Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Hommelvik ungdomsskole i uke 38/2013 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksternevurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. I. Fakta om skolen Hommelvik ungdomsskole ligger i Malvik kommune, i sentrum av Hommelvik. Skolen har 254 elever og 42 ansatte. På 8. trinn er elevene delt opp i tre klasser, på 9. og 10. trinn i fire. Skolen er bygget i 1968 og utvidet med en paviljong i Skolen har spesialrom som bandrom, mat og helse, naturfagrom, to datarom, kunst- og håndverk, bibliotek, gymsal og basseng. Hver klasse har eget klasserom med tilhørende grupperom. Det er god plass på skolen. Personalet har hensiktsmessige arbeidsplasser og et trivelig personalrom. Alle klasserommene er utstyrt med smartboard. Skolen og foreldrene bruker Fronter som kommunikasjonskanal både for nyheter, informasjon og innleveringer. Skoledagen starter kl (08.20 noen dager for noen trinn) og avsluttes kl mandag - tirsdag og torsdag - fredag, onsdag kl Elevene får frukt hver dag i 2. time. Mandager kl er skolen tilgjengelig for leksearbeid med voksne tilstede. Skolen har et godt samkjørt lederteam. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser,har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Hommelvik skoles valg: Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag

4 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriteritum Skolen er en lærende organisasjon Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del Læringsplakaten Opplæringslova Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag Læreplanverket for kunnskapsløftet Læringsplakaten Tegn på god praksis Det er satt av tid og arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen har en felles forståelse av lesing grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolen har en felles plan for leseopplæring,og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak. Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev og i planleggingen av det videre læringsarbeidet. Lærerens vurderingspraksis bidrar til å fremme elevens læring. Lærerne motivere og forklarer den enkelte elev hva som kreves for å nå læringsmålene i lesing. Lærerne har gode rutiner for lesing i klasserom, leseglede og leselyst blir satt i fokus. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing

5 Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag Læreplanverket for kunnskapsløftet Læringsplakaten Pilot fra ståstedsanalysen 2013 Skole og hjem samarbeider om leseopplæringen. Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del Læringsplakaten Opplæringslova 1-2 Elevene får lesetrening på et mangfold av tekster og sjangere både papirbaserte og digitale Elevene får opplæring i, og bruker, ulike læringsstrategier og leseteknikker Elevene viser engasjement for egen leseutvikling Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra, Elevene får være med på å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing Foreldrene er kjente med hvordan skolen arbeidet med utvikling av leseferdigheter Foreldrene får opplæring i hvordan de best mulig kan motivere og støtte elevene med leseopplæringen og involveres i ulike leseprosjekt. Foresatte orienteres og veiledes om resultat etter kartlegging og nødvendige tiltak Leseferdighet er tema på møter mellom skole og hjem IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Det er satt av tid og arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Ledelsen uttaler at i forbindelse med deltagelsen i prosjekt om lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag har hele personalet tatt del i kompetansehevingen. Deltakelsen krever arbeid på skolen i kollegiet mellom kursdagene slik at det er satt av tid til dette arbeidet. Personalet legger vekt på viktigheten av at alle ansatte deltar i opplæringen og har det samme utgangspunktet i erfaringsutvekslinger. Under observasjonene ser vi elementer av kompetansehevingen på samtlige trinn og i alle fag. Ledelsen uttaler viktigheten av at hele personalet deltar i opplæringen, men at også enkeltlærere kan få ekstra påfyll slik at de kan være pådrivere og ressurspersoner i arbeidet videre. Organisasjonsanalysen viser at personalet er endringsvillige og at det er enighet om å videreutvikle praksisen. Den viser videre at personalet støtter hverandre i faglig-pedagogiske spørsmål

