Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Sula ungdomsskule i Sula kommune, uke Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Sula Ungdomskule har rundt 330 elever på årstrinn. Ledelsen består av rektor og to inspektører, samt merkantil personale i 70 %. Skolen disponerer om lag 32 årsverk og har rundt 40 ansatte. Skolen ligger i kommunesenteret Langevåg sør for Ålesund. Skolen har elevenes trivsel og det sosiale miljøet i fokus og er en inkluderende skole, også for elever med spesielle behov. Skolen er MOT-skole. MOTs mål er å bidra til robuste og trygge ungdomsmiljøer i ungdommens eget lokalmiljø. Elever på 9. trinn kan bli MOT-representanter

4 Skolens visjon: Aktivt lærande elevar i ein inkluderande skule. Sula ungdomsskule er eneste ungdomsskolen i kommunen og får elever fra fem barneskoler. Barneskolene har noe ulik størrelse. Skolen ligger fritt og fint til i nærheten av idrettshall, fotballbane og natur og friluftsområder. Et prosjekt med ombygging og påbygg av skolen ble ferdigstilt i 2009, og Sula ungdomsskule framstår nå som et helhetlig skoleanlegg med gode spesialrom og delvis åpen planløsning for undervisningsarealene. Elever, lærere og ledelsen gir uttrykk for at de trives, har det kjekt sammen og tar vare på hverandre, noe også vurdererne opplevde ved at vi ble tatt godt imot av alle parter i skolesamfunnet. Sula ungdomsskule deltar i Nasjonalt veilederkorps sammen med tre av barneskolene. Som del av veiledningen har skolen gjennomført en ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, og søkt om ekstern vurdering. Ståstedsanalysen bekrefter at trivselen er høy og mobbing lite utbredt på skolen. Resultatet på elevundersøkelsen, nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ligger nær landsgjennomsnittet, med noe variasjon mellom fagene. Analyseresultatene tyder på at elevmedvirkning, medbestemmelse, motivasjon og utholdenhet for faglig læring har potensiale for utvikling. Analyseresultatene viser også at elevene får liten trening i hvordan de best lærer og hva de har lært, og at lærerne har ulik undervisnings - og vurderingspraksis. På grunnlag av drøfting av analyseresultatene sammen med veilederne har skolen valgt to satsingsområder for denne perioden: arbeid med psykososialt arbeidsmiljø og vurdering for læring. Vurdering for læring er også valgt som innsatsområde ved de andre skolene som er med i Veilederkorpset, og er et prioritert område for pedagogisk utviklingsarbeid på kommunalt nivå. Svarene på begge analyseverktøyene viser at det er stor spredning i personalet med hensyn til hvordan de oppfatter skolens pedagogiske praksis, samarbeid og ledelse. Det er enighet om at skolen har gode administrative systemer og et godt sosialt miljø for både elever og personale. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis - 4 -

5 på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på Sula ungdomsskole: Vurdering for læring Kriterier Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene. Kjennetegn på god praksis Lærerne får nødvendig opplæring i vurdering for læring og skolen har en omforent vurderingspraksis Skolen har arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling om elevvurdering. Skulen har ei planmessig kartlegging av elevane sine føresetnader for å lære, og bruke resultata frå kartlegginga i planlegging av undervisning. Skulen har eit system for kva den gjer når ein oppdager at enkeltelever har svak fagleg progresjon, og gir desse elevane raskt ekstra støtte for å komme over i eit positivt læringsløp. Lærerne samarbeider om vurderingsarbeidet i egen klasse og på teamet Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene. Elevene gis begrunnet tilbakemelding om hva som fører dem videre i læringsarbeidet Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Elevene får tilbakemeldinger som hjelper dem videre i læringsarbeidet Elever med ulike faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring. Elevene opplever at det blir stilt faglige krav og er motivert for å yte sitt beste. Det avholdes lovpålagte foreldremøter og foreldrekonferanser. Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. Foreldrene opplever at elevene får utfordring og støtte i læringsarbeidet Foreldrene opplever at barna er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Skolen har arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling om elevvurdering Skolen har arenaer for samarbeid med faste møter for trinnteam, plangruppe, og fellestid for hele personalet. En gang per uke har personalet møte som egner seg til pedagogisk utvikling, i tillegg er det faste morgenmøter med praktisk informasjon. Lederteamet deltar fast på trinnmøter, og hvert trinn har en trinnleder som også inngår i skolens plangruppe. Skulen har ei planmessig kartlegging av elevane sine føresetnader for å lære, og bruke resultata frå kartlegginga i planlegging av undervisning Skolen har startet med bruk av resultater fra nasjonale prøver og kartlegginger (bl a Carlstens lesetest) for å differensiere undervisningen. Elever som viser svake leseferdigheter tilbys i noen tilfeller lesekurs. Skulen har eit system for kva den gjer når ein oppdager at enkeltelever har svak fagleg progresjon, og gir desse elevane raskt ekstra støtte for å komme over i eit positivt læringsløp - 6 -

