Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Hommelvik skole i uke 10/2012 Skoleutvikling

2 I. Forord Læreplanen Kunnskapsløftet 06 Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foresatte, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Veilederkorps Veilederkorpset er opprettet av Utdanningsdirektoratet etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Veilederkorpset skal gi veiledning til skoleeiere og skoler som ønsker å bedre læreprosessene i skolen Utdanningsdirektoratet gjennomførte et prøveprosjekt med Veilederkorps i Vest- Agder og Hordaland skoleåret 2009/2010 der 11 skoleeiere og 17 grunnskoler deltok. Prøveprosjektet ble forlenget for 4 skoleeiere med et år, til og med juni Høsten 2010 fikk skoleeiere i Akershus, Hedemark, Hordaland, Nordland, Nord- Trøndelag, Rogaland og Østfold tilbud om veiledning. Til sammen 28 kommuner og 1 fylkeskommune med 99 skoler har inngått avtale om veiledning fra januar veiledere er rekruttert blant erfarne skoleledere og skoleadministratorer fra hele landet for å gi veiledning til de som har inngått avtale. Skolene skal gjennomføre Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen, og pilotere Skole-eier- analysen. I tillegg vil noen av skolene få ekstern vurdering. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) - 2 -

3 Forskriften nemner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og også i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synligjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

4 II. Fakta om skolen Hommelvik skole ligger sentralt i Hommelvik, men likevel i nær beliggenhet til gode utfartsområder: Fjæra, elva Homla og diverse turstier i skog og mark. Skolen har 32 ansatte, 21 av de er kontaktlærere og ca 340 elever fra 1. til 7. trinn. Skolens SFO har ca 140 barn. De flyttet inn i nåværende lokaler i 2003, men skolen hadde 150-årsjubileum i III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Funn i elevundersøkelsen viser at elevene har hatt en nedgang i score på temaene motivasjon og faglig veiledning. Ståstedsanalysen viser at lærerne opplever at skolen er sterke på kartlegging og oppfølging der, men har noe å gå på når det gjelder den enkelte elevs forståelse av hva som skal til for å nå kompetansemålene, likeledes at elever med sterke faglige forutsetninger får oppgaver de kan bryne seg på. Skolen har nedfelt Vurdering for læring i sin virksomhetsplan, noe som vil videreføres framover. Temaet vil ha stort trykk i tida som kommer. Det er et ønsket utviklingstema

5 IV. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: GLANSBILDE FOR HOMMELVIK SKOLE Tema: Vurdering for læring med fokus på egen praksis Kriterium Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Forskrift til opplæringsloven kap 3 Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Forskrift til opplæringsloven kap 3 Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Foresatte får tilbakemelding som bidrar til å fremme elevenes læring Forskrift til opplæringsloven kap 3 Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Tegn på god praksis Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag. Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag Elevene er motivert for og aktiv i opplæringen. Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig, slik at eleven vet hva den kan forbedre. Lærerens vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer. Læreren synliggjør læringsmål Foresatte kjenner til læringsmålene og vet hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag Foresatte får god informasjon om elevenes faglige utvikling. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Gjennom samtaler blir skolen og foresatte enige om hva som forventes i det videre arbeidet og hvordan de løfter det faglige nivået i skolen sammen

6 Skolen er en lærende organisasjon Forskrift til opplæringsloven kap 3 Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Skolen har felles forståelse for vurderingsbegrepet Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis. Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid. Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger

7 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn: Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Vi har hørt og sett at noen trinn har drevet med egenevaluering i form av f.eks tegn eller avkrysning i skjema. På de laveste trinnene er de med på å vurdere f.eks hvilke bokstaver som er skrevet pent, eller klapp på skuldra dersom de føler at de kan svaret. Eldre elever sier at de bruker skjema for egenvurdering i enkelte fag. Vi har sett eksempler på gode egenvurderingsskjemaer. Vi har også sett at elever bidro med å sette opp vurderingskriterier for oppgave det skulle jobbes med seinere i uken. Vi så at ordet kriterie var et kjent begrep på skolen, både blant elever og alle ansatte. Tegn: Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag Mange elever er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Ukeplanene ( mandagsbrevene ) legger gode rammer for å kommunisere læringsmål ut til foresatte og elever, og vi ser at alle klasser og de fleste fag bruker ukeplanen til dette formålet. Vi ser at en del lærere er svært kompetente i det å bryte ned kompetansemålene, og formulere gode og konkrete læringsmål, som er personifisert (Jeg kan. Jeg vet. osv.) Gjennom observasjon og samtale med lærere og elever hører vi at noen klasser presenteres for målet i begynnelsen av arbeidsøkta, andre når de begynner på et nytt tema. Vi har også sett at måloppnåelse blir vurdert i slutten av en praktisk økt. I enkelte klasser er målet synliggjort på tavla, samt at i noen klasserom så vi at ukeplan var forstørret og hengt opp, godt synlig for elevene. Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag Elevene og foresatte forteller at de får tilbakemelding om faglig måloppnåelse i basisfag, samt orden og oppførsel, under utviklingssamtalen. Vi har fått flere positive tilbakemeldinger fra både lærere og foresatte, som synes det utarbeidede skjemaet er et godt verktøy. Vi hørte at enkelte lærere jobbet aktivt med å finne elevens sterke sider til utviklingssamtalen, som ikke nødvendigvis var i basisfagene

8 Tegn: Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag Alle klasser får læringsfremmende vurdering av læreren. Dette skjer på ulikt vis, eksempelvis gjennom samtale, retting og kommentar i skrivebøker, ukesluttprøve og ulike former for vurderingsskjemaer. Tegn: Elevene er motivert for og aktiv i opplæringen. Vi har sett og hørt at elevene er aktivt deltakende i undervisningen, både ved håndsopprekking, diskusjoner og generell jobbing. Vi ser at det er lagt opp til variert undervisning, som bidrar til nysgjerrige og motiverte elever. Alle barn har en gnist i seg, alt vi trenger er å tenne den - Roald Dahl - Kriterium: Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Tegn: Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig Forskrift til Opplæringslova 3-2 Formålet med vurdering: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Vi har hørt fra både elever og lærere at det gis mye muntlige tilbakemeldinger. Elevene sa også at noen lærere gav dem nyttige skriftlige tilbakemeldinger på prøver og lekser. På utviklingssamtalen ble det gitt en god, skriftlig tilbakemelding til elev og foresatte

9 Flere lærere nevnte spontan respons - den direkte tilbakemeldingen og dialogen med eleven der og da. En slik samtale mener de er et effektivt verktøy for tilbakemelding og motivasjon for elevens læring. Samtalen fungerer også effektivt som vurderingsverktøy for læreren. Noen lærere har gjennomført elevsamtaler. Deres elever nevnte at de hadde satt pris på denne samtalen, og vi hørte også at mange lærere ønsket å få gjennomført elevsamtaler. Vi hørte også at noen lærere tok elevene i hånden ved skoledagens slutt, noe som bidro til at alle elevene ble sett, og en kunne også gi en spontan tilbakemelding til elevene. Tegn: Lærernes vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer Både elever og lærere føler at de har en god dialog, og elevene sa at lærerne var greie og fortalte hvordan de kunne bli bedre. Lærerne sa at elevene var flinke til å ta imot veiledning, og så at spontane, positive tilbakemeldinger/ros var det som hjalp best i å få til utvikling. Vi hørte at mange jobbet for å få til gode relasjoner med elevene. Lærerne kommenterte også, at det var viktig å skape en god dialog, å kunne møte elevene på deres nivå, og ut i fra deres interesser. Å kjenne elevens interesser og ferdigheter gir mange muligheter for en god dialog. 3 HOVEDPRINSIPPER FOR VURDERING FOR LÆRING: (Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer) Tegn: Læreren synliggjør læringsmål Vi så at læringsmålene sto på ukeplanene, samt at de var hengt opp i noen av basene. Vi så også at det var hengt opp enkelte kriterietrapper på noen av basene

