Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen. Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport På Øverbygda skole i uke 12 /2012

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

3 I. Fakta om skolen Øverbygda skole er en skole og er en av 4 barneskoler i Selbu kommune. Skolen er lokalisert i grenda Øverbygda, ca 6 km sør for Selbu sentrum i retning Tydal. Øverbygda skole er en fådelt skole, og har dette skoleåret 73 elever. Det er 13 ansatte ved skolen. Skolen ble bygd i Skolen er og skal være et midtpunkt i grenda, med stor tilhørighet til alle som bor i skolekretsen. Skolen har egen skolefritidsordning. Det er per i dag 19 barn som benytter seg av ordningen. Skolens visjon er: Ved Øverbygda skole skal elevene tilegne seg kunnskap og ferdigheter i et trygt og positivt læringsmiljø. Øverbygda skoles visjon og pedagogiske plattform legger vekt på at alle elevene skal gis mulighet til å bli trygge på seg selv og ha en trygg forankring i lokalmiljøet. Elevenes lærelyst skal stimuleres og de skal få tilstrekkelig med kunnskap og ferdigheter ti å kunne mestre samfunnets og utnytte samfunnets muligheter. Skolen vil ha et læringsmiljø som er tilpasset den enkelte og som fremmer læring gjennom å legge til rette for, og bidra til at alle lærer og utvikler sitt potensial i et læringsfellesskap. Skolens hovedmål er å sikre tilpassa opplæring for alle elevene ved skolen. Metodene for å lykke med ette er vurderingsrutiner, LP-modellen, organisering av skoledagen og undervisningsrommene og varierte arbeidsmetoder

4 II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Øverbygda skole ønsker ekstern vurdering våren 2012 innenfor følgende tema: Hvordan skape og opprettholde et sterkt faglig læringstrykk for alle elevene, med fokus på klasseledelse. Kort bakgrunn for valg: Skolen satsningsområde nummer en i inneværende periode er klasseledelse. Alle lærerne og rektor har i år deltatt på Nearegionens kursrekke om klasseledelse. Hele personalet var også i fjor med på fagdag med Tomas Nordahl med tema klasseledelse. Dette med bakgrunn i at Øverbygda er en LP-skole. I fjor jobbet personalet en del med struktur på undervisning, oppstart og avslutning av økter og kartla bruk av positive tilbakemeldinger til elevene. I høst har en fulgt opp kursene med Lene Heckmann gjennom å jobbe med relasjoner. Personalet har foretatt en relasjonskartlegging på team høsten Denne kartlegginga skal følges opp videre utover skoleåret. Hele personalet er nå enige om at de har behov for å jobbe med å skape og opprettholde det faglige læringstrykket. Her føler både ledelsen og lærerne at en har litt å gå på

5 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium I. Skolen er en lærende organisasjon Opplæringslova Læringsplakaten Tegn på god praksis Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Ledelsen legger føringer for det pedagogiske utviklingsarbeidet. II. Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Opplæringslova Generell del av læreplanen Læringsplakaten Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette. Det har vært en rolleavklaring mellom skole, elever og foreldre, og skolen har signalisert tydelige forventninger til rollene. Kollegiet har fokus på tilpassning og fleksibilitet i undervisningen. Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. De faglige målene følges opp og vurderes sammen med elevene. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Undervisningen har en tydelig og god - 5 -

6 III. IV. Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Opplæringslova Generell del av læreplanen Læringsplakaten Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Opplæringslova Forskrift til opplæringslova Læringsplakaten struktur, er godt planlagt og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. Læreren sørger for at nødvendig utstyr er på plass og fungerer. Elevene opplever at de vet hva læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og oppførsel. Elevene har medvirkning i skolehverdagen og vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. Elevene opplever at læreren inspirerer og viser interesse for deres læring. Eleven har tillitt og respekt for læreren. Eleven opplever å få tydelig tilbakemelding. Elevene er med og vurderer sin egen måloppnåelse. Foreldrene opplever et likeverdig samarbeid og får nødvendig informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldrene opplever en åpen, respektfull og positiv holdning. Foreldrene blir brukt som en positiv ressurs for skolen. Foreldre og skole har felles forståelse for begrepet klasseledelse