6 Tegn: Skolen har en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Personalet opplever at når hele det pedagogiske personalet har deltatt i kompetansehevingen i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, danner dette en felles forståelse for temaet og at alle har fokus på dette. Dette støtte av ledelsen. Kriterium: Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag. Tegn: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev og i planleggingen av det videre læringsarbeidet. Lærerne uttaler at grupper og tilpasset opplæring blir organisert etter resultat av kartlegging. De gjennomfører ekstra kartlegging ved avvik. ØLT-ressursen brukes blant annet til å gi alle elever tilpasset opplæring. Tegn: Lærerne motiverer og forklarer den enkelte elev hva som kreves for å nå læringsmålene i lesing. Læreren opplever at en del elever er motivert for lesing. De vektlegger viktigheten av å gi tilpasset litteratur til elever som trenger det, lettlestbøker, lydbøker og annet fagstoff som er tilpasset både nivå og interesse. Vi har sett at det brukes ulike lese- og læringsstrategier i de fleste fag. Eleven uttaler at de merker at læreren ønsker at de skal bli bedre på å lese. Tegn: Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing. Lærerne forsøker hele tiden å gjøre undervisningen mer praktisk, variert og motiverende. Elevene sier at de har lært seg en stor variasjon av lesestrategier tilpasset fagstoffet. Både elever og lærere uttaler at de bruker IKT mye i leseopplæringen og at utstyret fungerer godt. Kriterium: Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag. Tegn: Elevene får lesetrening på et mangfold av tekster og sjangere både papirbaserte og digitale. I skolen sin satsning på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag ser og hørere vi et økt fokus på dette. Leseopplæringen fremstår som helhetlig der implementering av strategier og metoder for å lære seg å lese ulike tekster er godt i gang

7 Tegn: Elevene får opplæring i, og bruker, ulike læringsstrategier og leseteknikker. Under observasjonene ser vi dette svært tydelig. De ulike lesestrategiene viser seg i de fleste fag. Eleven er kjent med ulike lesestrategier som BISON, høytlesing og gjenfortelling, par-lesing og gruppelesing og synes dette er til god hjelp i arbeidet med fagtekster. De synes det er bra med variasjon, og at de kan velge den strategien som passer dem best. Lærerne sier at de er bevisste på å variere leseaktiviteten og arbeider intensivt med lesestrategier i alle fag. Tegn: Elevene viser engasjement for egen leseutvikling. Elevene synes at det er nyttig og motiverende med ulike tilnærminger på fagstoffet. Under observasjonene og i samtaler med elevene, opplever vi at de er engasjerte i leseprosessen og ser nytten av å beherske flere lesestrategier. Tegn: Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Læringsmålene står på ukeplaner og modulplaner. Enkelte lærere bruker også målark i forbindelse med prøver. Elevene uttaler at noen lærere snakker om målene i timene, og at det er greit å vite hva de skal lære i undervisningsøkta. Kriterium: Skole og hjem samarbeider om leseopplæringen Tegn: Foreldrene er kjent med hvordan skolen arbeider med utviklingen av leseferdigheter. Foreldrene uttaler at de kjenner til arbeidet gjennom ukeplaner og Fronter. Temaet lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag er tatt opp på foreldremøter. Foreldrene kjenner hensikten med å ha gode leseferdigheter. Læreren sier de informerer foreldrene om utviklingsarbeidet jevnlig på foreldremøter og kontaktmøter, via Fronter og på ukeplaner. Tegn: Foreldrene orienteres og veiledes om resultat etter kartlegging og nødvendige tiltak. Foreldrene sier at de orienteres ved at noen prøver krever underskrift og at det har kommet en felles e-post om nasjonale prøver. Videre blir de orientert gjennom utviklingssamtalen og halvårsvurderinger. Tegn: Leseferdighet er tema på møter mellom skole og hjem. Læreren uttaler at dette er et tema på foreldremøter og i utviklingssamtalene. De sier videre at de snakker med foreldrene om hvor viktig det er å kunne lese og tolke tekst. Foreldrene sier at kontraktene som inngås i utviklingssamtalen er forpliktende og bidrar til økt læringstrykk for de elevene som inngår slik kontrakt

8 V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har en felles plan for leseopplæring, og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak. Ledelsen uttaler at skolen ikke har en gjennomgående plan for kartlegging og oppfølging i lesing. De sier videre at de setter inn mange tiltak for å løfte elevene, men er for dårlige til å vurdere om tiltakene de setter inn er relevante og gode nok. Skolen har et system for kartlegging, men det er mangelfullt og fremstår ikke som konsekvent. Personalet uttaler at skolen ikke har en plan for leseopplæringen, men sier at dette er noen skolen ønsker å arbeide mer med. I følge organisasjonsundersøkelsen har skolen et potensiale på å systematisere og ta i bruk den informasjonen som er hentet inn for å heve kvaliteten på leseopplæringa. En plan og systematisk kartlegging kan også være et verktøy for ledelsen til å ivareta gjennomføringen av tiltak og sikre justering i ressursbruken ved behov. Ledelsen uttaler at det er ønskelig med en digital ressursbank der teori og metoder gjøres lett tilgjengelig for det pedagogiske personalet. Det er viktig for ledelsen at denne ressursbanken blir brukt i videre utvikling av leseopplæringen på skolen. Tegn: Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs. Elevene uttaler at biblioteket er for lite innholdsrikt, og at de sjelden bruker det i leseopplæringen. Elevene etterlyser et større og oppdatert utvalg av bøker. Noen elever synes det er dumt at når de først har lånt bøker blir det ikke satt av tid til å lese på skolen. Lærerne opplever at biblioteket ikke er godt nok, men at de også må bli bedre til å veilede elevene til å finne egnet litteratur. Lærerne sier at de må bli flinkere til å bruke biblioteket også folkebiblioteket, da disse er på tilbudssiden opp i mot skolen. Ledelsen sier at det settes av mer ressurser til biblioteket nå enn tidligere. I tillegg vil de benytte ressurslæreren (en ressurslærer er en som har god didaktisk kompetanse og kunnskap om lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag) til å tilrettelegge for mer bruk av biblioteket. Ledelsen sier videre at skolen har en del å gå på når det gjelder holdninger til bruk av skolebiblioteket

