VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Glansbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider mars

3 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet med vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderera? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen. Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført mars

4 Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen Helt ute på Framnes, med vakker utsikt mot Ofotfjorden, og med Jaklaskogen som nærmeste nabo, ligger Framnes ungdomsskole. Skolen har ca 130 elever, og har i tillegg en godt tilrettelagt "base" for funksjonshemmede ungdomsskoleelever. Framnes ungdomsskole har to paralleller på hvert trinn. I 2005 ble det bygget ny turnhall i tilknytning til skolen, som nå også fungerer som gymsal for elevene.i 2005/06 ble det anlagt ballbinge ved skolen. Skolens satsingsområder er lesing i alle fag, og vurdering for læring. Skolen er organisert med team på alle trinn. Det er ca 30 ansatte ved skolen. Skolen benytter tolærersystem der de har ressurser til det mars

5 3. Valg av hovedutfordring Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har tidligere jobbet med klasseledelse i kollegiet, skolen har valgt klasseledelse som tema for denne vurderingen. 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Vurderingstema Klasseledelse Kriterium: Det er et trygt skolemiljø Tegn på god kvalitet(glansbidet): Elevene er trygge på læreren sin Elevene blir godtatt selv om de ikke er like flinke eller anderledes enn de andre i klassen Elevene er kjent med struktur,regler og rutiner. Eleven er engasjert i timene mars

6 Lærer opprettholder et godt klassemiljø Har en god relasjon til den enkelte elev God struktur og rutiner i undervisningen Tydelige forventinger til den enkelte elev Motiverer elevene Det er et godt skole/hjem samarbeid Foreldrene er trygge på at læreren håndterer bråk/uro i undervisningen Foreldrene har tillit til lærene Er kjent med skolens forventninger til elevene Klassemiljøet er tema på konferansetimer Skolen arbeider systematisk med klasseledelse Arbeidet med klasseledelse blir systematisk evaluert Ledelsen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling Skolen har et felles syn på hva god klasseledelse er 5 Tegn på god praksis Kriterium: Det er et trygt skolemiljø: Elevene er kjent med struktur, regler og rutiner ved skolen.. Elevene trives på Framnes ungdomsskole. Foreldrene og elevene forteller at klassemiljø alltid er et tema på utviklingssamtalen mars

7 Foreldrene har tillit til at lærerne ved Framnes ungdomsskole gjør så godt de kan, med det utgangspunktete de har gitt dem. Elevene mener de blir godtatt på skolen selv om de er faglig svak/sterk. Eller har ulike interesser, hobbyer, klesstil. Det er et godt skole/hjem samarbeid. Foreldrene er kjent med skolens forventninger til elevene. Foreldrene vet at skolen har gode rutiner for å følge opp uønsket atferd. Lærerne er på tilbudssiden, sender mail, sms, er tilgjengelig. Lærer opprettholder et godt klassemiljø. Lærerne har god oppstart av timene, og elevene får vite hva de skal lære. Skolen arbeider systematisk med klasseledelse. Det har vært tatt opp tema klasseledelse gjennom samtaler og LP. Lærerne har jobbet med relasjonsarbeid. Lærerne har vært på kurs hvor klasseledelse har vært tema. Annet: Mange lærere er svært gode på relasjon med elevene. Det er arbeidsro store deler av øktene. Rektor og lærerne er engasjert, og opptatt av relasjonsarbeid. Både foreldre og lærere oppfatter at rektor ønsker å gjøre en solid og god jobb. 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium: Det er et trygt skolemiljø Noen foreldre mener at deres barn er redd for en «tøff» guttegjeng ved skolen. Lærer opprettholder et godt klassemiljø. Det bør fokuseres på tydelig avslutning av timen, kanskje med en oppsummering hvor det viktigste trekkes frem mars

8 Lærerne bør holde tiden slik at elevene får fem minutter til å forflytte seg, samt minne elever på utstyr/bøker for neste time. Det kan sikre at oppstart av neste time tar kortere tid. Elevene mener lærerne bør unngå hemlige annmerkninger, elevene reagerer sterkt på dette. Lærerne bør diskutere hvordan de skal håndheve levereglene( ingen rus?, ingen drikke i timen/på mediatek?spise sjokolade i time? på facebok/snapshat i timen).jobbe systematisk/konkrete jobb med konsekvens. Hva betyr det at vi holder det ryddig rundt oss(kan du feste snus under pulten?). Foreldrene og elevene har et inntrykk av at det er for mye uro i enkelte klasser/ timer. Mange elever ønsker konsekvens for snusbruk. Elever og foreldre ønsker det skal være orden/ryddig i skolebygget. Foreldrene og elevene har et inntrykk av at det er for mye uro i enkelte klasser/ timer. Det er et godt skole/ hjem samarbeid. Skolen arbeider systematisk med klaseledelse. Personale bør definere felles hva som er god klasseledelse. Tolærersystemet er på god vei i riktig retning, stor lærertetthet, eleven ses- men det må settes av tid til erfaringsutveksling og planlegging. Skal alle klasser ha egne klasseregler, som de selv har vært med og utforme, og som brukes aktivt, påpekes ofte?? Annet: Det kan se ut som rektor har fokus på mange områder/tema, skaper dette stress for ansatte? mars