7 Vi har sett at skolen har tilbud om leksehjelp til elever som har behov for det. Ståstedsanalysen viser at skolen har tett samarbeid med PPT som har kompetanse på tilrettelegging for elever med spesielle behov og lærevansker. Kriterium: Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen Lærerne samarbeider om vurderingsarbeidet i egen klasse og på teamet Vi har sett og hørt om mange eksempler på samarbeid om karaktersetting og nivåbestemmelse på teamene. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene Dette har vi sett enkelte eksempler på i klassene. Elevene gir uttrykk for at lærerne i stor grad retter innsatsen mot gjennomgang av fagstoff mens elevene tar notater og i tillegg leser i læreboka. Lærerne følger opp dette med arbeidsoppgaver og lekser fra ukeplanen, supplert med andre skjemaer og treningsoppgaver. Lærerne samarbeider for en stor del om å utarbeide ukeplanen og i noen grad om undervisningopplegg. Kapitlet eller perioden avsluttes som regel med prøver der elevene får karakter. Dette hovedmønsteret bekreftes av våre observasjoner. Kriterium: Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elever får tilbakemeldinger som hjelper dem videre i læringsarbeidet Et godt eksempel på god underveisvurdering er bruk av +-Δ-skjemaet. Elever og lærere bekreftet at skjemaet brukes i noen fag. Elever med ulike faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring Vi så og hørte flere eksempler på tilrettelegging og god hjelp til elever med stort tilretteleggingsbehov. Vi observerte god og omsorgsfull ivaretakelse av enkelte elever, som får praktiske oppgaver som gir en opplevelse av mestring. Lekseplanene følger læreverkets tilrettelegging slik at elevene kan velge ulike spor i matematikk, slik at de opplever mestring. Enkelte foreldre opplever at uke og lekseplanen er tilpasset elevenes nivå med mål og hva de skal vurderes i. Kriterium: Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene Det avholdes pålagte foreldremøter og foreldrekonferanser Dette er bekreftet gjennom intervjuer med alle parter Foreldrene opplever at elevene får utfordringer og støtte i læringsarbeidet Foreldrene bekreftet at dette var godt ivaretatt av flere av lærerne. Foreldrene bekrefter også at barna trives på skolen og at det sosiale miljøet oppleves som godt. Vi opplevde stor grad av samsvar mellom det foreldrene sa og hva elever, lærere og ledelsen fortalte oss. Skolen gjennomfører de lovpålagte samtaler og møter med hjemmet. Samarbeid utover dette varierer veldig fra lærer til lærer. De foreldrene som fikk informasjon gjennom læringsplattformen It`s learning opplevde at de fikk hyppigere og mer informasjon. Disse foreldrene var mer fornøyde og hadde også mer toveiskommunikasjon med lærerne, enn de som bare møtte skolen to ganger i året på konferansetime

