VURDERINGSRAPPORT. Hunsfoss Skole

Transkript

1 Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT Hunsfoss Skole 1

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 10 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 Barneskole trinn Skoleåret 2008/2009: 259 elever 2 FAKTA OM SKOLEN Skolens visjon: Vi tør mye! Vi tør å vise glede! Vi tør å være rause! Vi tør å være tydelige! Vi tør å vise engasjement! Antall ansatte skoleåret 2008/2009: 32 ansatte (pedagoger, assistenter, renholdere, sekretær) er en 1-7skole som ligger sentralt i nedre del av Vennesla. Skolen har elever fra områdene Lomtjønn, Snemyr, Nordli, Graslijordet, Hunsfoss, Vikeland. Vi har ca. 260 elever. Skolen har en variert bygningsmasse som inkluderer et moderne hovedbygg med administrasjon, bibliotek, spesialrom og arbeidsrom for lærere, en eldre paviljong som er modernisert og inneholder klasserom og SFO. I tillegg har vi egen gymnastikksal og en studieavdeling med IKT-utstyr. Skolen har et begrenset, men godt utnyttet uteområde med lekeplass og ballbinge. Skolen har fått disponere et avgrenset område på heia i nærheten av Fantehelleren/Lomtjønn hvor vi har installasjoner som benyttes til uteskole. Uteskole har vært et satsingsområde de siste årene, og alle trinnene har egne opplegg for det. Skolen har også matematikk og norsk som spesielle satsingsområder. Bl.a. blir det arrangert "matte-dager" og Leselyst for de fleste trinnene. Kjerneoppgaver: yter tjenester innenfor følgende områder; SF0 tilbud for barn i klasse. Grunnskoletjenester for barn i skolepliktig alder Skolens oppgave er å: undervise i henhold til opplæringslov og forskrift, L-97/Kunnskapsløftet og andre gjeldende sentrale/lokale plandokumenter (blant annet Den gode skole og tiltaksplan etter nasjonale prøver) for alle barn som går på Hunsfoss skole. Virksomheten: Virksomheten har i dag 24 pedagoger i skolen, 1 av disse er i 50 % stilling som undervisningsinspektør 9 av pedagogene jobber i en 100% stilling Vi har 14 kontaktlærere Vi har en spesialpedagogisk leder som jobber for at elever skal få hjelp til å tilegne seg en faglig utvikling. Vi har en sosiallærer som jobber med trivsel og miljø for alle 3

4 Vi har fire lærere over 55 år som har seniortiltak. Disse timene har blitt brukt til elevsamtaler og forefallende arbeid. Dette etter ønske fra lærerne. Skolen har også 7 assistenter i skolen. Våre satsingsområder for skoleåret 2008/2009 er: God lese- og skriveutvikling Vurdering og tilbakemelding som fremmer læring God klasseromsledelse Trivsel, miljø og trygghet over landsgjennomsnitt Bedre Skole- Hjem samarbeid Et rikt tilbud innen IKT og bibliotek Koordineringsteam og elevdokumentasjon Utarbeide tiltaksplaner knyttet til brukerundersøkelser Gjennomgang og utvikling av skolens SFO- tilbud Mat og helse god mat og elever som vil dele med gjestene. 4

5 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Klasseledelse med følgende underpunkter: Tydelighet Trygghet Trivsel Motivasjon 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterier: 1. Tydelige voksne skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læringsplakaten, og Læreplanens generelle del) Tegn på god praksis: 1.1 Skolen har ens praksis i konsekvens for brudd på ordensreglene. Skolens ansatte har lik praksis for håndheving av reglene på skolen. 1.2 De voksne er tydelige uten å bli autoritære. 1.3 De voksne er gode rollemodeller for elevene. 1.4 Undervisning/timene starter på en god måte. 1.5 Det er arbeidsro og tydelig struktur i klassene/ gruppene. 1.6 De voksne er tydelig på hvilke forventninger det stilles til elevene. 1.7 Konflikter som oppstår mellom elevene blir håndtert konsekvent og raskt. 1.8 Elevene er trygge på de voksne på skolen. 1.9 Arbeid med elevenes sosiale kompetanse prioriteres Elevene viser respekt for de voksne og for medelever. 5