10 Kriterium: Foresatte får tilbakemelding som bidrar til å fremme elevenes læring Tegn: Foresatte kjenner til læringsmålene og vet hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag Tegn: Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte er kjent med læringsmålene gjennom ukeplanen, og får ellers informasjon om elevenes utvikling gjennom utviklingssamtalen hvert halvår. De sa også at halvårsplan ble gjennomgått på foreldremøte, i likhet med arbeidsmåter og statsningsområder. Noen av foresatte nevnte også foreldreskolen, som de fant på ukeplanen. Vi så på noen halvårsplaner, at læringsmål var satt inn i de ulike fag. Tegn: Foresatte får god informasjon om elevenes faglige utvikling Foresatte sier at de får informasjon om elevenes faglige utvikling i utviklingssamtalen. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis Vi har hørt at flere lærere fra skolen har deltatt på kurs i vurderingsarbeid etter ny vurderingsforskrift, som kom i Dette arbeidet er støttet av ledelsen. Det er også klargjort hvilke kartleggingsprøver som skal gjennomføres, samt at det er utarbeidet et kvalitetsvurderingssystem i Malvik kommune, i forhold til gjennomføring og evaluering av kartlegging- og nasjonale prøver. Der er det retningslinjer for for- og etterarbeid i forhold til kartleggingen, samt selve gjennomføringen. Tegn: Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid. Ledelsen oppfordrer ansatte til å reise på kurs, og mange ansatte er interessert i kompetanseheving. Vi har hørt at skolen har kjørt et opplegg i forhold til at lærerne skulle lage en presentasjon av et vurderingsopplegg. Både ledelsen og lærerne uttalte at de hadde sett nytteverdien i dette

11 VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn: Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Lovverket sier at elevene skal få opplæring i egenvurdering. Dette forutsetter at elevene kjenner til hva som vektlegges ved kvalitetsvurdering av ulike former for skolearbeid (kjennetegn på måloppnåelse/kriterier). Eleven vet mer enn læreren om hva og hvordan han eller hun har lært selv om han eller hun vet mindre om det som er lært. -Peter Elbow - På dette området viser samtaler med elever og lærere at man har et utviklingspotensiale. Selv om man i noen fag på noen trinn bruker egenvurdering til å øke elevenes bevissthet rundt egen læring og kompetanse, er dette noe det kan jobbes mer med. Noen elever sier at de har fått utdelt kjennetegn på måloppnåelse i noen fag, og at de kan være i stand til å vurdere kvaliteten på sitt eget arbeid opp mot disse kriteriene. Vi har hørt at dersom vurdering viser at målene ikke er nådd, så blir det gjort lite med det. Forskning (Jfr. Kari Smith) viser at systematisk praksis med egenvurdering er en svært viktig faktor for elevers læringsutbytte. Tegn: Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag Vi så ikke læringsmål i alle fag. Men vi hørte at dette er under bearbeiding i forbindelse med lokal læreplanarbeid. Videre i utviklingsarbeidet blir det viktig å fortsette det gode arbeidet som allerede er påbegynt, samt spre gode ideer og metoder innad i kollegiet, sånn at skolen kjører en mest mulig linje, dog med progresjon. Vi så at på noen trinn, så hang læringsmålene i klasserommet, og var lett tilgjengelig for elevene. Noen elever fortalte at læringsmålene ikke ble gjennomgått, de skulle lese gjennom de selv. Det er viktig at elevene forstår innholdet i læringsmålene. I alle former for vurdering er det vesentlig at både lærer og elev er klar over hvilke kjennetegn arbeidet eller oppgaven blir vurdert etter. Udir.no Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag Tegn: Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag Både elever og foresatte sier det er lett å finne læringsmålene, men de har liten innsikt i hvordan målene skal nås. Foresatte sier at noen arbeidsmåter blir forklart på foreldremøte, Elevene forteller at i noen fag får de vite hvordan de skal nå målene, f.eks via målark og kriterietrapp. Elever og foresatte forteller også at fremovermeldingene de får oftest er knyttet til kvantitet: For å øke måloppnåelse må de jobbe mer. De savner å få kvalitative, mer konkrete råd: Hva trenger jeg konkret å jobbe med, og hvordan bør jeg jobbe for å få høy måloppnåelse?

