Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012"

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Måseide skule i uke 18/2012

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Visjonen til Måseide skule er: Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL (S= smil, M=mot, I=inkludering, L=læring) Skolen åpnet i 1963, og har i dag 62 elever. 24 barn benytter seg av SFO. Administrasjonen består av rektor i 100 stilling (ca 28 av stillinga er undervisning), Videre har skolen SFO-leder i 60 og sekretær i 15 stilling. Det er 10 lærere og 4 assistenter. Dette skoleåret har personalet jobba med Klasseleiing. Det er felles satsingsområde for Sula kommune. Skolen er med på Trivselsprogrammet, et aktivitetsopplegg med kursing av elever som trivselsledere i friminuttene. Dette har ført til økt trivsel og aktivitet i friminutta, og er i samarbeid med FAU

4 III. Valg av hovedutfordring Ut fra en prosess med Ståstadsanalyse, Organisasjonsanalyse, diskusjon på personalmøter, møter i plangruppa og med veilederteamet, har skolen kommet fram til følgende fokusområde: Vurdering for læring Dette er også valgt som utviklingsområde for alle skolene fra Sula som deltar i veiledningsprosjektet. IV. Glansbilde Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling. På foreldremøter og i konferansetimer diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Skolen er en lærende organisasjon. Tegn på god praksis Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot. Elevene er kjent med hva de vurderes ut fra. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid. Lærerne bruker resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene. Lærerne bruker ulike verktøy til å vurdere elevenes faglige ståsted. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og kontaktmøter. Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole. Foresatte får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted. Foresatte får vite hvordan de kan bidra til elevens læring og er seg sitt ansvar bevisst. Det er satt av tid til erfaringsdeling i personalet. Lærerne samarbeider ofte om faglig tilbakemeldinger til elevene. Skolen har felles maler for arbeidsplaner og elevsamtaler. Skolen har en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet

5 V. Tegn på god praksis Kriterium: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot. Gjennom samtaler med elever, foresatte og lærere får vi informasjon om at læringsmålene er kjent for elevene. Læringsmålene står på ukeplanen på alle trinn, noen har læringsmål i flere fag enn andre. Mange av læringsmålene er tydelige, konkrete og målbare. Vi har sett ukesluttprøver som bygger på ukens læringsmål på flere trinn. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 11/12 50,0 50,0 0,0 Forskrift til Opplæringsloven 3-1. Rett til vurdering Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa Konklusjon: Elevene vet hvilke læringsmål de arbeider mot. Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid. Gjennom intervju har vi fått informasjon om at elevene har vært med på å gjøre egne vurderinger. Dette har blitt prøvd på ulike måter og i ulike fag avhengig av alder og trinn. På et trinn vurderte elevene om de hadde nådd læringsmålene før ukesluttprøven. Flere trinn bruker egenvurdering knyttet til arbeidsinnsats eller måloppnåelse. Vi har sett skriftlige eksempler på hvordan dette er gjort. Forskrift til Opplæringsloven: Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, Konklusjon: Elevene får trening i å vurdere eget arbeid

6 Kriterium: Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling Lærerne bruker resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning. Lærerne forteller i intervju at de bruker resultatene fra kartleggingsprøver i opplæringen på de ulike klassetrinnene. De sier at klassene og gruppene er så små og oversiktlige, at de vurderer fortløpende om det er elever som trenger ekstra tilrettelagt opplæring, og disse tas med på allerede etablerte grupper etter behov. Skolene bruker resultater fra kartleggingen i planlegging av undervisning Ståstedsanalysen 11/12 90,0 Opplæringsloven: 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats 10,0 0,0 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Læringsplakaten: Skolen og lærebedriften skal fremme tilpasset opplæring. Konklusjon: Lærerne bruker resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og kontaktmøter. Både lærere, elever og foreldre informerer om at alle lærerne gjennomfører både elevsamtaler og kontaktmøter etter lov og forskrift. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 11/12 100,0 0,0 0,0 Forskrift til Opplæringsloven Foreldresamarbeid i grunnskolen Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. Konklusjon: Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og kontaktmøter