9 Kriterium: Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag. Tegn: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev og i planleggingen av det videre læringsarbeidet. Hvilke kartleggingsverktøy som benyttes på de ulike trinn, varierer. Det gjør også tiltak og evalueringen av disse. Skolen har ikke en gjennomgående plan for hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes på de ulike trinn, hvilke tiltak som skal settes inn når, og hvordan tiltakene skal vurderes. I tillegg til kartleggingsmateriell bør lærerne følge opp, observere og registrere elevenes lesing i den daglige undervisningen systematisk over tid for å supplere den informasjonen eventuelle kartlegginger gir (Engen og Helgevold, 2010). Slik oppfølging og observasjon av lesingen kan alle lærerne på en enkel måte gjøre gjennom små lesesamtaler med elevene der de spør dem hva de gjør når de leser, ber dem oppsummere det viktigste de har lest, hører elevene lese høyt og fører logg for observasjonene sine (Maagerø og Skjelbred, 2010). Dette vil gi grunnlag for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev eller eventuelt henvise elever til videre utredning. Tegn: Lærerens vurderingspraksis bidrar til å fremme elevens læring. Elevene sier at de får lite tilbakemelding på hvordan de utvikler seg i lesing. Noen synes det kunne vært greit å fått testet evt. fremgang oftere. De sier videre at læreren sjelden sjekker om de har lest/lært det vi skal. Læreren sier det er viktig å bli bedre på å gi konkret fremovervurdering. Tegn: Lærerne har gode rutiner for lesing i klasserom, lesegleder og leselyst blir satt i fokus. Elevene uttaler at de leser lite i løpet av en dag. De savner tiltak som lesekvart og leseprosjekt som de tidligere har hatt god erfaring med. Elevene sier at de leser mest fag og ikke så mye skjønnlitterært. Lærerne sier at det ikke er satt av fast tid til lesing og at de ønsker å bli bedre på å bruke biblioteket. Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet (OECD2007:10). Kriterium: Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag

10 Tegn: Elevene får være med på å vurderer egen utvikling og måloppnåelse i lesing. Elevene uttaler at de har lite egenvurdering i de fleste fag. De sier videre at de ikke har egenvurdering i leseferdigheter, men vi lærer å vurdere oss selv på skriftlig arbeid. Kriterium: Skole og hjem samarbeider om leseopplæringen Tegn: Foreldrene får opplæring i hvordan de best mulig kan motivere og støtte eleven med leseopplæringen og involveres i ulike leseprosjekt. Foreldrene uttaler at det ikke er så mye fokus på leseopplæringen og at skolen ikke stiller spesielle krav. De ønsker seg mer informasjon om leseopplæringen og leseprosjekt. Tegn: Leseferdighet er tema på møter mellom skole og hjem. Foreldrene ønsker mer fokus på dette temaet. Oppsummering: På feltet lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag mener vi skolens viktigste utfordringer den nærmeste tida er: - at det utarbeides et arbeidsverktøy som sikrer systematisk, gjennomgående og varig fokus på lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag - at det utarbeides en plan som sikrer systematisk og gjennomgående fokus på bruk av kartleggingsverktøy, tiltak og evaluering av tiltakene. Dette bør være en kommunal plan for hele opplæringsløpet - at biblioteket i større grad benyttes i leseopplæringen og i motivasjonsarbeidet - at det settes av tid til lesing - at konkret fremovervurdering og egenvurdering vektlegges