12 Kriterium: Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Tegn: Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte Vi har hørt lærere si at de prøver å legge opp undervisning etter kartleggingsprøver. Ledelsen sier at de har samtaler med trinn før kartleggingsprøver og i etterkant. Tilbakemeldingene fra hva som er praksis, spriker. Ledelsen sier også at det er et kvalitetsvurderingssystem i forhold til kartleggingsprøver, som vi også så. Det viser rutiner i forhold til hvordan ta tak i kartlegging. Etter samtalene har vi fått forståelse for at punktene i kvalitetsvurderingssystemet ikke er gjennomført i tråd med plan. Elever sier at læreren ofte bare går videre etter prøver, selv om de ikke har lært stoffet som har vært gjennomgått. Dette bekreftes av lærere som sier at tidspress for å komme gjennom pensum, styrer undervisningen. Dersom elevene krysser av for at måloppnåelse ikke er nådd, så blir det i liten grad tatt tak i. Lærerne sier at dette mest er som et signal til eleven og hjemmet. Men dette er under utvikling. Likeså gjelder dette ukesluttprøve på noen trinn, dersom en ser at en ikke har nådd måloppnåelsen, så håper de det skal være en motivasjon til å strekke seg mot at det ikke skal bli vurdert til nei neste gang. Lærerne sier at de ikke forventer at foresattere tar tak i dette, da det ikke har vært tatt opp med de. Skolen har ressurspersoner blant lærerne som kan brukes i skolens arbeid for å bli mer systematisk i sin vurderingspraksis. Skolen har lærere som har utviklet og bruker verktøy for egenvurdering som kan videreformidles til skolens øvrige lærere. Tegn: Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig Elevene sa at de fikk tilbakemelding på utført arbeid etter prøver, innleveringer og framføringer. Men det kom fram at underveisvurdering var læreravhengig og til tider lite systematisk. Lærerne gav uttrykk for at det er lite tid til muntlig underveisvurdering (store grupper), men flere sa de prøvde å nå elevene i løpet av en skoledag. Mange elever og lærere fortalte at de brukte en del ros, men det var også elever som etterlyste mer ros, det å bli sett, og lærere som sa de kunne gitt mer ros. Vurderingens to viktigste funksjoner er at den både skal motivere og informere. Det er viktig at de tilbakemeldingene elevene får, ikke bare gir elevene informasjon om hvordan de har gjort det, men også hva de kan gjøre for å forbedre seg. Tilbakemeldingene som peker framover, vil ha størst effekt for læringen til elevene dersom de gis hyppig og systematisk. Udir.no