6 2. Trivsel og læring. Skolen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og opplæring, Læringsplakaten, og Opplæringsloven kap.9a 3. Gode pedagoger Skolen skal stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse Læringsplakaten og Opplæringsloven Kap Skolens ordensregler er godt gjennomarbeidet og i daglig bruk. 2.2 Skolens ordensregler er vel kjent i alle ledd (elever, foresatte og ansatte). 2.3 Skolen har tydelige sosiale mål for elevene. 2.4 Skolens ledelse deltar aktivt i arbeidet med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. 2.5 Skolen har gode rutiner i arbeidet med klasseledelse. 2.6 Personalet diskuterer, reflekterer og veileder hverandre i arbeidet med Klasseledelse. 2.7 Skolen har prioritert klasseledelse som utviklingsområde. 2.8 Elevene viser tydelige tegn på trivsel og trygghet Lærerne har god faglig kompetanse Lærerne er trygge i sin rolle som leder Lærerne er flinke til å motivere En hver lærer framstår som tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles (Læreplanens generelle del) 3.5. Lærerne har god struktur og orden i sitt arbeid Lærerne er gode til å tilrettelegge og veilede elevene i deres læring Lærerne har klare mål for arbeidet 3.8. De voksne gir konstruktiv tilbakemeldinger muntlig og skriftlig Lærerne bruker varierte arbeidsmetoder Lærerne gir differensierte arbeidsoppgaver Lærerne kjenner godt elevenes forutsetninger faglig og sosialt Lærerne har de hjelpemidlene som behøves for å være aktive og gode formidlere av kunnskap Det gjennomføres jevnlig planlagte elevsamtaler Skolen gjennomfører medarbeidersamtaler. 6

7 3.15. Skolen legger til rette for samarbeid for alle ansatte. 4. Skolens lokaliteter Skolens fysiske rammer gir gode muligheter for god undervisning og klasseledelse Klasserommene er tilstrekkelig store og anvendelige til god undervisning Klasserommene innbyr til læring læringsmål preger miljøet Spesialrommene tilfredsstiller kravene til god undervisning Lærernes arbeidsplasser fungerer tilfredsstillende Luftkvaliteten i undervisningsrommene er tilfredsstillende for god undervisning Andre fysiske rammer som påvirker god klasseledelse. 7

8 5 DELTAKERE I VURDERINGEN Interne: Elever, foreldre, lærere, assistenter, rektor og inspektør Eksterne: Trond Eirik Jaabæk og Marit Nordahl Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Dette sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. 6 TIDSBRUK Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. Første møte med skolen: 25. september. Avklare tema, avtale fordeling av oppgaver. m.m. 8

9 Plan for vurderingsdager på 3. 6.november Mandag 3.november: Tidspunkt Tema Rom Introduksjon med personalet. Personalrom Kort omvisning med rektor Observasjon Lave trinn Samtale med elever 1.trinn Observasjon Lave trinn Spisepause og observasjon i langfriminutt Samtale med elever 2.trinn Observasjon Lave trinn Samtale med elever 5.trinn Samtale med rektor Foreldremøte (Ca 1 time). Personalrom Tirsdag 4.november: Tidspunkt Tema Rom Samtale med elevråd Samtale med elever 3.trinn Observasjon Spisepause og samvær med personalet Samtale med elever 4.trinn Observasjon Høye trinn Samtale med elever 6.trinn Samtale med rektor Onsdag 5. november: Tidspunkt Tema Rom Samtale med elever 7.trinn 09, Observasjon Høye trinn Spisepause og observasjon i langfriminutt Samtale med rektor Samtale med lærere, SFO ansatte/assistenter - skole Torsdag 6. november: Tidspunkt Tema Rom Framlegging av rapport til rektor og inspektør Konferanserommet Framlegg av rapport i personalet Personalrom 9

10 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokumenter, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i LK-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til noen av partene i vurderinga. Disse ble fylt ut av elever og pedagoger, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og leder i FAU. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte på alle trinn, SFO og i enkelte friminutt. 10