7 Kriterium: På foreldremøter og i konferansetimer diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole. Foresatte får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted. Både lærerne i intervju og foreldrene på foreldremøte sier at det er gjensidig lav terskel for å ta kontakt mellom hjem og skole. De sier at skolen ligger i et lite lokalmiljø der alle kjenner hverandre. De ser dette som en styrke i forhold til å ta kontakt med skolen og lærerne ved behov. Både lærere, foreldre og elever sier at tema på kontaktmøtene er både elevenes trivsel og deres faglige ståsted. Skolen bruker mappevurdering der elevarbeider og resultater fra ulike tester og kartleggingsprøver legges inn. Disse blir brukt i kontaktmøtene. Foreldrene får også prøvene hjem til underskrift fortløpende. Læringsplakaten: Skolen og lærebedrifta skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen Konklusjon: Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole. Foresatte får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen har gjennom tidligere prosjekter utarbeidet et sett verdidokumenter som omhandler områder som læringssyn, elevsyn og forventninger til foresatte. Nyansatte sier at de får informasjon om verdidokumentene både skriftlig og muntlig når de starter ved skolen. Gjennom intervju får vi informasjon om at skolens visjon, Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL, er noe skolen er stolt av. SMIL står for: Samarbeid, Mot, Inkludering og Læring. Skolens visjon og logo er synlig flere steder, både på veggene og i skolens ulike dokumenter. Organisasjonsanalysen 2011/2012 På vår skole har vi en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. 0,0 0,0 27,3 18,2 54,5 4,3 Konklusjon: Skolens plattform/visjon er synlig og i bruk

8 Annet Vi har møtt: - hyggelige elever som har gitt oss god og nyttig informasjon. - imøtekommende lærere som har en god tone med elevene. - en positiv rektor som har lagt godt til rette for vårt arbeid gjennom å følge opp avtaler. - elever, foreldre og personale som er stolte av skolen. Vi har sett: - Mange elevarbeid på vegger i klasserom og i fellesareal. - Skolen har datarom som har plass til en klasse. - Flere klasserom har Smart Board. - At skolen har ulike verktøy knyttet til læringsstrategier. - Stor voksentetthet i klasserommene. - At læreren gjør et grundig arbeid knyttet til mappevurdering. - God arbeidsro i de ulike klasserommene. VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot. Vi ser at alle ukeplaner har læringsmål. Noen har mange læringsmål, andre færre. Vi registrerer at kvaliteten på læringsmålene er varierende. Noen har konkrete formuleringer, mens andre har formuleringer som ikke kan karakteriseres som læringsmål. Gjennom intervju får vi informasjon om at læringsmålene i stor grad er hentet fra lærebøker. Noen lærere sier de bruker kompetansemålene fra Kunnskapsløftet og at disse konkretiseres i læringsmål. Sula kommune har ikke utarbeidet lokale læreplaner i fag. Vi har også fått informasjon om at læringsmål og ukeplan blir gått gjennom muntlig i den enkelte klasse ved oppstart av uka. Resten av uka er det lite fokus på læringsmålene. I ett tilfelle har vi sett synlig læringsmål i undervisningsrom. Gjennom observasjon har vi ikke registrert aktiv bruk og fokus på læringsmål i undervisningen, og vi har heller ikke fått informasjon om at læringsmålene oppsummeres på slutten av en time/slutten av ei uke. Forskrift til Opplæringsloven: 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller

9 Konklusjon: Vi ser liten bevisst bruk av læringsmål i undervisningen. Elevene er kjent med hva de vurderes ut fra. Gjennom intervju og dokumentanalyse har vi fått informasjon om at elevene ikke er kjent med hva de vurderes ut fra. Elevene blir, etter informasjon vi har fått, vurdert ut fra om de har nådd læringsmålene eller ikke. Gjennom intervju forteller elevene at de ikke kjenner begrepet vurderingskriterier. Lærerne sier at de ikke bruker vurderingskriterier knyttet til vurdering for læring, men at det i noen tilfeller har blitt gitt muntlige kriterier for oppførsel og arbeidsinnsats. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 11/12 50,0 50,0 0,0 Forskrift til Opplæringsloven 3-1. Rett til vurdering Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Konklusjon: Elevene er ikke kjent med hva de vurderes ut fra. Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid. Vi har sett skriftlige eksempler på at elevene deltar i vurdering av eget arbeid. Dette bekreftes også av lærerne i intervju. Gjennom dokumentanalyse, intervju og observasjon får vi informasjon om at egenvurderingen i stor grad er knyttet til arbeidsinnsats, arbeidsro og oppførsel. Forskrift til opplæringsloven 4-8. Eigenvurdering Eigenvurderinga til deltakaren er ein del av undervegsvurderinga. Deltakaren skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, Konklusjon: Elevenes egenvurdering omfatter ikke faglig kompetanse