8 Annet: Alle informantgruppene framhever at det er et godt miljø blant elevene og blant lærerne på skolen. Både elever og foreldre trekker fram at det er positivt at skolen har prosjekter og arrangementer som f. eks Grand Prix og Pedagogisk høymesse. Vi har observert mange timer som var preget av ro og struktur med god tone og hardt arbeidende lærere. VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Lærerne får nødvendig opplæring i vurdering for læring og skolen har en omforent vurderingspraksis Vi ser at skolen ikke har et system for å sikre at lærerne har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om vurdering for læring. Vi ser behov for opplæring, veiledning og utprøving av læringsfremmende vurderingsmetoder. Vi kunne ikke se at et samlet pedagogisk personale har forståelse og kompetanse om rekkevidden av vurderingsforskriften og formålet med vurdering for læring. Vi opplevde en sterkt sprikende vurderingspraksis. Mange lærere har ensidig fokus på karakterer og nivåfastsettelse. Vi har i liten grad sett vurderingspraksis som forholder seg eksplisitt til kompetansemålene og som gir elevene hjelp til å komme videre i sitt læringsarbeid. Dette ble bekreftet både av personalets svar på ståstedsanalysen og av alle informantgrupper. Kriterium: Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen Lærerne samarbeider om vurderingsarbeidet i egen klasse og på teamet - 8 -

9 Vi så og hørte stor variasjon fra trinn til trinn og lærer til lærer, og opplevde at samarbeidet først og fremst handlet om karakterer og nivå og lite om vurdering for læring. Samarbeidet er til dels uformelt, personavhengig og foregår i liten grad i fagseksjoner. Lærerne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene Observasjonen og elevintervjuene viste at kompetansemålene ikke gjøres kjent for elevene som en viktig del av undervisningen. Vi har ikke sett at elevene får veiledning i hvordan de skal nå målene i Kunnskapsløftet slik de skal i henhold til Vurderingsforskriften 3.11 annet ledd. Intervjuene med elever viste at elevene hadde et mangelfullt språk knyttet til læring og kompetansemål. Elevene gis begrunnet tilbakemelding om hva som fører dem videre i læringsarbeidet Observasjonene viste at aktiviteten i timene gjennomgående er oppgave- og lærerstyrt, og at elevene ofte veksler fag og lærere gjennom skoledagen. Kommunikasjonen mellom lærer og elev foregikk hovedsakelig gjennom at læreren stilte spørsmål og elevene svarte individuelt. Det vi så av samarbeid mellom elevene foregikk når de løste skriftlige oppgaver eller øvet på presentasjoner. I observasjonene savner vi målretting og begrunnelse for læringsaktiviteten. Læringsaktiviteten mangler retning mot den kompetansen elevene skal vurderes i og refleksjon rundt hva elevene har lært og hvordan de kan gå videre. Elevene sier i intervju at de savner konkrete tilbakemeldinger om hvordan de kan lære mer. De nevner at det i stor grad dreier seg om å øve til prøver og at det er karakteren på prøven som gir informasjon om hva de har lært. Vi observerte at enkelte elever fikk umiddelbar tilbakemelding som beskrev kompetanse ut i fra gitte kriterier, men vi så dette i liten grad. Kriterium: Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevintervjuene viste at elevene ikke har trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. I noen grad kan de sette ord på foretrukne arbeidsmåter, for eksempel trakk mange fram behov for arbeidsro på spørsmål om hvordan de lærer best, men de hadde ikke noe bevisst forhold til ulike strategier for å lære. Når elevene snakket om vurdering, viste de til karaktersetting og prøver Elever med ulike faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring. Elevene opplever at det blir stilt faglige krav og er motivert for å yte sitt beste. Vi observerte mange elever som koblet seg fra undervisnings- og læringsaktiviteten i store deler av timen. Vi så lite av faglige utfordringer til elevene som motiverte dem til å yte sitt beste (læringsdriv og -retning). På spørsmål om motivasjon og faglige krav, trakk lærere og ledelsen i svært liten grad fram hvordan skolen skal få elevene til å ta ut sitt potensial eller å strekke seg langt faglig. Vi opplevde en kultur som er lite preget av å fremheve faglige gode resultater hos elevene. Kriterium: Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet Foreldrene får informasjon på ukeplanen og i foreldresamtalene, men noen ønsker seg mer tid til drøfting av fag og elevenes sosiale utvikling. Skoleledelsen bekrefter at - 9 -