11 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Disse punktene er tatt fra glandsbildet og bygger på resultatene fra undersøkelsene og intervjuene. Tydelige voksne I mange av klassene er det god orden og struktur. Elevene må stille på rekke før de kommer inn til timen. De blir ønsket velkommen om morgenen, og ønsket vel hjem ved dagens slutt. Disse rutinene er med å skape en god ramme rundt skolehverdagen. Barn som lever i trygge rammer, har størst forutsetning for å lære. Elevene er trygge på de voksne. Beskjeder blir gitt på en god måte. Overganger i undervisningen går smidig. Det er tydelig at elevene er godt drillet av lærere som vet hva de vil med klassen. Vaktordningen i friminuttene fungerer, de voksne er godt synlig og raske til å gripe inn når det trengs. Over 90 % av de foresatte mener at lærerne er gode rollemodeller. Det nyopprettede koordineringsteamet får mye positiv tilbakemelding. Trivsel og læring Ordensreglene er synlig i alle klasserom, og er godt kjent blant elevene. Jeg trives godt på, slik svarer nesten 90 % av elevene på undersøkelsen. Dette understrekes av foreldrene, hvor 95 % svarer det samme. Lærerne er blitt spurt om sin trivsel ved skolen, 100 % svarer enten helt eller ganske enig. I observasjon i klasserommene så vi mange tegn på læring. Veggene er fylt av fargerike elevarbeid og læringsmål i alle fag. Klassene er preget av god arbeidsro både i teoretiske og praktiske fag. I intervjuene med elevene kommer det klart fram at de synes de lærer noe, og at lærerne er flinke. Klasseledelse er satt opp som et av satsningsområdene i virksomhetsplanen for Gode pedagoger De ansatte på får svært gode tilbakemeldinger fra elever, foreldre og ledelsen ved skolen. Samtlige informanter til denne undersøkelsen mener at lærerne er faglig sterke og flinke til å undervise. For å kunne utøve god klasseledelse, er dette en viktig forutsetning. Det brukes ord som imponerende for å beskrive innsatsen til lærerne ved skolen. Derfor har en mye å bygge på i veien videre. Lærerne fremstår som bevisste veiledere. De gir differensierte oppgaver, skriftlig og muntlig tilbakemeldinger på arbeid, og har minst to elevsamtaler i året. De ansatte er motiverte for å jobbe for elevens beste. Skolens lokaliteter Klasserommene er lyse, romslige og trivelige. Enkelte spesialrom, som for eksempel sløydsalen, fremstår som egnet for undervisning. Bingen utpeker seg som et positivt innslag i uteområdet. 11

12 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Tydelige voksne Det kommer fram av undersøkelser og intervjuer av lærere og elever at lærerne ikke håndhever skolens ordensregler likt. Videre kommer det frem at det er lenge siden ordensreglene har vært oppe til revisjon. Det virker som om reaksjonsmåter og konsekvenser ikke alltid er et felles anliggende. Flere av foreldrene kjente ikke til skolens ordensregler. Det er en del usikkerhet om hva som er lov og ikke lov i skolen og på skolevei. Det mangler gjennomarbeidete rutiner for håndtering av uønsket atferd. Trivsel og læring Skolen har ikke felles rutiner/retningslinjer for klasseledelse. Lærerne er tydelige i sin organisering av undervisning og skolehverdag, men det mangler planer for arbeidet med klasseledelse. For eksempel: Læreren skal være til stede når timen begynner. I ukeplanene skal oppnåelse av læringsmål vurderes. Det er ulik oppfatning om hvem som skal vurdere. Hva er foreldres ansvar og hva er skolens? Det ble også i foreldremøtet stilt spørsmål om hva som ble gjort med vurderingene i etterkant. Ulik praksis fører til forvirring hos elever og foresatte. Gode pedagoger Skolen gjennomfører ikke medarbeidersamtaler jevnlig. Det er tydelig at skolen gjerne vil satse på kompetanseheving for de ansatte, men flere gir uttrykk for at det er for høy frekvens på innføring av nye prosjekter. Det er viktig for skolen å satse på få, og langsiktige tiltak. Over halvparten av lærerne savner hjelpemidler i undervisningen. God klasseledelse handler ikke bare om å håndtere konflikter, men og å fange opp alle elever. Skolens lokaliteter Rektor, lærere, elever og foresatte uttaler misnøye med skolebygningen og uteområdet. Det er ikke ledige møterom på dagtid. Det er ingen konferanserom, alle lærere er samlet på et arbeidsrom, rektor har et lite kontor. Samarbeid og foreldresamtaler må derfor tas på gangen eller på lærernes arbeidsrom. Uteområdet mangler grøntareal og er lite. Det er få grupperom til bruk i undervisningen. Lufteventil på. 12

13 10 VIDERE ARBEID ETTER NOVEMBER 2008 HUNSFOSS SKOLE Skolen må ta opp ordensreglene til gjennomgang hvert år. Foreldre må gjøres kjent med reglene. Skolen må etterstrebe lik håndheving av reglene ved skolen. Rutinene ved håndtering av uønsket elevatferd bør styrkes. Det videre arbeidet med koordineringsteamet vil være viktig her. Det bør utarbeides rutiner for klasseledelse. Dette skaper en trygghet for vikarer og nyansatte. Medarbeidersamtalen skal gjennomføres hvert år for alle ansatte. Skolen bør vurdere om det er hensiktsmessig å ha lik praksis på alle trinn med oppfølging av ukeplanen hjemme. I virksomhetsplanen for skolen er det mange satsingsområder. Skolen bør vurdere om antall satsingsområder bør reduseres til fordel for bedre kvalitet i noen få. Skolen trenger flere rom! 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering. Trond Eirik Jaabæk Vurderingsgruppa Midtregionen Agder Marit Nordahl Vurderingsgruppa Midtregionen Agder Hospitant: Sjur Wergeland. 13