11 - at det er tydelig formidlet til foreldrene hvilke forventninger skolen har, og hvordan foreldrene kan bidra som viktige ressurspersoner i elevens leseutvikling. Konkretiser dette ved å la foreldrene selv få prøve de ulike strategiene i praksis, for eksempel på foreldremøtene. For teori og eksempler på god praksis se:

12 Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre, ledelsen ved skolen Eksterne: Merle Svare og Margrethe Taule Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dagerhvorvurderernehenter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Høst 2012 Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 48 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 48 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere

13 observasjonsskjema Uke 50 Kontakt med skolen utsending av glansbilde og Vurderere infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 4 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 4 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 38 Vurderingsuka Uke 38 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag Møte med ledelsen Rektor/vurdererne Møte med ansatte Rektor/vurdererne Observasjon 10. Trinn Vurdererne Observasjon 10. Trinn Vurdererne Intervju elever 10. Trinn Vurdererne Observasjon 8. Trinn Vurdererne Observasjon 8. Trinn Vurdererne Intervju personalet 8. Trinn Vurdererne Møte med ledelsen Vurdererne Foreldremøte Rektor /vurderere Tirsdag Observasjon 9. Trinn Vurdererne Observasjon 9. Trinn Vurdererne Intervju elever 9. Trinn Vurdererne Intervju elever 8. Trinn Vurdererne Intervju ressursteam Vurdererne Intervju personalet 9. trinn Vurdererne Intervju personalet 10. trinn Vurdererne Onsdag Rapportskriving Intervju med ledelsen Vurdererne Møte med ledelsen Vurdererne Torsdag Rapportskriving Vurderere Fremlegging av rapport til ledelsen Rektor/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere, personalet og representanter fra skoleeier Uke 44 Tilbakemelding på vurderingen Rektor Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka til skoleeier Rektor

14 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse

15 Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Observasjon Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide ledelsen KRITERIUM Tegn på god praksis: Det er satt av tid og arena til kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. a) På hvilke måter gjennomføres kompetanseheving for personalet i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? b) Hvordan utveksler personalet erfaringer med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? c) Hvilke arenaer for kunnskapsutveksling og erfaringsutveksling har personalet? d) Er det en delingskultur blant personalet? e) Opplever du at skolen er oppdatert på forskning og tilgjengelige ressurser? f) Opplever dere personalet som endringsvillige og på hvilke måte? Skolen er en lærende organisasjon Dette sa ledelsen: Skolen har en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. a) På hvilke måter arbeides det med å skape en felles forståelse av lesing

16 som grunnleggende ferdighet i alle fag? b) Er arbeidet med dette systematisert? Skolen har en felles plan for leseopplæring og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak. a) Har skolen en felles plan for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak? Hvordan fungerer dette? b) Har dere et felles system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak? Hvordan fungerer dette? c) Hvordan gir dere oppfølging på alle nivå? d) Følges dette opp av hele det pedagogiske personalet? Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs. a) Hvor viktig er biblioteket i skolehverdagen? b) På hvilke måter blir biblioteket brukt i opplæringa? c) Finnes det et hensiktsmessig samarbeid med offentlig bibliotek? Samtaleguide for elevene KRITERIUM Tegn på god praksis Elevene får lesetrening på et mangfold av tekster og sjangere både papirbaserte og digitale a) Leser dere mye på skolen? Hva leser dere? b) Hvor motivert er klassen din når det gjelder å lese? Elevene benytter og trener på lesing i alle fag. Dette sa elevene: Elevene får opplæring i, og bruker, ulike læringsstrategier og leseteknikker a) Kan dere gi eksempler på ulike læringsstrategier og leseteknikker? b) Er disse til god hjelp i arbeidet med

17 en tekst? Hvordan? Elevene viser engasjement for egen leseutvikling a) Synes dere det er kjekt å lese? Hvorfor/hvorfor ikke? b) Er det noen tekster dere synes er spesiell lett eller vanskelig? c) Hvor mye/lenge leser dere hver dag? Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra, a) Kjenner dere kompetansemålene dere arbeider mot og vurderes ut fra? Beskriv de. b) Hvordan blir dere kjent med kompetansemålene? c) Bidrar kompetansemålene til å tydeliggjøre læringsprosessen? d) Hvordan foregår vurdering av lesing? Når og hvordan? Elevene får være med på å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing a) På hvilke måter deltar dere i vurderingen av egen utvikling og måloppnåelse i lesing? b) På hvilke måter foregår fremovervurdering?