10 vurdering og læring i liten grad er tema i foreldresamarbeidet. FAU er i dag ikke en drøftingspartner for skolen når det gjelder vurdering og læring. Foreldrene opplever at barna er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet Noen av foreldrene opplever at organiseringen av undervisningen i bygget skaper problemer for konsentrasjon og ro i klassen, og at dette kan gå ut over elevenes motivasjon og utholdenhet. De beskriver en pedagogikk som ikke er tilpasset en åpen skole. Dette bekrefter også ledelsen og noen av lærerne. Foreldrene har ulike erfaringer avhengig av trinn og lærer. I alle informantgrupper ble det nevnt at noen lærere bruker premiering i form av kake eller godteri for å holde på innsats og arbeidsro. Vi opplevde lite stimulering av elevenes indre motivasjon for læring. Annet: Tydelig oppstart og avslutning av undervisningsøktene gir en særlig anledning til å fokusere på læringsmål, skaffe seg kunnskap om hva elevene har lært og gi retning for læringsarbeidet. Observasjonene viste at denne muligheten blir lite brukt. Veien videre Hvordan kan de sterke sidene til skolen brukes i det videre arbeidet. Skolen har et godt sosialt miljø og et godt arbeid med utvikling av miljøet. Dette er et flott utgangspunkt for utvikling av ny vurderingskultur med fokus på læring. Ledelsen og lærerne er enige om kjennetegnene i glansbildet og har dermed felles retning for ønsket praksis på skolen. Lærere og ledelsen ønsker å løfte fram gode eksempler på læringsfremmende vurdering, både internt fra egne kolleger og fra skoler som har kommet lenger i sitt arbeid med vurdering. Mange informanter ønsker å dra nytte av at flere lærere får økt kompetanse på pedagogisk bruk av læringsplattformen It s Learning. Dette kan bli et godt verktøy for å bygge en felles vurderingskultur for læring. Ledelsen har startet et arbeid med skolevandring og observasjon av undervisningen. Dette kan videreføres og utvikles i arbeidet med vurdering for læring og utvikling av en felles vurderingskultur i personalet. I dette arbeidet kan prinsippene for vurdering for læring være retningsgivende

11 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Hildegunn Pedersen, Rektor Britt Leira Heimdal, inspektør Bjørg Clausen Flydal, inspektør Lærere: Alle lærere på 8. trinn Alle lærere på 9. trinn Alle lærere på 10. trinn 18 elever fra hvert trinn Alle klassekontakter var invitert til foreldremøte, sju av tolv møtte. Eksterne: Eldar Dybvik, vurderer og veileder i Veilederkorpset, Lone Lønne Christiansen, vurderer, Utdanningsdirektoratet, Anne Magdalena Solbu Kleiven, hospitant, Utdanningsdirektoratet Begrunnelse for valg av informanter Informantene ble valgt ut fra relevans til tema. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet

12 Dagsorden skolevurdering Sula ungdomsskule uke 17 Tysdag 24. april 2012 TID STED DELTAR AGENDA Rektors Rektor + inspektør kontor Gjennomgang dagsprogram. Avklaringer av praktiske spørsmål Personalrom Personalet Presentasjon av vurdererne Orientering om vurderingen Konferanserommet Konferanserommet Konferanserommet Lunsj Konferanserommet Konferanserommet Konferanserommet Konferanse ca rommet Konferanserommet 18 elever fra 8 trinn Likt antall gutter og jenter. Alle klasser representert 18 elever fra 9 trinn Likt antall gutter og jenter. Alle klasser representert 18 elever fra 10 trinn. Likt antall gutter og jenter. Alle klasser representert Elevintervju Elevintervju Elevintervju 8 klasse teamet Lærerintervju 9 klasse teamet Lærerintervju 10 klasseteamet Lærerintervju Vurdererne Internt møte FAU-representanter Foreldremøte