10 Kriterium: Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene. Lærerne bruker ulike verktøy til å vurdere elevenes faglige ståsted. Vi ser at lærerne bruker læringsmål i fag på ukeplanene på alle trinn. Det kommer fram i samtaler at det er ulikt fra trinn til trinn hvor mye lærerne snakker med elevene om læringsmålene og hvordan de må jobbe for å nå dem. Dette blir bekreftet gjennom observasjon i de ulike klassene. Vi kan ikke se bruk av vurderingskriterier i forhold til hva som skal til eller hvordan elevene må arbeide for å nå målene. Lærerne bekrefter i intervju at de ikke bruker vurderingskriterier for måloppnåelse. Gjennom intervju, observasjon og dokumentanalyse får vi bekreftet at lærerne bruker vurdering av læring gjennom ulike skriftlige verktøy som prøver, ukesjekk, kapittelprøver etc. Vi ser ikke bruk av framovermeldinger eller vurdering som fremmer læring. Forskrift til Opplæringsloven 3-1 Rett til vurdering Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene Ståstedsanalysen 11/12 60,0 40,0 0,0 Konklusjon: Skolen må ha et system som sørger for at elever og foreldre får informasjon om hvordan elevene må arbeide for å nå kompetansemålene

11 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Det er satt av tid til erfaringsdeling i personalet. I læreplanens prinsipper for opplæringa heter det at: Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Bakgrunnen for dette er blant annet at Kunnskapsdepartementets Kompetanseberetning (2005) Lærer elevene mer på lærende skoler? slår fast at ett av kjennetegnene på lærende skoler er at: Lærende skoler er i stand til systematisk å vurdere og endre egen praksis Lærerne gir tilbakemeldinger om at erfaringsdeling forekommer i personalet. De sier at mye fellestid brukes til planlegging av aktiviteter og praktiske arbeidsoppgaver. Det blir derfor liten tid til refleksjon og det er lite systematikk i arbeidet med erfaringsdeling. Når vi ser på skolens plan for bruk av fellestid/utviklingsarbeid, kan vi i liten grad se at erfaringsdeling er et prioritert område eller at det skjer etter en oppsatt plan. Organisasjonsanalysen 2011/2012 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. Lærerne bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan nye undervisningsmetoder kan innarbeides på hele skolen. 0,0 18,2 27,3 27,3 27,3 3,6 0,0 27,3 18,2 27,3 27,3 3,5 Konklusjon: Dersom skolen skal utvikle seg som en lærende organisasjon, må det utarbeides en plan for innhold i fellestid der det er satt av tid til faglig erfaringsdeling og refleksjon. Lærerne samarbeider ofte om faglig tilbakemeldinger til elevene. Gjennom intervju gir lærerne uttrykk for at det er lite samarbeid om vurdering og faglige tilbakemeldinger. Det foregår en viss utveksling av tips og ideer, men dette er ikke satt i system. De tilbakemeldingene vi har sett gjennom dokumentanalyse er poengscore og kommentarer som supert, bra, flott etc. Framovermeldinger er ikke et tema som er gjennomdrøftet ved skolen, og det er ulik oppfatning av hva som ligger i begrepet. Vi ser ingen framovermeldinger på prøver. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 11/12 20,0 80,0 0,0 Organisasjonsanalysen 2011/2012 Lærerne på denne skolen samarbeider ofte om faglig tilbakemelding til elever. 9,1 9,1 45,5 27,3 9,1 3,2-11 -