13 Som nevnt tidligere, var det mange som følte et savn etter elevsamtaler, hvor man kunne gi personlige tilbakemeldinger mellom utviklingssamtalene. Generelt i forhold til vurdering, ser vi at det er ulik praksis på trinnene, og også innad på trinnet. Kriterium: Foresatte får tilbakemelding som bidrar til å fremme elevenes læring Tegn: Foresatte får god informasjon om elevenes faglige utvikling Tegn: Gjennom samtaler blir skolen og foresatte enige om hva som forventes i det videre arbeidet og hvordan de løfter det faglige nivået i skolen sammen. Foresatte forteller at de får informasjon, men at kvaliteten og omfanget av denne informasjonen, som tidligere påpekt, varierer fra lærer til lærer og fra klasse til klasse. Elever og lærere støtter denne oppfatningen i sine samtaler med vurdererne. I videre arbeid med dette tegnet tar vi med at vi hørte foresatte si at de syntes det ble lenge mellom tilbakemeldingene, da med tanke på utviklingssamtalen som er en gang pr halvår. Vi hørte at noen foreldre hadde fått hjem ferdigutfylt utviklingssamtaleskjema, noe de satte pris på. Ledelsen sa at dette skulle være praksis på trinnene. I forhold til mål som ble satt på utviklingssamtalen, sa elever at de ikke bestandig ble fulgt opp på neste møte, og heller ikke gitt vurdering på målene mellom utviklingssamtalene. Foresatte savnet også dette. Foresatte etterlyser en bedre tilpassing av lærestoff til sterke elever med høy måloppnåelse. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har en felles forståelse for vurderingsbegrepet. Her er det ikke enighet innad i kollegiet. Ledelsen mener noe innenfor vurderingsbegrepet, som utviklingssamtalen og lokale læreplaner er felles, noe som også lærerne er enige i. Men i direkte spørsmål om det er en felles forståelse, svarer ledelsen ja, mens lærerne ikke tror det er felles oppfatning av begrepet. Her ser vi at ikke hele kollegiet tenker likt. Tegn: Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid. Felles forståelse er at det blir lite tid til erfaringsutveksling i ettertid, og lærerne uttalte at kompetansen ble personlig. Personalet er utviklingsorientert og positive til endringer. Ledelsen er flink til å motivere i oppstartsfasen, intensjonene er bra, men en kommer ikke i mål. Lærerne føler at skolen har mange baller i lufta, og ønsker færre satsningsområder å holde fokus på

14 Tegn: Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Ledelsen har startet med skolevandring, og fortalte at de hadde gjennomført en 2 timersøkt på hvert trinn, hvor de i etterkant ga tilbakemelding til elevene. En ny runde sto for tur, denne gang skulle tilbakemelding gis til ansatte. Mange lærere savner at ledelsen gir tilbakemelding på pedagogisk arbeid, og har et ønske om å bli sett mer. Selv om skolen har startet arbeid med skolevandring sier de at den ennå ikke har fått denne metodikken under huden. Ledelsen sier at det blir gjennomført medarbeidsamtaler hvert år med alle ansatte. Noen ansatte sier de ikke har fått medarbeidersamtale årlig. Oppsummering: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling (Opplæringsloven 3-11) Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Som vurderere, og ut fra den observasjonen vi har gjort, ser vi følgende som momenter for skolen å ta tak i: Utvikle en felles begrepsforståelse Kompetanseutvikling om vurdering (kunnskaps- og erfaringsdeling) Avsette tid og rom til å utvikle felles vurderingspraksis og en naturlig progresjon på vurdering. Prøve å få gode vurderingsstrategier som en naturlig del av skolehverdagen, og som samtidig er et godt verktøy i forhold til samarbeid skole-hjem med tanke på utvikling av enkelteleven

15 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: kommune Elever og ansatte ved Hommelvik skole, FAU Turid Dragsten, Klæbu kommune og Eva Dahlø Fossan, Selbu Begrunnelse for valg av informanter Vi har valgt disse informantene fordi de enten direkte eller indirekte har innflytelse på vurderingstemaet. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederene har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. FREMDRIFTSPLAN: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene Regionene Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 50 Valg av vurderere Regionene Uke 50 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 2 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 3 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 50 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 2 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 12 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mnd. etter Rapportering om oppfølging av vurderingsuka