7 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Både ledelsen og personalet uttaler at fellestid og annen samarbeidstid i stor grad blir brukt til pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på skolens satsingsområder. Personalet uttaler at terskelen er lav for erfaringsutveksling. Dette gjelder også opp i mot ledelse. De fleste i personalet synes det er positivt med kompetanseheving og opplever seg selv som endringsvillige. Ledelsen uttaler at personalet positiv til utprøving av nye arbeidsmetoder. Dette skoleåret har det vært fokus blant annet på kollegaobservasjon og veiledning noe personalet har opplevd positivt. Tegn: Ledelsen legger føringer for det pedagogiske utviklingsarbeidet. Vi har hørt og sett at ledelsen har fokus på det pedagogiske utviklingsarbeidet. Ledelsen uttaler at det er viktig å relatere utviklingsarbeidet til praksisfeltet. Det er en rød tråd fra kommuneadministrasjon via rektor og inn i personalgruppen. Selbu kommune har flere felles satsningsområder innenfor det pedagogiske utviklingsarbeidet. Tegn: Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette. Ledelsen og personalet uttaler at de har vært på felles kurs samt reflektert mye om temaet i fellestid

8 Tegn: Det har vært en rolleavklaring mellom skole, elever og foreldre, og skolen har signalisert tydelige forventninger til rollene. Personalet uttaler at de på foreldremøter på 1. trinn gjennomgår forventninger til foreldrene. Elevene sier at regler blir gjennomgått i klassen. Kriterium: Den profesjonelle læreren som administrerer og leder det pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tegn: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer-elev, og tar ansvaret for kvaliteten på denne relasjonen. Personalet uttaler at viktige faktorer i relasjonsbyggingen er å se og høre hver enkel elev, måten det kommuniseres på, gi trygghet, vise omsorg, lytte, håndhilse på lærer hver morgen, være positiv, kjenne elevgruppa godt, være blid og positiv, være snill, og gi anledning til medbestemmelse. Dette er faktorer vi i stor grad ser under observasjonene. Kvaliteten på relasjonen mellom lærere og elever henger nøye sammen med elevenes læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Med relasjoner mener vi hva slags grunnleggende innstilling til eller oppfatning av hverandre elever og lærere har. I alle møter mellom mennesker vil relasjoner inngå som en vesentlig del av den kommunikasjonen og samhandlingen som finner sted. Utvikling av kvaliteten på relasjonen vil bli preget av hva slags møte som finner sted mellom lærer og elev, og samtidig vil relasjonen være en vesentlig påvirkningsfaktor for samhandling og kommunikasjon (udir.no) Gode fremgangsmåter i arbeidet med relasjonen lærer elev Ha fokus på utviklingen av skolens kultur i spørsmål om relasjonen lærer elev. Bruk den unike muligheten til å bygge gode relasjoner når relasjonen etableres. Vær oppmerksom på hvor lett det kan være å ødelegge en relasjon. Vis elevene tillit og forvent gjensidighet. Bruk ros, støtte og anerkjennelse på en ekte og overbevisende måte overfor elevene. Vær interessert i det som er viktig for elevene

9 Bruk humor i møtet med elevene. (udir.no) Tegn: Læreren gir tydelige og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. De faglige målene følges opp og vurderes sammen med elevene. Personalet gir tilbakemeldinger til elevene hver dag i klasserommet og på målprøvene. Vi ser læringsmål på alle ukeplaner. Tegn: Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Under observasjonene opplever vi gjennomgående stor grad av arbeidsro. Vi opplever også et positivt klima blant personalet, elever og foreldre der det er fokus på læring, sosial trivsel og samhørighet. Tegn: Undervisningen har en tydelig og god struktur, er godt planlagt og læringsaktivitetene har en markert start og avslutning/oppsummering. Personalet uttaler at de i stor grad får startet undervisningen umiddelbart etter at timen har startet. Det er innarbeidet gode rutiner for oppstart og overgangssituasjoner. På trinn startes dagen med stillelesing. Vi opplever få tidstyver i undervisningssituasjonene. Timene virker godt planlagt. Vi har sett ett trinn oppsummere og evaluere timen. Tegn: Læreren/skolen sørger for at nødvendig utstyr er på plass og fungerer. Vi opplever at det er god orden i klasserommene. Vi ser også at i enkelte klasserom er det godt med læringsstøtte på veggene. Tegn: Læreren er fleksibel, d.v.s. kan endre et planlagt opplegg når en ser at man kanskje ikke treffer, eller innspill gjør at det er naturlig å ta en annen vei