12 Konklusjon: Skolen har liten bevissthet rundt faglige tilbakemeldinger til elevene. Skolen har en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Skolen gjorde et grundig arbeid i forbindelse med et prosjekt hvor Ringer i vann var involvert i Dette resulterte i et sett verdidokumenter som blant annet er gjort tilgjengelige på skolens hjemmeside. Gjennom intervju sier lærerne at tiden er inne for å drøfte og revidere disse dokumentene slik at hele personalet får en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. Organisasjonsanalysen 2011/2012 På vår skole har vi en felles, omforent plattform for det pedagogiske arbeidet. 0,0 0,0 27,3 18,2 54,5 4,3 Konklusjon: Det må settes av tid til å drøfte skolens pedagogisk plattform slik at hele personalet får et eierforhold til denne. Annet Vi ser at skolen har arbeidet med vurdering over tid. Dette omfatter ukesjekk med læringsmål, egenvurdering og mappevurdering. Så langt vi kan se etter samtaler, observasjon og dokumentanalyse er skolens fokus knyttet til vurdering av læring. Utdrag fra Utdanningsdirektorates side om vurdering for læring: Begrepet Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring I forskrift til Opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering er en rettighet for alle elever. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning. Gjennom underveisvurderingen får lærer/instruktør og elev/lærling informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva elever kan og hva de må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring

13 Vi ser at skolen er i gang med vurderingsarbeidet, men at de trenger en bevisstgjøring rundt begrepet vurdering for læring. Dette omfatter underveisvurdering, egenvurdering, framovermeldinger og sluttvurdering knyttet til elevens utvikling. Vi ønsker skolen lykke til med det videre arbeidet. Gerd Helga Stifoss-Hanssen Guri Benjaminsen Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Eksterne: elever, lærere, skolens ledelse og foresatte. Guri Benjaminsen og Gerd Helga Stifoss-Hanssen Begrunnelse for valg av informanter Vurderingstema Vurdering for læring innebærer involvering av både elever, foresatte og lærere. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter TID AKTIVITET ANSVAR Skolens vurderingsområde er bestemt. Skolevurderingsmetodikken ble kort gjennomgått i plangruppa Forslag til Glansbilde blir utarbeidet, og sendt til skolen. Sammen med tidsplan og PowerPoint om ekstern skolevurdering Skolen sender tilbakemelding på Glansbilde til Guri og Gerd Helga. Skolen sender ut innkalling til foreldremøte Vurderne sender samtaleguide for elever, lærere og foreldre Veilederne Guri og Gerd Helga Rektor Rektor Guri og Gerd Helga Vurderinguke Onsdag: Vurdererne møter på skolen og møter rektor og personalet : samtale med en gruppe elever (6) fra 1. og 2. trinn Vurdererne Skolen plukker ut gode informanter blant

14 : samtale med en gruppe elever (6) fra 3. og 4.trinn : Observasjon : samtale med elever (9) fra 5.trinn : samtale med lærerne på 1.-4.trinn 14.30: Møte med ledelsen : Foreldremøte Torsdag: : samtale med en gruppe elever (6) fra 6.trinn : samtale med elever (9) fra 7.trinn : Observasjon : Observasjon : samtale med lærerne på 5.-7.trinn 14.30: Møte med ledelsen Fredag: 11.35: Vurdererne møter på skolen og møter ledelsen for gjennomgang av rapporten : Vurdererne legger frem rapport for personalet elevene Rektor sørger for at vurdererne har et rom der vi kan intervjue de ulike gruppene Rektor sørger for et rom til foreldremøtet Rektor lager en plan, avtaler med personalet Guri og Gerd Helga Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Veilederteamet gjennomførte skolering for rektorene i forkant av arbeid med analysene. Veilederne har også hatt møter med gjennomgang av og oppsummering av analysene på de skolene som deltar i veiledning. På Måseide skule deltok plangruppa i møtene. Ståstedsanalysen: Her deltok rektor og alle lærerne. Organisasjonsanalysen: Her deltok hele personalet. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse har vi hatt tilgang til ukeplaner, ukesluttprøver, årsplaner, arbeidsplaner og andre dokumenter knyttet til vurdering. Samtaler/intervju For å fange lik tematikk, har det i forkant av vurderingen blitt utarbeidet ulike samtaleguider til bruk i samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og lærere ved skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Det har vært gjennomført møte med foreldrekontakter og representanter fra FAU