16 TIDSPLAN I UKE 10: Ca tider MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG Samtale med rektor Presentasjon for personalet Møte med rektor kl Møte med rektor kl Observasjon 2.tr Observasjon 3.tr Observasjon 7.tr (til kl 0930) Intervju 7. tr. ( ) Observasjon 5.tr Observasjon 4.tr Samtale med ledelsen Matpause Matpause Matpause Observasjon 6.tr Intervju 3. og 4.tr (til kl 1215) Intervju 5. og 6.tr Samtale med ansatte 1. og 2. tr. Samtale med ansatte 3. og 4. tr. FAU-møte Samtale med ansatte mellomtrinnet Samtale med ansatte mellomtrinnet Kl : Fremlegg av rapport for lederteam/rektor Framlegg av rapport Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor for også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Ståstedsanalysen ble gjennomført blant lærerne og lederne på skolen. Assistentene var ikke med på denne analysen. Den ble gjennomført digitalt og gjennomgått på fellestid. Her ble resultatene synliggjort for lærerne, og punktene ble drøftet og diskutert. I gjennomgangen ble det spesielt trukket frem det vi var gode på (som skolen mente de var god på):

17 Jobbing på det sosiale området o o o o Konfliktløsning Samarbeid Arbeid med elever som strever Flerkulturelt arbeid Det ble også sett på områder hvor det var større utviklingsmuligheter, også med tanke på at skolen syntes de var viktige og at skolen hadde noe å gå på: Arbeid med elever med gode forutsetninger Elevsamtalen, veiledning av enkeltelever. I forhold til elevundersøkelsen, så er det også funnet områder vi kan jobbe mer med. Disse områdene er elevmedvirkning og oppgaver som gir utfordringer. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse har skolen gitt diverse relevante dokument til vurdererne, for eksempel virksomhetsplan, ukeplaner, skjema for utviklingssamtale, eksempler på ukesluttprøver, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foresatte og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildes tegn på god praksis. Møte Møte med elever, lærere, ledelsen og FAU ble gjennomført på skolen. Observasjon Det er gjennomført observasjon på alle trinn, samt at vurdererne har vært ute og observert i utetiden

18 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Kjennetegn på god praksis Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag. Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag Elevene er motivert for og aktiv i opplæringen Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig, slik at eleven vet hva den kan forbedre. Lærerens vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer. Læreren synliggjør læringsmål Foresatte kjenner til læringsmålene og vet hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag Foresatte får god informasjon om elevenes OBSERVASJONSGUIDER Vurdererne så:

19 faglige utvikling. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Gjennom samtaler blir skolen og foresatte enige om hva som forventes i det videre arbeidet og hvordan de løfter det faglige nivået i skolen sammen. Skolen har felles forståelse for vurderingsbegrepet Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis. Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid. Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Tegn på god praksis Skolen har felles forståelse for vurderingsbegrepet. Har skolen en felles forståelse av hva vurdering er? Hvordan legges det opp til elevmedvirkning i forhold til vurdering? Er det felles forståelse på hele skolen? Hvordan informeres/inkluderes nye lærere? Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis. Samtaleguide ledelse Dette hørte vi

20 Hvordan legges det til rette for en god og systematisk vurderingspraksis? Har skolen en felles mening om hvordan læringsmål skal formidles? Ulikt på småog mellomtrinn? Hvordan formidles læringsmål i f.eks gym i forhold til norsk? Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid. Hvordan utveksles kunnskap mellom ansatte? Hvordan er skolen innstilt på å sende ansatte på kurs? Hvordan legges det til rette for å få folk til å dra? Er ansatte ivrige etter å dra? Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Hvordan deltar ledelsen i vurderingsarbeidet? Medarbeidersamtaler? Åpenhet? Kontaktsøkende personale? Hva synes dere er bra med Hommelvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes ved Hommelvik skole?