10 Ledelsen og personalet sier at det i år har vært mye fravær og dette gir utfordringer i forhold til organisering og fleksibilitet. Personalet uttaler at dette synes de at de håndterer på en god måte. Kriterium: Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn: Elevene opplever at de vet hva læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og oppførsel. Elevene sier at de har læringsmål på ukeplanen og at disse blir gjennomgått ved utdeling av ukeplanen. De fleste trinnene har klasseregler synlig hengende på veggen. Elevene sier at de kjenner til reglene og delvis har vært med på å utforme de. Elevene er klar over konsekvensene ved brudd på reglene, de får kjeft eller i verste fall sendt til rektor, noe de så å si aldri har opplevd. Foreldrene varsles ved alvorlige brudd. Tegn: Elevene opplever at læreren inspirerer og viser interesse for deres læring. Elevene uttaler at læreren bryr seg om de og er interessert i deres læring. Dette gjennom at de får mye hjelp, at læreren forklarer det de skal lære, er blid og skryter av de. Tegn: Elevene opplever å få tydelig tilbakemelding

11 Gjennom kommentarer via målprøver og retting av lekser, diktater og lignende, sier elevene at de får tilbakemelding fra læreren. Noen ganger får de tips til hvordan de kan utvikle seg videre. Tegn: Elevene sammen med læreren sørger for at elevenes utstyr alltid er på plass og fungerer. Vi har sett at det er gode rutiner i forhold til å ha utstyr lett tilgjengelig. Kriterium: Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Tegn: Foreldrene opplever et likeverdig samarbeid og får nødvendig informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldrene uttaler at de synes skolen er åpen og at terskelen for at de kan ta kontant er lav. Foreldrene synes de har et godt samarbeid. Foreldrene får informasjon om elevens utvikling gjennom målprøver og foreldresamtaler. Foreldrene sier at de kan gå inn på hjemmesiden/fronter å skaffe seg informasjon om skolen for øvrig. Det var ulikt hvor mye foreldrene benyttet seg av dette. Tegn: Foreldrene opplever en åpen, respektfull og positiv holdning. Foreldrene opplever å bli tatt på alvor og møtt på en positiv måte

12 Tegn: Foreldrene blir brukt som en positiv ressurs for skolen. I forbindelse med turer blir foreldrene, og hele familien til elevene, invitert til å delta. Foreldrene stiller opp som sjåfører når trinnet/skolen skal på ekskursjon

13 V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Den profesjonelle læreren som administrerer og leder det pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tegn: Læreren gir tydelige og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. De faglige målene følges opp og vurderes sammen med elevene. Vi har sett mye godt arbeid med læringsmål. Dette kan utvikles videre til også å brukes med i læringsarbeidet og visualiseres ut over ukeplanen. Læringsmålene bærer i stor grad preg av å være lære-seg mål og ikke et ferdighetsmål. Forskrift til opplæringsloven sier i 3-12 Eigenvurdering: Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærerkandidaten skal delta aktivt i vurderingen av eige arbeid, eigen kompetanse og eigen faglege utvikling. Jfr. opplæringslova 2-3 og 3-4. Vi har i liten grad sett systematisk egnevurdering på trinnene. I skolens plan for vurdering er et av momentene at eleven skal vurdere å notere måloppnåelse på målprøven. På ukeplanene og i praksis i klasserommet ser vi få tegn på egnevurdering. Uten disse ferdighetene og kunnskapene kan ikke elevene utvikle kompetanse i faget sitt. Ferdigheter og kunnskap kan ses på som steg på veien mot kompetanse, men har liten verdi hvis de ikke settes inn i en større sammenheng. I prosessen med å tilegne seg ferdigheter eller kunnskaper, er det viktig med vurdering i form av læringsfremmende tilbakemeldinger. Tegn: Læreren/skolen sørger for at nødvendig utstyr er på plass og fungerer. Personalet uttaler at når det gjelder datautstyr fungerer det til tider dårlig. Skolen har mange maskiner, men disse blir dårlig vedlikeholdt slik at det tar lang tid for lærerne å få koblet elevene for eksempel på nett

