere avtaler for både elev, foreldre og lærer hva dere skal arbeide videre med? Intervjumal personalet Elevene trives på skolen og lykkes i læringsarbeidet Personalet har en felles forståelse av hva som fører til god kvalitet i læringsarbeidet Det er godt samarbeid -Hva er det beste ved å være lærer på Hovinhøgda skole? -Hvordan holdes dere informert om elevenes trivsel? -Hvilke rutiner har skolen for oppfølging av 9a? -Får elevene oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? -Er det størst fokus på tilrettelegging for elever som strever eller for elever som trenger større utfordringer? -Kjenner og forstår elevene læringsmålene? -Vet elevene hvordan de skal jobbe for å nå målene? -Er elevene motiverte for læring? -Hvordan vises det i hverdagen? -Hvordan medvirker elevene i sin egen læring? -Hvordan er arbeidsroen i timene? -Har skolen en felles forståelse av hva som er god arbeidsro? -Hva mener dere må til for å øke læringsresultatene? -Hva kan årsaken være til forskjell i faglige resultater mellom gutter og jenter? -Gjennomføres planlagte elevsamtaler på alle trinn? -Hvordan sjekker dere om elevene når læringsmålene? -På hvilket grunnlag gis tilpasset opplæring? -På hvilke arenaer fattes vedtak? -Har dere felles forståelse av vedtak som er gjort og oppfølging av disse? -Hvordan er kulturen for deling, samarbeid og overføring av informasjon mellom trinnene? -Er dette satt i system? -På hvilken måte får foreldrene kjennskap til elevenes

15 mellom skole og hjem læringsmål? -Følger de opp barnas læringsarbeid? -Opplever dere at foreldrene har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna? -Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til utviklingssamtaler? -Hva som fører til god læring, er det tema som tas opp med foreldrene? -På hvilken måte? -Er forventningene mellom hjem og skole avklart? Skolen er en lærende organisasjon -Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som kjennetegner kvalitet i læringsarbeidet? -Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå? -Evaluerer skolen jevnlig egen praksis? -På hvilke arenaer gjøres dette? -Hvilket system har skolen for oppfølging av resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen? -Hvordan får dette innvirkning på arbeidet mot den enkelte elev? -Er dette et tilfredsstillende system? -Hva kan gjøre Hovinhøgda skole til en ennå bedre skole? Spørsmål til foreldrene: Hva er bra med Hovinhøgda skole? Det er godt samarbeid mellom skole og hjem -Hvordan opplever dere skolemiljøet? -Kjenner dere barnas læringsmål? -Opplever dere at undervisningen er tilpasset elevene? -Følger dere opp eget barns læringsarbeid? -På hvilken måte blir dere informert om eget barns faglige utvikling? -På hvilken måte kan dere forberede dere til utviklingssamtaler? -Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler? -Opplever dere det greit å kontakte skolen hvis noe er uklart? -Har dere positive holdninger til skolen, og formidler dere disse til barna?

16 Hva kan Hovinhøgda skole gjøre for å bli bedre? Hva kan dere som foreldre bidra med i det arbeidet? -Hva gjør dere hvis dere er uenige med noe lærer eller skolen har gjort eller bestemt? -Er det godt oppmøte på innkalte møter? -Er forventninger mellom hjem og skole om elevenes læring avklart?