9 Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Eksterne: lærere, rektor og elevene ved Framnes ungdomsskole Nina Røberg og Ketil Edvardsen Det er observert i alle trinn, i ulike fag. Det er foretatt gruppeintervju med lærere på 8.9. og 10. trinn. Det er gjennomført gruppeintervju av 20 elever, disse er valgt ut fra alle klasser. Kontaktlærer har valgt informanter, skolen har besluttet å sende tillitsvalgte i hver klasse. Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: Klasseledelse Vurderingspar: Nina Røberg og Ketil Edvardsen Tidsplan for vurdering Framnes ungdomsskole Tirsdag 25/3 Før lunsj: Møte med rektor og tillitsvalgt Informasjonsmøte med tilsatte minutter (morgenen) Observasjon i klasser Intervju med elever Etter lunsj: Intervju med elever Intervju med lærere Observasjon i klasser Samtale med rektor Onsdag 26/3 Før lunsj: Observasjon i klasser Intervju med elever Intervju med lærere Etter lunsj: Observasjon i klasser Intervju med elever Møte med rektor Kveld: Foreldremøte mars

10 Torsdag 27/3 Før lunsj: Reserve tid for observasjon Rapportarbeid Etter lunsj: Samtale med tillitsvalgt Samtale med rektor Presentasjon av rapporten for personalet, adm og/eller politisk ledelse klokka Vedlegg 3 METODER Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Dokumentanalyse Årshjul, pedagogisk plattform, leveregler, periodeplaner og arbeidsplaner er studert opp mot vurderingstema. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og lærere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Vurderingsgruppa har vært med på morgenmøte ved skolen hver dag. Lærere har planlagt når intervjuene kan tas med vurderene under morgenmøtene. Det har også vært anledning til å stillle spørsmål.vurdererne har hatt møte med rektor daglig, og informert om framgang i vurderinga. Første møte var med rektor og tillittsvalgte. Vi har på møter med rektor også fått informasjon, og spurt etter informasjon som vi har manglet. Det kom 26 på foreldremøtet mars

11 Observasjon Vurdererparet har observert i alle klasser, på alle trinn, i de fleste fag. Vurderere har skrevet ned sine observasjoner knyttet til tema klassemiljø i et obbservasjonsskjema. Vedlegg 4. Elevintervju: Trives du sammen med lærerne dine? Tror du læreren din liker deg? Er lærerne hyggelig mot deg? Er dere hyggelig mot lærerne deres? Kommer læreren presis til timene? Er elevene klar for å starte undervisningen når klokka har ringt? Alle? Hvor lang tid må læreren bruke for å få ro i timen? Liker dere å gå på skolen? Hva er det som er bra med Framnes ungdomsskole? Snakker dere om andre ting enn skole og lekser med læreren din? Får du støtte og hjelp, fra læreren, i fagene når du trenger det? Vet du hva du skal gjøre i timene? Vet du hva du skal lære i timene? I alle fag? Får du vite noe om hvordan din arbeidsinnsats er? Er det greit å ha andre meninger, interesser, hobbyer, klesstil enn de andre på skolen? Er det greit å være faglig dyktig?- Faglig svak? Vet du når undervisningen starter? Når nytt tema begynner? Får du vite hva som er viktig, hvordan gjør læreren deg oppmerksom på at det kommer viktig info? Er det arbeidsro i timene? Alltid? Noen fag bedre enn andre? Hvorfor? Hva skjer hvis dere bryter skolens regler? Hva skjer hvis du prater i timen, vandrer eller forstyrrer andre? Har dere klasseregler? Har dere vært med på å lage klassereglene? Følges klassereglene? Hva skjer hvis noen bryter dem? Hva kan Framnes ungdomsskole bli bedre på? mars

12 Lærerintervju: Snakker du med elevene om hverdagslige ting? Hvordan jobber dere med klassemiljø? Hvordan får dere vite om uønsket aktivitet/mobbing blant elevene? Har dere egne klasseregler? Hvordan er de utarbeidet? Hvordan følges brudd på reglementet opp? Hva skjer hvis en elev kommer for sent til timen? Hvor ofte har dere samtale med foreldrene? Er en felles «dagsorden» for samtaler med foreldrene? Har dere felles rutiner for oppstart/avslutting/bytte aktivitet i/av timer? Hva gjør dere for å holde elevene engasjert i timene? Hvordan differensieres undervisningen? Har alle samme bøker/samme lekse? To lærer- systemet, hvordan funger det? Hvem har ansvar for hva? Hva er Framnes u-skole sitt syn på hva som er god klasseledelse? Hvordan deler dere kunnskapen om klasseledelse/erfaringer på Framnes u-skole? Følger ledelsen på skolen opp arbeidet med klasseledelse? oppstart av time: Observasjonsskjema: gå over til ny aktivitet: avslutning av time: Elevene vet hva de skal gjøre i timene? Elevene er engasjerte og motiverte? Relasjon elev/elev: Relasjon elev/lærer:

13 Videre arbeid: Rektor sier: Orden på skole, rydding skal bli fokus. Få orden på gangene/korridorene. Det er mindre papir/snus, det er en bedre orden enn for et halvt år siden. Vi er på vei, men må ha fokus på dette. Elevene skal trenes opp til å lære dagligdagse rutiner. De har ansvar for å ta ut søppel. Vi skal sette dette mer i system. Hvert år burde vi klargjøre til neste skoleår, male litt, ordne pulter og stoler-få rutiner. Utemiljø: Der skjer det ikke noe. Der har jeg fikset ballbinge. Klasseregler(for hver klasse) og leveregler for. Mer entydighet her. Vi har ulik praksis på håndheving av leveregler. Vi må få bedre rutiner på dette. Fokus på avslutning av timene. Sammenfatning på slutten av timen, læreren må huske klokka. Læreren skal avslutte timen og oppsummere. Medlærersystemet ønsker vi jobbe enda mer med. Tilpassa undervisning skal skje sosialt, i gruppe. Primært i gruppe/klasse. Lesesystemet i fag skal følges opp.