14 Kriterium: Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. Tegn: Elevene har medvirkning i skolehverdagen og vet hvilke konsekvenser det får når de bryter reglene. I følge opplæringslova 1-1 skal Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Elevmedvirkning i gjennomføringsfasen av undervisningen betyr i praksis at elevene bidrar til å velge sin egen og klassens læringsstrategi. Et slikt valg forutsetter kjennskap til ulike valgmuligheter og hvilke konsekvenser de kan få. Elevene bør få erfaring med ulike måter både å tilegne seg nytt lærestoff og nye ferdigheter på og ulike måter å repetere å øve på. Læreren kan bevisstgjøre eleven om de forskjellig e arbeidsmåtene ved å understreke noe av det som særpreger hver enkelts måte å arbeide på, (udir.no). Ledelsen påpeker at temaet læringsstrategier er et satsningsområde, men at skolen ikke har kommet dit ennå. Elevene uttaler at de i liten grad får være med å bestemme forskjellige arbeidsmåter

15 Tegn: Elevene er med og vurderer sin egen måloppnåelse. Forskning viser at egenvurdering og tilbakevurderinger til medelever (hverandrevurdering) kan gi elevene en mye bedre forståelse av faget, (udir.no) Elevene sier at det gjennomføres elevsamtale to ganger i året der elevens læringsutbytte er tema. Uten om dette kan ikke vi se at det foreligger systematiske egenvurderingsopplegg. Kriterium: Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. Tegn: Foreldrene blir brukt som en positiv ressurs for skolen. Foreldrene er usikre på om skolen har oversikt over ressurser i foreldregruppa. Foreldrene sa at de godt kunne tenke seg konkrete tips på hvilken måte de best kan hjelpe egne barn, for eksempel lese- og skriveopplæringsoppskrifter. Tegn: Foreldrene og skolen har felles forståelse for begrepet klasseledelse. Foreldrene uttaler at begrepet klasseledelse er et ukjent begrep

16 Veien videre Skolen er en lærende organisasjon Vi opplever at Øverbygda skole har gode strukturer i forhold til utviklingsarbeid, en aktiv ledelse og et faglig sterkt personale. Dette gir et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid. Den profesjonelle lærer som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut i fra egne forutsetninger Gjennom gode relasjoner, tydelige strukturer og elevenes arbeidsinnsats har skolen gode muligheter for å utvikle strukturer for egenvurdering. Eleven opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motiverte for læring Eleven har tillitt og respekt for læreren. Atmosfæren på skolen er god. Dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å stimulere elevene til å utvike egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldrenes medansvar i skolen. Foreldrene på Øverbygda skole er fornøyd med og glad i skolen sin. De fremstår som en ressurs for skolen. Det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle den gode relasjonen. Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Lærerens ledelse foregår alltid i en samhandling med elevene. Kvaliteten på relasjonen mellom læreren og elevene vil derfor være helt avgjørende for hvordan læreren kan utføre oppgaven som leder av klassen/gruppen, og dermed være i stand til å utvikle et godt læringsmiljø. Gjennom god klasseledelse skaper læreren betingelser for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø. Klasseledelse skjer gjennom de valg som læreren gjør i opplæringssituasjonen, og gjennom den kommunikasjonen som finner sted mellom læreren og elevene

17 Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læreren er en god leder når han gjennom gode relasjoner til elevene har etablert både tillit og respekt. Elevene opplever at de vet hva læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og oppførsel, og de vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler eller viser for lite initiativ i undervisningen. En god lærer kommuniserer med elevene på en slik måte at han både inspirerer og viser interesse for deres læring, og han er orientert om den tilsiktede læring finner sted. Elevene opplever at læreren hjelper dem med å effektivisere sin egen læring gjennom å ha fokus på hvordan de lærer (udir.no)