21 Samtaleguide lærere Tegn på god praksis Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte I planleggingsarbeidet, hva kommer først? Tema i boka eller læringsmål? Har dere fått opplæring innenfor vurdering? Evt hvordan/hva? Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig, slik at eleven vet hva den kan forbedre. Hvordan skjer underveisvurdering? Tar elevene veiledningen? Er det høyt under taket for både ros og ris? Hvordan gis ros? Hva er viktige faktorer for at dere skal få alle elevene til å føle at de lykkes? Lærerens vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer. Hvordan er vurderingspraksisen på Hommelvik skole? Hvordan mottar elevene veiledning og vurdering? Hvordan skapes en god dialog? Hvordan vurderer lærer hver enkelts elev mulighet til å utvikle seg? Føler lærerne at de ser hver enkelt elev? Læreren synliggjør læringsmål Hvordan blir læringsmål synliggjort ovenfor elevene? Hvordan er de bearbeidet før de Dette hørte vi

22 formidles til elevene? Hvordan bruker læreren læringsmål aktivt i undervisningen? På hvilke måte kan læringsmål være en læringsfremmende metode? I hvilken grad blir elevenes interesser og meninger dratt inn i skolehverdagen og dens vurdering? Har noen lærere fått forslag fra elever som er prøvd ut? Hvordan formidles vurderingsformene og læringsmålene til foresatte? (fokus på system) Hva er bra med skolen deres? (Generelt) Hva slags utfordringer står skolen ovenfor? Samtaleguide foresatte / FAU Tegn på god praksis Foresatte kjenner til læringsmålene og vet hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag Hvordan formidles læringsmålene? På hvilke måter bidrar dere foresatte til å skape et positivt læringsmiljø? Foresatte får god informasjon om elevenes faglige utvikling. Føler foresatte at alle elever blir sett? Hvordan blir ditt barn vurdert og hvordan får foresatte tilbakemeldinger? Hvor ofte gis tilbakemeldinger til heimen? Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke Dette hørte vi

23 arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Kjenner du til hvordan opplæringen er lagt opp for ditt barn? Satsning? Kompetansemål? Halv/helårsplaner? Gjennom samtaler blir skolen og foresatte enige om hva som forventes i det videre arbeidet og hvordan de løfter det faglige nivået i skolen sammen. Hvordan forgår kommunikasjon skolehjem i forhold til vurdering? Blir det før utviklingssamtalen sendt hjem noe skriv som skal jobbes med på forhand? Når utviklingssamtalen er ferdig, er det da gjort en avtale på videre jobbing? Evt hvordan? Synes foresatte det er lett å ta kontakt med skolen, og å ta opp ting? Hvordan synes foresatte det er best å kontakte skolen? Hva er bra med Hommelvik skole? Hva kan skolen bli bedre på? Tegn på god praksis Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Har du det bra på skolen? Hvordan vet du hvordan du gjør det på skolen? Har du noen ganger sagt noe om hvordan du har jobbet? (Tommel opp/terningkast?) Elevene får tydelige og Samtaleguide elever Dette hørte vi

24 konkrete læringsmål i alle fag Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva er læringsmål og hvorfor har dere det? Elevvurdering? Gjør alle elevene det samme? Vet dere hva dere skal gjøre i timene, for at dere kan si at dere har gjort en god jobb? Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag. Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva skjer da? Har du noen gang fått ros? Hvis du vet hva som er målet for timen, får dere noen gang høre hvordan du gjorde det? Nådde dere målet? Har dere noen samtaler alene med lærer, hvor dere snakker om hvor flink dere er i de forskjellige fagene? Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag Når dere har fått målene, hvordan vet dere da hva dere skal gjøre for å oppnå de målene? Gjøres det ulikt i forskjellige fag? Elevene er motivert for og aktiv i opplæringen Synes du det er artig å gå på skolen? Hvorfor? Er det mange som rekker opp hånda i timene, når lærerne stiller spørsmål? Er det lov til å svare feil? Hva synes dere er bra med Hommelvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Hommelvik skole?

25 - 25 -