13 Onsdag 25. april 2012 TID STED DELTAR AGENDA Rektors kontor Rektor + inspektør Gjennomgang dagsprogram. Avklaringer av praktiske spørsmål Personal - Ped personale Konferanserommet Lunsj 11: rom Etter avtale 8 og 10 trinn Observasjon av undervisning Etter avtale 9 trinn Observasjon av undervisning Rektors Rektor + Intervju med ledelsen kontor inspektør Rektors Rektor Evt behov for kontor spørsmål og avklaringer med rektor Torsdag 26. april 2012 TID STED DELTAR AGENDA Rektors kontor Rektor + inspektør Forhåndspresentasjon av rapport Konferanserommet Ca kl Personalet, representantar frå FAU; PPtjenesten og skoleeier Framlegg og overlevering av rapport Avslutning og avreise

14 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Vurdererne har gjennomgått ståstedsanalysen med resultater av undersøkelser på skolen og organisasjonsanalysen. Dokumentanalyse Vurdererne har benyttet planer og skjemaer som for eksempel: Referat fra veiledningsmøter med skolen, lekseplaner, skjema for elevsamtale, halvårsplaner. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Observasjon Vi har observer undervisning på alle trinn og i flere fag. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide administrasjonen Sula ungdomsskule Tema: Vurdering for læring Kriterier Kjennetegn på god praksis Hva er det beste med Sula ungdomsskule? Skolen har et system for å drive a. Hvilken opplæring har personalet fått i arbeid med vurdering for læring vurderingsarbeid? b. Hvordan er vurderingsforskriften gjort kjent, og for hvem? c. Når blir det avsatt felles tid til erfaringsutveksling? d. Hvordan kartlegger skolen elevenes forutsetninger for å lære og deres faglige utvikling?

15 Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene. e. Hvordan bruker skolen resultatet av undersøkelser, tester og prøver i læringsarbeidet? f. Hvordan tar skolen tak i elever med svak faglig progresjon for at de skal komme over i et positivt læringsløp? a. Har personalt en felles forståelse av vurderingsbegrepet og hvordan elevene lærer? b. Er det vedtatt noen felles vurderingspraksis? Hva går den ut på? c. Hva vet dere om lærernes planer for vurderingsarbeid i egen klasse, herunder halvårsvurdering? d. Hvordan følger lærerne opp resultater fra kartlegginger og prøver i arbeidet med den enkelte elev? e. Hva gjør ledelsen dersom den oppdager avvik fra vedtatt felles praksis? a. Hvordan får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer b. Hva vet elevene om hva de har lært og hvordan de kan lære mer? c. Hvordan praktiseres tilpasset opplæring for at alle elever får oppgaver i spennet mellom mestring og krevende faglige utfordringer a. Hvordan informeres foreldrene om skolens system for vurdering (kartlegging, vurdering av elevresultater osv) b. Hvilken plass har læring og vurdering i hjemskole samarbeidet ved Sula ungdmsskule c. Hvordan sikrer ledelsen at vurdering er del av utviklingssamtalen? d. På hvilken måte brukes foreldrene som ressurs i elevens læringsarbeid? Samtaleguide lærere Sula ungdomsskule 24. april Tema: Vurdering for læring Kriterier Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Kjennetegn på god praksis Hva er det beste med Sula ungdomsskule? a. Hvilken opplæring har lærerne fått i vurderingsarbeid? b. Hvordan er vurderingsforskriften gjort kjent for dere lærere? c. Når blir det avsatt felles tid til erfaringsutveksling? d. Hvordan kartlegger skolen elevenes forutsetninger for å lære og deres faglige utvikling?