15 Observasjon Det har vært gjennomført observasjon på alle trinn ved skolen i ulike situasjoner. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elever 1. og 2. trinn Spørsmål 1. Hva er de flinke til på Måseide skule? Svar 2. Hva kan Måseide skule bli flinkere til? 3. Vet du hva læringsmål er? 4. Har du hatt prøve? 5. Hvordan vet du om du har gjort en oppgave riktig? 6. Sier læreren hva du er flink til? 7. Sier læreren hva du må bli flinkere til? 8. Sier læreren hva du skal gjøre for å bli flinkere? 9. Har du hatt eget møte med læreren? 10. Har du vært på kontaktmøte med læreren og foreldrene dine?

16 Samtaleguide elever 3.-7.trinn Spørsmål 1. Hva er de flinke til på Måseide skule? Svar 2. Hva kan Måseide skule bli flinkere til? 3. Vet du hva kompetansemål er? 4. Vet du hvilke mål du skal klare/nå i løpet av ei uke? 5. Vet du hva du vurderes ut fra? 6. Får du tilbakemelding fra læreren på hvordan du ligger an? 7. Forklarer læreren deg hva du må gjøre for å nå målene? 8. Får du være med å vurdere eget arbeid? 9. Hvor ofte har du prøver? 10. Har du hatt elevsamtale? 11. Har du vært med på kontaktmøte?

17 Samtaleguide foresatte Hva er de flinke til på Måseide skule? Hva kan Måseide skule bli flinkere til? Hva kan vi som foresatte bli bedre til? Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling. På foreldremøter og i kontaktmøter diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Skolen er en lærende organisasjon. Kjenner elevene kompetansemålene de arbeider mot? Vet elevene hva de vurderes ut fra? Får elevene begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene? Får elevene være med å vurdere eget arbeid? Forklarer lærerne den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? Gjennomfører lærerne planlagte elevsamtaler og kontaktmøter? Får dere informasjon om resultater av ulike kartleggingsprøver? Er det lett for foresatte å ta kontakt med skolen? Tar lærerne ofte kontakt med dere? Får dere begrunnet og konkret tilbakemelding om hvordan elevene ligger an i forhold til kompetansemålene? Får dere vite hvordan dere kan hjelpe elevene med skolearbeidet, og tar dere ansvaret? Har skolen felles maler for arbeidsplaner og elevsamtaler?

18 Samtaleguide lærere Kriterium Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære og vurderer deres faglige utvikling. På foreldremøter og i kontaktmøter diskuteres det ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene. Skolen er en lærende organisasjon. Spørsmål Kjenner elevene kompetansemålene de arbeider mot? Vet elevene hva de vurderes ut fra? Får de begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene? Får elevene være med å vurdere eget arbeid? Bruker du resultater fra kartlegginger i planlegging av undervisning? Forklarer du den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? Bruker du ulike verktøy til å vurdere elevenes faglige ståsted? Gjennomfører du planlagte elevsamtaler og kontaktmøter? Er det lett for foresatte å ta kontakt med skolen? Tar dere ofte kontakt med foresatte? Får de foresatte begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted? Får de foresatte vite hvordan de kan hjelpe elevene med skolearbeidet, og er seg sitt ansvar bevisst? Er det satt av tid til erfaringsdeling i personalet? Samarbeider dere om faglige tilbakemeldinger til elevene? Har skolen felles maler for arbeidsplaner og elevsamtaler? Har skolen en felles omforent plattform for det pedagogiske arbeidet?

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Manndalen skole i uke 38/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag.

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Vikhammer ungdomsskole 40/2013 Vurderingstema: Lesing i alle fag. I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet

Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Løken skole og Hofmoen skole uke 44/2014 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Løken skole Hofmoen skole Rektor: Roger Evjen Adresse: Løken skole,

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tydal barne- og ungdomsskole i uke 10/2014 om i gang med skol eutviklin Vurderingstema: Skolens arbeid med å utvikle et godt

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013

Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Selbustrand skole i uke 11/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Relasjon elev - lærer I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012

Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Klæbu ungdomsskole i uke 9/2012 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Læringsmiljøet I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Skistua skole i uke 45/2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Gratangsbotn skole i uke 18 /2012 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ

VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ VURDERINGSRAPPORT DRAG SKOLE ÁJLUOVTA SKÅVLLÅ 04. 07.11 2013-10-28 På Drag skole er det et godt sosialt miljø for elever og ansatte. Drag skole Rektor: Britt-Karin Hansen Adresse. 8270 Drag E-post:britt-karin.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT 02.11-05.11.15 Praktisk og variert undervisning som fremmer læring. rektor: Øystein Dybesland Adresse: Nye Kirkevei 264645 Nodeland e-post: songdalen.ungdomsskole@songdalen.kommune.no

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010

Brønnøysund, 28.10.10. Vurderingsrapport. Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole. Ekstern vurdering. 25. 28. oktober 2010 Vurderingsrapport Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole Ekstern vurdering Brønnøysund Barne- og Ungdomsskole 25. 28. oktober 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Sør-Helgelandsregionen

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse

Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Sveberg skole i uke 44/2012 Vurderingstema Klasseledelse I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Kjøllefjord skole i uke 37/2008 I. Forord Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE VURDERINGSRAPPORT BALLANGEN SKOLE 20. 27.04 2015 legger vekt på et godt samarbeid mellom skolen og heimen for å skape gode læringsvilkår for elevene. rektor: Marit P. Bang Adresse: Sykehjemsstien 9 8540

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole Vikhammer skole har jobbet med skolens vurderingsarbeid over tid. Forskriften opplæringsloven legger føringer for hvordan skolen kan ta ned sitt vurderingsarbeid i

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole

VURDERINGSRAPPORT. Håkvik skole RKK Ofoten VURDERINGSRAPPORT Håkvik skole Mai 2010 1 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER 26. 28.03 2012 Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Midtbygda skole/oppdal kommune. Tilpasset opplæring i engelsk Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Midtbygda skole/oppdal kommune Tilpasset opplæring i engelsk 8. 11. mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE

VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE Vurderingsuke: 27.-30.04.2015. Vurderingstema: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» rektor: Anne Reiten Adresse:

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole

VURDERINGSRAPPORT. Kjeldebotn skole RKK Ofoten Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT Kjeldebotn skole 31.10-02.11.2011 Kjeldebotn skole rektor: John Harald Kaspersen Adresse: 8543 Kjeldebotn e-post:kjeldebotn.skole@ballangen.kommune.no RKK

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra oppstartsprosess på Ørmelen skole i uke 39/2008 Kunnskapsløftet fra ord til handling I. Forord Kunnskapsløftet fra ord til handling Både innhold, struktur og roller

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014

Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014 Rapport fra ekstern vurdering på Solvin skole i uke 45/2014 Innhold I. Forord... 3 II. Solvin skole... 4 III. Valg av hovedutfordring... 5 IV. Glansbilde - Framtidsbilde... 5 V. Tegn på god praksis...

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Ekstern skolevurdering uten tårer

Ekstern skolevurdering uten tårer SKOLEVURDERING Ekstern skolevurdering uten tårer tekst og foto: tore brøyn Ekstern skolevurdering blir ikke lenger ansett som et tiltak for skoler med spesielt store problemer. Det kan tvert imot innebære

Detaljer

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta KONTAKT MED HJEMMET - En planlagt og strukturert samtale mellom kontaktlærer og foresatte Elevens navn: Skoleår: Kontaktlærer: Dato og tid for samtalen: Dag og dato: Klokkeslett: Foreldresamarbeid i grunnskolen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: 15.-18.mars 2010 Vurderingsgruppa

Detaljer

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010 Ståstedsanalyse for Herøy 2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Slåtthaug skole En skole på høyden

Slåtthaug skole En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen, ved rektor Marit Foss Viktige områder for 9.trinn ved avd.leder Guttorm Vik Karakterterminer Fravær Kartlegging av elever og nasjonale

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Tilpasset opplæring i lesing og skriving ved Saksvik skole, Malvik Dato: 07.04- - 10.04.2008 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen.

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Frode Nilsen 1. desember 1. desember 2010 2010 Arbeidet

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Aune barneskole i Oppdal kommune Vurderingsområde: Skolens teamorganisering Dato: 02. 05. november 2009 Ekstern vurdering

Detaljer