18 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever, personale, foresatte og ledelse Guri Bade Nilsen og Margrethe Taule Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. TID AKTIVITET ANSVAR Høst Informasjon ut til kommunene/skolene Regionene 2011 Uke 48 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 50 Valg av vurderere Regionene Uke 50 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere

19 Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 7 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 50 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 50 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 7 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 12 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 18 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Etter 6 mnd. Vurderingsuke Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Mandag Samtale med ledelsen. Presentasjon av vurdererne for personalet Observasjon 1. og 2. klasse Intervju 6. klasse Intervju 7. klasse Observasjon 5. klasse Intervju ledelsen Intervju team og team Møte FAU Tirsdag Observasjon 6. og 7. klasse Intervju 3. og 4. klasse Intervju 5. klasse Observasjon 3. og 4. klasse Onsdag Presentasjon av rapporten for ledelsen Presentasjon av rapporten for personalet

20 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor for også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skole er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Personalgruppen har gjennomført ståstedsanalysen, først ved å gå igjennom mål og mening for så å svare en og en. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Det gjennomføres samtaler med ledelsen underveis i vurderingen. Observasjon Vurdererne har utarbeidet observasjonsguider på bakgrunn av glansbilde

21 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide foresatte KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1.Foreldrene opplever et likeverdig samarbeid og får nødvendig informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling. Hvordan opplever dere samarbeidet med skole? Hvordan får dere informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling. Gir informasjonen dere mulighet til å bidra til elevens læring? 2.Foreldrene opplever en åpen, respektfull og positiv holdning. Med hvilken holdning opplever dere at skolen møter foreldre med? 3.Foreldrene blir brukt som en positiv ressurs for skolen. På hvilke måte blir foreldre brukt som en positiv ressurs for skolen? Er det et ubrukt potensial? 4.Foreldre og skole har felles forståelse for begrepet klasseledelse. Hva legger dere som foreldre i begrepet klasseledelse? Hva opplever dere som foreldre at skolen legger i begrepet klasseledelse? Er klasseledelse og læringsmiljø et tema i møter mellom skolen og foreldre? 5.Hva er bra på Øverbygda skole? Foreldrene har tydelige og realistiske forventninger, og de gir støtte til sine barns læring og skolegang. DETTE SA DE FORESATTE

22 Samtaleguide personalet KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1.Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Hvordan deles ervervet kunnskap innad i personalet? Hvordan foregår kompetanseheving hos de ansatte, systematisk? Hvordan ser dere på endringer? Skolen er en lærende organisasjon DETTE SA PERSONALET 2.Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utdøve/oppnå dette. Hva legger dere i begrepet klasseledelse? Hva tror dere ledelsen legger i begrepet? Foreldrene? 3.Det har vært en rolleavklaring mellom skole, elever og foreldre, og skolen har signalisert tydelige forventninger til rollene. Opplever dere at det er avklarte roller mellom dere, elevene og foreldrene? 4.Kollegiet har fokus på tilpassning og fleksibilitet i undervisningen. 5.Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Hva er viktig i relasjonsbyggingen mellom lærer og elev? Hvordan bygger dere gode relasjoner? KRITERIUM Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. 1.Læreren gir tydelige og direkte

23 instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Er elevene klar over hva som forventes av de når det gjelder arbeidsinnsats, læringsmål og atferd? På hvilke måter formidler dere dette til elevene? Har elevene medvirkning? 2.De faglige målene følges opp og vurderes sammen med elevene. Hva opplever dere er hensikten med vurdering? Har skolen rutiner for vurdering? Hvordan følges målene opp? Hvordan vurderer dere elevene? 3.Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Har skolen felles rutiner for hvordan en skal jobbe med læringsmiljøet? Hva er viktige faktorer for å etablere et positivt klima/læringsmiljø? Hvordan jobber dere med å skape arbeidsro? 4.Undervisningen har en tydelig og god struktur, er godt planlagt og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. Kan læreren starte undervisningen med en gang timen begynner uten å bruke mye tid på å få ro i klassen? Har dere fokus på strukturen i undervisningen? Hvordan? 5.Læreren sørger for at nødvendig utstyr er på plass og fungerer. Har dere egna utstyr og utstyr som fungerer for å få gjennomført den undervisningen dere ønsker?