16 Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene. e. Hvordan bruker skolen resultatet av undersøkelser, tester og prøver i læringsarbeidet? f. Hvordan tar skolen tak i elever med svak faglig progresjon for at de skal komme over i et positivt læringsløp? a. Har dere en felles forståelse på skolen av vurderingsbegrepet og hvordan elevene lærer? b. Er det vedtatt noen felles vurderingspraksis? Hva går den ut på? c. Hvordan følger du opp resultater fra prøver og klarlegging i det daglige arbeidet med hver enkelt elev? d. Forklarer du den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? Hvordan foregår dette? e. Hva gjør ledelsen dersom det oppdages avvik fra vedtatt felles praksis? a. Hvordan får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer? b. Hva vet elevene om hva de har lært og hvordan de kan lære mer? c. Hvordan tilpasser du opplæringen for at alle elever får oppgaver i spennet mellom mestring og krevende faglige utfordringer? d. Hvordan stiller du faglige krav og motiverer elever til å yte sitt beste? a. Avholdes det lovpålagte foreldremøter og foreldrekonferanser? b. Hvilken plass har læring og vurdering i hjem-skole samarbeidet ved Sula ungdomsskule? c. Er elevvurdering et tema på utviklingssamtalen? d. På hvilken måte bruker du foreldrene som ressurs i elevens læringsarbeid? Samtaleguide elever Sula ungdomsskule 24. april 2012 Tema: Vurdering for læring Vi diskuterer spørsmålene i grupper på møtet, men snakk gjerne med andre på forhånd. Vurdererne vil lede møtet og skrive opp det som bli sagt. Det er ingen lærer tilstede. Tegn på god vurderingspraksis Spørsmål til elevene Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Hva er det beste med Sula ungdomsskule? a. Vet du hva kompetansemål betyr? b. Hva slags planer for læringsarbeidet finns på skolen? c. Når lærer du best/mest? d. Hvordan kan du selv kontrollere at målene er nådd? e. Hvordan gir lærerne hjelp til å lære mer? f. Hva er det mest verdifulle i lærernes tilbakemeldinger? g. Hva kunne du tenkt deg at lærerne gjorde

17 Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene. Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. annerledes? h. Hva slags hjelp får du av andre til å finne ut hva/hvordan du skal lære? i. Får alle elever oppgaver som de kan mestre og faglige utfordringer som er krevende nok? a. Hva slag møter blir foreldrene dine kalt inn til av skolen? b. Er vurdering og elevenes læring tema i samtalene med foreldrene? c. Opplever foreldrene at elevene får både utfordring og støtte i læringsarbeidet? d. Opplever foreldrene opplever at barna er motiverte og utholdende i det skolearbeidet? a. Vet du hvilke planer lærerne har for å vurdere elevene? b. Hva legger lærerne mest vekt på i sin vurdering? c. Gi eksempler på hva lærerne gjør for at du skal lære mer i fagene a. Vet du hvordan skolen bruker resultatet av undersøkelser, tester og prøver? b. Hvordan gir skolen støtte til elever som lærer lite på skolen? Samtaleguide foreldremøte Sula ungdomsskule 24 april 2012 Tema: Vurdering for læring Sendes deltakerne på foreldremøtet sammen med innkallingen. Vi drøfter spørsmålene i grupper på møtet, men gjør deg gjerne tanker og notater på forhånd. Kriterier for god praksis Spørsmål til foreldremøtet Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene. Lærerne bruker vurdering aktivt som virkemiddel i undervisningen. Hva er det beste med Sula ungdomsskule? a. Det avholdes lovpålagte foreldremøter og foreldrekonferanser. b. Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. c. Foreldrene opplever at elevene får utfordring og støtte i læringsarbeidet d. Foreldrene opplever at barna er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet. a. Hvor mye vet dere som foreldre om hva lærerne legger vekt på i elevenes læring b. Vet dere hvilke planer lærerne har for å vurdere elevene c. Hva gjør lærerne for at elevene skal lære mer i fagene Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. a. Vet dere hva kompetansemål betyr? b. Hvordan får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer c. Hva vet elevene om hva de har lært og

18 Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. hvordan de kan lære mer? d. Alle elever får oppgaver som de kan mestre og faglige utfordringer som er krevende a. Hva vet dere om skolens plan for vurdering? b. Vet dere hvordan skolen bruker resultatet av undersøkelser, tester og prøver? c. Hvordan gir skolen støtte til elever som lærer lite på skolen? Dette sa foreldrene Sett opp punkt som dere mener Sula ungdomsskule er flinke til Sett opp punkt som dere mener skolen kan bli flinkere til Sett opp punkt som dere mener foreldrene er flinke til Sett opp punkt som dere mener foreldrene kan bli flinkere til Foreldrene blir tatt med i skolens arbeid med hva som fører til god læring for elevene Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. Foreldrene opplever at elevene får utfordring og støtte i læringsarbeidet Foreldrene opplever at barna er motiverte og viser utholdenhet i det faglige arbeidet