18 Samtaleguide for personalet KRITERIUM Tegn på god praksis: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev, og i planleggingen av det videre læringsarbeidet. a) Hva slags kartlegging gjennomføres på de ulike trinnene? b) Hvordan bruker de ulike lærerne kartleggingen og prøver i planlegging av læringsarbeidet? c) En elev scorer dårlig på kartlegging og prøver hvordan følges den da opp? d) Hva med en elev som scorer bra? Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag Dette sa det pedagogiske personalet: Lærerens vurderingspraksis bidrar til å fremme elevens læring a) Hvordan skapers motivasjon og lærelyst/leseglede gjennom vurderingspraksisen? b) Hvordan vurderer dere elevenes leseferdigheter i alle fag? Læreren motiverer og forklarer den enkelte elev hva som kreves for å nå læringsmålene i lesing. a) Er eleven på Hommelvik ungdomsskole motivert for lesing? b) Hvordan jobbes det med de elevene som evt ikke er motiverte? c) Hvordan jobbes det med å skape leselyst og leseglede? d) Hvordan drives leseopplæringen og finnes det en plan for dette? e) Hvordan bruke dere lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? f) Hvordan blir læringsmålene i lesing formidlet til den enkelte elev? Lærerne har gode rutiner for lesing i klasserommet, og leseglede og leselyst blir satt i fokus a) Hvordan brukes lesing i den travle skolehverdagen? b) Er det satt av tid til lesing hver dag, og hvis ja, i et fast fag?

19 c) Hvilke rutiner finnes i klasserommet i forhold til lesing? Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing. a) Hvordan brukes IKT i leseopplæringen? Hvordan drives erfaringsutveksling innenfor lesing? Opplever dere at det er en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? Hvordan brukes biblioteket som en læringsarena og ressurs? Er lesing et tema på møter mellom skole og hjem? Samtaleguide for foresatte KRITERIUM Tegn på god praksis: Foreldrene er kjent med hvordan skolen arbeider med utvikling av leseferdigheter a) Hvordan blir hjemmet kjent med skolens arbeid med utvikling av leseferdigheter? b) Hva opplever dere er god leseferdighet? Skole og hjem samarbeider om leseopplæringen. Dette sa de foresatte: Foreldrene får opplæring i hvordan de best mulig kan motivere og støtte elevene med leseopplæringen og er involverte i ulike leseprosjekt. a) Uttrykker skolen forventninger til deg som foreldre om hvordan du kan støtte ungdommen i leseutviklingen? Hvordan? b) Hvordan motiverer du ungdommen til lesing? c) En umotivert ungdom hvordan kan den støttes videre? d) Hvilke leseprosjekt har du vært involvert i? Foresatte orienteres og veiledes om resultat etter kartlegging og nødvendige tiltak

20 a) Hvordan får hjemmet informasjon om resultat på kartlegging og prøver? b) Dersom det er behov for tiltak, hvordan får hjemmet informasjon og veiledning? Leseferdighet er tema på møter mellom skole og hjem. a) Hvordan fokuseres det på lesing i møter mellom skole og hjem? Observasjonsguide KRITERIUM Tegn på god praksis: Det er satt av tid og arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. -plan fellestid -kompetansehevingsplan -virksomhetsplan Skolen har en felles forståelse av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. -om temaet gjennomsyrer skolehverdagen Skolen har en felles plan for leseopplæring, og system for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av tiltak. -planarbeidet Biblioteket blir aktivt brukt som en læringsarena og ressurs. -hvordan blir biblioteket brukt? KRITERIUM Tegn på god praksis: Lærerens vurderingspraksis bidrar til å fremme læring. Læreren motiverer og forklarer den enkelte elev hva som kreves for å nå læringsmålene i lesing. Lærerne har gode rutiner for lesing Skolen er en lærende organisasjon Dette så vi: Lærerne driver systematisk opplæring i lesing på alle trinn i alle fag Dette så vi:

21 i klasserommet, og leseglede og leselyst blir satt i fokus. Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, også IKT, for å nå læringsmålene i lesing. KRITERIUM Tegn på god praksis: Elevene får lesetrening på et mangfold av tekster og sjangere både papirbaserte og digitale. Elevene får opplæring i, og bruker, ulike læringsstrategier og leseteknikker. Elevene viser engasjement for egen leseutvikling. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Elevene får være med på å vurdere egen utvikling og måloppnåelse i lesing. Fysiske forhold: læringsstøtte, tilgang til data, plassering, konkretet m.m. Andre relevante forhold. Elevene utvikler leseferdigheter som redskap for læring i alle fag Dette så vi: