SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke mai 2017 Tema: VURDERING FOR LÆRING rektor: Arild Sæbø Adresse:Tretjønnveien Kristiansand e-post: Arild.Sabo@kristiansand.kommune.no - 1 -

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområder 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga 5. Refleksjonsspørsmål - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet; Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilde). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kvalitetsmål og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives - 3 -

4 Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA er en 1-7 skole i Kristiansand kommune, og har vært i bruk siden mars Med sine 442 elever og 47 ansatte er den en av kommunens største skoler. Skolen ble offisielt åpnet av ordfører Harald Furre den 26. oktober Bygget er på 5100 m² med plass til over 500 elever. Det er tradisjonelt inndelt med 21 klasserom og 21 grupperom, og har topp moderne utstyr og inventar. Skolen har spesialrom som gymsal, sløydrom, tekstilrom, musikkrom, bibliotek og mat og helse. Skolen har et stort og mangfoldig uteområde, som inneholder en rekke nye flotte lekeapparater og innretninger. Skolen har trivselsledere i friminutt hver dag gjennom uken. I tillegg har vi hoppbakke, fotballbane, ballbinge, basketbane m.m. Videre har vi kanoer i Gillsvann, og Jegersberg sitt turområde som nærmeste nabo. Skolen har en aktiv og positiv foreldregruppe som bidrar til et positivt og inkluderende skolemiljø for alle elever på. Skolen har de siste to årene vært med i en satsning på Vurdering for Læring. Vi har også jobbet aktivt med kommunenes satsning FLIK, Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. I tillegg har klasseledelse vært et tema som har vært jobbet med over flere år

6 Valg av vurderingstema: har over tid jobbet med Vurdering for Læring, og har fått veiledning av Kjersti Østmoe ved Pedagogisk senter i den forbindelse. Skolens ansatte har tatt Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse i forkant. I samråd med personalet ble ledelsen og de eksterne vurdererne enige om at det var naturlig å ha Vurdering for Læring som vurderingstema. De eksterne vurdererne har i samarbeid med skolen utarbeidet det endelige framtidsbildet for vurderingen. 3 VURDERING - 6 -

7 4 FRAMTIDSBILDE Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kvalitetsmål i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Kvalitetsmål 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Tegn på god praksis 1.1 Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut ifra. 1.2 Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene. 1.3 Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot. 1.4 På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet. 2.1 Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. 2.2 Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. 2.3 På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene. 3.1 På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever. 3.2 På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. 3.3 På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. 4.1 På vår skole får elevene være med på å utvikle vurderingskriterier for læringen. 4.2 På vår skole får elevene være med å velge arbeidsmåter. 4.3 På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Vi har sett mange dedikerte lærere og mye god praksis på. Alle informanter sier i samtaler at de er stolte av skolen sin. De forteller om høy trivsel blant både de voksne og barna. Elevene forteller at de opplever de voksne på skolen som hjelpsomme, snille og at de kan spørre lærerne dersom de lurer på noe. I intervju forteller elevene på alle trinn at de synes uteområdet er veldig bra og at dette fører til god trivsel og et godt miljø. Her sier de at de har mye å finne på og at det er plass til alle. har mye teknisk utstyr på plass som gir mange muligheter til variert og tilpasset undervisning. Vi har sett god bruk av Chromebook, Ipad og Smartboard i undervisningen som er med på å fremme læring og motivasjon hos elevene. En del ansatte har vært med på prosjekter om Vurdering for Læring i mange år. Dette bekreftes både i intervju med lærere og ledelsen og i observasjon

9 Kvalitetsmål 1: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 55,0% 45,0% 0,0% 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 75,0% 22,5% 2,5% Fra elevundersøkelsen: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Alle klassene har noen læringsmål på ukeplanen. Disse læringsmålene for uka er i alle klasserom. I de fleste rom henger de svært synlig for elevene. Dette bekreftes i observasjon og i intervju med elever og lærere. Både elever og foreldre forteller at de kjenner til læringsmålene for uka og at det jobbes med målene hjemme. I intervju forteller mange lærere at de har ukemåltest på torsdager for på fredager å kunne følge opp elever som ikke har nådd ukas mål. De som ikke har måltest på torsdager, gjennomfører denne på fredager. Dette bekreftes av både ledelsen og fagarbeidere/assistenter

10 Kvalitetsmål 2: Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Tegn 2.1: Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. I samtaler med lærere kommer det frem at kontaktlærere har avsatt tid til utviklingssamtaler hver uke. Dette bekreftes av ledelsen. Det foreligger en mal på hva samtalen skal inneholde og her skal det fokuseres på elevenes faglige utvikling og læring. Individuelle mål blir satt i samarbeid med den enkelte elev. En del elever sier i intervju at de har utviklingssamtaler 2 til 3 ganger i halvåret samt elevsamtale før konferansetimene. Her sier læreren hva de er gode på og hva de kan jobbe mer med. Elevundersøkelsen: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Tegn 2.2: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Vi har sett gode faglige samtaler med elevene i løpet av undervisningsøktene. Lærere forteller i intervju at de jobber for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev etter å ha kartlagt hvordan elevene ligger an. Dette gjøres ved å gi elever utfordringer som passer til hver enkelt elevs nivå. Ulike tilpassingsmetoder blir brukt. Dette har vi også observert i klasserom og fått bekreftet av fagarbeidere/assistenter. I intervju med lærere forteller noen at de skriver på ukeplanen individuelt dersom det er noe foreldrene bør følge opp ekstra. Dette bekreftes av foreldrene. 18. På vår skole bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planlegging av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 78,1% 21,9% 0,0%

11 Kvalitetsmål 3: Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Observasjoner viser at mange lærere veileder elevene i timene. Vi har sett godt samspill mellom lærere og elever i læringssituasjoner. Det har blitt gitt muntlige råd og tilbakemeldinger fra lærer til elevene. I intervju sier mange lærere at de gir elevene råd om hvordan de kan forbedre seg faglig i timene. Dette bekreftes av elever. Ståstedsundersøkelsen: 10. På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 56,3% 40,6% 3,1% Elevundersøkelsen: Helt enig Litt enig Verken uenig eller enig Litt uenig Helt uenig Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Lærerundersøkelsen: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Vet ikke Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene

12 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Vi har sett mye god praksis, men observerer at praksis er ulik i de forskjellige klasserommene. Strukturen på oppstarten av undervisningsøktene er relativt lik, men prinsippene for Vurdering for Læring praktiseres ulikt. Alle klassene har ukesmål i noen fag. Målene for uka presenteres for klassen på mandagen. Ukesmålene henger oppe, og i de fleste klassene blir disse målene repetert gjennom hele uka. Våre observasjoner viser at ukesmålene som oftest ikke brytes ned til mål for hver enkelt økt. I intervju med elevene uttrykker de et ønske om å ha mål for timen i alle fag fordi det blir mer oversiktlig, og de vet hva de skal lære om i hver økt samt hva de skal kunne når de er ferdige med økten. Kvalitetsmål 1: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Tegn 1.4: På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet. I intervju med lærere fortelles det at noen lærere har sammenheng mellom mål, arbeidsmetoder og vurdering. Våre observasjoner viser at ikke alle lærere har en rød tråd mellom målet for timen, metodebruk og avslutningen av timen. Dette bekreftes i samtale med både lærere, elever og fagarbeidere/assistenter. Skolen har utarbeidet en standard for rammene rundt hvordan en time skal holdes. Vi observerer sprik i oppfølgingen av rutinene, særlig ved oppsummeringen av arbeidsøkten. Elevene forteller i intervju at de ikke alltid vet hva målet for timen er. I noen timer er det mål, andre ikke. Det varierer fra lærer til lærer. Dette kan vi bekrefte i observasjoner. Kvalitetsmål 4: Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tegn 4.2 På vår skole får elevene være med å velge arbeidsmåter. I samtale med lærere kommer det frem at det er ulik praksis på hvordan de lar elevene være med å velge arbeidsmåter. Dette bekreftes av elevene. I intervju kommer det frem at flere lærere mener de har for liten oversikt over hvilke læringsstrategier deres elever bruker, og lærer best av. Dette mener de selv at de kan bli bedre på. 11. På vår skole får elevene være med å velge arbeidsmåter Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 34,4% 62,5% 3,1%

13 Tegn 4.3 På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse. Ståstedsanalysen viser at ikke alle elevene deltar aktivt i vurderingen av egen kompetanse. Intervju med elever, fagarbeidere/assistenter, lærere og våre observasjoner bekrefter denne påstanden. I intervju med lærere og elever har vi imidlertid hørt om elever som for eksempel vurderer egen kompetanse i forkant av konferansetimer og vurderer egne presentasjoner. 12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 50,0% 40,6% 9,4% Som nevnt i kapittel 5 (Tegn på god praksis) har vi sett mange dedikerte lærere og fagarbeidere/assistenter utøve god praksis på. Vi har observert mange ansatte som er dyktige på klasseledelse. Gjennom modellering fra eget personalet har alle muligheter til å bli samkjørt på satsningsområdet Vurdering for Læring

14 7 VIDERE ARBEID Ca 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vi takker og ønsker dere lykke til i det videre arbeidet med Vurdering for Læring! Solveig Høie Corneliussen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Liv Kari Bjerland Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Egil Berg Hospitant Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, ledelsen, lærere, fagarbeider/assistenter og foresatte Eksterne vurderere Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektører, elever, foreldre og fagarbeidere/assistenter er intervjuet

15 Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Tidsplan for skolevurdering våren 2017 Uke Dato Hva Ansvar Uke 4 Vurdererne ringer til skolen Avklaring av tidspunkt for vurdering Vurdererne ber skolen ta ståstedsundersøkelsen før vinterferien Avtaler besøk til skolen Vurdererne Fredag 3.februar kl. 13 Uke 5 Fredag 3.februar Vurdererne besøker skolen. Informasjon om hva ekstern vurdering er Gå gjennom powerpointen med ledelsen Vurdererne får tilgang til relevante dokumenter. Vurdererne Rektor gir tilgang Uke 6 eller 7 Rektor informerer personalet om ekstern vurdering/vurderingsuka Ståstedsundersøkelsen gjennomføres på skolen Rektor Rektor Uke 8 VINTERFERIE Uke 9 Ledelsen sender resultatene av ståstedsundersøkelsen til vurdererne. Rektor Uke 9 Senest torsdag 2.mars Skolen bestemmer seg for vurderingstema og sender til vurdererne, senest torsdag. Rektor Uke 12 Tirsdag 21.mars Vurdererne lager forslag til fremtidsbilde. Utkast til fremtidsbilde oversendes skolen tirsdag 21.mars Vurdererne Uke 12 Onsdag 22.mars Vurdererne besøker personalet og informerer om ekstern vurdering/vurderingsuka Vurdererne Uke 12 og 13 Innen 31.mars Fremtidsbilde bearbeides i personalet. Oversendes vurdererne, senest fredag 31.mars Rektor/ledelsen

16 Uke 14 Ferdigstille fremtidsbilde Vurdererne/rektor Uke 15 PÅSKEFERIE Uke 16 Utsendelse av vurderingsinformasjon til foreldre. Kalle inn FAU/.til foreldremøte mandag 8.mai Rektor (vurdererne har forslag til infoskriv) Uke 19 Se egen plan for vurderingsuken Vurdererne Uke 19 torsdag 11.mai Rapportskriving 2. Møte m/ ledelsen 3. Framlegging av rapport for personalet kl Vurdererne Tidsplan for vurderingsuka på, uke Tid Mandag 8/5 Tirsdag 9/5 Onsdag 10/5 Torsdag 11/ Møte personalet Kort møte med ledelsen Kort møte med ledelsen Observasjon Observasjon Arbeid med rapport/ observasjon Intervju elever (1-4 trinn) Observasjon Intervju elever (5-7 trinn) Observasjon Intervju med fagarbeiderne Intervju med ledelsen Arbeid med rapport Møte med ledelsen, gjennomgang av rapport Siste finpuss på rapport Intervju lærere (mikset gruppe) Intervju med lærere (mikset gruppe) Fremlegg av rapport Foreldremøte på lærerværelset

17 Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kvalitetsmål og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside Vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, fagarbeider/assistenter, lærere og ledelse. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør(er) Rektor og inspektør(er) har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektører danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klassetrinn ved skolen

18 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Samtaleguide assistenter/ fagarbeidere på, mai Hva er det beste ved å jobbe på? 2. Hvordan beskriver dere relasjonen mellom elev-elev, og elev voksne på skolen? 3. Hva legger du/ dere i begrepet Vurdering for Læring? 4. Hvordan tydeliggjøres mål og kriterier for opplæringen? (Beskriv hvordan dette gjøres best, slik at det når frem til elevene.) 5. Kan dere gi oss noen eksempler på hvordan lærerne involverer elevene i undervisning? (tenketid, ingen hender, trafikklys..) 6. Opplever dere at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Fortell. 7. Hvordan får elevene tilbakemelding og framovermelding om hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene? 8. Får elevene oppgaver tilpasset sitt nivå? Gi eksempler 9. Får elevene være med å lage egne vurderingskriterier i fagene? Fortell. 10. Opplever dere at lærerne legger vekt på å variere undervisningen med tanke på å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov? (læringsstiler, metodevariasjon, læringsstrategier) 11. Får elevene ofte mulighet til å velge oppgavetype/ arbeidsform? (læringsstrategier, vanskelighetsgrad, måter å løse oppgavene på?) 12. Hvordan opplever dere samarbeidet med skole/ hjem i forhold til VFL? 13. Blir arbeidet med VFL evaluert jevnlig på? 14. Hvordan legges det til rette for samarbeid/erfaringsutveksling/kompetanseutvikling rundt VFL mellom lærere og fagarbeidere/assistenter? 15. Hvordan kan skolen bruke deres kompetanse best mulig i forhold til arbeidet med Vurdering for læring?

19 Samtaleguide lærere, mai Hva er det beste med å jobbe på? (Hva er bra med?) 2. Hva legger dere i begrepet «Vurdering for Læring»? 3. Blir elevene gjort kjent med kriteriene de vurderes ut fra? Evt. på hvilken måte? 4. På hvilken måte blir elevene gjort kjent med hva som skal til for å nå kompetanse -og læringsmålene? 5. Hvordan gjøres foresatte kjent med hvilke kompetanse og læringsmål eleven jobber mot? 6. Hvordan skapes det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåte og vurderingsarbeidet? 7. Hvordan gir du tilbakemelding om elevens ståsted i forhold til kompetansemålene? 8. Følger du opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev? 9. På hvilken måte gir du underveisvurdering og framovermelding slik at elevene kan forbedre seg i fagene? 10. På hvilken måte er underveisvurdering en integrert del av opplæringen? 11. Hvordan jobber dere med å involvere foreldre for å bidra positivt til elevenes læring og utvikling? 12. Hvordan involveres elevene i utviklingen av vurderingskriterier? 13. Får elevene lov å være med å velge arbeidsmåter? Fortell. 14. Får alle elevene delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse? Hvordan?

20 Samtaleguide elever, mai Hva er det beste med å være elev på? 2. Hvordan trives du sammen med dine lærere og de andre voksne på skolen? 3. Hva gjør de voksne på skolen for at det skal være et godt læringsmiljø i klassen? 4. På hvilken måte jobber dere med fagene i timene? 5. Vet du hvordan du skal jobbe for å lære best? Fortell 6. Er du kjent med hvordan du ligger an i de ulike fagene? 7. På hvilken måte får dere vite hva de ulike kompetanse og læringsmålene er i de ulike fagene? 8. Hvordan vet du at du har nådd målene? 9. Hvordan får du råd om hva du må jobbe mer med i fagene? 10. Er du med på å lage egne vurderingskriterier? Fortell. 11. Pleier du å vurdere eget arbeid/egen læring? Fortell. 12. Hvordan jobber dere med nasjonale prøver, kartleggingsprøver og vanlige prøver på skolen? 13. Pleier du å snakke med læreren om hvordan du lærer best og hvordan du kan bli bedre i fagene? 14. Hva skal til for at skal bli en enda bedre skole å gå på?

21 Samtaleguide foresatte, mai 2017 Gruppeoppgaver 1. Hva er bra med? Sett opp tre punkter som dere mener er dyktige til. 2. Hva tenker dere når dere hører begrepet Vurdering for Læring og hva innebærer det i praksis? 3. Hvordan opplever dere at barna deres trives på? Hvordan blir de fulgt opp av lærerne ut fra deres evner og forutsetninger? 4. På hvilken måte blir dere kjent med og involvert i kompetanse- og læringsmålene til barna deres? 5. Opplever dere at elevene forstår hvilke kompetanse og læringsmål de jobber mot i de enkelte fag? Fortell. 6. Opplever dere at elevene er klar over hvordan de selv lærer best og at dette blir tatt hensyn til i undervisningssammenheng? 7. Hvordan gis det tilbakemelding til dere om hvordan elevene ligger an i forhold til kompetansemålene? Gir tilbakemeldingene råd om hva barna kan gjøre for å forbedre prestasjonene? 8. Er det lav terskel i samarbeidet mellom foresatte - lærer, foresatte ledelse? - er det lett å ta kontakt dersom det er noe dere lurer på? 9. Hvordan opplever dere foreldresamtalene/konferansene? (stikkord: forberedelse, innhold, gjensidige avtaler og forventninger, måloppnåelse, dialog, felles forståelse av hvordan eleven lærer best) 10. Opplever dere at skolen er bevisst på hvordan dere som foresatte kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling? Fortell. 11. Hva vet dere om skolen kartleggingspraksis? Kjenner dere til hvordan disse resultatene nyttes i det daglige læringsarbeidet? 12. Har dere noen gode tips til skolen når det gjelder å bruke de foresatte som ressurs i elevenes læringsarbeid?

22 Samtaleguide administrasjon, mai Hva er det beste med å jobbe på? 2. Hva legger dere i begrepet «Vurdering for Læring»? 3. Hvordan sikrer dere at lærerne forstår hvordan de skal bruke metoden VFL og hvilke forventninger dere har til dem på dette området? 4. Hvordan får lærerne tilbakemelding på jobben de gjør rundt VFL? 5. Fortell om hvordan ledelsen legger til rette for metodedrøfting, erfaringsdeling og samarbeid rundt arbeid med VFL 6. Hvordan utnyttes lærernes og fagarbeidernes/assistentenes formelle og uformelle kompetanse innen VFL på? 7. Hvilke standarder har dere på skolen innenfor VFL som alle lærere skal følge? 8. Har skolen gode kartleggingsrutiner og rutiner for å følge opp kartleggingsresultater? Fortell. 9. Er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåter og vurderingsarbeidet på? 10. Har skolen en felles rutine for hvordan foresatte gjøres kjent med elevenes resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og vanlige prøver-? 11. Hvordan jobber dere for å få foreldrene til å bidra positivt til elevenes læring og utvikling? 12. Opplever dere at personalet er åpent for endringer? Fortell

23 Vedlegg 5 Refleksjonsspørsmål