24 Samtaleguide elever KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1.Elevene opplever at de vet hva læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og oppførsel. Hvordan vet dere hva dere skal lære? Hvordan vet dere hvordan dere skal oppføre dere på skolen? 2.Elevene har medvirkning i skolehverdagen og vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. Får dere være med å bestemme noe om hvordan dere skal lære og hvordan dere skal oppføre dere mot hverandre på skolen? Har dere regler på skolen og i klassen? Hva skjer dersom noen bryter reglene? Synes dere det er viktig å få være med å bestemme? Synes dere det er viktig med regler? 3.Elevene opplever at læreren inspirerer og viser interesse for deres læring. Hvordan synes dere timene bør være for at dere skal synes dere lærer noe og at det er spennende? Tror dere det er viktig for læreren at dere lærer noe? Hva gjør lærerne for at dere skal lære på en god måte? 4.Eleven har tillitt og respekt for læreren. Hører elevene etter det lærerne sier? Synes dere lærerne er flinke til å lære dere ting? Hvordan? 5.Eleven opplever å få tydelig tilbakemelding. Hvordan vet dere om dere har lært det dere skal? 6.Elevene er med og vurderer sin egen måloppnåelse På hvilke måter forteller læreren dere Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. DETTE SA ELEVENE:

25 om dere har lært det dere skal? Gir lærerne dere tilbakemeldinger på en slik måte at dere kan utvikle dere?

26 Samtaleguide ledelse KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS 1.Er det rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale? Hvilke arenaer har skolen for kunnskapsutveksling? Er det en kultur for kunnskapsutveksling og kompetanseheving? Hvordan bruker dere fellestid til pedagogisk utviklingsarbeid? Er det en kultur for å skape felles strategier i forhold til læring? Opplever dere personalet som endringsvillig? På hvilke måte? 2.Legger ledelsen føringer for det pedagogiske utviklingsarbeidet? På hvilke måte engasjer dere personalet i og driver ledelsen frem det pedagogiske utviklingsarbeidet? Tenker dere helhetlig? Kommunale føringer? Mange baller i luften 3.Har skolen en felles forståelse av hva som er god klasseledelse og hvordan utøve/oppnå dette? Hvordan arbeider dere med klasseledelse? Planer/kurs. På hvilke måte sikrer dere at alle jobber ut i fra samme mål? 4.Det har vært en rolleavklaring mellom skole, elever og foreldre, og skolen har signalisert tydelige forventninger til rollene. Hvordan samarbeider skolen med foreldrene? Hvordan bruker skolen foreldrene som en ressurs? 5.Kollegiet har fokus på tilpassning og fleksibilitet i undervisningen. Hvilke faktorer er de viktigste i arbeidet med tilpasset og fleksibel undervisning? Skolen er en lærende organisasjon DETTE SA LEDELSEN:

27 Observasjonguide KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. De faglige målene følges opp og vurderes sammen med elevene. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Undervisningen har en tydelig og god struktur, er godt planlagt og læringsaktivitetene har markert start og avslutning/oppsummering. Læreren sørger for at nødvendig utstyr er på plass og fungerer. KRITERIUM TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene opplever at de vet hva læreren forventer av dem både når det gjelder faglige mål og oppførsel. Elevene har medvirkning i skolehverdagen og vet hvilke konsekvenser det får når de bryter regler. Elevene opplever at læreren inspirerer og viser interesse for deres læring. Den profesjonelle læreren som administrerer og leder de pedagogiske prosessene slik at elevene trives, lærer og utvikler seg ut fra egne forutsetninger. DETTE SÅG VI: Elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at de er motivert for læring. DETTE SÅG VI: Eleven har tillitt og respekt for læreren. Eleven opplever å få tydelig tilbakemelding. Elevene er med og vurderer sin egen måloppnåelse

28 - 28 -